Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft- og kirurgiklinikken, Oslo Universitetssykehus

Nasjonalt råd for ernæring (Oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet) Haakon E. Meyer, professor Universitetet i Oslo/Nasjonalt folkehelseinstitutt (leder) Liv Elin Torheim, forsker, FAFO (nestleder) Shaista Ayub, prosjektleder, Diabetesforbundet Elling Bere, førsteamanuensis, Universitetet i Agder Rune Blomhoff, professor, Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus Magritt Brustad, forsker, Universitetet i Tromsø Annechen Bahr Bugge, forsker, Statens institutt for forbruksforskning Helle M. Meltzer, professor, Nasjonalt folkehelseinstitutt/umb Kristian Midthjell, professor, NTNU Ingrid Løvold Mostad, klinisk ernæringsfysiolog, St. Olavs Hospital, Trondheim Stein Emil Vollset, professor, Universitetet i Bergen Arbeidsgruppe oppnevnt 2006 Rune Blomhoff, professor (leder), Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus. Lene Frost Andersen, professor, Universitetet i Oslo. Sigbjørn Smeland, klinikkleder/professor, Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. Per Ole Iversen, professor, Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus Lars Johansson, seniorrådgiver, (sekretær), Helsedirektoratet.

Det vitenskapelige problemet: forebygge kroniske sykdommer

Forebygging av kroniske folkesykdommer Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år

Forebygging av kroniske folkesykdommer Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år

Forebygging av kroniske folkesykdommer Sykdomsutvikling tar ofte 20-30 år, noen ganger enda lenger tid Det er mange risikofaktorer og mekanismer som er involvert Felles risikofaktorer kan føre til ulike sykdommer Ulike årsaker kan føre til samme sykdom Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år

Forebygging av kroniske folkesykdommer: En meget komplisert problemstilling! Arv (gensekvens og epigenetikk) Kosthold (25.000 bioaktive stoffer) + fysisk aktivitet + passiv/aktiv røyking + soleksponering + mange andre livsstilsfaktorer + tilfeldighet Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år

Hvordan står det til med folkehelsen i Norge?

Helsetilstanden i Norge Dødelighet 1951-2007 i aldersgruppen 45-64 år Total død Kreft Hjerteinfarkt Hjerneslag Menn Kvinner

Kilde: SSB

Livsstils-relaterte folkesykdommer i Norge Fedme (BMI > 30) : 0.8-1.0 mill Høyt blodtrykk: > 1.0 mill Type 2-diabetes: ca. 2-300.000 Osteoporose: ca. 2-300.000 Hjerteinfarkt: ca. 15.000 pr år, 100.000 lever etter infarkt Hjerneslag: ca. 15.000 nye pr år, 55.000 lever etter slag Kreft: ca. 25.000 pr år, 200.000 kreftoverlevere

Statistisk Sentralbyrå, 2010, Jagger et al. Lancet, des. 2008 Store helseforskjeller - økende o Forventet levealder i Norge: Rogaland Finnmark Nyfødt gutt 78 år 75 år Nyfødt jente 83 år 81 år o Forventet levealder i Oslo: Nordre Aker Sagene Nyfødt gutt 81 år 68 år Nyfødt jente 83 år 78 år o Forventet gjenværende levetid for en 50 åring i Europa Gjenværende levetid Sverige Forventet syke år Gjenværende levetid Latvia Mann 30 år 10 år 21 år 11 år Kvinne 34 år 10 år 29 år 16 år Forventet syke år

Endringer i levevaner i Norge Reduksjon i røyking Spiser mindre total fett, mettet fett og transfett, mindre sukker, mer frukt og grønnsaker --- Spiser mindre fisk, mer kjøtt Markant økning av overvekt og fedme Daglige fysiske aktivitet er redusert Økende helseforskjeller Effekt av fedmeepidemien på folkesykdommer Redusert forventet levealder? Mer sykelighet blant yngre voksne og middelaldrende (type 2-diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer)?

Hva er et sunt kosthold?

Mye støy i media o o Tran og fiskefett uten helseeffekt Omega 3-fettsyrer dreper kreftceller o o Frukt og grønnsaker har liten effekt 5-om-dagen beskytter mot hjerte- og karsykdommer o o Melkefett dreper Melkefett sunt likevel o o Overvektige bør spise et fett-rikt kosthold Magert kosthold reduserer risiko for sykdom

Hva slags type, og hvor omfattende dokumentasjon skal man legge til grunn for nasjonale kostråd?

Totalt omkring 2 mill. vitenskapelige publikasjoner om kosthold, ernæring og helse Utviklingen i kunnskapsoppbyggingen 120000 100 100000 Antall publikasjoner per år 80 000 80000 60 000 60000 40 000 40000 20 000 20000 0 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 Årstall Hvordan skal man på en objektiv måte oppsummere status innen dette forskningsfeltet?

Metode for kunnskapsoppsummering WCRF/AICR ADA WHO/FAO Viktig kriterium: Objektivitet og reproduserbarhet

Omfattende krav til dokumentasjon Ingen enkelt studietype er alene tilstrekkelig Summen av resultater fra mange studietyper 1. Mekanistiske studier: celler og forsøksdyr Styrke: biologiske forståelse Svakhet: overføringsverdi til mennesker 2. Befolkningsstudier Styrke: realistisk tidsperspektiv Svakhet: vanskelig studere effekter av enkeltfaktorer 3. Behandlingsstudier med friske eller syke mennesker Styrke: meget god forsøksdesign Svakhet: praktisk/etisk/økonomisk umulig å gjennomføre over tilstrekkelig langt tidsrom

Forskningsstatus 1997 Dokumentasjon Redusert risiko Livsstilsfaktor Sykdom Livsstilsfaktor Økt risiko Sykdom Overbevisende Sannsynlig Mulig Fysisk aktivitet Brystkreft Sammenheng usannsynlig

Forskningsstatus 2007 Dokumentasjon Redusert risiko Livsstilsfaktor Sykdom Livsstilsfaktor Økt risiko Sykdom Overbevisende Sannsynlig Fysisk aktivitet Brystkreft Mulig Sammenheng usannsynlig Koståd og livsstilsråd

Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Evidens baserte matriser Originalpublikasjoner Kostråd

Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Annen kunnskapsoppsummering og konsensusrapporter, Evidens baserte matriser Meta-analyser og omfattende originalartikler Cochrane- og GRADE-rapporter Kvalitetssikring + Relevans for norske forhold Originalpublikasjoner Kostråd

Helseeffekt av frukt og grønnsaker

Helseeffekt av frukt og grønnsaker

Fra kunnskaps-baserte matriser til kostråd o Integrere kunnskap forskjellig effekt på ulike sykdommer (overvekt, alkohol, kalsium) mest vekt på alvorlige sykdommer o Kostrådene er rettet mot primærforebygging friske individer Risikopopulasjon: overvekt, prehypertensjon, redusert glukosetoleranse, moderat økt plasmalipider Pasienter med kreftsykdommer, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, fedme

Varierende grad av dokumentasjon matvarer og sykdom o For noen sykdommer og matvarer ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å gi råd mental helse, nevrodegenarsjon poteter, fint mel, hvitt kjøtt o Ingen anbefaling betyr ikke nødvendigvis at det ikke er en sammenheng

Kvantitative råd o Kvantitative råd lett å forstå, men er en utfordring Individer og grupper er forskjellige Dose-respons: Sjelden klar terskelverdi, ofte gradvis økning/reduksjon, noen ganger lineær, men ofte U-formet o Energibehov varierer (bør menn spise mer FG/fisk enn kvinner?) o Man må ikke overtolke våre kvantitative råd Lower intake level Upper intake level Risk for inadequacy or adverse effects Inadequate dose Optimal dose Excessive dose Dietary intake

Hva er nytt? o Langt mer omfattende kunnskapsoppsummering o Systematisk metode for oppsummering av kunnskap o Rapporten omfatter alle de vanligste kroniske sykdommer o Bygger hovedsakelig på matvarebasert forskning ikke næringsstoffbasert forskning o Mer detaljerte råd enn tidligere o Rådene er kvantitative der det er mulig

De 13 kostrådene 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk

3. Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag 4. Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag 5. Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken 6. Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet 7. Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt 8. Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin 9. Vann anbefales som drikke 10.Begrens inntaket av tilsatt sukker 11.Begrens inntaket av salt

12.Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen 13.Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter

Råd 3 Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag o Det anbefales at alle bør spise minst 5 porsjoner til sammen tilsvarende minst 500 gram grønnsaker, frukt og bær hver dag. o Omkring halvparten av inntaket bør være grønnsaker, og omkring halvparten frukt og bær. o Det anbefales at man spiser variert, at man velger grønnsaker, frukt og bær med forskjellige farger (inkl røde, grønne, gule, hvite, blå/fiolett og oransje), og at tomater og grønnsaker i løkfamilien inngår i kostholdet. o Det anbefales at et moderat inntak av nøtter (omkring 140 g/uke) inngår i et variert kosthold. Nøttene bør være usaltet. Nøtter kommer i tillegg til de anbefalte 5 porsjoner med grønnsaker, frukt og bær. Nøtter har et høyt energiinnhold, og et høyt inntak kan bidra til vektoppgang.

Inntak av grønnsaker, frukt og bær Totalt Grønnsaker Frukt og bær Anbefalt > 500 g > 250 g > 250 g Inntak i dag 350 g 140 g 210 g Differanse 150 g 110 g 40 g o De fleste (80-90 %) spiser mindre enn 500 g. o 30% spiser mindre enn 200 g

Råd 5 Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken o Det anbefales at man spiser omkring 300-450 gram fisk i uken. Dette tilsvarer 2-3 middagsporsjoner i uken. Omkring halvparten av den norske befolkningen spiser mindre enn anbefalt. o Både mager fisk og fet fisk kan inngå, men det anbefales at minst 200 gram av inntaket bør være fet fisk.

Råd 6. Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet Vi mangler entydig matvarebasert forskning Rådet er begrunnet ut fra næringsstoffanbefalingene. Et daglig inntak av magre meieriprodukter er for de fleste viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av enkelte næringsstoffer. Mer enn 60 % av inntaket av kalsium og jod i kosten kommer fra melk og meieriprodukter. Inntak av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og meierismør, bør begrenses. Dette rådet må sees i sammenheng med de øvrige kostråd for å sikre en god fettkvalitet i det totale kostholdet.

Råd 7 Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt o Magre kjøttprodukter er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer for de fleste. Et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan derfor med fordel inngå i et helhetlig kosthold. o Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau og geit) til 500 gram per uke. Ved en reduksjon av inntaket av rødt kjøtt bør man fortrinnsvis redusere inntaket av bearbeidet rødt kjøtt. o Vel halvparten av befolkningen spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt

Råd 12 Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen Dersom man har et variert og sunt kosthold, er kosttilskudd unødvendig for de fleste. Ved klinisk påvist mangel av et næringsstoff kan kosttilskudd være et godt alternativ hvis tilsvarende inntak fra matvarer av ulike årsaker er vanskelig.

Personer som har et lavere inntak enn anbefalt bør ta et daglig tilskudd av tran eller andre omega-3-tilskudd for å sikre et tilstrekkelig inntak av lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA). Det primære råd er imidlertid å spise fet fisk. Personer som ikke har et tilstrekkelig inntak av vitamin D, bør ta tran eller et annet vitamin D-tilskudd daglig i perioder av året med lite soleksponering. Eldre personer som er lite ute i dagslys, bør ta tran eller et annet tilskudd med 10 μg vitamin D per dag i tillegg til inntaket fra kostholdet. Dette gjelder også personer med mørk hud og andre som eksponeres lite for sollys.

Det er helheten i kostholdet som er viktig Når man endrer kostholdet, er det bestandig viktig å vurdere hva som tas ut og hva som legges til. Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både tilfredsstiller kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av næringsstoff og energi. Baseres på egne preferanser, matvaretradisjoner og kulturer, Viktig å ta vare på matglede og sosial betydning av måltidet