Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler.

Transkript

1 Norsk Sykepleierforbund Molde Sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Styret i Helse Midt-Norge HF Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Spørsmål. 1 Tjenestens art tilsier at ambulansetjenesten bør være en integrert del av kjernevirksomheten, derfor bør denne fullt ut innlemmes i Helseforetakets egen drift. Ambulansetjenesten må sikre rask tilgang til akutt hjelp der det trengs, og førstelinjetjenesten blir i større og større grad sykehusets forlengede arm, fordi ekspertise, avansert utstyr og kompetanse flyttes ut til de som møter pasienten først. I Norge har vi en spredd bosetting, og natur som gjør at ambulansetjenesten må være slik at vi når flest mulig av våre innbyggere på et minimum av tid. Det er denne ambulansetjenesten som store deler av landets innbyggere er prisgitt ved alvorlig sykdom eller skade. Om en velger i noen områder å ha private drivere av ambulansetjenesten så må en sørge for like arbeids- og pensjonsvilkår som helseforetakets ansatte for øvrig. Det må også sikres lik faglig standard på tjenestene. Under dagens ordning med private drivere har noen ansatte meget lange vakter, og det må stilles spørsmål om dette er forsvarlig. Terskelen for å innkalle nytt vaktlag er høy, og det bør settes krav til minimum hviletid i et døgn, også sammenhengende hvile. En må også legge til grunn at kravene til ambulansetjeneste og materiell må være på samme nivå innad i foretakene som en har til private tilbydere. Slik det oppfattes i dag så er krav både

2 til biler og øvrig materiell høyere hos eksterne drivere enn det som er oppfattningen av det som er drevet av foretaket. NSF ved Molde Sjukehus stiller seg også bak vårt lokale styre sitt vedtak om at en skal inscourse driften slik at Helseforetaket har den i egen regi. Spørsmål 2. Hjemmevakt må i størst mulig grad begrenses til et absolutt minimum, og bør unngås. En del av den tiden en har i basen bør brukes til faglig utvikling. Dette er vanskelig å få et faglig klima om personellet befinner seg hjemme i beredskap. Spørsmål 3. Antall AMK-sentraler i Helse Midt-Norge. En var gjennom en revisjon i 2003 hvor en reduserte fra 8 til 4 sentraler, en i hvert foretak. Det var den gang lagt opp til en vurdering av effekt/nytte av dette uten at dette per dags dato er gjennomført. Ved ytterligere reduksjon vil dette resultere i at et eller flere foretak mister sin AMK-sentral. Det har vært gjennomført et stort arbeid i regionen gjennom både arbeidsgruppe og styringsgruppe for dette prosjektet. Flertallet går for to sentraler, mens mindretallet går for fire sentraler som i dag. (sammensetningen av gruppen kan forklare stemmetallet). * En AMK-sentral skal motta og håndtere meldinger fra et funksjonelt område. * Det skal iverksettes og koordineres ambulanseoppdrag. * En skal ha oppfølging av ambulanseoppdrag * En skal alarmere lokale hjertestartere. * Kommunikasjonssentral for ø-hjelps innleggelser i foretaket.

3 * Konferanser mellom primærleger og spesialister * Mottak av EKG fra ambulanse * Intern varsling (pas-lege- akuttmottak-avdeling) * Traumevarsling / Alarm * Katastrofe viktig kommunikasjonsknutepunkt. Faglighet ved reduksjon av antall sentraler i Helse Midt-Norge Formatted: Font: Bold Tap av AMK-sentral vil ytterligere svekke et allerede sårbart akuttmedisinsk miljø. Rekruttering hvor yngre leger ønsker prehospital kompetanse, og ikke minst har en prehospital interesse. Funksjonen som kombinert AMK og legevaktsentral gir stor faglig bredde hos operatørene. Å besvare henvendelser til legevakt gir god trening for AMK-operatøren. Ved eventuelle funksjonsdelinger i henhold til Strategi 2020 vil en få økte utfordringer blant annet når det gjelder overflytting av intensivpasienter osv. Man er derfor avhengig av et oppegående akuttmedisinsk miljø. Strategi 2020 fremhever ambulansetjenesten. Behandlingen av akutt syke pasienter starter allerede i dag i ambulansene, og det er viktig at foretaket har styring med de medisinske prosedyrene ambulansepersonellet benytter. Samhandlingsreform og Strategi AMK disponerer betydelige helseressurser gjennom beslutning om bruk og alarmering av ambulanser, også luftambulanser. Ved å redusere overdreven og unødvendig ambulansebruk er det vesentlig at denne funksjonen kan styres ved at AMK-operatør / ambulansekoordinator tilhører den organisasjonen som også har økonomisk ansvar for ambulansetjenesten. Samhandling, med AMK-sentralene som en viktig premissleverandør gir mulighet til å redusere antall akuttinnleggelser på sykehus. Primærhelsetjenesten vil fortsatt ha en svært sentral rolle i forhold til å vurdere pasientens behov for spesialistbehandling, og for å yte nødvendig helsehjelp utenfor

4 sykehus. Når det gjelder styring av pasientstrømmen vil AMK-sentralene få en mer sentral rolle. En ser også at flere og flere kommuner inngår samarbeid som gjør at en får store distrikter å dekke for legevakt. Dette gjør at det er vanskeligere å komme i kontakt med lege, som igjen medfører økt belastning for ambulanser og AMK. Befolkningens sammensetning og behov endres: Flere eldre med sammensatte problemer. Avtaler mellom kommuner og sykehus skal sikre at pasienter ikke unødvendig blir innlagt. AMK med LV-funksjon har en god kjennskap til/samhandler med LV-leger i kommuner som tilhører aktuelt sykehusområde. Dette er også en stor fordel ved akutte situasjoner. Sentralen har god oversikt over leger og spesialiteter i eget foretak. Operatørene har bedre geografisk kunnskap. Digitale kart kan ikke erstatte lokalkjennskap fullt ut. Formatted: Font: Bold Utfordringene vil stå i kø. Den økonomiske veksten for spesialisthelsetjenesten vil bremses. *AMK-sentralene har mange funksjoner i foretaket, som må erstattes ved tap av sentralen. * Styring av pasientene til lavest effektive omsorgsnivå vil gi en økonomisk gevinst for foretaket. Lokaler og annet tilstøtende rom kan enkelt gjøres om til teknisk rom i forbindelse med nytt nødnett. Størrelsen på AMK-sentralen bør ikke være større enn at de aktuelle operatørene har mulighet til å ha tilfredstillende oversikt over tilgjengelige ressurser og gjeldende rutiner i eget område. Ved overgang til to sentraler i HMN, og en i Møre og Romsdal vil en ha ansvar for 35 kommuner og 51 ambulanser (bil, båt og helsetransport). En har også et samarbeid mot legevakt mot St.Olavs Hospital/Orkdal for noen nordlige kommuner i fylket.

5 Det stilles tydeligere krav til dokumentert kvalitet: AMK-legen vil ikke ha tilgang til journalen til de pasientene som tilhører foretaket som ikke har AMK-sentral. Dette vil kunne medføre at disse pasientene ikke får optimal behandling. Foretaket uten AMK-sentral vil automatisk ikke delta i behandling av avvik når det gjelder den prehospitale behandlingen som er gitt. STYRING AV PASIENTSTRØM AMK og LV-sentral vil i fremtiden kunne spille en enda større nøkkelrolle i samhandling om styring av pasientstrøm mellom 1. og 2. linjetjeneste. Den beregnede knapphet på sykehussenger i de kommende årene er en stor utfordring, (og vil sette store krav til AMK-sentralenes rolle i denne sammenhengen.) SYNERGIEFFEKTER Kombinert LV-sentral og AMK-sentral: En får samlet både 1. og 2. linjetjeneste på ett sted. Gir sømløst system for primærlegene ( får alt på en plass ) Gir økt bruk av telefonkonferanse mellom innleggende lege og spesialist på sykehuset, som igjen kan spare dyre akuttinnleggelser. Operatørene får god trening i å vurdere og sile henvendelser. AMK-sentralen i Nordmøre og Romsdal er Legevaktsentral for ca innbyggere. I tillegg er det planlagt nytt akuttmottak med legevakt i Nye Molde Sjukehus. Ved reduksjon av antall AMK-sentraler vil hver sentral få betydelige flere kommuner å forholde seg til Dette vil gjøre det vanskeligere, om ikke umulig å gjennomføre regelmessige møter med kommunene i sentralens opptaksområde. Man kan derfor anta at dette samarbeidet vil bli dårligere enn det er i dag.

6 ØKONOMI: Det er ikke gjort grundige beregninger for hva det vil koste å opprettholde 4 kontra 2 sentraler, men trolig dreier dette seg om små summer. Det er ingen entydig dokumentasjon for at det kan forventes vesentlige stordriftsfordeler. Her må man huske at et sykehus uten AMK-sentral fortsatt må ha døgnbemannet kommunikasjonspunkt for å ivareta nødvendig kommunikasjon om akuttinnleggelser, innmelding fra ambulanser osv.. Dette krever betydelig faglig innsikt hos dem som betjener kommunikasjonssentralen, og ved en evt. avvikling av dagens AMK-sentraler vil vi kunne miste noe av denne fagkompetansen over tid. Lokalene i Molde er meget godt oppdatert. De er i den nyeste delen av Molde Sjukehus. Med små midler kan en med enkle grep evt. utvide antall operatørplasser. Til slutt kan en legge til at vi står foran en total gjennomgang av nødmeldetjenesten i Norge på tvers av fagområder (Politi, Brann og Ambulanse). Dette skal opp til Politisk behandling, men usikkert på tidspunkt for dette. (Kilde: KOKOM -Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Med vennlig hilsen Tor Rune Aarø Hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Molde Sjukehus