«Marine ressurser i 2049»

Like dokumenter
Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Makrell i Norskehavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Kolmule i Barentshavet

Imiddelalderen var landbruksområdene

Kanskje er det makrell nok til alle?

Mette Skern-Mauritzen

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Faglig strategi

Kolmule i Norskehavet

Oseanografi og klima i Barentshavet

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Forvaltningsplan for raudåte

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Tidspunkt for våroppblomstring

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Hein Rune Skjoldal Harald Loeng Ken Drinkwater

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Havets mysterier bærekraftig høsting

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Plankton i norske havområder

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Næringssalter i Skagerrak

Klimaendringer - på land og i vann

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer i polare områder

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Næringskjeder i Arktis

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

1.1 Jakten på en sammenheng

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

Nils-Arne Ekerhovd. NORKLIMA forskerkonferanse Bergen, oktober, Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF)

Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: mennesker

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

Nytt klima for sjøfugl?

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Klimaendringer og nye påvirkninger

Klappmyss i Norskehavet

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Transkript:

Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo

Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine økosystemer Usikkerhetsmomenter Eksempler på observerte og forventede endringer i våre marine ressurser

Hva kan vi vente oss? Klima 3-2010 Cheung et al, 2010 Mora et al, 2013

Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton HAVKLIMA Temperatur Kjemiske egenskaper Lys Isdekke Transport Planteplankton

Kompleks tilnærming Evnen marine organismer har til å tilpasse seg klimaendringer er ikke godt nok kjent Noen klimaendringer kan ikke tilpasses Hva hvis temperaturen kommer utenfor kjente tålegrenser? Årstall for temperaturvariasjoner utenfor dagens variabilitet Mora et al, 2013 Vi må kombinere flere metoder for å kunne si noe om fremtiden Studere naturlige variasjoner Teste tålegrenser Benytte økosystemmodeller

Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Temperaturavhengig vekst individuell respons Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Relativ størrelse av torsk ved 4-årsalderen som en funksjon av bunntemperaturen

Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Pörtner et al 2008

Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Vandringsmønster endres Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Nordlig forflytning av torskens gyteplasser i varme perioder Sundby and Nakken (2008)

Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Raudåte i Nordsjøen: Skifte fra kaldtvannshoppekreps (C. finmarchicus) til varmekjær hoppekreps (C. helgolandicus). Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton

Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Raudåte i Nordsjøen: Skifte fra kaldtvannshoppekreps (C. finmarchicus) til varmekjær hoppekreps (C. helgolandicus). Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Mindre mat til feil tidspunkt

Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Endring i habitat Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Illustration: Audun Igesund / Norwegian Polar Institute

Nordsjøen: Bestandene av torskefiskene kan minke Mer av sørlige arter som ansjos og sardin Innslag av andre varmekjære arter Den totale mengden fisk vil endre seg lite Kommersiell verdi vil kunne avta

Norskehavet og kysten: Silda vil kunne endre vandrings- og beitemønster Makrellen vil trekke lenger nordover langs kysten Oppvekstvilkårene for fiskelarver (torsk og sild) kan bli bedre Makrellstørja kan bli utbredt igjen Nye, varmekjære maneter dukker opp langs kysten. Formørkning av kystvannet gunstig for maneter

Barentshavet: Høyere produksjon (bedre vekst og rekruttering) Torskefiskene vil få utvidet sitt oppholdsområde østover, og bestanden bil trolig øke både i norsk og russisk sone Forskyving av gytefeltene for skrei nord- og østover Lodde vil sannsynligvis forskyves nord- og østover Kolmule og makrell kan bli vanlig i vestlige områder

Polhavet Skater, grønlandshai, polartorsk, snabeluer har stort potensiale for etablering Torsk begrenset til randområdene Sild & lodde kan etablere seg forutsatt gunstig temperatur & fødetilgang Hollowed et al, 2013

Klimaendringer vil forandre havbruksnæringen Varmere vann øker vekst og endrer forekomst av noen parasitter (feks. lakselus) reduserer motstandskraft mot sykdom krever flytting mot nord & nye arter i sør (havabbor, piggvar, kamskjell, østers) Økt nedbør & avrenning fra land mer lagdeling og markert brakkvannslag i fjordene verre forhold for lakselus større spredning av feks. patogener Asplin et al 2008

Havforsuring Opptak av CO 2 fører til havforsuring (lavere ph og lavere karbonatkonsentrasjoner) Kalde og ferske vannmasser (Arktis) er særlig utsatt Lavere ph påvirker hjertefrekvens, reproduksjon, larveutvikling, dødelighet Normal larve Deformerte larver Normal yngel Anderssen et al, 2013 Misdannet hummeryngel A.L.Agnalt, IMR

Havforsuring Lavere karbonatkonsentrasjoner gir dårligere utvikling av kalkskjell. Undermetning av karbonat medfører oppløsning av kalkskjell. Dypere deler av Norskehavet og overflaten av Arktis kan bli undermettet på aragonitt i overflaten i løpet av noen få tiår Nåtid Ω aragonitt Fremtid Ω aragonitt Reker, koraller og mange andre dyr har kalkskall Mørk blått: undermettet Skogen et al, in press

Status 30.10.2049 Endringer i temperatur, ph og isdekke har særlig stor effekt på marine ressurser i våre områder Fisk har trukket nordover, også til nye isfrie områder. Nye arter er kommet inn i sør Oppdrettsnæringen har tilpasset seg med nye arter og forflytning nordover Havet er surere, og Arktis kan være undermettet. Havforsuringen er en trussel mot bærekraftige marine økosystemer

Takk for oppmerksomheten