KLASSELEDELSE, LÆRING OG FORBEDRINGSARBEID I SKOLEN

Like dokumenter
Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Den gode skole. Thomas Nordahl

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Den gode skole. Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Kvalitet i skolen. Thomas Nordahl

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen

God opplæring for alle. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Den gode skole. Thomas Nordahl

Pedagogisk ledelse. Thomas Nordahl SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) Ål

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

Den gode skole. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Kollektiv kompetanseutvikling

Eleven som aktør. Thomas Nordahl

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Vest-Agder fylkeskommune

Ulike perspektiver på tilpasset opplæring. Hva gir gode resultater for eleven og skolen? Thomas Nordahl

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Rundt elever og lærlinger 685 ungdommer i OT sin målgruppe

God opplæring som fremmer læring hos alle barn. Thomas Nordahl

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Vadsø videregående skole

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

4. Utviklingsplan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Ulike perspektiver på tilpasset opplæring. Hva gir gode resultater for eleven og skolen? Lars Arild Myhr, SePU

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

God opplæring for alle

Den gode skole. «Ni liv» konferanse, Oslo SePU v/lars Arild Myhr

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Pedagogisk utviklingsplan

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN Drøftet i medbestemmelsesmøtet

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

Oslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo

Virksomhetsplanlegging

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Læringsledelse Telemark fylkeskommue, Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bjørnholt vgs

Transkript:

KLASSELEDELSE, LÆRING OG FORBEDRINGSARBEID I SKOLEN PROFESSOR THOMAS NORDAHL, HØGSKOLEN I HEDMARK REKTOR ANN-MARI HENRIKSEN, ÅSSIDEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Innhold Forbedringsarbeid og praktiske tilnærminger i skolen Relasjonsbasert klasseledelse Forventninger, arbeidsinnsats og læring

Bodø, 3. Hvis du er i en rolle som gir deg regelmessig kontakt med ungdom - husk dette: Noen ser på deg nå og forventer ledelse. (Dufour & Marzano, 2011, s. 3)

Lange prosesser Historier om hardt arbeid, utholdenhet og forankring Fra Bråk og uro i 2008 til forskning på Klar-ferdig- RO i 2014 Åssiden-konferansene 2012-13

Hovedspørsmål Hva er en god elev?

Fra: Per Yannie [mailto:xxxxxx@live.no] Sendt: 27. mars 2014 19:47 Til: Ann-Mari Henriksen Emne: klage! heisann Ann-Mari rektor.mitt navn er per Yannie jeg går på TIP på åssiden vgs og jeg ble nektet å ha på min skate-dope caps av runar(lærer på vg2).så får jeg ikke lov til å ha den på meg eller.litt kjipt når jeg nettopp har kjøpt den så blir jeg nekta av 1 lærer å ha den på meg ingen andre har reagert på det og når jeg snakka med politiet face 2 face brydde de seg ikke.så hvaa synes du? Mvh Per Yannie

Skolekulturutvikling En verdiforankret revolusjon Grunnorganisering -> arbeidslag: + 10 år Pedagogisk plattform: 2007 Evidensbasert hva virker? Verdibaserte bestillinger Hvordan etterspørre Hvordan ta tak i verdiavvik

Bodø, 3. Bygg kapasitet Utvikle lærerens, skolelederens og skolens kapasitet og kompetanse kollektivt. Etablere en meningsbasert ledelse bygd på et sterkt moralsk imperativ Vektlegge den samarbeidende og kunnskapsbaserte læreren Skoleeier må ha tillitt til skoleledelsen og skoleledelsen må ha tillitt til læreren og motsatt. Men tillitt er først og fremst noe du får ikke noe du kan kreve. Handling er det mest avgjørende i skolen, både for skoleledere og lærere.

Stort omfang eksternt samarbeid Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Hedmark/Thomas Nordahl Conexus AS NAFO, Høgskolen i Oslo Nasjonal folkehelsesatsing Mobbeombudet i Buskerud

REKTOR FHVO HVO ADMINISTRASJONS- LEDER BYGN. ANSV. UTVIKLINGS- LEDER HR- LEDER FAGKOORDI- NATOR x 4 IKT. STØTTE BAT DH EL HS MK RM TIP OPUS VO AL. AL. AL. AL. AL. AL. AL.

Hovedmodellen utfordres stadig «Avdelingsindianere» Lokalt selvstyre vs obligatoriske felles satsingsområder Likt er ikke rettferdig. Om internt skjevfordeling av ressurser Av og til uenig med oss selv

Bodø, 3. Endringsarbeid, kompetanse og kunnskapsmobilisering Utvikling av kompetanse hos lærere og skoleledere handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok. 2. Tilegnelse og bruk av ny forskningsbasert kunnskap Kunnskapsmobilisering dreier seg i stor grad om å knytte forskningsbasert kunnskap til de erfaringer og den kompetanse som finnes blant lærere og skoleledere. Refleksjon sammen med andre omkring egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap blir her avgjørende.

Åssiden vgs i Drammen Ren yrkesfaglig vgs 1200 ungdomselever 450 voksne rettighetselever og div. kurs Ca. 260 ansatte 7 (9) bygg, 52 mål eiendom

Typisk yrkesfagskole Mellom 60-65 prosent gutter 1 av 4 har minoritetsbakgrunn 1 av fire har < 3 i inntakskarakter 20 prosent ikke førstevalg Ungdom fra minst 15 kommuner

Snitt ÅSSIDEN VGS (14 Høst) ÅSSIDEN VGS (13 Høst) ÅSSIDEN VGS (12 Vår) ÅSSIDEN VGS (11 Vår) ÅSSIDEN VGS (10 Vår) 3.2 Arbeidsro 3,96 3,48 3,31 3,37 3,24

Klar, ferdig, RO! Bråk og uro: Kartlegging bråk og uro i oktober 2008 Hva er Hvordan forebygge Hvordan sanksjonere.. Klar, ferdig, RO fra august 2009 Skjevdeling av tidsressurs forhandlet for 3 år Interne målinger Pilotskole folkehelse fra 2011 Scorer grønt i elevundersøkelsen høsten 2014

Hvorfor folkehelsesatsing? Og virker det? Pilotskole folkehelse fra 2011 Først «fysisk» Deretter elevenes psykososiale arbeidsmiljø Forskning Høgskolen i Vestfold/ «SODEMIFA»: «Adressing the social determinants of health. Mulitlevel governance of policies aimed at families with children" Utdrag fra delrapport

Indikatorer Snitt Snitt Snitt Snitt (13-14) (12-13) (11-12) (10-11) 1.1.21 Sluttet i prosent 5,53 6,29 5,27 5,59 1.1.22 Antall fraværsdager 16,35 19,64 17,48 18,33

Bodø, 3. Databasert endringsarbeid Utgangspunktet for databasert ledelser er å arbeide for kontinuerlig forbedring Skoleledere og lærere skal møte forventninger om ansvarlighet for de resultater som oppnås tilknyttet elevenes læringsutbytte. Data i dag bør være ny praksis i morgen Skoleledelsen må ha fokus på tiltak og innsats og følg nøye med på utviklingen av både praksis og resultater Det er nødvendig å etablere en kollektiv læringsprosess i skolen tilknyttet videreutvikling av undervisningen.

Vinteren 2012: Hva nå?!! Mye går bra på Åssiden vgs! Hvordan kommer vi videre? Thomas Nordahls nøkkelbegreper Struktur Relasjon

Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Bodø, 3. Område Effekt-størrelse Formativ vurdering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,82 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72

Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev.54.59 Struktur og tydelighet.60 Feedback i undervisningen

Bodø, 3. Kjernen i alt lederskap er evnen til å påvirke andre. (Dufour & Marzano, 2011, s. 3)

Bodø, 3. Fire grunnleggende oppgaver for alle voksne Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elever og voksne.

SR-prosjektet = struktur & relasjon «Alle elever skal ha lyst til å gå på skolen hver dag» begrunnet i: Frafall Karakter 1/IV Fravær Bråk og uro NyGIV Mobbing/9A, læringsmiljø

Åssiden-konferansene 2012-13 Alle stemmer ble hørt i 2012-13 Elevene i grupper på tvers Skoleledere ledet ansatte på tvers Avdelingsvise forplikelser VG1-foresatte Og vi fortsatte 2013-14 På tvers I arbeidslag v/al-koordinator I avdelinger

http://www.wordle.net/show/wrdl/5906345/ %C3%85ssiden_Konferansen_2012

Forankring og bekreftelse på forskning Skjerpet fokus på: Strukturer i opplæringen Relasjoner og klasseledelse Overraskende mange «tidlighistorier» VPs «Gode oppstartrutiner»? Overbooking VG1 Oppstartsamtaler Klassemøter, inkl. filmen

Hvem klarer seg minst bra? Elever med høyt fravær Sent ankomne i skoleåret Elever med tidligere omvalg/eldre enn sitt kull

Bodø, 3. Tre typer av eller kilder til forventninger 1. Elevenes egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen læring, det vil si en forventning i eleven om at de kan mestre det de skal lære. (Manger 2012). 2. Voksnes tro på egen evne til å kunne motivere elevene til å prestere og gjennom dette påvirke forventinger, positiv utvikling og læring hos elevene. 3. Forventninger og innstillinger til elever som ligger implisitt og eksplisitt i skolens kultur. Kollektive forventinger som gir et læringstrykk.

Bodø, 3. Ledelse er en integrert kompetanse I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse. I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom voksenkontroll og elevkontroll. Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse

Bodø, 3. Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende

Nottingham/Hattie 2013

Nottingham/Hattie 2013

Spørsmål: Hvorfor gjør ikke Åssiden vgs det enda bedre??

Så fremover Holde kursen! Systematisere og konkretisere allerede pågående utviklingsprosjekter. Øke presisjon! Krystallklare mål med arbeidet (VP), enda mer presise bestillinger Ruste skoleledere Etterspørre resultater Kan vi opprettholde tempoet? Bør vi?

Bodø, 3. Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208)