Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Besøk i Helse Nord-Trøndelag 15. januar 2010 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF
Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling Økonomisk bærekraft Struktur og nivåer Bemanning og kompetanse
Hvorfor trenger vi en langsiktig strategi? Sikre et sentralt velferdsgode for befolkningen Basert på grunnleggende verdier: Trygghet Respekt Kvalitet Strategien må bygge på et helhetlig samfunnsperspektiv Sikre samhandling og gode pasientforløp
Hovedutfordringer mot 2020 Befolkningens sammensetning og behov endres Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten
Personellutfordringen I dag går hver 6. elev fra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid Med samme nivå på tjenestetilbudet, vil vi i 2025 ha behov for at hver 4. elev fra ungdomsskolen blir helseog sosialarbeider. og i 2035 må hver 3. elev velge h/s utdanning.
Hvordan er strategi-prosessen lagt opp? Drøfting og utredning Styreseminar og Namsos-vedtaket i RHF-styret, oktober 2009 Vedtak om prosjektorganisering og prosess, november 2009 Åpne tematiske drøftinger i RHF-styremøtene og andre arenaer Høring Høringsdokument vedtas av RHF-styret, mars 2010 Høring av helseforetak inkl. drøfting med HF-tillitsvalgte Høring av kommuner, brukerorganisasjoner m.v., frist ultimo mai 2010 Beslutning og gjennomføring Drøfting av endelig forslag til strategi med regionalt tillitsvalgte Strategi 2020 vedtas av RHF-styret ultimo juni Iverksetting av vedtatt strategi innarbeides i langtidsplan 2011-2016 Samhandlingsreform planlagt iverksatt 2012
Drøftings- og utredningsfase Styringsgruppe for Helse Midt-Norge 2020: Direktørmøtet utvidet med reg. tillitsvalgte og reg. brukerutvalg Utredning, presentasjoner og tematisk drøfting i RHF-styret (åpne styremøter) (nov.-09, des.-09, jan.-10 og feb.-10) HF-styrene (åpne styremøter) (nov.-09, des.-09, jan.-10 og feb.-10) + HF-vise strategidrøftinger i HF-styrene (åpne styremøter) Regionalt brukerutvalg + Regional konferanse for alle brukerutvalgene KS-referansegruppe (regionalt sammensatt) Tillitsvalgte regionalt AU og KU Fagdirektører fra HF ene De regionale fagnettverkene (15 stk.) Andre møtearenaer Møter med ledere og ansatte i foretaksgruppen Kontakt mot nasjonale, regionale og lokale politiske nivåer Pasientombud, helsetilsyn m.v.
Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling Økonomisk bærekraft Struktur og nivåer Bemanning og kompetanse
Respekt pasient og pårørende beslutninger, samfunnets prioritering og tildelte rammer medarbeidere og samarbeidspartnere
Kvalitet Faglig kvalitet Organisasjonskvalitet Pasientopplevd kvalitet Hvilke resultatmål setter vi oss? Hvilke indikatorer bruker vi for å måle kvalitet? Reparere eller forebygge?
Trygghet Vissheten om at jeg får f r den hjelp jeg trenger - når r jeg trenger den. Opplevd kvalitet Forutsigbarhet Medvirkning, påvirkning og kommunikasjon (åpenhet) Omdømme
Synlig og ansvarlig ledelse
Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling Økonomisk bærekraft Struktur og nivåer Bemanning og kompetanse
Mange får behandling hos oss.. 2008: 840.000 polikliniske konsultasjoner (soma/psyk/rus) 76.000 dagbehandlinger 119.000 døgnopphold
Behov for omfordeling og prioritering Kostnader per innbygger 2008 Prosent av landsgjennomsnitt 140 120 100 100 103 112 88 95 88 104 89 117 112 105 80 60 68 Somatikk Psykisk helsevern Rus 40 20 0 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde SAMDATA
Psykisk helsevern er modernisert Asylet Psykiatrisk sykehus Lokale psykiatriske avdelinger DPS / poliklinikker Ambulante team
Vi har for lange ventetider Utvikling Somatisk behandling Psykisk helsevern, voksne Psykisk helsevern, barn og unge Med rett til helsehjelp Alle pasienter Kilde: Norsk Pasientregister
Ventetidene - faller for innleggelse øker for dagbehandling og poliklinikk Periode 1.ter. 2003 - nov. 2009 (behandlede pasienter) Helse Midt-Norge Helse Nord-Trøndelag
Vi vurderer rett til nødvendig helsehjelp annerledes enn resten av landet (somatikk) Somatisk behandling Psykisk helsevern, voksne Psykisk helsevern, barn og unge Betydelige forskjeller mellom Helseforetak Fagområder Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere Kilde: Norsk Pasientregister
Endring i tildeling av rett til helsehjelp Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord- Trøndelag Helse Sunnmøre St. Olavs Hospital Med rett Med rett Med rett Med rett Uten rett Uten rett Uten rett Uten rett Periode: 1. tertial 2003 november 2009
Regionale fagnettverk i startfasen (gode pasientforløp og mer) Akuttmedisin Intensivmedisin Ortopedisk kirurgi Billeddiagnostikk Laboratoriemedisin Pediatri Hjerneslag Øyesykdommer Gynekologi og fødselshjelp Nevrologi Revmatiske sykdommer Gastrokirurgi Habilitering Rehabilitering Kroniske smerter
Antall behandlede pasienter fordelt på omsorgsnivå endring 2002-2008 Kilde: Norsk Pasientregister
Vi er trege med overgang fra seng til poliklinikk De fleste behandles på poliklinikk eller dagenhet Poliklinikk og dagtilbud kan desentraliseres mer Flere kontroller kan utføres på lokalsykehus eller i primærhelsetjenesten Samhandlingen med kommunene kan gi bedre pasientforløp for alle, også innlagte. Ingen bør ligge lenger på sykehus enn tilstanden tilsier Overgang til poliklinikk er et godt tiltak for å sikre flere hele stillinger for sykepleiere, økt fleksibilitet og mindre arbeid på ubekvem tid
Liggetidene reduseres, men er ulike Døgnopphold
Liggetidene er redusert i Midt-Norge Gjennomsnitt døgnpasienter Reduksjon siste 10 år: Helse Sunnmøre 17 % Helse Nordmøre og Romsdal 4 % St. Olavs Hospital 31 % Helse Nord-Trøndelag 19 % Kilde: Helsedirektoratets nettsider Tall for 2009 er 1. & 2. tertial
Har vi en utfordring med for lite sykehussenger? Norge: Liggetid er redusert med ca. 26% for hvert tiår de siste 30 år. Helse Midt-Norge: Liggetiden redusert med 22% siste tiåret. Om Helse Midt-Norge reduserte liggetidene til Helse Sørøst sitt nivå, kunne vi tatt bort 160 senger.
Økonomisk bærekraft Hvor er vi i dag? Resultatkravet i 2009 nås, men forbruket inn i 2010 er for høyt. Ca. 100 mill kr i rentegevinst i 2009 Ca. 120 mill kr i eiendomssalg i 2009 Forutsetninger i langtidsbudsjett Driftsoverskudd for å finansiere investeringer Omstilling og effektivisering i alle foretak
Det er krevende å gjennomføre vedtatte investeringer Nytt universitetssykehus i Trondheim Ny barneavdeling Ålesund Nybygg psykisk helsevern Namsos Nye Molde sjukehus
Krav til overskudd Krav til overskudd for å dekke investeringer og nedbetale driftskreditt 2 000 000 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 SUM Investeringer i LTB + nedbetaling driftskreditt Beregnet tilgjengelig finansiering i LTB
Hvor er spesialisthelsetjenesten representert?
Institusjoner og behandlingstilbud i Helse Midt-Norge Kolvereid DPS Universitetssykehus Somatiske sykehus Psykisk helsevern: sykehus og DPS-døgntilbud Rusbehandling Desentraliserte deltjenester Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner m. avtale Private sykehus m. avtale Private røntgeninstitutter m. avtale Kristiansund Aure Halsa Ørland Rissa Trondheim Namsos Steinkjer Kastvollen Stjørdal DPS Levanger Nidaros DPS Meråker Selli Tiller DPS Orkdal DPS Høylandet Molde Eide Hjelset Tingvoll Haltdalen Veksthuset Nevrohjemmet Ålesund Vestmo Vegsund DPS Sjøholt DPS Muritunet Oppdal Røros Larsnes Mork Volda DPS
Over 115 kjøretøy, båter, helikoptre og fly fordelt på over 60 stasjoner
Noen ord om akutt-tilbudene En diskusjon om omfanget av akutt-tilbudet kan ikke løsrives fra diskusjonen om det elektive tilbudet Gevinsten ved høy beredskap (vente på at noen blir syke) må avveies mot gevinsten ved å aktivt behandle flere pasienter Avveiningene er kompliserte og trenger grundig drøfting
Oversikt over andel ø-hjelpinnleggelser pr fagområde og tid på døgnet Kommentarer Medisin utgjør ca. 50% av alle ø- hjelpsinnleggelser Kirurgi og ortopedi utgjør samlet i underkant av 30% av ø- hjelpsinnleggelsene Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser Ca. 85% av ø-hjelpsinnleggelsene forekommer i løpet av dag/kveld Ca. 15% av ø-hjelpsinnleggelser forekommer på natt Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
Oversikt over antall ø-hjelpinnleggelser pr døgn fordelt på dag, kveld og natt Kommentarer Totalt er det ca. 224 ø- hjelpsinnleggelser pr døgn Ca. 112 medisinske ø-hjelpsinnleggelser pr døgn pr år Innenfor kirurgi, ortopedi og gyn/føde er antall ø-hjelps innleggelser pr døgn hhv. ca. 35, 24 og 34 ca. 34 ø-hjelpsinnleggelser pr døgn forekommer på natt Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
Oversikt over alle ø-hjelpsinnleggelser fordelt gjennom døgnet Dagtid Kommentarer Betydelig vekst antall i ø-hjelpsinnleggelser på morgen med en topp på ettermiddagen mellom 14-15 Noe variasjon i innleggelsesmønster mellom spesialitetene Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
Oversikt over andel ø-hjelp innleggelser pr år fordelt pr sykehus Kommentarer St. Olav Øya mottar ca. 1/3 av alle Ø- hjelps innleggelser Inkludert Orkdal utgjør St. Olavs Hospital over 40% Helse Sunnmøre utgjør ca. 20% Helse Nord-Trøndelag utgjør ca. 21% Helse Nordmøre og Romsdal utgjør ca. 16% Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
Oversikt over antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt - Medisin Kommentarer Stor variasjon i ø-hjelpsinnleggelser mellom sykehusene Ved flere av sykehusene er det få ø- hjelp innleggelser på natt I gjennomsnitt er der ca.1 innleggelse pr døgn på natt. (St. Olav - Øya trukket ut av grunnlaget) Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
Oversikt over antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt - Kirurgi Kommentarer Stor variasjon i ø-hjelps innleggelser mellom sykehusene Ved flere av sykehusene er det få ø- hjelp innleggelser på natt Med unntak av St. Olav - Øya har alle sykehusene mindre enn en innleggelse pr døgn på natt Kirurgi Volda er inkl. ortopedi Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
Oversikt over antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt - Ortopedi Kommentarer Stor variasjon i ø-hjelps innleggelser mellom sykehusene Ved flere av sykehusene er det få ø- hjelp innleggelser på natt Alle sykehusene mindre enn en innleggelse pr døgn på natt Kirurgi Volda er inkl. ortopedi Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
Oversikt over antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt Gyn/Føde Kommentarer Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser Av alle ø-hjelps innleggelser på gyn/føde utgjør fødsler hhv (Tall fra 2007): St. Olav - Øya: 3 359 Ålesund: 1 289 Levanger: 976 Molde: 521 Orkdal: 513 Kristiansund: 410 Namsos: 400 Volda: 397 Totalt: 7 865 Fødsler utgjør ca. 65% av alle gyn/føde innleggelser (ø-hjelp)
Oversikt over antall ø-hjelpsinnleggelser og ø-hjelpsoperasjoner kirurgi, ortopedi og gyn/føde Kommentarer Totalt ca. 34.600 ø-hjelpsinnleggelser pr år innefor kirurgi, ortopedi og gyn/føde ca. 13 800 ø-hjelps operasjoner pr år innefor kirurgi, ortopedi og gyn/føde St. Olav - Øya, Ålesund, Levanger og Molde utfører ca. 80% av ø-hjelps operasjonene Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser, OpReg 2008, OpReg 2008 (operasjoner med hastegrad 1-3) Ca. 40% av de som legges inn for ø- hjelp innen kirurgi og ortopedi opereres Virker å være en sammenheng mellom størrelse på sykehuset og operasjonsandel
Oversikt over antall ø-hjelpsoperasjoner pr døgn innen kirurgi, ortopedi og gyn/føde fordelt gjennom døgnet Kommentarer Ca. 38 ø-hjelpsoperasjoner i døgnet i gjennomsnitt Ca. 6 ø-hjelpsoperasjoner på natt ved flere av sykehusene er det mindre enn en operasjon på natt Ca. 50% av operasjonene skjer på dag (08:00-16:00) Ca. 35% av operasjonene skjer på ettermiddag/kveld (16:00-00:00) Ca. 15% av operasjonene skjer på natt (00:00-08:00) Kilde: OpReg 2008 (operasjoner med hastegrad 1-3) Ca. 24% av operasjonene skjer i helgene
Oppsummering 1 Halvparten av alle ø-hjelpsinnleggelser forekommer på medisinske avdelinger, Kirurgi og ortopedi utgjør samlet i underkant av 30% av ø-hjelpsinnleggelsene Nesten 50% av alle ø-hjelpsinnleggelser forekommer på dagtid (08-16) For de mindre sykehusene er gjennomsnittlig antall ø- hjelpsinnleggelser pr døgn relativt beskjedent (5-7 pr døgn) Ca. 50% av alle ø-hjelpsoperasjoner gjennomføres på dagtid
Oppsummering 2 Sammenholdt med utfordringsbildet om framtidig begrenset tilgang på personell, og behovet for redusert vaktbelastning, er det grunn til å se på om vi kan organisere vaktberedskapen på en bedre måte
Hva har skjedd med akutt-tilbudet? Langt bedre bilambulansetilbud Betydelig økt faglig kvalitet 2-mannsbetjenete biler Fagarbeiderutdanning Behandlingen kan starte i ambulansen Ambulansearbeiderne gir en rekke medikamenter Bedre medisinsk-teknisk utstyr Hjertestarter og overvåkningsutsyr Kan sende EKG til sykehus for tolkning Langt bedre tilgjengelighet kortere responstid De fleste har vakt på base AMK har kart og flåtestyring som gjør at de umiddelbart kan tilkalle nærmeste ressurs
Hva har skjedd med akutt-tilbudet? Vi har en Luftambulansetjeneste i verdenstoppen Antall iverksatte oppdrag med ambulansehelikopter i 2008: Ålesund 620 Trondheim 880 Ørland 350 Oppdragsmengde har økt over 50% på 8 år Antall iverksatte oppdrag med ambulansefly 2008 Ålesund 1450 Oppdragsmengde økt ca 25% på 8 år
Kravene til HVOR en skal behandles er endret Beslutningen om HVOR behandlingen skal gis, tas i samarbeid mellom ambulanse, lokal lege og AMK Mange hjerteinfarkt skal behandles på St. Olav De mest kompliserte ulykkene skal til St. Olav Større skader skal til akuttsykehus med både bløtkirurgisk og ortopedisk kompetanse Det er den akutte tilstanden som avgjør hvor du skal behandles, ikke hvor du geografisk befinner deg
Akutt behandling flere nivå Egenomsorg Livredning Ambulansebil - Ambulansehelikopter Legevakt Distriktsmedisinsk senter Lokalsykehus med felles akuttmottak Lokalsykehus med delt kirurgisk beredskap Akuttsykehus Traumesykehus
Modeller for akuttberedskap Det er utarbeidet ulike modeller for akuttberedskap Bygger på nasjonale anbefalinger, bl.a. traumerapporten og lokalsykehusrapporten (2007)
Modeller for akuttberedskap Beskrivelse Innhold Fødetilbud Merknad 1 Traumesykehus Døgnberedskap ide fleste spesialiteter inklusiv thoraxog nevrokirurgi Fødeklinikk Traumerapporten definerer kravene. Kun St. Olavs tilfredsstiller disse kravene. 2 Akuttsykehus Døgnberedskap i indremedisin, ortopedi og bløtdels-kirurgi Fødeavdeling Som regel finnes det også døgnvakt i en del andre kliniske spesialiteter 3 Lokalsykehus med delt kir. beredskap Døgnberedskap i indremedisin + en av hovedspesialitetene i kirurgi, dvs. enten bløtdels-kir. eller ortopedi Fødeavdeling eller fødestue Fordi den kir. beredskapen krever op.team og anestesi, vil det være lite økonomisk å spare på å endre fødetilbudet. Det blir derfor et faglig spørsmål alene.
Modeller for akuttberedskap Beskrivelse Innhold Fødetilbud Merknad 4 Lokalsykehus med FAM Dette sykehuset har døgnberedskap i indremedisin + felles akuttmottak (FAM) med kommunen. Kan ha elektiv kir./dagkir. Fødestue Fødeavdeling? Ikke kirurgisk døgnberedskap for eksterne pasienter. Kan være behov for anestesiberedskap. En fødeavdeling vil båndlegge en betydelig beredskap, se neste bilde. 5 Observasjonssenger i DMS Legevakten, evt. egne tilsatte leger er ansvarlig for døgnberedskapen. Dvs. ingen spesialisert døgnberedskap Fødestue Eks.: Fosen DMS Enklere medisinske tilstander der situasjonen kan avklares ved tilgjengelige tilleggsundersøkelser og evt. videokonferanse med spesialist.
Fødetilbudet binder store ressurser Eks : En moderne fødeavdeling krever: - vaktteam for jordmor -vaktteam gynekolog - vaktteam for anestesilege - vaktteam for anestesisykepleier - vaktteam operasjonssykepleier - vaktteam for billeddiagnostikk - vaktteam for laboratoriefag - (muligens etter hvert også for pediater) I dag har HMN 7 fødeavdelinger og 1 fødeklinikk.
Modeller for akuttberedskap - Hva ønsker vi innspill på? Hvilken kvalitet ønsker vi i den akuttmedisinske beredskapen? Hvilken beredskap trenger befolkningen i 2020? Legevaktsentraler DMS Ambulanser, helikopterbaser Lokalsykehusberedskap Hvilke forutsetninger må være oppfylt for å greie det?
Hvordan blir kompetansetilgangen? Rekruttering SSBs fremskrivinger: (antatt konstante arbeidstidsordninger) Forholdsvis god tilgang på leger (men de ønsker annen arbeidstid) Forholdsvis god tilgang på fysioterapeuter og sykepleiere Kritisk for bioingeniører og helsefagarbeidere Utdanning Forskning
Mindre vaktarbeid mer pasientbehandling? Mange vaktordninger opprettholdes ved unntak fra vernebestemmelsene Ca 1/3 av all legelønn går med til å finansiere vakt og tillegg som følger av vakter. Hva med et forventet krav om seksdelte vaktordninger for leger?
Vi har vært gjennom noen momenter knyttet til Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling Økonomisk bærekraft Struktur og nivåer Bemanning og kompetanse
Fire strategiske mål Kunnskapsbasert pasientbehandling Organisering som gir gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Riktig prioritering
De overordnede spørsmålene er Hva skal vi prioritere for å gi befolkningen en best mulig helsetjeneste innenfor de rammene vi får til rådighet og de behovene som kommer? Og samtidig gjøre det stadig mer attraktivt å arbeide i helsetjenesten? Døgn vs dagbehandling vs poliklinikk Akutt vs planlagt virksomhet Sentralisering vs desentralisering Hvordan skal vi best stimulere de gode pasientforløpene Og mange flere
Vi er sikre på at vi må endre spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, men vi er ikke sikre på hvordan vi best skal gjøre det Bidra aktivt nå, da finner vi de beste beslutningene.