Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark
Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev Hva betyr tilpasset opplæring for ulike grupper elever? Hvilken sammenheng kan det være mellom tilpasset opplæring for elevene og samarbeid med elevens foreldre/foresatte?
Hva viser undersøkelser om elevenes skolefaglige utbytte og foreldresamarbeid? Foreldrenes engasjement i elevenes skolegang motiverer barna og påvirker deres skoleprestasjoner på en positiv måte. Det er positiv sammenheng mellom et godt samarbeid mellom hjem og skole, foreldrestøtte og barnas skolefaglige prestasjoner, deres sosiale ferdigheter, barnas trivsel i skolen, relasjonene mellom elev og lærer og relasjoner mellom elevene i en klasse (Nordahl, 2007), (jf. Baker, 2006; Cummins, 2000).
Hva er viktig for et godt samarbeid mellom hjem - skole? Lærere som kjenner foreldrene, møter dem med større respekt og har en mer positiv holdning til eleven, sammenliknet med lærere som ikke kjenner foreldrene. For at relasjonen og samarbeidet mellom hjem og skole skal bli godt, er det viktig at lærerne kjenner og forstår elevenes bakgrunn. De må ha kunnskap om hvilke normer, verdier, språk, læringssyn og forventninger barnet møter i sitt hjemmemiljø, og hva foreldrene forventer av skolen. For foreldrene er det viktig å vite hvordan læreren vurderer elevene, og hvordan de kan støtte barnets skolefaglige læring (C. A. M. Banks, 2005).
Hva viser undersøkelser om samarbeid med minoritetsspråklige foreldre? Undersøkelser kan tyde på at samarbeidet mellom hjem og skole fungerer dårlig for foreldre som ikke kjenner det norske skolesystemet. Det skyldes at skolen som system er innrettet mot en majoritetskulturell og enspråklig foreldregruppe, og fordi mange lærer mangler kunnskap om språklig og kulturelt mangfold og hvordan det vil kreve andre tilnærminger og løsninger blant annet når det gjelder samarbeid med foreldrene (jfr. Boakaz 2007, Loona 1995, Sjögren 1996, Vedøy 2008)
Undersøkelser viser at Skolen i liten grad forholder seg til en flerspråklig og flerkulturell elev- og foreldregruppe, og at mangfold passer dårlig inn i mange skolers enspråklige og monokulturelle tenkning og praksis (jf. J. A. Banks & Banks, 2005; Gitz-Johansen, 2006; Lidén, 2001; Seeberg, 2006; Vedøy, 2008) Skolen har problemer med å etablere et jevnbyrdig samarbeid med foreldre med innvandrerbakgrunn (Loona, 1995) For å kunne påvirke i skolen må foreldrene beherske regler og koder, og mange føler seg underlegne både når det gjelder språket og kunnskap om skolesystemet (Sjögren, 1996). Foreldre med innvandrerbakgrunn har ofte en svært positiv holdning til skolen (Øzerk, 1992) Lærere opplever liten interesse for skolen og for elevenes opplæringssituasjon fra mange av disse foreldrene (jf. Agacanoglu, 2006; Kampmann, 1999; Lidén, 2001; Loona, 1995; Nordahl, 2007; Stave, 2003)
Minoritetsspråklige elever Antall språklige og kulturelle minoriteter i samfunnet, skole og barnehage har økt. Samarbeid hjem - skole vil være ekstra viktig for minoritetsspråklige elever sett på bakgrunn av at disse som gruppe i gjennomsnitt får lavere grunnskolepoengsum enn majoritetselevene, og at de oftere enn majoritetselever faller fra i videregående skole (jf. Bakken, 2003; Engen, Sand, & Kulbrandstad, 1997; Nes, Aasen, & Engen, 2003; Øzerk, 2003).
Faglige begrunnelser for samarbeid hjem - skole Motivasjon og læreforutsetninger, lærevilje og læreevne, er like mye kulturelt som individuelt og psykologisk betinget. Sammenfall i verdier gir motivasjon for å lære. Barnas motivasjon og læreforutsetninger øker dersom forholdet mellom hjem og skole er preget av verdifellesskap og interessefellesskap (Hoëm 1978, Engen 1989)
Å tilpasse opplæringa til elevens sosiokulturelle forutsetninger Eleven har språk- og kultur kompetanse som må være utgangspunktet for å lære mer og utvikle nye kompetanser Skolen må tilpasse undervisningen til språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å gi reell sjanselikhet for alle Det forutsetter kritisk blikk på innholdet/pensum (Gitz- Johansen 2009)
å tilpasse opplæringa til elevens sosiokulturelle forutsetninger Pedagogikken må legges til rette ut i fra gruppetrekk; kollektive kulturelle og språklige forutsetninger i tillegg til individuelle forutsetninger Utvalg av lærestoffet Personalets kulturelle kompetanse Språklige forutsetninger (Engen 2007)
To tilnærminger Deprivasjonsforståelse Kompensatorisk undervisning Ressursforståelse Flerkulturell undervisning Think enrichment rather than remediation when you design programs for ELL. Your ELL are not broken and they don t need fixing. (T&C 1997)
Foreldresamarbeid og innholdet i skolen Dersom foreldrene har en aktiv rolle i samarbeid med skolen, kan det bidra til at språklig og kulturelt mangfold kan bli mer verdsatt i skolen, samtidig som det viser at foreldrene har en viktig rolle i barnas liv (C. A. M. Banks, 2005).
En flerkulturell og anerkjennende pedagogikk En flerkulturell pedagogikk bygger på en anerkjennelse av forskjeller Alle mennesker har et behov for og en rett til sosial anerkjennelse. Det motsatte av anerkjennelse er krenkelse. Det først når et menneske opplever anerkjennelse av egenskaper og prestasjoner som er forskjellige fra andre at de opplever anerkjennelse og mulighet for å forholde seg positivt til seg selv, verdsette seg selv (Honneth ref. i Gitz-Johansen 2009). Anerkjennelse er noe annet enn å tolerere forskjeller
Oppsummering Et forhold mellom hjem og skole som er preget av verdifellesskap støtter elevenes identitetsutvikling og gir gode forutsetninger for skolefaglig læring. Foreldrene på sin side trenger kunnskap om skolen, undervisningen og hvordan lærerne vurderer elevene for å kunne støtte elevene i skolearbeidet. Skolen og hjemmet til sammen vil kunne bidra til tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring forutsetter at både skolen og foreldrene er aktive deltakere i elevens læreprosesser. Uten et godt samarbeid hjem skole - er det vanskelig å snakke om tilpasset opplæring