Handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum Anders Tønnesen Forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Innlegg konferanse Endurance, 27.11.2015
Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side
Arealbruk og transport Newman & Kenworthy (1989) Side 3
Houston Side 4
Gran, Oppland Side 5
Formatet på varehandel former ikke bare økonomisk aktivitet, men også utseende og fremtoningen på våre offentlige rom Det typiske utseende til en historisk tidsepoke er nært knyttet til utformingen av varehandelen Hortaçsu og Syverson, 2015 Side 6
Foretrukket sentrumsstruktur Liten by 74% 84% Som et kjøpesenter 11% 20% Ikke sikker 5% 6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Bergen Øvrige Hordaland Kilde: Hordaland fylkeskommune, 2013 Side 7
Reisevaner på handlereiser Engebretsen og Strand (2010) Side 8
Trondheim - Omsetning og reisemåte Side 9
By- og senterstruktur Ulike handelsområder konkurrerer om en gitt omsetning Eksterne handelsområder er konkurrenter til sentrum Engebretsen og Strand (2010) Side 10
Nærhet til sentrum viktig Nærhet er viktig når folk velger handlested Areal- og transportutviklingen har gjort byene mer bilbaserte og bilavhengige Sentrum i mindre byer er mer sårbare for konkurranse fra eksterne handleområder enn sentrum i større byer Side 11
Hvordan reiser sentrums kunder? Bil er det vanligste transportmiddelet på handlereiser (alle) i Norge Bilandelene på handlereiser er lavere i større byer enn i mindre byer På handlereiser til kjøpesentre i sentrum i norske byer større enn 50 000 innbyggere er kun 39 % av kundene sjåfør eller passasjer i bil På handlereiser til sentrum er bilandelene lavere enn på andre handlereiser, både i større og mindre byer Side 12
Butikkeiere tenderer til å overvurdere andelen som reiser med bil til sentrum By Gåing faktisk Gåing anslått Sykkel faktisk Sykkel anslått Buss faktisk Buss anslått Bil faktisk Bil anslått Graz 44 % 25 % 8 % 5 % 16 % 12 % 32 % 58 % Bristol 55 % 42 % 10 % 6 % 13 % 11 % 22 % 41 % Side 13
Status og utvikling for sentrumshandelen Sentrum i norske byer har totalt sett tapt markedsandeler til handelen i andre deler av kommunene det siste tiåret innenfor alle deler av handelen, og i størst grad innen utvalgsvarer (klær, sko, mv.) En økende andel av handelen i sentrum foregår i sentrumskjøpesentre Kjøpesentrene utenfor sentrum opprettholder sine markedsandeler Ulike storhandelskonsepter vinner markedsandeler fra andre handleområder Side 14
Har kjøpesentrene skylda? Kjersti Visnes Øksenholt Side 15
Side 16
Sentrum som etableringsarena Faktorer som særlig framheves som viktig for etablering i sentrum: God tilgang til parkering Sentrum må tilby opplevelser som kjøpesentra ikke har Handelsaktører vil ha gode naboer Ønsker ikke mange ledige lokaler i sentrum Utfordring at det er for få «dragere» Side 17
Side 18
Sentrum som etableringsarena Sentrum må vinne kampen om leietakerne Tiltrekke store dragere som trekker mange kunder Kan styrke kundegrunnlaget for mindre og mer spesialiserte butikker og servicebedrifter Fragmentert gårdeierstruktur Konkurranse fra handel lokalisert utenfor sentrum Mye av bolig- og arbeidsplassutbyggingen har foregått og foregår andre steder enn i sentrum Kjøpesenter i sentrum kan være en styrke dersom de er riktig lokalisert, dimensjonert og utformet Side 19
Fra spørreundersøkelsen (33 planavdelinger, 25 sentrumsforeninger): Hva er de største utfordringene for å sikre at sentrum i din kommune blir et mer attraktivt sted å etablere seg? Svaralternativ Kommuner Sentrumsfor. Konkurranse fra handel utenfor sentrum 70 % 64 % En fragmentert gårdeierstruktur 70 % 56 % Manglende samarbeid mellom aktørene 49 % 52 % Vanskelig for bedrifter å finne egnede lokaler 30 % 8 % Lite profesjonelle og kunnskapsrike gårdeiere 27 % 40 % Boliger og arbeidspl. ligger ikke i/ ved sentrum 27 % 20 % Manglende politisk engasjement 24 % 36 % Manglende kunnskap i kommunen 24 % 40 % Sentrum er lite trivelig 9 % 4 % Drift og vedlikehold er for dårlig 12 % 24 % For dårlige parkeringsmulighetene i sentrum 6 % 16 % K. satser ikke på å bedre rammebetingelsene 0 % 32 % Side 20
Samspill kjøpesenter og tradisjonelt sentrum Thomas og Bromley 2003, studie av Llanelli - Wales Side 21
Llanelli - kartlegging av handlelenker Side 22
Bilfritt, aktive fasader, godt å gå Bilfrie gater og gode fotgjengerområder Aktive fasader Opphold Gehl Architects (2014) Side 23
Bilfritt areal og opphold Gehl og Gemzøe (1996) Side 24
Dynamikk i regionen Side 25
Dynamikk i regionen Side 26
Dynamikk innen byen Side 27
Formål med opphold i Oslo sentrum Faksimile fra Gehl Architects (2014) Side 28
Ferdsel i gater med ulik trafikkbelastning Faksimile fra Hart og Parkhurst (2011) Side 29
Side 30
Avveininger bymiljø og tilgjengelighet Avveiinger mellom bymiljø og tilgjengelighet med bil ofte sentralt i sentrumsutvikling. Disse avveiingene er viktige og vanskelig, men er i liten grad behandlet i litteraturen. Det er mulig å oppnå både godt bymiljø og god tilgjengelighet med bil ved å: prioritere gå- og bymiljø i de mest sentrale handleområdene legge korttidsparkering med progressive satser helt inntil disse områdene parkering for dem som skal stå lengre i ytterkantene av sentrum Side 31
Hva kan byene gjøre for å styrke handelen i og attraktiviteten til sentrum? Styring av den overordnede by- og senterutviklingen Tiltak som forbedrer tilgjengeligheten og bymiljøet, og dermed handelen, i sentrum Side 32
Takk for oppmerksomheten! Side 33