Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo
Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine økosystemer Usikkerhetsmomenter Eksempler på observerte og forventede endringer i våre marine ressurser
Hva kan vi vente oss? Klima 3-2010 Cheung et al, 2010 Mora et al, 2013
Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton HAVKLIMA Temperatur Kjemiske egenskaper Lys Isdekke Transport Planteplankton
Kompleks tilnærming Evnen marine organismer har til å tilpasse seg klimaendringer er ikke godt nok kjent Noen klimaendringer kan ikke tilpasses Hva hvis temperaturen kommer utenfor kjente tålegrenser? Årstall for temperaturvariasjoner utenfor dagens variabilitet Mora et al, 2013 Vi må kombinere flere metoder for å kunne si noe om fremtiden Studere naturlige variasjoner Teste tålegrenser Benytte økosystemmodeller
Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Temperaturavhengig vekst individuell respons Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Relativ størrelse av torsk ved 4-årsalderen som en funksjon av bunntemperaturen
Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Pörtner et al 2008
Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Vandringsmønster endres Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Nordlig forflytning av torskens gyteplasser i varme perioder Sundby and Nakken (2008)
Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Raudåte i Nordsjøen: Skifte fra kaldtvannshoppekreps (C. finmarchicus) til varmekjær hoppekreps (C. helgolandicus). Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton
Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Raudåte i Nordsjøen: Skifte fra kaldtvannshoppekreps (C. finmarchicus) til varmekjær hoppekreps (C. helgolandicus). Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Mindre mat til feil tidspunkt
Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Endring i habitat Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Illustration: Audun Igesund / Norwegian Polar Institute
Nordsjøen: Bestandene av torskefiskene kan minke Mer av sørlige arter som ansjos og sardin Innslag av andre varmekjære arter Den totale mengden fisk vil endre seg lite Kommersiell verdi vil kunne avta
Norskehavet og kysten: Silda vil kunne endre vandrings- og beitemønster Makrellen vil trekke lenger nordover langs kysten Oppvekstvilkårene for fiskelarver (torsk og sild) kan bli bedre Makrellstørja kan bli utbredt igjen Nye, varmekjære maneter dukker opp langs kysten. Formørkning av kystvannet gunstig for maneter
Barentshavet: Høyere produksjon (bedre vekst og rekruttering) Torskefiskene vil få utvidet sitt oppholdsområde østover, og bestanden bil trolig øke både i norsk og russisk sone Forskyving av gytefeltene for skrei nord- og østover Lodde vil sannsynligvis forskyves nord- og østover Kolmule og makrell kan bli vanlig i vestlige områder
Polhavet Skater, grønlandshai, polartorsk, snabeluer har stort potensiale for etablering Torsk begrenset til randområdene Sild & lodde kan etablere seg forutsatt gunstig temperatur & fødetilgang Hollowed et al, 2013
Klimaendringer vil forandre havbruksnæringen Varmere vann øker vekst og endrer forekomst av noen parasitter (feks. lakselus) reduserer motstandskraft mot sykdom krever flytting mot nord & nye arter i sør (havabbor, piggvar, kamskjell, østers) Økt nedbør & avrenning fra land mer lagdeling og markert brakkvannslag i fjordene verre forhold for lakselus større spredning av feks. patogener Asplin et al 2008
Havforsuring Opptak av CO 2 fører til havforsuring (lavere ph og lavere karbonatkonsentrasjoner) Kalde og ferske vannmasser (Arktis) er særlig utsatt Lavere ph påvirker hjertefrekvens, reproduksjon, larveutvikling, dødelighet Normal larve Deformerte larver Normal yngel Anderssen et al, 2013 Misdannet hummeryngel A.L.Agnalt, IMR
Havforsuring Lavere karbonatkonsentrasjoner gir dårligere utvikling av kalkskjell. Undermetning av karbonat medfører oppløsning av kalkskjell. Dypere deler av Norskehavet og overflaten av Arktis kan bli undermettet på aragonitt i overflaten i løpet av noen få tiår Nåtid Ω aragonitt Fremtid Ω aragonitt Reker, koraller og mange andre dyr har kalkskall Mørk blått: undermettet Skogen et al, in press
Status 30.10.2049 Endringer i temperatur, ph og isdekke har særlig stor effekt på marine ressurser i våre områder Fisk har trukket nordover, også til nye isfrie områder. Nye arter er kommet inn i sør Oppdrettsnæringen har tilpasset seg med nye arter og forflytning nordover Havet er surere, og Arktis kan være undermettet. Havforsuringen er en trussel mot bærekraftige marine økosystemer
Takk for oppmerksomheten