Versjon 05.12.2008
1. Sammendrag... 3 2. Om rapportering i tråd med vanndirektivet... 5 2.1 Det som rapporteres nå (artikkel 5)... 5 2.2 Hvordan skjer rapporteringen fra Vann-Nett til WISE... 6 2.3 Rapportering på europeisk nivå... 7 3. Om datagrunnlaget og datakvalitet... 10 3.1 Datakilder... 10 3.2 Datakvalitet... 10 4. Påvirkninger i overflatevann og grunnvann... 12 4.1 Generelt... 12 4.2 Forurensing... 14 4.3 Fysiske inngrep... 15 4.4 Biologiske påvirkninger... 15 4.5 Samlet oversikt for hele landet per vannkategori... 16 5. Risikovurdering (referanse år 2015)... 17 5.1 Innledning... 17 5.2 Risikovurdering hele landet per vannkategori... 18 5.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)... 22 6. De viktigste påvirkningsfaktorene (overflatevann) per region... 23 6.1 Glomma... 23 6.2 Vest-Viken... 24 6.3 Sør-Vest... 25 6.4 Vestlandet... 26 6.5 Møre og Romsdal... 27 6.6 Trøndelag... 28 6.7 Nordland... 29 6.8 Troms... 30 6.9 Finnmark... 31 7. Beskytta områder... 32 8. Økonomisk analyse av vannbruk... 33 9. Linker og oversikt over informasjon fra EU om rapportering:... 34 Vedlegg I Påvirkningsfaktorer og påvirkningsgrad pr vannregion... 35 Vedlegg II: Skjermbilder fra rapporteringsdatabasen... 54 2
1. Sammendrag Norge har forpliktet seg til å gjennomføre EUs Vanndirektiv. En av forpliktelsene våre er å følge rapporteringsrutiner på ulike deler av gjennomføringen som kommisjonen har satt. EU-landene har tidligere rapportert vanndirektivets Artikkel 5 om vannområdenes egenskaper, miljøpåvirkningene og økonomisk analyse av vannbruken (karakterisering). Alle landene som gjennomfører Vanndirekivet skal nå oppdatere disse dataene gjennom EUs WISE database. Data fra de norske grovkarakteriseringene er grunnlaget for rapporteringen. Dokumentet sier også litt om EUs rapporteringsrutiner, og noen vurderinger ift hvordan vi forventer at vår rapportering vil bli ift tilsvarende fra resten av Europa. Materialet har vært allment tilgjengelig i Vann-nett sin innsynsløsning siden juni 2008, men ikke vært sammenfattet i en samlerapport tidligere. Karakterisering av Norges vannmiljø I Norge er det gjennomført en innledende grovkarakterisering av mer enn 16000 vannforekomster på bakgrunn av eksisterende nasjonale datasett. Resultatene må anses som foreløpige, og egner seg best for å gi et oversiktsbilde av miljøsituasjonen i alt overflatevann av ferskvann og kystvann i Norge. For de første 30 vannområdene som er valgt ut for første planfase, er det også utført en mer inngående finkarakterisering, der de foreløpige vurderingene er ytterligere kvalitetssikret. Resultatene skal rapporteres til ESA, på linje med tilsvarende data for alle vannforekomster i Europa. Hovedformålet med karakteriseringen er å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å ikke oppfylle vanndirektivets mål om god miljøtilstand. Karakterisering har bestått av: 1. avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann) 2. fastsette vanntype 3. identifisere av belastninger (eksisterende og forventede) 4. forenklet vurdering av miljøvirkninger. Basert på ekspertvurderinger og tilgjengelige data om miljøtilstanden og påvirkninger skal hver vannforekomst rapporteres som I) ingen risiko II) mulig risiko III) risiko for ikke å nå miljømålet innen de tidsfristene som følger av vanndirektivet. For Norges del vil dette si innen utgangen av 2015 for de vannområdene som er med i første planfase og innen utgangen av 2021 for de resterende. Karakteriseringen fra fjell til kyst er det første trinnet i den systematiske forvaltning av vann etter bestemmelsene i vannforskriften. Resultatet fra karakterisingen blir grunnlaget for å prioritere og utarbeide tiltaksprogrammer, som del av forvaltningsplanene for hvert vannområde. I Norge vil karakteriseringsresultatene være tilgjengelige på Vann-nett, og brukes i oppsummert form bl.a. på vannportalen, i Miljøstatus, og i SSBs rapport om bærekraftindikatorer. 3
Om Norges vannmiljø ift resten av Europa Dette er den første sammenstillingen av miljøtilstand i vann som er gjort på en sammenlignbar måte for det meste av Europa, der så vel kjemisk, fysisk og økologisk miljøtilstand blir vurdert samlet. Norge ligger godt an sammenlignet med de fleste andre land i Europa. Over halvparten av alt norsk vann kommer trolig til å tilfredsstille EUs miljøkrav. Når våre data er lastet inn i EUs WISE database, vil vi bli sammenlignet med resten av Europa. Det er grunn til å tro at vi vil framstå blant de landene i Europa som har det beste vannmiljøet. Likevel ser vi at også Norge har vannregioner med vannmiljøutfordringer, særlig der det bor mest folk. Forsuring, overgjødsling, fysiske inngrep, miljøgiftutslipp og fremmede arter er blant de viktigste miljøtruslene mot vann i Norge. Det er store regionale forskjeller når det gjelder miljøtilstand. For kystvannet er forholdene dårligst på Øst- og Sørlandet. Med få unntak er forholdene best i Midt- og Nord-Norge. Om grunnvannsmiljø Tilstanden for grunnvannet er generelt godt, og det er små områder som ikke vil oppnå god miljøtilstanden. Likevel er det langt igjen for alt grunnvann i Norge blir karakterisert. Mindre enn 10 % av våre grunnvannsforekomster er blitt karakterisert, og det er således store arealer av Norge som vil framstå uten data. Om beskyttede områder Det er utarbeidet en første versjon av oversikt over beskyttede områder. Dette omhandler næringsfølsomme vannforekomster, større drikkevannskilder, og ulike former for vernede områder. De aktuelle verneområder plukket ut etter et sett med tematiske kriterier i tilgjengelige nasjonale databaser som omhandler relevante former for beskyttelse av vannforekomster. Den første versjonen av bruttolista for beskyttede områder/ verneformål ansees således til å være noe foreløpig og ufullstendig. En mer detaljert gjennomgang forutsatt at blir utført før neste gang Norge skal gjennomføre rapporteringen ihht artikkel 5. Om Norges rapportering til EU-kommisjonen Norges overflatevann-miljø vil trolig til å framstå som blant de beste i Europa, med stor overvekt av vannforekomster uten risiko. Vi har også et omfattende datamateriale, der informasjon om påvirkninger er bra systematisert. Likevel har det vært ulike oppfatninger i Norge om hva som skal framstilles. Det gjelder bl.a. fremmede arter marint og biologiske belastninger fra akvakultur, som Norge har valgt å ikke ta med i framstillingen av påvirkninger i kystvann. Dette er noe EFTA kan komme til å stille spørsmål ved. Det er grunn til å tro at EU/EFTA ikke vil godkjenne Norges karakterisering med grunnvann, fordi vi har store områder som ikke vi har data å rapportere fra. Vi har også en mangelfull økonomisk analyse av vannbruk, og derfor lite å rapportere på dette til nå. Det viktige nå er at vi får rapportert det vi har så langt. Rapportering av ulike av Vanndirektivets artikler er mulig å oppdatere etter hvert som ny informasjon foreligger, slik at vi i liket med andre land kan rette opp mangler etter hvert som ny informasjon foreligger. 4
2. Om rapportering i tråd med vanndirektivet 2.1 Det som rapporteres nå (artikkel 5) Norge har tidligere rapportert de viktigste nasjonale forskrifter/lover som de vedtar på områder som er omfattet av vanndirektivet (ihht artikkel 24), og liste over ansvarlige myndigheter inkludert myndigheter i grensekryssende vassdrag (ihht artikkel 3.7, 3.8 og 24). Miljøverndepartementet er ansvarlig for å koordinere den norske rapporteringen til EU/EFTA med DN som utøvende etat. Hovedmengden av materiale som skal rapporteres ligger i Vann-nett. Det som skal rapporteres nå er vannmiljøtilstanden ihht artikkel 5: Nedbørfeltets egenskaper, vurdering av miljøvirkningene av menneskelig virksomhet og økonomisk analyse av vannbruken Hver medlemsstat skal sørge for at det for hvert nedbørfelt eller del av et internasjonalt nedbørfelt på statens territorium foretas en analyse av egenskapene, en vurdering av virkningene av menneskelig virksomhet på overflatevannets og grunnvannets tilstand, og en økonomisk analyse av vannbruken Det rapporteres ikke data ned på detaljnivå for de enkelte vannforekomstene under artikkel 5. Rapporteringen skal være en oppsummert status på vannregionnivå. Følgende er derfor med i denne rapporteringen fra Norge: Vanntyper per vannregion Geografiske lag med vannforekomster og beskyttede områder Identifisering av kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF) Andelen vannforekomster med risiko per vannregion i forhold til totalantallet Belastningsbildet på vannregionnivå (Type belastning og grad (Lite, moderat og mye); Hvorvidt belastningsårsakene er punkt eller diffuse kilder samt er en generell vurdering av hovedpåvirkninger innenfor vannregionene) Anbefalinger i forhold til overvåkningsprogrammet (summarisk) Økonomisk analyse (kostnadsdekking for vannbruk svært summarisk i denne omgang) Beskyttede områder og koblingen mot vannforekomstene Det rapporteres i en hovedinndeling med overflatevann og grunnvann. Kystvann, elver og innsjøer rapporteres altså sammen som overflatevann. I tillegg skal EU/EFTA ha tilgang på de komplette filene for samtlige vannforekomster, for å kunne kvalitetssikre oppsummeringen på vannrgeion-nivå. EU-landene har tidligere rapportert artikkel 5. Ettersom flere av landene har gjort oppdateringer i datamaterialet, er man enige om en ny felles frist for oppdatering ved årsskiftet, slik at en ny europeisk sammenlikning og oversikt kan hentes ut i 2009. Det er naturlig at Norge rapporterer samtidig med EU-landenes oppdatering. I neste runde (2009) er det overvåkingsprogrammene som skal rapporteres. 5
2.2 Hvordan skjer rapporteringen fra Vann-Nett til WISE Rapportering skjer via WISE - Water Information System for Europe. Vi bruker samme database som de andre landene som skal rapportere til EU og som sendes inn til WISE. Norge rapporterer inn i 14 forskjellige mapper. Dette er de 9 norske vannregionene samt i tillegg vannregioner som gjelder internasjonale vassdrag som vi deler med Sverige og/eller Finland: Figur 1: Oversikt over vannregioner for Norge, Sverige og Finland samt hvilke mapper Norge rapporterer inn til i WISE. 6
2.3 Rapportering på europeisk nivå Samtidig med The European Water Conference som ble arrangert i Brussel i mars 2007, lanserte EU-kommisjonen den første samlerapporten om gjennomføringen av Vanndirektivet i EU, basert på de første innrapporterte data fra medlemslandene. Denne er tilgjengelig på nettstedet nederst på siden. EU-kommisjonen sammenligner her landene, og gir poeng ift hvor bra de har gjennomført ulike deler av vanndirektivet. Basert på det som ble rapportert, var det flere land som fikk underkjent helt eller deler av sin rapportering, fordi kommisjonen anså det som kom inn til å være for mangelfullt eller feil. EU/EFTA er klar over at tilstanden kan være bedre enn rapportert, og understreker at det er i statenes egeninteresse at rapporten blir så korrekt som mulig. Figur 2: Prosentvis andel av overflatevannforekomster i kategoriene risiko (mørkegrønt), mulig risiko (blått) og uten risiko (turkis). Den er utarbeidet av EU / DG Environment i mars 2007 1, mens Norges karakteriseringsresultater pr september 2007, er lagt til av Direktoratet for naturforvaltning/sft. Gjennomsnittlig 40 % av Europas overflatevann er karakterisert som i risiko for å ikke oppnå god miljøtilstand innen 2015. Omtrent 30 % er karakterisert som ingen risiko. 30 % av vannforekomstene I de Europeiske landene som har rapportert mangler data, dette gjelder spesielt for kystvann og brakkvann. 1 http://ec.europa.eu/environment/water/water-framework/implrep2007/index_en.htm 7
Figur 3: Prosentdel av kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster, kunstige vannforekomster og naturlig vannforekomster per medlemsstat. 2 For grunnvannsforekomster i EU er gjennomsnittlig 30 % karakterisert som i risiko for ikke å nå god miljøtilstand innen 2015. For de resterende grunnvannsforekomstene (45 %) mangler man data, dvs at disse vannforekomstene ikke er tilstrekkelig karakterisert (se figur 4). Ut fra informasjonen i Artikkel 5 rapporteringene er det vanskelig å ta ut informasjon om hvilke påvirkningsfaktorer som fører til det høye antallet vannforekomster i risiko-klassen. Bare 12 av landene har rapportert informasjon som sier noe om den relative betydningen av ulike påvirkninger på overflatevann. Bare 5 land har så langt gitt komplett informasjon for de følgende grupper med påvirkninger: kilder til punkt forurensing, kilder til diffus forurensing, fysiske endringer, vannføringsendringer og vannuttak. Ut fra den informasjonen som er tilgjengelig, kan man trekke konklusjonen at punkt-forurensing, diffus forurensing og vannføringsreguleringer og fysiske endringer er viktige årsaker til at vannforekomster er i risiko-klassen. Vannuttak er for det meste en mindre viktig årsak. 2 http://ec.europa.eu/environment/water/water-framework/implrep2007/index_en.htm 8
Figur 4: Detaljnivå på informasjon om påvirkninger rapportert fra medlemslandene i EU så langt. Figur 5. Andel vannforekomster pr vannregion i Europa som ikke er (eller blir) i risiko for å nå vanndirektivets miljømål innen utgangen av 2015. Gitt at Norges rapportering iht. vanndirektivets artikkel 5 godkjennes av EU kommisjonen, så vil også de vannregionene som berører Norge bli inkludert i slike kart og øvrige sammenstillinger med EU landene. 9
3. Om datagrunnlaget og datakvalitet 3.1 Datakilder Avgrensning av vannforekomster er gjort i Vann-Nett med grunnlag i NVEs elvenettverk, NVEs innsjødatabase, DNs Fjordkatalog og kvartergeologiske kart i tillegg til hydrogeologisk ekspertise for grunnvann. Typifisering er gjort i Vann-Nett ved hjelp av geografisk lag for økoregioner, høydedata og kvartergeologiske kart for å bestemme kalsiumtype. I tillegg er det benyttet lokal ekspertise og annen informasjon om humusforhold etc. For å identifisere påvirkninger er det i Vann-Nett lagt inn geografiske data fra sektormyndigheter og andre som viser ulike påvirkningstyper og måleresultater. Det er i tillegg benyttet lokal kunnskap for å vurdere grad av påvirkning. Risikovurderingen er tatt på grunnlag av påvirkningene som er lagt inn i Vann-Nett. Saksbehandler kan se disse over ett i et eget datavindu og på denne måten gi en risikovurdering. 3.2 Datakvalitet I Norge er det gjennomført en innledende grovkarakterisering av mer enn 16000 vannforekomster på bakgrunn av eksisterende nasjonale datasett. Resultatene må anses som foreløpige, og egner seg best for å gi et oversiktsbilde av miljøsituasjonen i alt overflatevann av ferskvann og kystvann i Norge. For de første 30 vannområdene som er valgt ut for første planfase, er det også utført en mer inngående finkarakterisering, der de foreløpige vurderingene er ytterligere kvalitetssikret. Fordi de 30 vannområder som er valgt ut for første planperiode har gjennomgått en grundigere karakterisering, er det derfor i disse vannområdene informasjonen er sikrest. Resultater for de øvrige norske vannområdene kan til dels være mangelfulle, slik at de nasjonale oversiktene egner seg best som er generell oversikt. I Vann-Nett finnes derfor den sikreste informasjonen på vannforekomst-nivå. Der kommer det tydelig frem når informasjonen er oppdatert og hva som ligger til grunn for eksempelvis karakteriseringen. For risikovurderingen som omtales i kapittel 5 er dette resultater fra grovkarakteriseringen. I Norge har vi gjort en grovkarakterisering først, og vil nå etter hvert gjøre en grundigere klassifisering av tilstanden i alle norske vannforekomster. I neste planperiode vil det være naturlig å først klassifisere vannforekomstene før man vurderer risiko for ikke å nå miljømålene innen utgangen av planperioden. Data som presenteres her gjelder i hovedsak for de ni norske vannregionene. Data for norske grensevassdrag mot Sverige og Finland er omtalt samlet i kapittel 5. I benevnelsen vassdrag er elver og innsjøer som i utgangspunktet er mindre enn 0,5 km 2, med et nedbørfelt større enn 10 km2 inkludert. I benevnelsen innsjøer er innsjøer som i utgangspunktet er større enn 0,5 km 2 inkludert. I benevnelsen kyst er fjorder og kystvann ut til en nautisk mil (1,852 km) utenfor grunnlinja. 10
Resultatene presentert i dette dokumentet er hentet fra Vann-Nett i oktober 2008. Den enkelte figur eller tabell skal vise når data er hentet i Vann-Nett. Mindre enn 10 % av våre grunnvannsforekomster er blitt karakterisert, og det er således store arealer av Norge som vil framstå uten data (se figur på neste side). 11
Figur 6: Oversikt over hvor stor del av grunnvannet som er kartlagt (karakterisert) per 9.10.2008. Kartet illustrerer at det står igjen mye arbeid for denne vannkategorien. 4. Påvirkninger i overflatevann og grunnvann 4.1 Generelt Påvirkning er delt inn i tre kategorier: Forurensing biologiske påvirkninger fysiske endringer Figurene som følger viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Hele landet og regioner på ett søylediagram: Figur 7: Kilde: Vann-Nett 09.10.2008 12
13
4.2 Forurensing Figur 8: Påvirkninger som er gruppert under kategorien Forurensing inkluderer både punkt, diffus og langtransportert. Figuren viser alle vannkategorier samlet. Ikke alle påvirkninger gjelder for alle vannkategorier. Antall viser til antall ganger en påvirkning er registrert. Flere påvirkninger kan være registrert i samme vannforekomst. Se kapittel 5 for regionale tall for antall vannforekomster som har en eller flere påvirkninger. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008 14
4.3 Fysiske inngrep Figur 9: Påvirkninger som er gruppert under kategorien Fysiske inngrep inkluderer både punkt, diffus og langtransportert. Figuren viser alle vannkategorier samlet. Ikke alle påvirkninger gjelder for alle vannkategorier. Antall viser til antall ganger en påvirkning er registrert. Flere påvirkninger kan være registrert i samme vannforekomst. Se kapittel 5 for regionale tall for antall vannforekomster som har en eller flere påvirkninger. Kilde: Vann- Nett 06.11.2008 4.4 Biologiske påvirkninger Figur 10: Påvirkninger som er gruppert under kategorien biologiske påvirkninger. Figuren viser alle vannkategorier samlet. Ikke alle påvirkninger gjelder for alle vannkategorier. Antall viser til antall ganger en påvirkning er registrert. Flere påvirkninger kan være registrert i samme vannforekomst. Se kapittel 5 for regionale tall for antall vannforekomster som har en eller flere påvirkninger. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008 15
4.5 Samlet oversikt for hele landet per vannkategori Figur 11: Kyst. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008 Figur 12: Innsjø. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008 Figur 13: Elv. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008 Figur 14: Grunnvann. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008 16
5. Risikovurdering (referanse år 2015) 5.1 Innledning Hovedformålet med karakteriseringen har vært å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å ikke oppfylle vannforskriftens mål om minst god miljøtilstand. Karakterisering har bestått av: 1. avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann) 2. fastsette vanntype 3. identifisere av belastninger (eksisterende og forventede) 4. forenklet vurdering av miljøvirkninger. Basert på ekspertvurderinger og tilgjengelige data om miljøtilstanden og påvirkninger skal hver vannforekomst rapporteres som I) ingen risiko II) mulig risiko III) risiko for ikke å nå miljømålet innen de tidsfristene som følger av vanndirektivet. For Norges del vil dette si innen utgangen av 2015 for de vannområdene som er med i første planfase og innen utgangen av 2021 for de resterende. Såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) inngår i kategorien risiko. Karakteriseringen av vannmiljøet i Norge så langt viser at vi ligger godt an sammenlignet med andre land i Europa. Ikke overraskende er vannmiljøet dårligst i de sørligste delene av landet der også flest folk bor. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Hele landet Glomma Vest-Viken Sør-Vest Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ferskvann Kyst og fjorder Figur 15: Regionvis andel Ferskvann- 2 og kystvannsforekomster 3 med prosentvis god eller svært god vannmiljøtilstand i 2015 (ingen risiko). Med andre ord hvilke vannforekomster som ser ut til å nå målet om god miljøtilstand innen år 2015. Risikovurderingen bygger på kriterier om fysisk, kjemisk og biologisk tilstand. 2 En vannforekomst i ferskvann er definert som en større, avgrenset mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, elvestrekning eller bekkefelt (> 10 km2). Vann-nett, sept-07 3 En vannforekomst i kyst og fjorder er definert som en større, avgrenset mengde av overflatevann, og omfatter fjorder og kyststrekninger ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja for Fastlands-Norge. 17
5.2 Risikovurdering hele landet per vannkategori Her vises to kakediagram pr vannkategori, som fremstiller henholdsvis prosentandel av antall vannforekomster som er i hver av de tre risikoklassene, og prosentandel av vannforekomstenes areal (evt. elvelengde) fordelt i de tre risikoklassene. Kilde for alle diagrammene: Vann-Nett 06.11.2008. Figur 16: Kyst antall vannforekomster hele Norge. Figur 20: Kyst areal (km 2 ) hele Norge Figur 17: Innsjø antall vannforekomster hele Norge. Figur 21: Innsjø areal (km 2 ) hele Norge Figur 18: Elv antall vannforekomster hele Norge. Figur 22: Elv elvelengde i meter hele Norge Figur 19: Grunnvann antall vannforekomster. Figur 23: Grunnvann Areal (km 2 ) hele Norge 18
Figur 24: Kakediagram som viser antall vannforekomster alle vannkategorier som er karakterisert som risiko, mulig risiko eller ingen risiko. Bakgrunnen viser andel overflatevann uten risiko. 19
Figur 25: Oversikt over prosentandel vannforekomster uten risiko i de ulike norske vannregionene og kakediagram med hydrologisk budsjett for overflatevann. 20
Figur 26: Vannregional risikovurdering 2015 alle vannkategorier 21
5.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Sterkt modifisert vannforekomster (SMVF) er så påvirket av samfunnsnyttige, fysiske inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori vannforekoster som får egne miljømål tilpasset det fysiske inngrepet. SMVF gjelder kun fysiske inngrep, og ikke kjemisk påvirkning. For slike SMVF skal det settes egne, tilpassede miljømål. I forbindelse med karakteriseringsarbeidet ble det i første omgang kun utpekt kandidater til SMVF, i stor grad basert på fysiske kriterier. Siden et av kriteriene for å utpeke til SMVF er at god økologisk tilstand ikke er mulig å oppnå, så havner alle SMVF i kategorien risiko. I Norge er vannkraft hovedårsaken til at en vannforekomst er kandidat til SMVF. Figur 27: Årsaker til at vannforekomster i Norge er kandidater til SMVF. Kilde: Vann-Nett 05.12.2008 Figur 28: Karakterisering - Årsaker til SMVF i vassdrag (vannforekost elv). Kilde: Vann-Nett desember 2007. 22
6. De viktigste påvirkningsfaktorene (overflatevann) per region Dette kapitlet presenterer kakediagrammer som oppsummerer risikovurderingen i den enkelte av de 9 norske vannregionene. Tabeller med detaljer om påvirkningsfaktorer og påvirkningsgrad for hver vannkategori i den enkelte vannregion er gitt i Vedlegg I, som også omfatter en oppsummering av alle internasjonale vannforekomster (som Norge deler med Sverige og/eller Finland). 6.1 Glomma Denne vannregionen har stor variasjon i påvirkninger og vanntyper. Miljøforholdene er viser store forskjeller fra de sterkt påvirkede og befolkede områder i den sørlige delen, til mindre befolkede og uberørte naturområder i den nordre/øverste delen av vannregionen. Vannregion Glomma har den tettest befolkede delen av Norge, særlig langs kysten. Kystvannsforekomstene er små og få (det laveste antallet i landet). Ingen av kystvannforekomstene vil nå vanndirektivets miljømål uten miljøforbedrende tiltak. Av vassdragene er 44 % karakterisert som ingen risiko, og kun 5 % er karakterisert som kandidater for Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), noe som er lavt ift mange av de andre vannregionene. For kystvann er de viktigste påvirkningsfaktorene diffus forurensing fra landbruket, kloakkforurensing og forurensede sedimenter. De viktigste for elver og innsjøer er landbruksforurensing, kloakkforurensing fra spredt avløp og urbanisering. For større innsjøer er sur nedbør en viktig faktor. Vannregion Glomma har 1383 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 728 på elv, 620 på innsjø og 35 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I. Figur 29: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Glomma i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008 23
6.2 Vest-Viken Vannregion Vest-Viken er etter norske forhold relativt tett befolket, særlig langs kysten, og har også den nest laveste andelen kystvannforekomster karakterisert som ingen risiko (3 %). Sammenlignet med resten av landet er kystområdene i denne vannregionen arealmessig små og består av et lite antall vannforekomster. For innsjøer og elver har henholdsvis 44 % og 37 % ingen risiko. De viktigste påvirkningsfaktorene på kystvannforekomstene i Vest-Viken er forurensede sedimenter, fysiske endringer på grunn av urbanisering og forurensing med kloakk som den viktigste enkeltfaktoren. For store innsjøer og vassdrag er det flere påvirkningsfaktorer: sur nedbør, biologiske påvirkninger fra fremmede arter, landbruksforurensing, kloakkforurensing fra spredt avløp og vannkraft. Et omfattende kalkningsprogram er gjennomført i deler av Vest-Viken for å redusere/fjerne effekten av sur nedbør og dermed forbedre miljøtilstanden i de gjeldende vannforekomstene. Vannregion Vest-Viken har 1710 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 987 på elv, 650 på innsjø og 73 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I. Figur 30: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Vest-Viken i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008. 24
6.3 Sør-Vest Vannregion Sør-Vest har lavest andel vannforekomster med ingen risiko i Norge. 12 % av kystvannforekomstene, 25 % av innsjøene og bare 21 % av vassdragene har ingen risiko. Langtransportert forurensing er den største påvirkninger som gir denne Vannregionen store utfordringer for å oppnå god økologisk tilstand i alt vann innen 2015. Hovedpåvirkningene langs kysten i denne vannregionen er langtransportert forurensing og blandet forurensing med oppdrett som den viktigste faktoren. For ferskvann (elver og store innsjøer) er det en rekke ulike påvirkningsfaktorer men med langtransportert forurensing som den mest fremtredende. Et omfattende kalkningsprogram er satt i gang for å redusere/fjerne effekten av sur nedbør og dermed forbedre miljøtilstanden. Biologiske påvirkninger fra fremmede arter har også en betydelig effekt på ferskvanns- økosystemet i denne vannregionen, i tillegg til reguleringer uten minstevannføring, forurensing fra landbruk og avløp/kloakk. Vannregion Sør-Vest har 2112 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 1045 på elv, 793 på innsjø og 274 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I. Figur 31: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Sør-Vest i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008 25
6.4 Vestlandet I vannregion Vestlandet er det ganske stor forskjell i risiko mellom kystvann og vassdrag når det gjelder risikoen for ikke å nå vanndirektivets miljømål. Av kystvannforekomstene har 78 % ingen risiko mens kun 30 % av elvene er uten slik risiko (nest laveste andel med ingen risiko av alle vannregionene i Norge). For innsjøene vil i alle fall 50 % ha god miljøtilstand i 2015. Hovedpåvirkningsfaktorene langs kysten i denne vannregionen er forurensing fra industri eller en blanding med for eksempel kloakk og endringer fra vannkraft. I ferskvann er de to viktigste påvirkningene vannkraft med den høyeste andelen i landet av kandidater til SMVF og påvirkning fra langtransportert forurensing (sur nedbør). Norge har hatt stor innsats på kalkning også i denne regionen for å dempe effekten av sur nedbør og dermed forbedre miljøtilstanden. For elver og mindre innsjøer er biologisk belastning på laksefisk (bl.a. Gyro) også med som en faktor. Vannregion Vestlandet har 1842 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 845 på elv, 751 på innsjø og 246 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I. Figur 32: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Vestlandet i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008 26
6.5 Møre og Romsdal I Vannregion Møre og Romsdal har nesten ¾ av overflatevannsforekomstene (innsjøer, elver og kystvann) ingen risiko, med andre ord, her er det mye godt vannmiljø. De viktigste påvirkningene på vannforekomstene er forurensing fra landbruk og industri, i tillegg til fysiske endringer i ferskvannsforekomster på grunn av vannkraft (vassdragsregulering), infrastruktur (vandringshindre) eller bosetting. Påvirkning fra langtransportert forurensing (for eksempel sur nedbør) er ingen vesentlig påvirkning på vannmiljøet i denne delen av Norge. Vannregion Møre og Romsdal har 1132 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 644 på elv, 299 på innsjø og 189 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I. Figur 33: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Møre og Romsdal i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008 27
6.6 Trøndelag Nesten ¾ av overflatevannsforekomstene (innsjøer, elver og kystvann) i region Trøndelag har ingen risiko, dvs. de vil nå miljømålene til vanndirektivet. Bare 4 % av kystvannsforekomstene er i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2015. Av de få påvirkede kystvannforekomstene karakterisert som risiko/mulig risiko er de viktigste påvirkningene forurensing fra blandede kilder (spredt avløp, landbruk m.v.), oppdrett og industri. Hovedpåvikningene i ferskvannsforekomstene (elv, store innsjøer og grunnvann) er diffus forurensing fra landbruk eller kloakk/avløp i tillegg til vannkraft (store innsjøer). For elver og mindre innsjøer er også urbanisering med. I Meråker og Holtålen er det massiv gruveforurensing. Dette gjør seg utslag på den regionale oversikten ved at gruveavrenning kommer inn som en av de ti faktorene som påvirker vannet i regionen mest. Vannregion Trøndelag har 1942 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 1227 på elv, 537 på innsjø og 178 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I. Figur 34: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Trøndelag i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008 28
6.7 Nordland Hovedandelen av vannforekomstene i denne vannregionen forventes å kunne oppnå god miljøtilstand uten at miljøforbedrende tiltak trengs å settes inn. Henholdsvis ca 73 % av kystvannet, 59 % av elver og 69 % av store innsjøer er karakterisert til å ha ingen risiko. De viktigste påvirkningsfaktorene på vannforekomster i Nordland som trolig ikke når miljømålene i vanndirektivet uten tiltak er for kystvann diffus forurensing fra avløpsvann og påvirkning fra vannkraft. For elver og innsjøer er følgende påvirkningsfaktorer mest alvorlige: reguleringer uten minstevannføring, biologisk belastning på laksefisk, landbruksforurensing og spredt avløp. Vannregion Nordland har 2103 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 935 på elv, 639 på innsjø og 529 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I. Figur 35: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Nordland i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008 29
6.8 Troms Troms er antagelig en av de vannregionene med størst andel opprinnelig naturtilstand i hele Europa. Hele 92 % av kystvannsforekomstene, 77 % av innsjøer og 69 % av elver i Troms er anslått å kunne innfri EUs mål om god miljøtilstand. De få kystvannsforekomstene som er påvirket i denne regionen er det faktisk urbanisering som er den viktigste. De viktigste påvirkningsfaktorene i innsjøer og elver er reguleringer uten minstevannsføringer, biologiske påvirkninger i elver/innsjøer grunnet oppdrett langs kysten og andre fysiske endringer knyttet til tettsteder. Vannregion Troms har 964 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 597 på elv, 228 på innsjø og 139 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I. Figur 36: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Troms i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008 30
6.9 Finnmark Finnmark er en av vannregionene med lavest befolkningstetthet i Europa, og ikke overraskende har vann i denne regionen generelt en god vannmiljøtilstand, best i Norge. Dette gjelder både kystvann, innsjøer, elver og grunnvann. Tre av de største elvene i Finnmark danner riksgrensene mellom Norge, Finland og Russland. Internasjonalt samarbeid må til for å oppnå en helhetlig vannforvaltning i regionen. Vannkraft er den påvirkningsfaktoren som berører flest elver og innsjøer i regionen. Noen få vannforekomster er påvirket av forurensede sedimenter, biologisk belastning fra oppdrett og andre fysiske endringer enn vannkraftrelaterte. Smelteverksindustrien i grenseområdet med Russland har ført til forurensing i noen tilstøtende vannforekomster på den norske siden. Vannregion Finnmark har 1541 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 625 på elv, 730 på innsjø og 186 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I. Figur 37: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Finnmark i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008 31
7. Beskytta områder Artikkel V og Forvaltningsplanene i henhold til Vanndirektivet forutsettes det at det lages register over beskyttede områder som også skal rapporteres til WISE. I WISE er det satt av opplysninger om type beskyttelse som omfatter hver vannforekomst inkludert henvisning til hvor vern/beskyttelsesformålet er nærmere beskrevet. Følgende paragrafer beskriver beskyttede områder i vannforskriften: 16 (register over beskyttede områder) Det skal innen utgangen av 2009 opprettes et register over beskyttede områder. Registeret over beskyttede områder skal fortløpende vurderes og oppdateres. 17 (vann som brukes til uttak av drikkevann) Alle vannforekomster innenfor vannregionen som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer enn 10 m3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer, skal registreres i samsvar med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er tiltenkt slik bruk i fremtiden. Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal beskyttes mot forringelse av kvaliteten, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres. På slutten av 2005 ble en første versjon med aktuelle verneområder plukket ut etter et sett med tematiske kriterier i tilgjengelige nasjonale databaser som omhandler relevante former for beskyttelse av vannforekomster, f. eks sjøfuglreservat, våtmarksreservat etc. Den første versjonen av bruttolista for beskyttede områder/ verneformål ansees således til å være noe foreløpig og ufullstendig. En mer detaljert gjennomgang er forutsatt at blir utført før neste gang Norge skal gjennomføre rapporteringen iht. artikkel 5. Følgende etater har hatt det overordnede ansvaret for å velge ut områder til den foreløpige lista over beskyttede områder: Mattilsynet drikkevann (et utvalg er inkludert) SFT næringsfølsomme områder (er inkludert) NVE verna vassdrag (er inkludert) DN har fått ansvaret for å koordinere arbeidet med å få på plass en liste over beskyttede områder og lager inkludert register som omtaler formålet med beskyttelsen litt nærmere. I tillegg til det sektoransvaret DN har for: Verneområder (et utvalg av vannrelevante verneområder etter Naturvernloven fra Naturbasen er inkludert) Friluftsområder (et utvalg av statlig og kommunalt ervervede med vann som ligger i Naturbasen) Nasjonale laksevassdrag (ufullstendig) Den foreløpige listen kan i stor grad anses som en minimumsliste. Gjennom det videre arbeidet med å gjennomføre Vanndirektivet vil listen bli kvalitetssikret, slik at den kan bli oppdatert ved neste rapporteringsrunde til WISE. 32
8. Økonomisk analyse av vannbruk Teksten i for rapporteringen av denne delen i Artikkel 5 er basert på tidligere arbeid som SFT har koordinert blant annet sammen med Statistisk sentralbyrå. Finansiell dekningsgrad for vann i den enkelte kommune er beregnet. De viktigste formene for vannbruk i våre 9 vannregioner er: Vannkraft Industri Husholdninger Landbruk Vannkraft, industri og landbruk påfører også betydelige belastninger på vannmiljøet. Statistisk sentralbyrås kommunevise oversikt over kostnadsdekning ift husholdninger er brukt til å beregne snittet for årene 2001-2005 for hver vannregion. Kapitalkostnader er beregnet ut fra lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen av gebyrgrunnlaget (=netto totalkostnad), og har dermed fått en annen finansiell dekningsgrad enn den som er beregnes her. Tabell: Gjennomsnitt av finansiell dekningsgrad for vannregionene regionene 2001-05 i % Vannregion % Glomma 92 Vest Viken 91 Sør-Vest 91 Vestlandet 85 Møre og Romsdal 95 Trøndelag 85 Nordland 81 Troms 73 Finnmark 92 33
9. Linker og oversikt over informasjon fra EU om rapportering: Eionet Reporting Obligations Database (ROD): http://rod.eionet.europa.eu/show.jsv?id=516&mode=s WISE (Water Information System for Europe: http://water.europa.eu/en/welcome WFD progress on implementation of programmes of measures [Art 11, 15.3 and Annex VI] WFD characterisation of River Basin District (RBD), human activity and economic analysis, summary report and register of protected areas [Art 5, 6, 15.2 and Annex II, III and IV] WFD monitoring programmes, summary report [Article 8, 15.2 and Annex V] WFD River Basin Management Plan [Art 4.3, 11, 13, 15.1 and 15.3, Art 14 on public consultation and Annex III + VII] WFD transposition in national legislation [Art 24, 25] WFD River Basin District and competent authority report [Art 3, 24 and Annex I] Naturvärdsverket, 2005. Sveriges rapport om datagrunnlaget for rapportering av Artikkel 5 (mars 2005): http://www.vattenportalen.se/ - velg vattenbibliotek - rapporteirng 2005. 34
Vedlegg I Påvirkningsfaktorer og påvirkningsgrad pr vannregion 1 Glomma Tabell 1: Antall vannforekomster (overflatevann) VRM Glomma Kyst 35 Innsjø 620 Elv 728 Sum registrerte vannforekomster (overflatevann) 1383 Tabell 2: Antall upåvirkede vannforekomster i Glomma Kyst 4 Innsjø 143 Elv 199 Tabell 3: Antall påvirkede vannforekomster i Glomma Kyst 31 Innsjø 477 Elv 529 Tabell 4: Registrerte påvirkningsfaktorer i kystvann. En rekke påvirkningsfaktorer utmerker seg for hele regionen sett i ett og tabellene nedenfor viser påvirkninger som er registrert 5 ganger eller mer i denne regionen. *Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Landbruksforurensing 0 18 4 22 Kloakkutslipp (punktutslipp) 2 4 4 10 Forurensede sedimenter 0 4 6 10 Spredt avløp 2 6 0 8 Langtransportert forurensing 0 7 1 8 Urbanisering tette overflater 1 3 3 7 Industriforurensing diffus 0 6 0 6 Dumping og fylling av masser 1 1 3 5 35
Tabell 5: Registrerte påvirkningsfaktorer i elver. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Landbruksforurensing 66 158 94 318 Spredt avløp 94 178 15 287 Fremmede arter 11 126 9 146 Kloakkutslipp (punktutslipp) 28 97 13 138 Forurensede sedimenter 40 59 21 120 Langsgående endringer (f.eks. flomverk) 21 49 44 114 Urbanisering tette overflater 34 42 25 101 Langtransportert forurensing 11 63 24 98 Endret vannføringsregime 12 43 2 57 Industriforurensing 22 20 10 52 Biologisk belastning på anadrom fisk 8 13 13 34 Regulering uten minstevannføring 2 5 23 30 Tversgående endringer (for eksempel terskler) 9 16 4 29 Kanalisering 5 6 15 26 Regulering med minstevannføring 1 7 9 17 Belastning fra oppdrett i ferskvann 2 4 6 12 Endret isforhold 0 10 0 10 Bekkelukninger, avrenning fra urbane områder 3 4 2 9 Belastning fra oppdrett i saltvann 4 0 3 7 Oppdemming 3 3 1 7 Tabell 6: Registrerte påvirkningsfaktorer i innsjøer. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Langtransportert forurensing 5 195 20 220 Fremmede arter 9 97 20 126 Spredt avløp 44 51 4 99 Endret vannføringsregime 33 43 22 98 Landbruksforurensing 23 36 27 86 Kloakkutslipp (punktutslipp) 26 14 4 44 Oppdemming 14 8 2 24 Urbanisering tette overflater 9 9 0 18 Annen lokalforurensing 1 3 9 13 Forurensede sedimenter 3 6 1 10 Tversgående endringer (f.eks. terskler) 3 2 2 7 Regulering uten minstevannføring 2 3 2 7 Regulering med minstevannføring 2 5 0 7 36
2 Vest-Viken Tabell 7: Antall vannforekomster VRM Vest-Viken Kyst 73 Innsjø 650 Elv 987 Sum registrerte vannforekomster (overflatevann) 1710 Tabell 8: Antall upåvirkede vannforekomster Kyst 2 Innsjø 257 Elv 401 Tabell 9: Antall påvirkede vannforekomster Kyst 71 Innsjø 393 Elv 586 Tabell 10: Registrerte påvirkningsfaktorer i kystvann. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Forurensede sedimenter 5 1 24 30 Urbanisering tette overflater 3 18 7 28 Kloakkutslipp (punktutslipp) 8 11 6 25 Annen lokalforurensing 0 13 9 22 Havner 3 6 9 18 Langtransportert forurensing 0 17 1 18 Landbruksforurensing 7 6 4 17 Industriforurensing punkt 3 9 3 15 Kostholdsråd 0 1 13 14 Mudring 3 10 0 13 Spredt avløp 10 2 0 12 Forurensing fra skip, skipsanløp osv 1 3 6 10 37
Tabell 11: Registrerte påvirkningsfaktorer i innsjøer. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Fremmede arter 37 159 18 214 Spredt avløp 36 48 10 94 Langtransportert forurensing 13 57 19 89 Endret vannføringsregime 27 43 19 89 Landbruksforurensing 21 38 22 81 Kloakkutslipp (punktutslipp) 7 27 1 35 Oppdemming 4 7 13 24 Urbanisering tette overflater 15 7 0 22 Forurensede sedimenter 5 10 1 16 Regulering uten minstevannføring 1 6 4 11 Tabell 12: Registrerte påvirkningsfaktorer i elver. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Spredt avløp 73 157 19 249 Landbruksforurensing 49 143 52 244 Fremmede arter 17 155 20 192 Langtransportert forurensing 15 89 37 141 Kloakkutslipp (punktutslipp) 23 70 3 96 Forurensede sedimenter 24 35 9 68 Endret vannføringsregime 12 39 15 66 Urbanisering tette overflater 28 25 11 64 Langsgående endringer (flomverk o.l.) 15 29 17 61 Regulering uten minstevannføring 1 4 34 39 Biologisk belastning på anadrom fisk 9 14 12 35 Skogsdrift 7 18 4 29 Industriforurensing 6 13 7 26 Tversgående endringer, vandringshindre m.m. 11 7 2 20 Regulering med minstevannføring 0 7 12 19 Kanalisering 4 3 4 11 Diverse forurensing 8 2 0 10 Belastning fra oppdrett i ferskvann 0 3 3 6 38
3 Sør-Vest Tabell 13: Antall vannforekomster i VRM Sør-Vest Kyst 274 Innsjø 793 Elv 1045 Sum registrerte vannforekomster (overflatevann) 2112 Tabell 14: Antall upåvirkede vannforekomster Kyst 31 Innsjø 144 Elv 187 Tabell 15: Antall påvirkede vannforekomster Kyst 243 Innsjø 649 Elv 858 Tabell 16: Registrerte påvirkningsfaktorer i kystvann. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Langtransportert forurensing 10 85 0 95 Annen lokalforurensing 2 29 39 70 Forurensing fra oppdrett (diffus) 5 44 1 50 Kloakkutslipp (punktutslipp) 10 21 3 34 Forurensede sedimenter 3 8 20 31 Industriforurensing punkt 1 10 20 31 Urbanisering tette overflater 3 16 4 23 Landbruksforurensing 7 11 1 19 Spredt avløp 7 10 0 17 Forurensing fra oppdrett (punkt) 7 4 0 11 Dumpet søppel diffus 2 4 1 7 Kostholdsråd 2 0 3 5 Havner 1 2 2 5 39
Tabell 17: Registrerte påvirkningsfaktorer i store innsjøer. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Langtransportert forurensing 7 272 216 495 Fremmede arter 18 33 15 66 Endret vannføringsregime 53 4 3 60 Landbruksforurensing 4 30 10 44 Spredt avløp 12 18 5 35 Kloakkutslipp (punktutslipp) 16 12 2 30 Regulering uten minstevannføring 0 9 14 23 Regulering med minstevannføring 1 12 5 18 Oppdemming 1 4 12 17 Biologisk påvirkning (sykdommer, parasitter) 0 8 5 13 Forurensede sedimenter 11 1 0 12 Tabell 18: Registrerte påvirkningsfaktorer i elver. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Langtransportert forurensing 2 389 252 643 Regulering uten minstevannføring 3 13 138 154 Landbruksforurensing 8 28 18 54 Kloakkutslipp (punktutslipp) 31 19 1 51 Forurensede sedimenter 20 20 7 47 Biologisk belastning på anadrom fisk 8 28 6 42 Spredt avløp 8 15 6 29 Regulering med minstevannføring 2 9 18 29 Urbanisering tette overflater 4 13 10 27 Fremmede arter 2 18 4 24 Langsgående endringer (eks veg på fylling) 5 8 5 18 Industriforurensing 9 4 0 13 Endret vannføringsregime 2 10 1 13 Dumpet søppel 6 3 0 9 40
4 Vestlandet Tabell 19: Antall vannforekomster i VRM Vestlandet Kyst 246 Innsjø 751 Elv 845 Sum registrerte vannforekomster (overflatevann) 1842 Tabell 20: Antall upåvirkede vannforekomster Kyst 172 Innsjø 335 Elv 265 Tabell 21: Antall påvirkede vannforekomster Kyst 74 Innsjø 416 Elv 580 Tabell 22: Registrerte påvirkningsfaktorer i kystvann * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Industriforurensing punkt 2 15 10 27 Endret vanntemperatur 26 0 0 26 Kloakkutslipp (punktutslipp) 1 17 2 20 Annen lokalforurensing 0 2 14 16 Landbruksforurensing 10 5 1 16 Forurensing fra oppdrett (punkt) 4 9 0 13 Forurensede sedimenter 0 8 1 9 Dumping og fylling av masser 0 6 2 8 Urbanisering tette overflater 0 5 2 7 Kostholdsråd 2 2 1 5 Havner 2 3 0 5 41
Tabell 23: Registrerte påvirkningsfaktorer i store innsjøer. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Langtransportert forurensing 8 159 33 200 Endret vannføringsregime 88 19 86 193 Landbruksforurensing 9 11 0 20 Annen lokalforurensing 0 3 11 14 Spredt avløp 7 3 3 13 Forurensede sedimenter 3 3 7 13 Biologisk belastning på anadrom fisk 6 3 2 11 Kloakkutslipp (punktutslipp) 3 5 0 8 Urbanisering tette overflater 2 5 0 7 Tabell 24: Registrerte påvirkningsfaktorer i elver. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Langtransportert forurensing 4 143 66 213 Regulering uten minstevannføring 0 159 15 174 Biologisk belastning på anadrom fisk 39 27 48 114 Landbruksforurensing 41 57 5 103 Langsgående endringer 9 18 32 59 Spredt avløp 32 12 2 46 Regulering med minstevannføring 2 18 7 27 Forurensede sedimenter 17 7 0 24 Kloakkutslipp (punktutslipp) 10 8 5 23 Endret vannføringsregime 9 10 4 23 Urbanisering tette overflater 6 7 4 17 Industriforurensing 7 9 0 16 Kanalisering 2 5 7 14 Dumpet søppel 8 5 1 14 Annen lokalforurensing 1 4 7 12 Belastning fra oppdrett i saltvann 2 3 5 10 Endringer i våtmarksområde (eks drenering) 1 5 3 9 Dumping og fylling av masser 1 7 0 8 Fremmede arter 3 2 0 5 42
5. Møre og Romsdal Tabell 25: Antall vannforekomster i VRM Møre og Romsdal Kyst 189 Innsjø 299 Elv 644 Sum registrerte vannforekomster (overflatevann) 1132 Tabell 26: Antall upåvirkede vannforekomster i VRM Møre og Romsdal Kyst 150 Innsjø 190 Elv 440 Tabell 27: Antall påvirkede vannforekomster i VRM Møre og Romsdal Kyst 39 Innsjø 109 Elv 204 Tabell 28: Registrerte påvirkningsfaktorer i kystvann. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Industriforurensing punkt 0 0 17 17 Kloakkutslipp (punktutslipp) 0 9 0 9 Forurensede sedimenter 0 2 5 7 Urbanisering tette overflater 0 4 2 6 Spredt avløp 0 6 0 6 Annen lokalforurensing 0 3 3 6 Tabell 29: Registrerte påvirkningsfaktorer i store innsjøer. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Endret vannføringsregime 38 6 5 49 Landbruksforurensing 4 14 7 25 Regulering uten minstevannføring 2 5 12 19 Fremmede arter 0 6 3 9 Regulering med minstevannføring 2 1 4 7 43
Tabell 30: Registrerte påvirkningsfaktorer i elver. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Landbruksforurensing 41 79 14 134 Urbanisering tette overflater 10 16 0 26 Regulering uten minstevannføring 1 6 15 22 Kanalisering 2 10 4 16 Fremmede arter 0 6 8 14 Endret vannføringsregime 0 12 2 14 Forurensede sedimenter 9 1 1 11 Kloakkutslipp (punktutslipp) 3 7 0 10 44
6 Trøndelag Tabell 31: Antall vannforekomster VRM Trøndelag Kyst 178 Innsjø 537 Elv 1227 Sum registrerte vannforekomster (overflatevann) 1942 Tabell 32: Antall upåvirkede vannforekomster i VRM Trøndelag Kyst 141 Innsjø 359 Elv 723 Tabell 33: Antall påvirkede vannforekomster i VRM Trøndelag Kyst 37 Innsjø 178 Elv 504 Tabell 34: Registrerte påvirkningsfaktorer i kystvann. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Forurensing fra oppdrett (punkt) 0 10 1 11 Annen lokalforurensing 0 6 3 9 Landbruksforurensing 0 8 0 8 Urbanisering tette overflater 0 4 2 6 Industriforurensing punkt 0 3 3 6 Tabell 35: Registrerte påvirkningsfaktorer i store innsjøer. * Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger. Påvirkningsgrad Antall påvirkninger* Lite Moderat Mye Total Endret vannføringsregime 42 0 0 42 Landbruksforurensing 4 16 19 39 Spredt avløp 19 14 1 34 Fremmede arter 3 21 6 30 Regulering uten minstevannføring 4 6 9 19 Oppdemming 4 6 5 15 Kloakkutslipp (punktutslipp) 2 4 0 6 45