Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Utkast til planprogram
Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Mandat for planarbeidet... 3 2. Føringer for planarbeidet... 4 2.1 Nasjonale føringer... 4 2.2 Regionale føringer... 5 2.3 Samordning med andre prosesser... 5 3. Forberedende arbeid... 6 3.1 Questback og rådslag... 6 3.2 Evaluering av gjeldende fylkesdelplan... 6 4. Plantema... 8 4.1 Senterstruktur... 8 4.2 Attraktivitet og attraktive sentrum... 9 4.3 Transport... 10 4.4 Varehandelens rolle i byer og tettsteder... 10 4.5 Bolig og bokvalitet... 11 4.6 Vurdering av behovet for planbestemmelse... 12 5. Behov for utredninger... 12 5.1 Eksisterende utredninger... 12 5.2 Tema for nye utredninger... 13 6. Organisering og planprosess... 14 6.1 Organisering og deltakere... 14 6.2 Medvirkning og informasjon... 15 6.3 Framdriftsplan... 16 7. Handlingsprogram... 17 2
1. Innledning Oppland fylkeskommune har en fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, vedtatt av fylkestinget i 2004. Arbeidet med å revidere denne planen er en oppfølging av regional planstrategi for Oppland 2012-2016, hvor nærings- og stedsutvikling er ett av tre satsingsområder. I de nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (regjeringen juni 2011) heter det at «fylkeskommunen utarbeider en regional plan for å avklare den overordnete senterstrukturen og gi retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre». Store endringer i samfunnet siden 2004 medfører også behov for revisjonen. Handelsnæringen er i kontinuerlig endring og bransjeglidning, netthandel, mobilitet, teknologisk utvikling, konsum, er stikkord her. Dessuten spiller befolkningsutvikling og endrede trender i bosetting og handelsmønstre inn når behovet for offentlig styring av nærings- og stedsutvikling skal vurderes og planlegges. 1.1 Mandat for planarbeidet Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2014-2022 er en revisjon av fylkesdelplan for lokalisering av varehandel og de fylkeskommunale retningslinjer for stedsforming fra 2005. Formålet med planen er å bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder gjennom kriterier for god stedsutvikling og retningslinjer for etablering av handel, basert på erfaringer med gjeldende fylkesdelplan og situasjonen i Oppland. Planen skal bidra til å avklare hva attraktivitet innebærer for byer og tettsteder i Oppland og skape bevissthet om dette. Planen skal skape forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter når det gjelder lokalisering av handel og tjenestetilbud. I planarbeidet skal behovet for og ønskeligheten av regionale planbestemmelser knyttet til den regionale planen vurderes. Videre skal man i arbeidet med planen også vurdere senterstrukturen i Oppland. Planen skal ha en form som gjør den egnet til å veilede fylkeskommunens praksis innenfor stedsutvikling. 3
2. Føringer for planarbeidet 2.1 Nasjonale føringer Regjeringens sentrale føringer med relevans for varehandel og senterutvikling framkommer særlig i disse dokumentene: Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (T-1497, 2011) Plan- og bygningsloven (2009) St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, St. meld. nr. 31 (2002-2003) Storbymeldingen, St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder, St meld nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport I de Nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging fra 2011 går det bl.a. fram at regjeringen forventer at kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Det er utarbeidet rikspolitiske planretningslinjer for ulike tema, deriblant samordnet arealog transportplanlegging (1993). I disse heter det at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljøer, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Miljøverndepartementet har også lagt sentrale føringer i forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre fra 1. juli 2008. Disse innebærer en innskjerping av retningslinjene slik de ble praktisert under den norske kjøpesenterstoppen 1999 2004. Forskriften gjelder i inntil ti år, eller inntil den avløses av en regional planbestemmelse. Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er bl.a. å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Det står i 3: «Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3 000 m².» Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland har hatt juridiske bindende virkning siden 2008 med denne hjemmelen. Miljøverndepartementet la før valget i 2013 fram forslag 4
til ny statlig planbestemmelse om lokalisering av kjøpesentre. Bestemmelsen innebar en klar innskjerping av dagens regler. Den nye regjeringen ønsket ikke å gå videre med den rødgrønne regjeringens forslag. De rikspolitiske retningslinjene fra 2008 er dermed fortsatt gjeldende, men skal evalueres av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. 2.2 Regionale føringer Regional planstrategi for Oppland 2012-16 Regional plan for folkehelse i Oppland 2015-2016 Regional plan for klima og energi for Oppland 2013 2024 2.3 Samordning med andre prosesser Helhetlig strategi for næringsutvikling i Oppland, oppstart i planperioden Planprosessen må også sees i sammenheng med ATP-prosesser i flere kommuner i fylket, bl.a. Gjøvik, Nord-Aurdal, Otta og Lillehammer. Relevante planprosesser i nabofylker Planen må også sees i sammenheng med Oppland som reiselivsfylke med stor andel fritidsboliger 5
3. Forberedende arbeid 3.1 Questback og rådslag I august 2013 gjennomførte Regionalenheten en questbackundersøkelse mot personer i kommuner og konsulentmiljøet som bør ha forutsetninger for å mene noe om gjeldende plan og om revisjonen. Denne undersøkelsen ble besvart av 44 respondenter som svarte på 26 spørsmål om fylkesdelplanen og hva som er viktig nå. Undersøkelsen er oppsummert i et arbeidsnotat. Videre er det gjennomført et rådslag den 18.10.2013 der alle kommunene og regionale myndigheter ble invitert til en samling med gode innledere som belyste viktige problemstillinger i arbeidet. Programmet så slik ut: Behovet for en regional plan v/kjetil G. Lundemoen Nasjonale forventninger til utvikling av byer og tettsteder v/ass. Fylkesmann Sigurd Tremoen Presentasjon av resultater fra questback v/per Erik Fonkalsrud, OFK Overordnet senterstruktur og lokalisering av handel v/aud Tennøy, TØI Hvordan vurderer handelsnæringen spørsmålet om attraktivitet og lokalisering av varehandel v/olav Rønningen, Coop Innlandet Byutvikling og kjøpesenteret, uforenlige størrelser? v/odd Midtskog, rådgiver i sentrumsutvikling Attraktivitet - "fra plan til handling" v/per Steinar Skjølaas, Hamar kommune Alle innledningenekan gjenfinnes på fylkeskommunens hjemmeside her: http://www.oppland.no/fag-og-tjenester/regionalenheten/nyheter-fra-regionalenheten/radslag-iforbindelse-med-oppstart-av-regional-plan-for-attraktive-byer-og-tettsteder-i-oppland-/ Rådslaget er oppsummert i et arbeidsnotat. 3.2 Evaluering av gjeldende fylkesdelplan Denne evalueringen bygger på to kilder: a) Questbackundersøkelsen fra august 2013 b) En gjennomgang av plansaker fra ca. 2005 og til i dag der det har vært konflikt rundt varehandelens lokalisering og størrelse m.v., utført av Regionalenheten Den faktiske bruken av gjeldende fylkesdelplan 76 % av respondentene (22 pers.) sier at planen har vært anvendt i deres arbeid og 60 % (18 pers.) sier at retningslinjene i planen har vært brukt for å styre lokalisering av varehandel, enten i stor grad eller tilfredsstillende grad. 6
I fylkeskommunens gjennomgang av saker, har vi funnet åtte saker der det er gjort vedtak av regionale myndigheter (fylkeskommune eller Fylkesmann) som henviser til fylkesdelplanen. I alle disse sakene er planene endret som følge av merknader eller innsigelse. Det kan være at noen saker er oversett i denne gjennomgangen. De sakene som er sett på: 1. Reguleringsplan for Mustad Vest/COOP OBS i Gjøvik kommune, 2005-07 2. Reguleringsplan for Hadelandsparken i Lunner, 2008-10 3. Reguleringsplan for Vallejordet i Østre Toten, 2010-12 4. Reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter i Lillehammer, 2010-12 5. Endring av reguleringsplan for Morstadjordet i Gran, 2011-13 6. Reguleringsplan for Mohagen Sør i Gran, 2011-7. Reguleringsplan for Øyer sentrum, 2011-13 8. Reguleringsplan for Amsrudvegen 2-4 i Gjøvik, 2013- I tillegg til disse sakene kommer de sakene der utbygger eller kommunen har kjent til begrensningene som ligger i planverket og som har ført til at utbyggingsplaner er tilpasset regelverket før de fremmes for regionale myndigheter. En viktig funksjon for planen har vært som styringsdokument for utarbeidelse av kommuneplaner og kommunalt utarbeidede reguleringsplaner. Vurdering av planens berettigelse Questbackundersøkelsens spørsmål 4 var: Hva er hovedintensjonen med fylkesdelplanen slik du oppfatter det? Svarene viser at respondentene langt på veg har forstått formålet med planen. Hvorvidt de også mener at formålet er fornuftig, går ikke direkte fram, men noen av svarene må tolkes slik at respondentene er positiv til formålet. F.eks.: Styre etablering av varehandel for å unngå unødvendig arealbruk og transport - og ikke minst for å unngå at sentrum tømmes for forretninger og aktivitet som følge av konkurranse fra kjøpesenter utenfor sentrum. Sørge for at handelsetableringer bidrar til at vi får levende lokalsamfunn og positiv byutvikling. Hindre etablering av satelitt-varehus som utarmer sentrumsområder i lokalsamfunnene. Definere handelssentre i regionen. Motvirke transportkrevende arealbruk og opprettholde levende bysentra. De åtte sakene som er nevnt som eksempler hvor fylkesdelplanen har vært hjemmel for å hindre uheldige varehandelsetableringer, forteller at den har vært viktig for å nå målene i planen. Disse målene er politisk forankret i fylkeskommunen og har vært i samsvar med nasjonale mål på området. 7
Da kjøpesenterstoppen ble opphevet i 2004, var det ingen nasjonal eller regional hjemmel på dette saksområdet (om man ikke medregner rpr for areal og transportplanlegging) før i 2008, da Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre ble vedtatt. Uten fylkesdelplanen hadde regionale myndigheter stått uten et godt hjemmelsgrunnlag for å styre varehandelens lokalisering. Behov for endringer i planen Svakheter som er påpekt av respondentene, er særlig: Planen må også ha en positiv vinkling for næringslivet. Senterstrukturen må oppdateres i samsvar med utviklingen Tydeliggjøre begrepene og definisjonene, f.eks. en mye klarere definisjon av plasskrevende varehandel og detaljvarehandel. Differensiere mellom mellomstore byer og mindre byer og tettsteder Rammene for bruk av handelsanalyser må klargjøres bedre. «Behovet i handelsomlandet» er for vanskelig å forholde seg til. Sørge for at kommunene kan delta aktivt i planarbeidet med den regionale planen, slik at lokale ønsker og prioriteringer kommer godt fram. Viktig at en ser Oppland og Hedmark i sammenheng - slik at en får mest mulig like regler og like konkurransebetingelser. 4. Plantema 4.1 Senterstruktur Målsetting: Avklare en senterstruktur som understøtter en bærekraftig og balansert vekst og utvikling Gjeldende fylkesdelplan for lokalisering av varehandel deler byene og tettstedene i tre kategorier: Regionale handelssentre Kommunale handelssentre Lokale handelssentre og bydelssentre Både svarene i questbackundersøkelsen og tilbakemeldingene fra rådslaget som ble gjennomført i oktober 2013 (se kap. 7, planprosess) tilsier at gjeldende senterstruktur og senterhierarki bør evalueres. Det bør avklares om definisjoner for senter og handel i gjeldende plan fortsatt er treffsikre og aktuelle. Planprosessen må avklare hvilke kriterier som skal ligge til grunn for de enkelte sentres plass i strukturen. Influens fra nabofylker skal vurderes. 8
4.2 Attraktivitet og attraktive sentrum Målsetting: Bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder Visjonen Mulighetenes Oppland handler om evnen til å skape et samfunn som er attraktivt; der folk har lyst og muligheter til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids- og næringsliv. Det handler om å utvikle et samfunn som fungerer i tiden, og som kan tilby mennesker det de søker for å leve et godt liv. Attraktivitet er ikke statisk, men i stadig utvikling i tråd med trender og folks preferanser for det gode liv. (Regional planstrategi 2012-16) Fylket har lav befolkningsvekst sammenlignet med mer sentrale områder. Det er også en demografisk utvikling som viser at Oppland får en større andel eldre enn landet for øvrig. Dette betyr at vi må tiltrekke oss nye innbyggere. Det er derfor viktig at vi er bevisste hvilke faktorer som har betydning for å tiltrekke seg nye innbyggere og få dem til å bli i Oppland. Formålet med denne planen er å videreutvikle attraktivtetsbegrepet og gjennom en bred medvirkningsprosess skape bevissthet og enighet om hva vi legger i begrepet attraktivitet i Oppland, med særlig fokus på byer og tettsteder, og sentrum i disse. Graden av et sentrums attraktivitet kan måles i hvor mange mennesker som oppsøker sentrum. Dette igjen påvirkes av faktorer som bl.a. gode møteplasser og et mangfold i tilbud og opplevelser, herunder varehandelstilbud, skole- og kulturtilbud, boligtilbud og oppvekstmiljø, grønne lunger og nærturområder, historisk dybde og ekthet, estetiske kvaliteter og identitet i omgivelsene. Sentrum skal være attraktivt for bosetting, for besøkende og for bedrifter, særlig leietakere innenfor varehandel. I planen bør følgende forhold analyseres og vurderes, og forslag til tiltak prioriteres: Hvilke positive virkemidler kommunene og fylkeskommunen har for å øke attraktiviteten i byer og tettsteder. Hvordan kan det offentlige spille en proaktiv rolle? Prinsipper for avgrensning av sentrum og kartfesting av indre og ytre sentrumsone. I dette inngår en vurdering av jordvernet i sentrumsnære arealer og grenser mot kulturlandskap og naturområder. Kartfestingen skal være veiledende for kommuneplanenes arealdeler. En gjennomgang og utdyping av retningslinjer for stedsforming (FP 2005). Planen skal inneholde retningslinjer og kriterier for god stedsutvikling. 9
4.3 Transport Målsetting: Redusere transportbehov og legge til rette for myke trafikanter og bruk av kollektivtransport Samordnet areal- og transportplanlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå effektiv arealbruk, redusere behovet for transport og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer (jf. Regional plan for klima og energi). I planprosessen vil følgende tema bli drøftet: God tilgjengelighet til sentrum, hva bør dette innebære i praksis? Tilrettelegging for redusert bilbruk i byer og tettsteder og mer miljøvennlig transport Tilrettelegging for et gå-vennlig sentrum Parkeringsstrategier som virkemiddel for øvrige mål Hvordan legge til rette for gode og effektive kommunikasjonsløsninger mellom regionene for å få til regionforstørring. 4.4 Varehandelens rolle i byer og tettsteder Målsetting: Revidere retningslinjer for lokalisering, etablering og utvidelse av kjøpesentre og annen varehandel basert på kunnskap om bransjen Som en del av den regionale planen skal retningslinjer for lokalisering av handel revideres i samsvar med de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesenter. Som grunnlag for reviderte retningslinjene skal man i planarbeidet særlig vurdere: Definisjoner og begreper som gir entydighet og forutsigbarhet Lokalisering av varehandel og kjøpesentre og arealbegrensninger for disse ut fra fastsatt senterhierarki Forutsetninger for at kjøpesentre i sentrum bidrar til å styrke sentrum En utvikling der flere store forretninger lokaliseres i samme område, men uten at de oppfattes som et kjøpesenter (big box-konsept) Utfordringene med bransjeglidning som gjør at plasskrevende varehandel også blir detaljvarehandel Hvordan reiselivsnæringen og fritidsboligmarkedet påvirker handelsnæringen Hvordan vil utviklingen i netthandel påvirke varehandelen og et sentrums muligheter? Rammene for bruk av handelsanalyser som grunnlag for å fravike retningslinjene 10
4.5 Bolig og bokvalitet Målsetting: Tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser Gode boliger og boligområder er vesentlig for regionens attraktivitet og det er viktig med omforent bevissthet på tvers av kommunenes planer og strategier. Oppland har kvaliteter blant annet i natur- og kulturmiljøet og trygge oppvekstmiljøer, som gir et godt utgangspunkt for å videreutvikle fylket som et attraktivt bosted. For sentrumsområder er det viktig med større andel boliger, som sikrer flere mennesker i sentrum. En slik utvikling møter noen utfordringer, bl.a.: Sentrale boliger kan imidlertid være mindre attraktive for mennesker som skal flytte fra enebolig eller for barnefamilier, fordi det i sentrum er mer trafikkstøy, mindre trafikksikkert for barn, ofte mindre utsikt og grønne områder. I mange tettsteder vil prisen på nye boliger nær sentrum være vesentlig høyere enn markedsprisen på eldre eneboliger. Dette kan forhindre en nødvendig dynamikk i boligmarkedet. Mindre tettsteder mangler ofte et attraktivt leieboligmarked som gjør tilflytting mulig og interessant. I planarbeidet vil det være viktig å analysere disse forholdene og undersøke hvordan vi gjør tettstedene attraktive som bosted. I planarbeidet bør man spesielt vurdere: Hvilken rolle skal kommunene innta når det gjelder boligbygging? Vil en proaktiv boligpolitikk innebære et nærmere samarbeid med andre aktører? Hvilke aktører er spesielt viktige? Hvilke virkemidler har offentlige aktører for å bidra til å nå målsettingen innenfor boligpolitikken? Hva kan gjøres for å øke tilbudet av attraktive boliger for grupper med spesielle behov, som ofte faller utenfor det ordinære boligmarked, f.eks. unge og arbeidsinnvandrere? Bør områder som er avsatt til boligformål i gjeldende kommuneplaner og som ikke bygger oppunder målsettingene foran, revurderes i kommuneplanene (forutsatt at utbygging ikke er gjennomført eller planlagt)? 11
4.6 Vurdering av behovet for planbestemmelse I løpet av planprosessen skal det avklares hvorvidt det er behov for å utarbeide regional planbestemmelse. I plan- og bygningslovens 8-5 heter det bl.a.: «Bestemmelsen kan fastsette at det for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov.» Behovet må ses i sammenheng med hva slags nasjonale bestemmelser som gjelder og som vil gjelde framover, jfr. rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (se foran). Spørsmålet må også vurderes opp mot kommunalt selvstyre og handlefriheten som regionale myndigheter skal ha i enkeltsaker. 5. Behov for utredninger 5.1 Eksisterende utredninger Det finnes mye generell kunnskap om attraktivitet, sentrumsutvikling og byutvikling. F.eks. har Transportøkonomisk Institutt i en rapport om prinsipper og retningslinjer for handel i regionale planer (TØI-rapport 1016/ 2009), pekt på ulike generelle utfordringer og behov for underlagsdokumentasjon i slike planer. Det etterlyses spesielt bedre kunnskap om virkninger av ulike tiltak. Miljøverndepartementet har hatt fokus på restriksjoner, men lite på virkningene av restriksjonene. TØI påpeker også at det bør utarbeides analyser der en vurderer eksisterende og framtidig etterspørsel etter arealer for handel. Dette forutsetter markedsfaglig kompetanse og ikke minst økonomisk kompetanse innen varehandelsfaget. Framtidig etterspørsel henger sterkt sammen med økonomisk situasjon, forbruks-situasjonen og muligens også miljømessige krav på noe lenger sikt. Det finnes nyere utredninger spesifikt for vårt fylke. I forarbeidet med regional planstrategi for Oppland i 2011 utarbeidet Telemarksforskning et notat kalt Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Oppland (TF-notat 8/2011). Telemarksforskning har siden utviklet sin programteori for attraktivitet. Teorien systematiserer forhold som kan påvirke attraktiviteten, og viser hvordan attraktivitet virker sammen med andre drivkrefter for flyttestrømmer. 12
Innenfor varehandel er det ikke gjort fylkesvise analyser eller utredninger siden 2002. Som et underlag for fylkesdelplanen utarbeidet NIBR en rapport kalt Detaljhandelen i Oppland (Vidar Vaneberg, NIBR, des. 2002). Det foreligger noen regionale og kommunale handelsanalyser, og handelsanalyser utarbeidet av utbyggere i forbindelse med prosjekter. 5.2 Tema for nye utredninger Gjeldende fylkesdelplan er 10 år gammel og baseres på statistikk og utredninger som er like gamle. Med tanke på at veksten i varehandelsomsetningen har økt med nærmere 40% i denne perioden er det behov for et mer oppdatert grunnlag for revidering av planen. Videre må vi ta utgangspunkt i de plantema som skal utredes i planen når nytt kunnskapsgrunnlag skal innhentes. Selve planarbeidet er forutsatt utført som et resultat av bredt samarbeid med Oppland fylkeskommune som sekretariat. Kunnskapsbehovet må ta utgangspunkt i de fire plantema som er beskrevet foran: Senterstruktur Attraktivitet og attraktive sentrum Transport Varehandelens rolle i byer og tettsteder En handelsmodell vil gi kunnskap om konsekvenser av ulike alternativ innenfor tre av de fire plantema. Mer kunnskap om hva som virker og hva kommuner og fylkeskommune kan gjøre for økt attraktivitet er også vesentlig. Dette er et vidt tema og mye kunnskap finnes allerede. Her må det vurderes nærmere om noen spesielle emner skal utredes særskilt. Innfallsvinkelen vil være svært ulik i de to mellomstore byene og i de mindre byene og tettstedene. Gjøvik har vært gjennom et strategisk arbeid for sentrum (2010-11) og Lillehammer er i gang med sitt arbeid. Det bør være mulig å trekke veksler på disse to ATP-prosjektene og på de tilsvarende prosjektene for Otta, Gran og Fagernes/Leira. 13
6. Organisering og planprosess 6.1 Organisering og deltakere Styringsgruppe Tre representanter fra fylkesutvalget: Kjetil G. Lundemoen (Ap), leder Lasse Lehre (H), nestleder Reidun Gravdahl (Ap) Tre representanter fra kommunene (ordførere): Espen Granberg Johnsen, Lillehammer kommune Bjørn Iddberg, Gjøvik kommune Inger Torun Klosbøle, Nord-Aurdal kommune En representant fra Fylkesmannen i Oppland: Runa Bø En representant fra NHO: Christl Kvam En representant fra LO : Jan Torkehagen En representant for Ungdommens fylkesting med personlig vara: Brage Bjerke Sivesindtajet Aurora Rotnes (vara) Rådgiver på Regionalenheten, Wibeke Børresen Gropen, er sekretær for styringsgruppa. Administrativ prosjektgruppe Administrativ arbeidsgruppe/prosjektgruppe med representanter fra fylkeskommune, fylkesmannen og ev. fra hver delregion. Fylkeskommunen har sekretær og prosjektlederansvar. Administrativ prosjektgruppe: Wibeke Børresen Gropen, Regionalenheten, team plan og miljø (leder) Per Erik Fonkalsrud, Regionalenheten, team plan og miljø Anne Marie Sveipe, Regionalenheten, team næring og samfunn Kjersti Moltubakk, Statens vegvesen, region øst Aksel Hagen, Høgskolen i Lillehammer Phillip Mellison, Fylkesmannen i Oppland Bente Moringen, planlegger, Øyer kommune Åge-André Michaelsen, planlegger, Gjøvik kommune 14
Det vil underveis i planprosessen bli vurdert å opprette tematiske arbeidsgrupper/ faggrupper med representanter fra offentlige etater, næringsliv og evt. frivillige organisasjoner. Oppgaven må ta utgangspunkt i tema i planen og vil være å utarbeide et faglig underlag for administrativ prosjektgruppe og styringsgruppe. Politisk involvering og mandat Fylkesutvalget behandlet i desember 2013 planens «Formål, organisering, framdrift og budsjett», og formulerte et foreløpig mandat. Et bearbeidet mandat er inntatt i planprogrammet. Fylkesutvalget skal behandle planprogrammet både før og etter offentlig ettersyn. Fylkesutvalget skal behandle planforslaget både før og etter offentlig ettersyn. Fylkestinget vedtar den endelige planen etter forutgående innstilling fra fylkesutvalget. 6.2 Medvirkning og informasjon Oppland fylkeskommune ønsker å gjennomføre en planprosess som oppleves som god og som fanger opp alle aktuelle problemstillinger. Rammene for det videre arbeidet er styrt av formelle prosesskrav i plan- og bygningsloven. Dette innebærer disse stadier: a) planprogram med offentlig ettersyn b) utarbeidelse av nødvendig kunnskaps- og beslutningsunderlag i samsvar med planprogrammet c) planforslag med en relevant konsekvensutredning. Det skal legges vekt på god forankring av planen gjennom bred medvirkning og lokal involvering. I planarbeidet: Gjennom møter og dialog med faggrupper Jevnlig orientering av råd og utvalg samt regionråd Regionale samlinger eller rådslag Questback Offentlig medvirkning: Høringsrunde det skal vurderes regionale samlinger knyttet til denne Internettside 15
6.3 Framdriftsplan Framdriftsplanen under er justert noe i forhold til den som fylkesutvalget vedtok i desember 2013. Dette skyldes at utarbeidelse av planprogrammet har blitt forsinket. Foreløpig holdes det fast på sluttvedtak i april 2015. Etablere Arbeidsgrupper og prosjektgruppe Utarbeiding og høring av planprogram Vedtak planprogram Utredninger 2014 2015 Jan Feb Mar Apr Mai Juni J Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Arbeid med planutkast Politisk behandling av planforslag Høring Politisk behandling Vedtak plan 16
7. Handlingsprogram Den godkjente regionale planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (pbl 8-2). For at den regionale planen skal kunne fungere som et effektivt styringsdokument, er det nødvendig at den følges opp av et handlingsprogram. I plan- og bygningslovens 8-1 står det: Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig. I forbindelse med utarbeiding av handlingsprogrammet og særlig med revisjonen av dette, bør det hvert år foreligge en oppdatert oversikt over virkningen av planens ev. bestemmelser og dens retningslinjer. Oversikter over avgrensninger av sentrumssoner og andre områder for offentlig og privat tjenesteyting (inkludert varehandel) kan f.eks. utarbeides og oppdateres av fylkeskommunen årlig. Det kan også legges opp til årlige fagdager eller samlinger for evaluering av planen. 17
18