Kunnskapsveien ut av krisen Professor Handelshøyskolen BI Partnerforum BI, 27.05.2009
Kunnskapsveien ut av krisen Krisen rammer verdensøkonomien, men Norge vil klare seg relativt godt Krisen er omstillingstid som rydder i næringslivet Krisen legger grunnlaget for fremtidens kunnskapsbaserte næringsliv
Fra sosiale boliglån til finanskrise Det begynte i USA med sosiale boliglån Lav rente og høye boligpriser førte til kredittdrevet vekst Amerikanerne handler med rammelån og kredittkort Bankene videresolgte de råtne boliglånene (med forsikring fra AIG) Boligboblen sprakk og eiendomsprisene stupte Kreditten ble strammere og forbruket falt Etterspørselen etter varer og tjenester sviktet i alle sektorer
Fra finanskrise til realkrise Folk og bedrifter (og nasjoner) hadde levd over evne Naive investorer hadde kjøpt risikable finansprodukter (Terra) Boblene sprakk og prisene falt (som bobler alltid gjør) Bankene fikk ikke lenger funding i pengemarkedet Rentekutt og bankkrisepakker ble nødvendig Bankene strammet inn utlånene til bedriftene Bedriftene begynte å få finansielle problemer
Fra realkrise til global resesjon Etterspørselen etter varer og tjenester faller i alle markeder Bedriftene får markedsproblemer, særlig i utlandske markeder Bedriftene er nødt til å kutte og nedbemanne Noen bedrifter vil gå konkurs, særlig i industrien Nye krisepakker fra myndighetenes side blir nødvendig En global resesjon er skapt Det kan ta tid før vi igjen ser vekst
Hvor lang tid vil det gå før krisen er over? Sannheten er at ingen vet dette Ledende samfunnsøkonomer sier 2 3 år Først vil vi få en massiv arbeidsløshet De fattigste vil (som vanlig) bli hardest rammet Oppgangen må begynne i Asia Vi er nødt til å stole på Kina Heldigvis er det store krisepakker i de fleste land De strukturelle ubalansene er vanskelige å løse
Hvilke deler av bedriftslivet rammes hardest av resesjonen? Bygg og anlegg rammes først Bilindustrien bremser opp Produsenter av commodities får store prisfall Eksportvarebedriftene rammes hardest Ratene i shipping stuper og kontraheringer kanselleres Investeringsprosjekter utsettes eller skrinlegges Infrastruktur og vedlikehold holder stand Olje og offshore klare seg foreløpig best Offentlig sektor vokser
Klarer krisepakkene å løse problemene? Det viktigste for myndighetene er å tilføre bankene likviditet (Kristin Halvorsens gullkort) Hvis ikke det hjelper, må staten inn på eiersiden i bankene (slik staten gjorde ved bankkrisen i 1990) Viktigste virkemiddel nå er lavere rente (Svein Gjedrem) Noen land har i dag nesten 0 rente (men hjelper det?) Nå handler det om å opprettholde arbeidsplasser og unngå arbeidsløshet Jens og Kristin kan ikke gjøre noe for å selge eksportvarene våre Arbeidsløsheten vil øke, særlig i industrien (200 000 arbeidsløse i Norge neste år?)
Hva skal vi leve av når krisen er over? De samme næringsklyngene vi har i dag, bare mer kunnskapsbaserte De samme næringsklyngene vi har i dag, bare mer internasjonale De samme næringsklyngene vi har i dag, bare mer miljørobuste De nye fremvoksende innovasjonsbedriftene basert på kunnskap og markedsforståelse
Best og dyrest
Et kunnskapsbasert Norge Premiss 1: Fremtidens næringsliv er kunnskapsbasert, miljørobust og kundedrevet Premiss 2: Fremtidens næringsliv konkurrerer globalt, men lokaliserer regionalt Premiss 3: Regioner og nasjoner konkurrerer om å være den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert næringsliv
Et kunnskapsbasert Norge: A race for attractiveness Gjøre Norge til en attraktiv lokalisering for globalt kunnskapsbasert næringsliv Etablere et nytt begrepsapparat for å forstå kunnskapsbasert næringslivsutvikling Se gjennom finanskrisen og si hva slags næringsliv vi får når omstillingen er over
Et kunnskapsbasert Norge: Teorigrunnlaget Næringsutvikling skjer best i globale næringsklynger (Michael Porter) Næringsutvikling skjer best i globale kunnskapsmiljøer (Paul Krugman) Næringsutvikling drives av kunnskapsutvikling og kunnskapsnettverk
Norge som global kunnskapsbasert næringslivsnasjon Behov for et nytt næringsmessige begrepsapparat Behov for et nytt empirisk kunnskapsgrunnlag Bygge på all den eksistrerende næringspolitiske kunnskapen vi har (Innovasjonsmeldingen og Forskningsmeldingen) Trekke på internasjonale forskernettverk som kan kunnskapsøkonomien (Harvard, Stanford) Være agendsettende for fremtidens næringspolitikk
Tredje store nasjonale verdiskapingsprosjekt gir unike næringsutviklingsdata Et konkurransedyktig Norge, SNF, 1990 Et verdiskapende Norge, BI, 2000 Et kunnskapsbasert Norge, BI, 2010
Et kunnskapsbasert Norge: 9 Næringsstudier Maritim/Offshore Olje/Gass Vannkraft/Fornybar Sjømat/Oppdrett Tele/IT/Software Reiseliv/Opplevelser Finans/Equity Materialtekn/Prosessindustri Life science/medical
Et kunnskapsbasert Norge: 9 Næringsregionstudier Tromsø Trondheim Ålesund Bergen Stavanger Kristiansand Grenland Drammen Innland
Tre industrielle paradigmer Næringsliv som industri Næringsliv som næringsklynger Næringsliv som kunnskapsnav
Næringsliv som industri Råvarer Produkter Feedback
Næringsliv som næringsklynge Offshore industri Maritim politikk Avansert fiskeflåte Maritim utdanning Skipsmekling Skipsdesign Spesialiserte skipsverft Rigg supply subsea Maritim FoU SHIPPING Avansert skipsutstyr Shipping finans Maritim IT Havner og terminaler Logistikk Shipping forsikring Ship management Miljøstandarder Skipsklasse OPPGRADERING INTERNASJONALISERING
Verdensledende innen boreteknologi
The key to economic success in the oil and gas industry is knowledge investments $ Returns from competence Investments in exploration and production Time Returns from production Investments in knowledge
Næringsliv som kunnskapsnav Shipping Investorer Skipsindustri Forskning og innovasjon Offshore industri Venture kapital Maritime tjenester
Et maritimt kunnskapsnav som kombinerer teknologi og forretning Skipsindustri T e k n o l o g i Shipping Investorer Forskning og innovasjon Venture kapital Maritime tjenester Offshore industri F o r r e t n i n g
A Global Maritime Knowledge Hub shall propel the Singapore Maritime Cluster PORT SHIPPING RESEARCH INNOVATION EDUCATION VENTURE CAPITAL MARITIME SERVICES INVESTORS OFFSHORE & MARINE ENGINEERING
Generisk kunnskapsnav Bedrifter med relatert industriell kompetanse Investorer Entreprenørskap KUNNSKAP Intraprenørskap Venture kapital
Hva slags kunnskap trenger vi? Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap (praksis)
Eksempler på global kunnskapsnav ( global knowledge hubs ) Boston (Life sciences) Silicon Valley (IT & venture) Houston (Olje & gass)
Distribution of Scientific Clusters Main Component, Boston Inventors 1976-2002 Color Legend Reds: University (21%)All other colors: Biotech (38%)Light Grey: PRO (26%)Black: Crosssector (16%)
PRO VC DBF Legend PRO Public Research organizations VC Venture Capital DBF Dedicated Biotech Firms PHAR Pharmaceutical industry HCO Health care organizations SSS Specialized supporting services IFC Institutions for collaboration REG Regulatory regime REG PHAR SSS HCO IFC
Hva kjennetegner et globalt kunnskapsnav? Stor konsentrasjon av forskning og utdanning med mange internasjonale kunnskapsarbeidere Stor konsentrasjon av internasjonale kunnskapsbedrifter med centers of excellence, utviklingsavdelinger og testfasiliteter Stor konsentrasjon av kompetent venturekapital med tette bånd til kunnskapsmiljøene og kort avstand til kommersialisering Konkurrerende universiteter med sterke nettverk til næringslivet Felles infrastruktur og aktive kunnskapsnettverk Stor kulturell aktivitet og skapende opplevelsesøkonomi
Implikasjoner av knowledge hub for næringspolitikken Fokus på forskning og utvikling Fokus på utdanning og utdanningskvalitet Fokus på innovasjon og kommersialisering Fokus på venture og kompetent kapital Fokus på tiltrekke kompetanse på global basis Fokus på kunnskapsmessig infrastruktur Fokus på å tiltrekke internasjonale kunnskapsfunksjoner og teknologiutvikling
Behov for en ny kunnskapspolitikk Forskningsinvesteringene må betydelig opp Utdanningskvaliteten må betydelig opp Investeringene i kunnskapsmessig infrastruktur må opp Kunnskapsinvesteringen i bedriftene må betydelig opp Det internasjonale forskningssamspillet må økes Samspillet mellom akademia og næringsliv må bedres Kunnskapsinnvandringen må økes
The global T-battle Talents Technology Tolerance Tax
Case: Saudi Arabia inn i kunnskapsøkonomien Nytt eliteuniversitet (KAUST) åpner i sep 2009 Totale byggekostnader USD 10 mrd Etablerer en universitetsstiftelse på USD 20 mrd Fokuserer på naturvitenskap og teknologi Fem nye økonomiske byer på størrelsen med Dubai under utvikling og bygging
Konklusjoner Krisen tvinger næringslivet til å omstille seg Krisen legger grunnlaget for fremtidens næringsliv Det nye verdiskapingsprosjektet skal se gjennom krisen og si hvilket globalt kunnskapsbasert næringsliv og hvilke kunnskapsbaserte regioner vi kan utvikle Norge lever av ressurser og kunnskap ( Best og dyrest ) Behov for en massiv oppgradering av kunnskapskapitalen for å skape fremtidens næringsliv