Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 72 Ubevisst del Bevisst del Oppdragelse Sosialisering Oppdragelse er en bevisst prosess, sosialiseringen skjer både bevisst og ubevisst.
Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 73 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.
Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 75 Type sosialisering Sosialiseringsagenter Kjennetegn ved denne påvirkningen Primær sosialisering Mor, far, søsken, andre i familien Den første og mest gjennomgripende påvirkningen. Den er med og former personligheten din. Gjennom et tett samspill med foreldre, søsken og andre nære familiemedlemmer lærer du språk, normer, verdier, oppførsel osv. Sekundær sosialisering Tertiær sosialisering Barnehage, skole, venner, idrettslag, foreninger osv. Film, reklame, aviser, Internett osv. Utvikling av atferd i kontakt med venner, i grupper, på skolen, på arbeidsplassen og i samfunnet ellers. Bygger på primærsosialiseringen. Sosial påvirkning fra massemedier. Reklamekampanjer påvirker atferd og livsstil.
Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 85 De fem grunnområdene i sosial kompetanse. Empati handler om evnen til å sette seg inn i andres situasjon, se situasjonen fra den andres side og vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Eksempel: Når Ola ikke fleiper med og alminneliggjør kjærlighetssorgen til Lars (selv om han av erfaring vet at den nok forsvinner om ikke så lenge). Prososial atferd betegner handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med, inkludere, trøste, være omtenksom og vise omsorg for hver andre, ofte kalt prososiale hand linger. Eksempel: Espen foreslår for Markus at han kan bli med på hytta i en uke i ferien, for han vet at Markus og moren har dårlig råd og ikke har noen ferie planer. Selvkontroll regulerer forholdet mellom atferd og følelser og handler om evnen til å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Eksempel: Når du lar andre snakke ferdig i diskusjoner og ikke avbryter for å presse fram dine meninger, men venter til du får ordet. Selv hevdelse handler om å kunne markere seg selv sosialt ved å kunne uttrykke egne meninger og standpunkter og tørre å si nei til det en ikke bør være med på. Eksempel: Jonas drikker sjelden på fester, for han har opplevd at det er lett å si og gjøre mye dumt som han angrer på etterpå hvis han blir full. Han kommer på fest selv om det blir kommentert at han er edru. Lek, glede og humor handler om å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. Fantasi, utfoldelse og aktivitet kjennetegner dette kompetanse området. Eksempel: Når du og vennene dine setter i gang en spontan snøballkrig på vei hjem fra skolen en dag det har kommet mye snø.
Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 86 Innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn. 1970-2010 600 000 Asia, Afrika og Latin-Amerika 550 000 Nye EU-land i Øst-Europa 500 000 Øst-Europa ellers EU/EØS-land, Nord-Amerika og Oseania 450 000 Norden 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Kilde: SSB, 2010
Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 87 De 15 største innvandrergruppene i Norge pr. 1. januar 2010 Polen Sverige Pakistan Irak Somalia Tyskland Vietnam Danmark Iran Tyrkia Bosnia-Hercegovina Russland Sri Lanka Filippinene Storbritannia Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Kilde: SSB, 2010
Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 106 I det sosiale nettverket ditt er det personer du kan danne grupper med.
Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 111 Videreutvikle evner og muligheter Behov for å realisere seg selv Satt pris på Verdsatt Behov for å bli akseptert og respektert Noen å være glad i Noen å høre sammen med Behov for kjærlighet og tilknytning Et sted å bo Trygg økonomi Trygge omgivelser Søvn Kr. Behov for trygghet Regler og rutiner Drikke Unngå skader og smerter Stabil kroppstemperatur Mat De grunnleggende fysiologiske behovene
Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 114 Grunnlaget Prosessen Konsekvenser Personfaktorer: Den enkeltes kunnskaper personlighet verdier og holdninger Gruppeprosess: samspill i gruppen samarbeid løse uenighet, konflikter ta beslutninger Situasjonsfaktorer: oppgavetype lokaler antall gruppemedlemmer Gruppestruktur: status roller normer og regler i gruppen Individ: endret/bedre kompetanse utvikle verdier/ holdninger Gruppe: gruppestrukturer kan endres gruppeprosess kan endres
Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 119 To deltakere Tre deltakere Seks deltakere Ti deltakere
Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 120 Effektivitet 1 3 5 7 9 11 Gruppestørrelse
Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 128 Sosialt system (de andre) Personlig system (individet) Rolleforventning Rolleoppfatning Rolleakseptering Rolleutføring Evner, motiver, behov, selvbilde m.m.
Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 134 Jeg-sentrert atferd Økende grad av støtteklima Økende grad av forsvarsklima Vi-sentrert atferd Grupper er vanligvis ikke ensidig preget av forsvarsklima eller støtteklima. De befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene.
Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 136 Vi kan ha mange ulike roller.
Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 141 Type konflikt Beskrivelse Eksempel Intrasenderkonflikt Motstridende forventninger til den som har rollen, fra samme person eller personer Foreldrene til Magnus forventer at han skal lage middag og passe småsøsken etter skoletid. De forventer også at han skal bruke tid på å gjøre lekser etter skoletid. Uklar rolle Uklart rolleinnhold kommer av uklare og flertydige forventninger Foreldrene forventer at Magnus er flink på skolen. Hva vil flink si? 5 i alle fag? At han ikke forstyrrer i timen? Intersenderkonflikt Motstridende forventninger til den som har rollen, fra forskjellige personer Foreldrene forventer at Ida skal være flink på skolen og bruke tid på lekser. Småsøsknene hennes ønsker at hun skal bruke tid på å lære dem dataspill. Interrollekonflikt Ulike roller er uforenlige og lar seg vanskelig kombinere I rollen som mor er en kvinne tilgjengelig for barna sine etter skoletid. I rollen som aktiv yrkeskvinne er hun tilgjengelig på jobben når det trengs. Personrollekonflikt Egne forventninger (verdier, holdninger) er uforenlige med forventninger andre har til rollen. Vi forventer at en lege skal gjennomføre aborter. Men hun (legen) er motstander av selvbestemt abort og kan ikke gjøre det.
Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 145 En holdning består av tre deler. Kunnskapsdel Holdning Følelsesdel Handlingsdel
Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 151 O (en venn) Balanse (like meninger) P (du selv) + X (Paradise Hotel) Ubalanse (ulike meninger) P (du selv) O (en venn) + X (Paradise Hotel) Du endrer din holdning Vennen endrer sin holdning O O Balanse P + P + + + X X Ifølge balanseteorien må det en holdningsendring til enten hos deg eller hos vennen din hvis dere er uenige og vil ha balanse.
Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 158 Oppgave som skal løses / mål som skal nås Planlegging ha oversikt formulere mål arbeidsmåter Organisering strukturere arbeidet fordele oppgaver møter Veiledning veilede/ instruere motivere til måloppnåelse Vurdering mål blir nådd riktige arbeidsmåter ivareta de du leder Oppgave løst / mål nådd Fire funksjoner i ledelse.
Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 167 Autoritær ledelse Demokratisk ledelse Oppgaveorientert Medarbeiderorientert Autoritær ledelse er oppgaveorientert, mens demokratisk ledelse er deltaker orientert.
Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 167 Oversikt over de fire lederstilene. Delegerende Deltakende Selgende Instruerende Svakt oppgaveorientert, svakt med-arbeider orientert Svakt oppgave orientert, sterkt medarbeiderorientert Sterkt oppgave orientert, sterkt medarbeiderorientert Sterkt oppgave orientert, svakt medarbeiderorientert medarbeideren planlegger sitt eget arbeid krever at medarbeideren har høy kompetanse samarbeid mellom leder og medar beider ved planlegging og gjennom føring lederen gir støtte brukes når med arbeideren har middels høy kompetanse lederen prøver å få medarbeideren til å godta løsnings forslag og så utføre oppgavene brukes når medarbeideren har middels til lav kompetanse lederen forteller medarbeiderne hva de skal gjøre, når og hvordan oppgavene skal løses brukes når medarbeideren har lav kompetanse
Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 168 Medarbeidernes kompetansenivå. Høy kompetanse Middels høy kompetanse Middels til lav kompetanse Lav kompetanse Medarbeideren har gode kunnskaper og evner og er motivert for å løse oppgaven. Trenger lite veiledning og arbeider svært selvstendig Medarbeideren har kunnskap og evner og er motivert for å løse oppgaven, men kan være usikker og ha behov for veiledning Medarbeideren har noe kunnskap og har evne og motivasjon for å løse oppgaven, men trenger mye veiledning og styring Medarbeideren har ikke tilstrekkelig kunnskap til å løse opp gaven. Må ha klare instrukser. Kan mangle evne og motivasjon
Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 169 Lite Medarbeiderorientert Mye Lite Deltakende lederstil Middels høyt Høyt Delegerende lederstil Middels lavt Kompetansenivå Oppgaveorientert Selgende lederstil Lavt Instruerende lederstil Mye Figuren viser sammenhengen mellom lederstil og medarbeidernes kompetansenivå.
Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 182 Forsøksleder «Lærer» (forsøksperson) «Elev» Illustrasjonen viser hvordan Milgram utførte testen: Forsøkspersonen styrer de forskjellige strømstyrkene. Forsøkslederen sitter sammen med forsøkspersonen. Personen som tilsynelatende er koplet til med strømførende ledninger, sitter i et annet rom, men det er lydforbindelse mellom rommene.
Figurer kapittel 8 Konflikt og konfliktløsning Figur side 189 Stadier i utviklingen av en konflikt. Konfliktkilde Konflikterkjennelse Konfliktatferd Konfliktkonsekvenser
Figurer kapittel 8 Konflikt og konfliktløsning Figur side 193 Fem former for konfliktatferd. Høy Konkurranse Samarbeid Selvhendelse/ Egeninteresse Kompromiss Unnvikelse Ettergivenhet Lav Lav Samarbeidsvilje Høy
Figurer kapittel 8 Konflikt og konfliktløsning Figur side 205 Mor Lise Uenighet Vinne tape-strategi Moren bruker sin autoritet Løsning akseptabel for mor Lise tapende part Mor Uenighet Tape vinne-strategi Mor tapende part Lise Lise presser igjennom sin løsning Løsning akseptabel for Lise
Figurer kapittel 8 Konflikt og konfliktløsning Figur side 206 Mor Lise Uenighet Vinne vinne-strategi Partene godtar samme løsning Løsning akseptabel for både mor og Lise