Referatsaker. Dato: Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK

Transkript

1 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 115/14 14/4566 Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland /14 14/4567 Høringsuttalelse Kommuneplanenes samfunnsdel Eidskog kommune

4 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 115/14 Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tar Oppland fylkeskommune sitt forslag til planprogram for «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland » til orientering. Oppland fylkeskommune fokuserer på aktuelle og viktige temaer i planprogrammet. Vedlegg: - Forslag til planprogram fra Oppland fylkeskommune. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 115/14 Saksutredning Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I tråd med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Regjeringen 2011), der det heter at «fylkeskommunen utarbeider regional plan for å avklare den overordnete senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre», har Oppland fylkeskommune nå sendt planprogram for «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland » ut på høring. Dette er en revisjon av fylkesdelsplan for lokalisering av varehandel og de fylkeskommunale retningslinjer for stedsforming fra Gjennom planen synliggjøres et ønske om å skape attraktive steder gjennom en helhetlig tilnærming. Det innebærer forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter, når det gjelder lokalisering av handel og tjenestetilbud. Intensjonen er blant annet at planen skal ha en form som gjør den til et godt utgangspunkt for fylkeskommunens veiledningsrolle knyttet til kommunenes arbeid med stedsutvikling. Saksopplysninger fakta Oppland har valgt følgende plantemaer med tilhørende målsetninger: Senterstruktur Målsetting: Avklare en senterstruktur som understøtter en bærekraftig og balansert vekst og utvikling. Attraktivitet og attraktive sentrum Målsetting: Bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder. Transport Målsetting: Redusere transportbehov og legge til rette for myke trafikanter og bruk av kollektivtransport. Varehandelens rolle i byer og tettsteder Målsetting: Revidere retningslinjer for lokalisering, etablering og utvidelse av kjøpesentre og annen varehandel basert på kunnskap om bransjen. Bolig og bokvalitet Målsetting: Tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser. Vurdering av behovet for planbestemmelse I løpet av planprosessen skal det avklares hvorvidt det er behov for å utarbeide regional planbestemmelse. Behovet må ses i sammenheng med hva slags nasjonale bestemmelser som gjelder og som vil gjelde framover, jfr. rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.

7 Sak 115/14 Vurderinger Formålet med planen er å bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder i tråd med gode kriterier for god stedsutvikling og tydelige retningslinjer for etablering av handel. Det vises i denne sammenhengen både til nasjonale- og regionale føringer, og til en samordning med andre prosesser som skjer samtidig både i og utenfor Oppland fylke. Planprogrammet har god struktur og er laget i en form som kommuniserer godt. Senterstruktur, varehandel og transport settes inn i en positiv og interessant ramme gjennom å knytte det til ambisjoner om attraktive steder. Det blir viktig i det videre arbeidet at alle har en felles forståelse av hva begrepet attraktivitet innebærer. Det vurderes derfor som positivt at Oppland fylkeskommune gjennom en bred medvirkningsprosess ønsker å skape en bevissthet og enighet om dette begrepet. Det er valgt gode og sentrale temaer med tilhørende målformuleringer tilpasset forholdene i Oppland. Innfallsvinklene er interessante og gir rom for spennende vurderinger av en rekke muligheter. I arbeidet med planen skal også senterstrukturen i Oppland vurderes. For å klargjøre hva som ligger i en robust senterstruktur, kan det være nyttig å vurdere andre parametere ut over handel, som blant annet fordeling av tjenester, offentlig og privat service og knutepunktstruktur for offentlig transport (jfr. f.eks. NIBR s rapport 2013:1). Å definere en god avgrensing mot kommunenes ansvar gjennom sin kommuneplanlegging er nødvendig. Særlig kan det bli utfordrende å avgrense sentrum dersom ambisjonene går ut over å definere handelssentrum, og også gå inn på fysisk avgrensing og kartfesting knyttet til jordvern, kulturlandskap og naturområder. Boligutvikling er sentralt i utvikling av attraktive steder, men det kan i det videre arbeidet vurderes hvor sentralt dette temaet skal være i denne regionale planen. Fylkeskommunens rolle i dette er erfaringsvis begrenset ut over generell arealplanlegging, og ambisjonen om at alle kommuner bør ha en helhetlig boligpolitikk. I lys av dette kan det vurderes om det her skal fokuseres på å utvikle «gode prinsipper for boligutvikling», som en slags veileder, framfor å gi retningslinjer i den regionale planen. Stedsutvikling er et sammensatt og viktig tema. I forbindelse med planarbeidet kan Oppland fylkeskommune vurdere å utvikle retningslinjer for hvordan etablering av kjøpesentre/varehus i sentrum (i tråd med retningslinjene) bidrar til god stedsutvikling (stedstilpasning, fysisk utforming, trafikk osv.) I avsnittet om tema for nye utredninger er «attraktivitet og attraktive sentrum» et eget punkt. Her kan Oppland fylkeskommune vurdere å trekke fram fylkets egne erfaringer, ettersom konkret forskning og empiri på dette feltet fra vår side vurderes som noe fragmentert og lite fullstendig. I denne sammenhengen henvises det til Miljøverndepartementets tettstedsprogram for perioden (Miljøvennlige og attraktive tettsteder, MD 2005), og til Telemarksforsknings attraktivitetsmodell. Sistnevnte modell er for øvrig fremdeles under videreutvikling. Oppland fylkeskommune har et ønske om å gjennomføre en god planprosess som fanger opp alle aktuelle problemstillinger. Det legges vekt på god forankring av planen gjennom bred medvirkning og lokal involvering. Planprogrammet gir god oversikt over de ulike plantemaene, organisering av arbeidet og rammen for medvirkning og framdrift.

8 Sak 115/14 Oppland setter viktige tema på dagsorden gjennom planprogrammet, og tar gode grep for å sette dem inn i en positiv ramme. Sentrumsområdene i norske byer og tettsteder er i endring. Handelsutviklingen gjør, sammen med tjenesteutvikling og lokalisering, at steders funksjoner endrer seg over tid. Det er derfor nødvendig, som Oppland nå gjør, å reise spørsmålet om gjeldende senterstruktur og senterhierarki bør evalueres, og avklare om definisjoner for senter og handel i gjeldende plan fortsatt er treffsikre og aktuelle. Ett av formålene med planarbeidet er å videreutvikle attraktivtetsbegrepet og gjennom en bred medvirkningsprosess skape bevissthet og enighet om hva en legger i begrepet attraktivitet i Oppland, med særlig fokus på byer og tettsteder, og sentrum i disse. Planprogrammet reiser også spørsmålet om hvilke positive virkemidler kommunene og fylkeskommunen har for å øke attraktiviteten i byer og tettsteder, og hvordan kan det offentlige spille en proaktiv rolle? I planprogrammet tas transport opp som eget tema, og det løftes fram viktige utfordringer knyttet til transport: Redusert bilbruk i byer og tettsteder, mer miljøvennlig transport, tilrettelegging for et gå-vennlig sentrum og parkeringsstrategier som virkemiddel for øvrige mål. Oppland inkluderer regionale transportutfordringer i arbeidet gjennom temaet: Hvordan legge til rette for gode og effektive kommunikasjonsløsninger mellom regionene for å få til regionforstørring. Gjennom valg av tema og spørsmålsstillinger løfter Oppland fram sentrale tema for fylkets utvikling framover. For Hedmark er det særlig viktig at regionforstørring og sammenhenger over fylkesgrensene settes på dagorden. For Hedmark vil det også være særlig interessant å følge arbeidet innenfor temaet attraktivitet. Mjøsområdet er Innlandets sterkeste vekstområde. For begge fylkene er det av stor betydning å utnytte et betydelig potensiale for å styrke området som felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Mjøsområdet må videreutvikles som en konkurransedyktig og attraktiv region for tilflytting, etablering av arbeidsplasser og som reisemål. En viktig del av dette er at arealbruk og transportsystem utvikles slik at de fremmer miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det vil kreve noen felles grep i areal- og transportpolitikken. Det er derfor positivt at planprogrammet tar opp tema som begge fylkene i fellesskap arbeider for å sette på dagsorden innenfor rammen av Mjøsnettsamarbeidet. Konklusjon I tråd med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging har Oppland fylkeskommune satt i gang arbeidet med «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Fylkesrådets vurdering er at høringsutkastet til planprogrammet er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med planen. Sentrale og interessante plantetema tilpasset forholdene i Oppland er løftet fram. Planprogrammet setter viktige tema inn i en positiv og interessant ramme knyttet til utvikling og attraktivitet. For Hedmark er det særlig positivt at regionforstørring og utvikling av felles bo- og arbeidsmarked over fylkesgrensene inkluderes som tema i planarbeidet.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 116/14 Høringsuttalelse Kommuneplanenes samfunnsdel - Eidskog kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Høringsutkastet til kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog fremstår som oversiktlig, strukturert, og lett tilgjengelig. Innholdsmessig ligger planen på et overordnet nivå, som trolig vil gjøre det nødvendig med en større grad av detaljering i oppfølgingsplaner, handlingsdel og budsjett. Ut fra de utfordringer Eidskog har, er det positivt å se at kommunen har satt fokus på viktige temaer som levekår, barn og unge, samt folkehelse i tillegg til områder som omhandler blant annet næringsliv og klima og miljø. Med utgangspunkt i Hedmark fylkeskommunes visjon om « innbyggere i 2020», vil likevel fylkesrådet bemerke at det hadde vært ønskelig om planen hadde et større fokus og en tydelig strategi for å redusere eller snu befolkningsnedgangen i kommunen. Satsning på folkehelse dekker et bredt spekter av utfordringer, som vil kreve en god struktur og forankring av det tverrsektorielle samarbeidet for å lykkes. Eidskog kommune bør vurdere å løfte fram næringsutvikling enda tydeligere og vurdere dette blant annet med utgangspunkt i lokalsamfunnets ressurser, utfordringer og behov. Fylkesrådet vurderer det som positivt på at Eidskog kommune viderefører sitt det gode arbeidet for barn og unge. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er ikke omtalt i planen, men dette er viktige temaer for lokal forankring, særpreg og identitet. En riktig forvaltning av disse ressursene kan gi økt opplevelse av eierskap, tilhørighet og stolthet til Eidskogsamfunnet, både for dagens innbyggere og eventuelle tilflyttere.

10 Sak 116/14 Vedlegg: - Forslag til kommuneplanens samfunnsdel, Eidskog kommune. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 116/14 Saksutredning Høringsuttalelse kommuneplanens samfunnsdel Eidskog Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I henhold til Plan- og bygningsloven 11-14, har Eidskog kommunestyre vedtatt å legge kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig høring. Kommunens planstrategi ble vedtatt Gjennom planstrategien viser Eidskog til utfordringer kommunen står overfor, samt en oversikt over kommunens planer. Utfordringene gjenspeiles i prioriteringen av samfunnsdelens temaer. Saksopplysninger fakta I samfunnsdelen henvises det ikke til noen tydelig visjon og hovedmålsetting for Eidskogsamfunnet i sin helhet, men det er valgt noen hovedsatsningsområder med overordnede mål for perioden Disse er: Levekår «Levekårsforbedring skal være det bærende element i kommunens planlegging og arbeid internt og i samarbeid med eksterne aktører.» Barn og unge «Barn og unge i Eidskog skal ha en god oppvekst, hvor det legges til rette for at hvert individ skal realisere seg selv til det beste for seg selv og fellesskapet». Folkehelse «Skape samfunnsmessige forutsetninger for en god helse på like vilkår for hele befolkningen». I tillegg legger kommunen i det videre arbeidet opp til å definere egne mål og virkemidler innenfor områdene beredskap, klima og miljø, arbeidsliv og næring, samt arealstrategi. Vurderinger Forslaget til samfunnsdel har god struktur, er lettlest og godt formulert og har en lett tilgjengelig utforming. Helhetsinntrykket er at planen ligger på et overordnet nivå. Det kan derfor vise seg nødvendig med en større grad av detaljering for bedre å definere hvordan arbeidet skal følges opp i tema-/ kommuneplaner, og i kommuneplanens handlingsdel og budsjett. For å få til en god forankring av planen både internt i organisasjonen og eksternt i Eidskogsamfunnet er det viktig med en bred medvirkning- og mobiliseringsprosess. Det ville vært en fordel om denne prosessen synliggjøres i den endelige versjonen av dokumentet, blant annet gjennom hvordan ulike innspill er planlagt håndtert. Demografi Eidskog har hatt befolkningsnedgang de siste årene og befolkningen blir stadig eldre. Dette er utfordring for en kommune ved at det svekker inntektsgrunnlaget og kan gjøre kommunen mindre attraktiv. Med henvisning til Hedmark fylkeskommunes visjon om « innbyggere i

12 Sak 116/ » anser fylkesrådet det som ønskelig med større fokus og en tydelig strategi for å redusere eller snu befolkningsnedgangen i kommunen. Levekår Kommunen er en av de mest demografisk sårbare kommunene i Hedmark og har en del utfordringer innenfor levekår, som høy andel uføre, lav utdanning, kort levealder, arbeidsledighet og høy bruk av økonomisk sosialhjelp. Planen har en tydelig målsetting om å gripe fatt disse i levekårsutfordringene. Disse skal i første rekke løses gjennom å prioritere tverrfaglig satsning på folkehelseområdet og på barn og unges oppvekst og utvikling. Å påvirke levekårene er et langsiktig arbeid og fylkesrådet ser det som positivt at Eidskog jobber med dette opp i mot den oppvoksende generasjonen. Levekårsutfordringer kan også kobles til innsats for trygge, attraktive og levende bo- og nærmiljøer, samt kultur og fritidstilbud. Ved å se disse utfordringene i et tverrfaglig perspektiv, kan det dannes et godt grunnlag for et effektivt og godt samarbeid. Folkehelse Det er meget positivt at folkehelseperspektivet er godt integrert i alle deler i planen, siden dette representerer en sektorovergripende utfordring. I satsningsområdet «Folkehelse» er det valgt en tverrfaglig tilnærming til å arbeide med påvirkningsfaktorer på helse utfra forståelsen at helsen påvirkes fra alle sektorer. Det er svært positivt at Eidskog kommune velger å ta utgangspunkt i en samfunnsforståelse av helseutfordringer da dette er bærebjelken i moderne folkehelsearbeid. I punkt tre under overskriften «Sånn vil vi ha det» står det: «Redusert sosiale forskjeller i helse». Her vil vi tro at det skal stå «helsetjenester», da sosiale forskjeller gjelder mange forhold og ikke er begrenset til helsetjenestene. Under temaene samfunnssikkerhet og beredskap, arbeidsliv og næring, samt klima og miljø vil kommunens innsats kunne påvirke folkehelsen i stor grad. Med hensyn til «klima og miljø» vil det være gunstig å koble punktet om «redusert bruk av privatbil» til økt fokus på gåing og sykling. Dette vil være i tråd med strategier i Nasjonal transportplan og gjenspeile en satsning generelt for å bygge inn muligheter for økt fysisk aktivitet i hverdagen. Det er krevende å finne gode strategier for arbeidet med utfordringer knyttet til levekår og folkehelse. For å unngå et negativt «reparerende» fokus, kan en mulig framgangsmåte være at kommunen i større grad tar utgangspunkt i og utnytter sine fortrinn og ressurser. Cittaslow med sine visjoner og verktøy og med verdier basert på egne ressurser, kultur og historie, kan eventuelt benyttes i dette arbeidet. Kommunen bør også tenke gjennom hvordan lokalsamfunnets robusthet kan forsterkes og videreutvikles med det som finnes av gründere, ildsjeler, dugnad og samarbeid lokalt. Barn og unge Barn og unge omtales i planen som en gruppe som kommunen skal bidra og yte noe overfor. Eidskog har tidligere gjort en god innsats med å anvende de unge som ressurser. Blant annet har de blitt involvert i kommunens utvikling gjennom arbeidet i Ungdomsrådet og i

13 Sak 116/14 ungdomsmedvirkning i kommuneplanarbeid. Denne mobiliseringen har også en levekårsdimensjon. Vi ser frem til å se hvordan Eidskog følger opp det gode arbeidet. Temaområdet «Barn og Ungdom», der tidlig innsats og å skape kultur for læring er prioritert, er i tråd med storsamfunnets innsats for å redusere frafall i den videregående skolen. Frafall er som kjent en stor folkehelseutfordring i Norge, som i Europa ellers. Det er positivt at kommunen legger opp til å ta i bruk flerkulturelle ressurser. I tillegg til at temaet nevnes under mål om et variert og tilgjengelig kultur og fritidstilbud, kan det være hensiktsmessig å ta inn det flerkulturelle innenfor flere områder, som blant annet under utjevning av levekår og barn og unge. Fylkesrådet understreker at i arbeidet med det flerkulturelle, er det viktig å se inkludering i et helhetlig perspektiv. Arbeidsliv og næring Med sin beliggenhet har Eidskog en nærhet til Sverige og Eda, en svensk kommune som har mange av de samme levekårsutfordringene. Næringsliv og arbeidsliv er ganske godt integrert mellom disse to kommunene. Mange fra Eidskog jobber i Eda og vice versa, og arbeid og sysselsetting kan være en måte å møte levekårsutfordringene på. Det ville vært interessant om dokumentet innehold noe om grensekommunenes mulige samarbeid mot felles mål. En kort fremstilling av hvordan kommunen kan legge til rette for næringsutvikling og etableringer i kommunen, vil kunne tydeliggjøre satsningen i større grad. Kommunen har blant annet en industritradisjon som kunne vært nevnt i denne sammenheng. En større kobling mot næringsservice i kommunen og Magnor Næringshage er kanskje nødvendig i dette arbeidet. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Utvalget av bilder som er brukt i høringsutkastet, viser at Eidskog kommune har forstått kulturarvens betydning, enten det gjelder bygningsarv, tradisjonshåndverk eller fysisk miljø. Det ville vært positivt om dette også hadde kommet klarere til uttrykk i teksten. Temaet kulturminner og kulturmiljøer er ikke nevnt i planen. Eidskog kommune tar nå sikte på å utarbeide en egen kommunedelplan for dette temaet, og det er viktig at dette er forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Historien, kulturminnene, kulturmiljøer og kulturlandskap burde gjenspeiles som viktige ressurser i samfunnsutviklingen. Kulturarven er grunnlaget for tilhørighet og identitet. Den danner grunnlag for opplevelse og forståelse av samfunnet, ikke minst hos den oppvoksende slekt. Kulturarven er utgangspunkt for verdiskaping, både kulturelt, sosialt, miljømessig og økonomisk. Dette er også et viktig i et Cittaslow-perspektiv. Bruk og vern av kulturminner kan og bør integreres i opplæring, folkehelse, levekår og trivsel, miljøvern, og ikke minst arbeidsliv og næring. Arealstrategi I innledende kapitel er arealstrategi nevnt, men dette virker å ha falt ut som eget tema i den videre gjennomgangen i planen. Det er derfor positivt at under tema om «Klima og miljø» er det satt opp en målsetting om at «Eidskog skal ha en oppdatert, dynamisk og framtidsrettet

14 Sak 116/14 arealforvaltning», og at i den forbindelse ønsker kommunen å rullere kommuneplanens arealdel. I tillegg ønsker kommunen å tilrettelegge for «egnede og attraktive arealer tilpasset næringslivets behov», samt «gode boområder». Konklusjon Høringsutkastet til kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog fremstår som oversiktlig, strukturert, og lett tilgjengelig. Innholdsmessig ligger planen på et overordnet nivå, som trolig vil gjøre det nødvendig med en større grad av detaljering i oppfølgingsplaner, handlingsdel og budsjett. Ut fra de utfordringer Eidskog har, er det positivt å se at kommunen har satt fokus på viktige temaer som levekår, barn og unge, samt folkehelse i tillegg til områder som omhandler blant annet næringsliv og klima og miljø. Med utgangspunkt i Hedmark fylkeskommunes visjon om « innbyggere i 2020», vil likevel fylkesrådet bemerke at det hadde vært ønskelig om planen hadde et større fokus og en tydelig strategi for å redusere eller snu befolkningsnedgangen i kommunen. Satsning på folkehelse dekker et bredt spekter av utfordringer, som vil kreve en god struktur og forankring av det tverrsektorielle samarbeidet for å lykkes. Eidskog kommune bør vurdere å løfte fram næringsutvikling enda tydeligere og vurdere dette blant annet med utgangspunkt i lokalsamfunnets ressurser, utfordringer og behov. Fylkesrådet vurderer det som positivt på at Eidskog kommune viderefører sitt det gode arbeidet for barn og unge. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er ikke omtalt i planen, men dette er viktige temaer for lokal forankring, særpreg og identitet. En riktig forvaltning av disse ressursene kan gi økt opplevelse av eierskap, tilhørighet og stolthet til Eidskogsamfunnet, både for dagens innbyggere og eventuelle tilflyttere.

15 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 115/14 14/4566 Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland /14 14/4567 Høringsuttalelse Kommuneplanenes samfunnsdel - Eidskog kommune

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 115/14 Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet tar Oppland fylkeskommune sitt forslag til planprogram for «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland » til orientering. Oppland fylkeskommune fokuserer på aktuelle og viktige temaer i planprogrammet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet tar Oppland fylkeskommune sitt forslag til planprogram for «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland » til orientering. Oppland fylkeskommune fokuserer på aktuelle og viktige temaer i planprogrammet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 116/14 Høringsuttalelse Kommuneplanenes samfunnsdel - Eidskog kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Høringsutkastet til kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog fremstår som oversiktlig, strukturert, og lett tilgjengelig. Innholdsmessig ligger planen på et overordnet nivå, som trolig vil gjøre det nødvendig med en større grad av detaljering i oppfølgingsplaner, handlingsdel og budsjett. Ut fra de utfordringer Eidskog har, er det positivt å se at kommunen har satt fokus på viktige temaer som levekår, barn og unge, samt folkehelse i tillegg til områder som omhandler blant annet næringsliv og klima og miljø. Med utgangspunkt i Hedmark fylkeskommunes visjon om « innbyggere i 2020», vil likevel fylkesrådet bemerke at det hadde vært ønskelig om planen hadde et større fokus og en tydelig strategi for å redusere eller snu befolkningsnedgangen i kommunen. Satsning på folkehelse dekker et bredt spekter av utfordringer, som vil kreve en god struktur og forankring av det tverrsektorielle samarbeidet for å lykkes. Eidskog kommune bør vurdere å løfte fram næringsutvikling enda tydeligere og vurdere dette blant annet med utgangspunkt i lokalsamfunnets ressurser, utfordringer og behov. Fylkesrådet vurderer det som positivt på at Eidskog kommune viderefører sitt det gode arbeidet for barn og unge. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er ikke omtalt i planen, men dette er viktige temaer for lokal forankring, særpreg og identitet. En riktig forvaltning av disse ressursene kan gi økt opplevelse av eierskap, tilhørighet og stolthet til Eidskogsamfunnet, både for dagens innbyggere og eventuelle tilflyttere. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Høringsutkastet til kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog fremstår som oversiktlig, strukturert, og lett tilgjengelig. Innholdsmessig ligger planen på et overordnet nivå, som trolig vil gjøre det nødvendig med en større grad av detaljering i oppfølgingsplaner, handlingsdel og budsjett.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Ut fra de utfordringer Eidskog har, er det positivt å se at kommunen har satt fokus på viktige temaer som levekår, barn og unge, samt folkehelse i tillegg til områder som omhandler blant annet næringsliv og klima og miljø. Med utgangspunkt i Hedmark fylkeskommunes visjon om « innbyggere i 2020», vil likevel fylkesrådet bemerke at det hadde vært ønskelig om planen hadde et større fokus og en tydelig strategi for å redusere eller snu befolkningsnedgangen i kommunen. Satsning på folkehelse dekker et bredt spekter av utfordringer, som vil kreve en god struktur og forankring av det tverrsektorielle samarbeidet for å lykkes. Eidskog kommune bør vurdere å løfte fram næringsutvikling enda tydeligere og vurdere dette blant annet med utgangspunkt i lokalsamfunnets ressurser, utfordringer og behov. Fylkesrådet vurderer det som positivt på at Eidskog kommune viderefører sitt det gode arbeidet for barn og unge. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er ikke omtalt i planen, men dette er viktige temaer for lokal forankring, særpreg og identitet. En riktig forvaltning av disse ressursene kan gi økt opplevelse av eierskap, tilhørighet og stolthet til Eidskogsamfunnet, både for dagens innbyggere og eventuelle tilflyttere. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

21 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 112/14 12/8010 Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn 113/14 14/2812 Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen søknad om støtte 114/14 14/4215 Søknad om finansiering av prosjekt "sommerjobb for ungdom 2014"

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 112/14 Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 113/14 Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» er forenlig med gjeldene Samarbeidsprogram for Hedmark og ambisjonen om innbyggere i Hedmark i Fylkesrådet bevilger Regionrådet i Fjellregionen v/ Rune Jørgensen, Aumlivegen 4c, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 46,1 av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Særvilkår 1: Aktiviteter i prosjektet må sees i sammenheng med eventuelt andre tilsvarende aktiviteter i fylket. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet finner at prosjektet Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» er forenlig med gjeldene Samarbeidsprogram for Hedmark og ambisjonen om innbyggere i Hedmark i Fylkesrådet bevilger Regionrådet i Fjellregionen v/ Rune Jørgensen, Aumlivegen 4c, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 46,1 av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Særvilkår 1: Aktiviteter i prosjektet må sees i sammenheng med eventuelt andre tilsvarende aktiviteter i fylket. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Søknad om finansiering av prosjekt "sommerjobb for ungdom 2014" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger inntil kr til prosjekt «Sommerjobb for ungdom 2014» v/alvdal kommune. Fylkestinget har i sak 27/12 avsatt 20 mill. kroner til NyGiv prosjektet, bevilgningen finansieres herfra. Tilskuddet utgjør ca 18% av samlet kostnadsoverslag. Fylkesrådet forutsetter at NyGiv elever som avslutter grunnskolen 2014 blir prioritert i prosjektet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet bevilger inntil kr til prosjekt «Sommerjobb for ungdom 2014» v/alvdal kommune. Fylkestinget har i sak 27/12 avsatt 20 mill. kroner til NyGiv prosjektet, bevilgningen finansieres herfra. Tilskuddet utgjør ca 18% av samlet kostnadsoverslag. Fylkesrådet forutsetter at NyGiv elever som avslutter grunnskolen 2014 blir prioritert i prosjektet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

28 Saknr. 14/ Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet tar Oppland fylkeskommune sitt forslag til planprogram for «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland » til orientering. Oppland fylkeskommune fokuserer på aktuelle og viktige temaer i planprogrammet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Forslag til planprogram fra Oppland fylkeskommune. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Saksutredning Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I tråd med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Regjeringen 2011), der det heter at «fylkeskommunen utarbeider regional plan for å avklare den overordnete senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre», har Oppland fylkeskommune nå sendt planprogram for «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland » ut på høring. Dette er en revisjon av fylkesdelsplan for lokalisering av varehandel og de fylkeskommunale retningslinjer for stedsforming fra Gjennom planen synliggjøres et ønske om å skape attraktive steder gjennom en helhetlig tilnærming. Det innebærer forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter, når det gjelder lokalisering av handel og tjenestetilbud. Intensjonen er blant annet at planen skal ha en form som gjør den til et godt utgangspunkt for fylkeskommunens veiledningsrolle knyttet til kommunenes arbeid med stedsutvikling. Saksopplysninger fakta Oppland har valgt følgende plantemaer med tilhørende målsetninger: Senterstruktur Målsetting: Avklare en senterstruktur som understøtter en bærekraftig og balansert vekst og utvikling. Attraktivitet og attraktive sentrum Målsetting: Bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder. Transport Målsetting: Redusere transportbehov og legge til rette for myke trafikanter og bruk av kollektivtransport. Varehandelens rolle i byer og tettsteder Målsetting: Revidere retningslinjer for lokalisering, etablering og utvidelse av kjøpesentre og annen varehandel basert på kunnskap om bransjen. Bolig og bokvalitet Målsetting: Tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser. Vurdering av behovet for planbestemmelse I løpet av planprosessen skal det avklares hvorvidt det er behov for å utarbeide regional planbestemmelse. Behovet må ses i sammenheng med hva slags nasjonale bestemmelser som gjelder og som vil gjelde framover, jfr. rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.

30 Vurderinger Formålet med planen er å bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder i tråd med gode kriterier for god stedsutvikling og tydelige retningslinjer for etablering av handel. Det vises i denne sammenhengen både til nasjonale- og regionale føringer, og til en samordning med andre prosesser som skjer samtidig både i og utenfor Oppland fylke. Planprogrammet har god struktur og er laget i en form som kommuniserer godt. Senterstruktur, varehandel og transport settes inn i en positiv og interessant ramme gjennom å knytte det til ambisjoner om attraktive steder. Det blir viktig i det videre arbeidet at alle har en felles forståelse av hva begrepet attraktivitet innebærer. Det vurderes derfor som positivt at Oppland fylkeskommune gjennom en bred medvirkningsprosess ønsker å skape en bevissthet og enighet om dette begrepet. Det er valgt gode og sentrale temaer med tilhørende målformuleringer tilpasset forholdene i Oppland. Innfallsvinklene er interessante og gir rom for spennende vurderinger av en rekke muligheter. I arbeidet med planen skal også senterstrukturen i Oppland vurderes. For å klargjøre hva som ligger i en robust senterstruktur, kan det være nyttig å vurdere andre parametere ut over handel, som blant annet fordeling av tjenester, offentlig og privat service og knutepunktstruktur for offentlig transport (jfr. f.eks. NIBR s rapport 2013:1). Å definere en god avgrensing mot kommunenes ansvar gjennom sin kommuneplanlegging er nødvendig. Særlig kan det bli utfordrende å avgrense sentrum dersom ambisjonene går ut over å definere handelssentrum, og også gå inn på fysisk avgrensing og kartfesting knyttet til jordvern, kulturlandskap og naturområder. Boligutvikling er sentralt i utvikling av attraktive steder, men det kan i det videre arbeidet vurderes hvor sentralt dette temaet skal være i denne regionale planen. Fylkeskommunens rolle i dette er erfaringsvis begrenset ut over generell arealplanlegging, og ambisjonen om at alle kommuner bør ha en helhetlig boligpolitikk. I lys av dette kan det vurderes om det her skal fokuseres på å utvikle «gode prinsipper for boligutvikling», som en slags veileder, framfor å gi retningslinjer i den regionale planen. Stedsutvikling er et sammensatt og viktig tema. I forbindelse med planarbeidet kan Oppland fylkeskommune vurdere å utvikle retningslinjer for hvordan etablering av kjøpesentre/varehus i sentrum (i tråd med retningslinjene) bidrar til god stedsutvikling (stedstilpasning, fysisk utforming, trafikk osv.) I avsnittet om tema for nye utredninger er «attraktivitet og attraktive sentrum» et eget punkt. Her kan Oppland fylkeskommune vurdere å trekke fram fylkets egne erfaringer, ettersom konkret forskning og empiri på dette feltet fra vår side vurderes som noe fragmentert og lite fullstendig. I denne sammenhengen henvises det til Miljøverndepartementets tettstedsprogram for perioden (Miljøvennlige og attraktive tettsteder, MD 2005), og til Telemarksforsknings attraktivitetsmodell. Sistnevnte modell er for øvrig fremdeles under videreutvikling. Oppland fylkeskommune har et ønske om å gjennomføre en god planprosess som fanger opp alle aktuelle problemstillinger. Det legges vekt på god forankring av planen gjennom bred medvirkning og lokal involvering. Planprogrammet gir god oversikt over de ulike plantemaene, organisering av arbeidet og rammen for medvirkning og framdrift.

31 Oppland setter viktige tema på dagsorden gjennom planprogrammet, og tar gode grep for å sette dem inn i en positiv ramme. Sentrumsområdene i norske byer og tettsteder er i endring. Handelsutviklingen gjør, sammen med tjenesteutvikling og lokalisering, at steders funksjoner endrer seg over tid. Det er derfor nødvendig, som Oppland nå gjør, å reise spørsmålet om gjeldende senterstruktur og senterhierarki bør evalueres, og avklare om definisjoner for senter og handel i gjeldende plan fortsatt er treffsikre og aktuelle. Ett av formålene med planarbeidet er å videreutvikle attraktivtetsbegrepet og gjennom en bred medvirkningsprosess skape bevissthet og enighet om hva en legger i begrepet attraktivitet i Oppland, med særlig fokus på byer og tettsteder, og sentrum i disse. Planprogrammet reiser også spørsmålet om hvilke positive virkemidler kommunene og fylkeskommunen har for å øke attraktiviteten i byer og tettsteder, og hvordan kan det offentlige spille en proaktiv rolle? I planprogrammet tas transport opp som eget tema, og det løftes fram viktige utfordringer knyttet til transport: Redusert bilbruk i byer og tettsteder, mer miljøvennlig transport, tilrettelegging for et gå-vennlig sentrum og parkeringsstrategier som virkemiddel for øvrige mål. Oppland inkluderer regionale transportutfordringer i arbeidet gjennom temaet: Hvordan legge til rette for gode og effektive kommunikasjonsløsninger mellom regionene for å få til regionforstørring. Gjennom valg av tema og spørsmålsstillinger løfter Oppland fram sentrale tema for fylkets utvikling framover. For Hedmark er det særlig viktig at regionforstørring og sammenhenger over fylkesgrensene settes på dagorden. For Hedmark vil det også være særlig interessant å følge arbeidet innenfor temaet attraktivitet. Mjøsområdet er Innlandets sterkeste vekstområde. For begge fylkene er det av stor betydning å utnytte et betydelig potensiale for å styrke området som felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Mjøsområdet må videreutvikles som en konkurransedyktig og attraktiv region for tilflytting, etablering av arbeidsplasser og som reisemål. En viktig del av dette er at arealbruk og transportsystem utvikles slik at de fremmer miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det vil kreve noen felles grep i areal- og transportpolitikken. Det er derfor positivt at planprogrammet tar opp tema som begge fylkene i fellesskap arbeider for å sette på dagsorden innenfor rammen av Mjøsnettsamarbeidet. Konklusjon I tråd med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging har Oppland fylkeskommune satt i gang arbeidet med «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Fylkesrådets vurdering er at høringsutkastet til planprogrammet er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med planen. Sentrale og interessante plantetema tilpasset forholdene i Oppland er løftet fram. Planprogrammet setter viktige tema inn i en positiv og interessant ramme knyttet til utvikling og attraktivitet. For Hedmark er det særlig positivt at regionforstørring og utvikling av felles bo- og arbeidsmarked over fylkesgrensene inkluderes som tema i planarbeidet.

32 ... Sett inn saksutredningen over denne linja

33 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 115/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4566 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet tar Oppland fylkeskommune sitt forslag til planprogram for «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland » til orientering. Oppland fylkeskommune fokuserer på aktuelle og viktige temaer i planprogrammet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

34 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Utkast til planprogram

35 Innhold 1. Innledning Mandat for planarbeidet Føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Samordning med andre prosesser Forberedende arbeid Questback og rådslag Evaluering av gjeldende fylkesdelplan Plantema Senterstruktur Attraktivitet og attraktive sentrum Transport Varehandelens rolle i byer og tettsteder Bolig og bokvalitet Vurdering av behovet for planbestemmelse Behov for utredninger Eksisterende utredninger Tema for nye utredninger Organisering og planprosess Organisering og deltakere Medvirkning og informasjon Framdriftsplan Handlingsprogram

36 1. Innledning Oppland fylkeskommune har en fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, vedtatt av fylkestinget i Arbeidet med å revidere denne planen er en oppfølging av regional planstrategi for Oppland , hvor nærings- og stedsutvikling er ett av tre satsingsområder. I de nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (regjeringen juni 2011) heter det at «fylkeskommunen utarbeider en regional plan for å avklare den overordnete senterstrukturen og gi retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre». Store endringer i samfunnet siden 2004 medfører også behov for revisjonen. Handelsnæringen er i kontinuerlig endring og bransjeglidning, netthandel, mobilitet, teknologisk utvikling, konsum, er stikkord her. Dessuten spiller befolkningsutvikling og endrede trender i bosetting og handelsmønstre inn når behovet for offentlig styring av nærings- og stedsutvikling skal vurderes og planlegges. 1.1 Mandat for planarbeidet Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland er en revisjon av fylkesdelplan for lokalisering av varehandel og de fylkeskommunale retningslinjer for stedsforming fra Formålet med planen er å bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder gjennom kriterier for god stedsutvikling og retningslinjer for etablering av handel, basert på erfaringer med gjeldende fylkesdelplan og situasjonen i Oppland. Planen skal bidra til å avklare hva attraktivitet innebærer for byer og tettsteder i Oppland og skape bevissthet om dette. Planen skal skape forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter når det gjelder lokalisering av handel og tjenestetilbud. I planarbeidet skal behovet for og ønskeligheten av regionale planbestemmelser knyttet til den regionale planen vurderes. Videre skal man i arbeidet med planen også vurdere senterstrukturen i Oppland. Planen skal ha en form som gjør den egnet til å veilede fylkeskommunens praksis innenfor stedsutvikling. 3

37 2. Føringer for planarbeidet 2.1 Nasjonale føringer Regjeringens sentrale føringer med relevans for varehandel og senterutvikling framkommer særlig i disse dokumentene: Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (T-1497, 2011) Plan- og bygningsloven (2009) St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, St. meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen, St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder, St meld nr. 26 ( ) Bedre kollektivtransport I de Nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging fra 2011 går det bl.a. fram at regjeringen forventer at kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Det er utarbeidet rikspolitiske planretningslinjer for ulike tema, deriblant samordnet arealog transportplanlegging (1993). I disse heter det at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljøer, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Miljøverndepartementet har også lagt sentrale føringer i forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre fra 1. juli Disse innebærer en innskjerping av retningslinjene slik de ble praktisert under den norske kjøpesenterstoppen Forskriften gjelder i inntil ti år, eller inntil den avløses av en regional planbestemmelse. Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er bl.a. å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Det står i 3: «Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn m².» Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland har hatt juridiske bindende virkning siden 2008 med denne hjemmelen. Miljøverndepartementet la før valget i 2013 fram forslag 4

38 til ny statlig planbestemmelse om lokalisering av kjøpesentre. Bestemmelsen innebar en klar innskjerping av dagens regler. Den nye regjeringen ønsket ikke å gå videre med den rødgrønne regjeringens forslag. De rikspolitiske retningslinjene fra 2008 er dermed fortsatt gjeldende, men skal evalueres av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. 2.2 Regionale føringer Regional planstrategi for Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland Regional plan for klima og energi for Oppland Samordning med andre prosesser Helhetlig strategi for næringsutvikling i Oppland, oppstart i planperioden Planprosessen må også sees i sammenheng med ATP-prosesser i flere kommuner i fylket, bl.a. Gjøvik, Nord-Aurdal, Otta og Lillehammer. Relevante planprosesser i nabofylker Planen må også sees i sammenheng med Oppland som reiselivsfylke med stor andel fritidsboliger 5

39 3. Forberedende arbeid 3.1 Questback og rådslag I august 2013 gjennomførte Regionalenheten en questbackundersøkelse mot personer i kommuner og konsulentmiljøet som bør ha forutsetninger for å mene noe om gjeldende plan og om revisjonen. Denne undersøkelsen ble besvart av 44 respondenter som svarte på 26 spørsmål om fylkesdelplanen og hva som er viktig nå. Undersøkelsen er oppsummert i et arbeidsnotat. Videre er det gjennomført et rådslag den der alle kommunene og regionale myndigheter ble invitert til en samling med gode innledere som belyste viktige problemstillinger i arbeidet. Programmet så slik ut: Behovet for en regional plan v/kjetil G. Lundemoen Nasjonale forventninger til utvikling av byer og tettsteder v/ass. Fylkesmann Sigurd Tremoen Presentasjon av resultater fra questback v/per Erik Fonkalsrud, OFK Overordnet senterstruktur og lokalisering av handel v/aud Tennøy, TØI Hvordan vurderer handelsnæringen spørsmålet om attraktivitet og lokalisering av varehandel v/olav Rønningen, Coop Innlandet Byutvikling og kjøpesenteret, uforenlige størrelser? v/odd Midtskog, rådgiver i sentrumsutvikling Attraktivitet - "fra plan til handling" v/per Steinar Skjølaas, Hamar kommune Alle innledningenekan gjenfinnes på fylkeskommunens hjemmeside her: Rådslaget er oppsummert i et arbeidsnotat. 3.2 Evaluering av gjeldende fylkesdelplan Denne evalueringen bygger på to kilder: a) Questbackundersøkelsen fra august 2013 b) En gjennomgang av plansaker fra ca og til i dag der det har vært konflikt rundt varehandelens lokalisering og størrelse m.v., utført av Regionalenheten Den faktiske bruken av gjeldende fylkesdelplan 76 % av respondentene (22 pers.) sier at planen har vært anvendt i deres arbeid og 60 % (18 pers.) sier at retningslinjene i planen har vært brukt for å styre lokalisering av varehandel, enten i stor grad eller tilfredsstillende grad. 6