Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012



Like dokumenter
Intensivopplæring i eller utenfor klassen?

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Karakterstatistikk for grunnskolen

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Holdning til karakterer i. Holdning til karakterer i barneskolen

Verdal kommune Formannskapet sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg ,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

EVALUERING Den gode skole i Sigdal

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Arbeidslivsfaget status september 2012

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Ny GIV overgangsprosjektet

Her bør det presiseres hvilke FAM som vinner dersom det er behov for to FAM på samme fag.

Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret)

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Ståstedsanalyse for videregående skole

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

PPT for Ytre Nordmøre

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Resultater fra spørreundersøkelsen Biologi 1

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Rapport skole: Hersleb

Motivasjon og mestring for bedre læring

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy

Tidlig innsats Notodden kommune Slik snur vi «spesialpedagogikk kurven» tidlig innsats, tett på og godt samarbeid

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Ringstabekk skole. Om vurdering. Bjørn Bolstad Rektor, Ringstabekk skole

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 52%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Tyngdekraft og luftmotstand

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

VEKSLINGSMODELLEN I HELSEFAG GJØVIK KOMMUNE

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

Innholdet i yrkesutdanningen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Ressurslærer som veileder

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Studiedag om mobbing

Hva er eksamensangst?

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skullerud skole

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING

Velkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene?

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Ungdomstrinn- satsing

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014

LOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/

Karakterstatistikk for grunnskolen

Referat fra møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: mandag 16. juni 2014 kl

VELKOMMEN TIL LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE. Læring og opplevelse i en elevaktiv skole

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Transkript:

Solveig Holen 30-11-12 Intensivopplæringen i for 10. trinnselever våren 2012 Kartlegging av deltagelse, organisering og opplevelse Av Solveig Holen og Berit Lødding

Kartleggingsprosjektet - presentasjon av: Tilordningspraksis Organisering og innhold Elevers og læreres vurderinger Karakterer og karakterutvikling Noen tanker om veien videre. 30-11-12 3

Datagrunnlag for analysene, bl.a.: Spørreskjemaundersøkelse: elever, lærere, skoleledere Registerdata: intensivelever og alle elever Besvarelser fra prosjektledere om tilordning 30-11-12 4

Hvem deltar i? Beskrivelse fra Kunnskapsdepartementet : 10 prosent svakest presterende etter 1. termin på 10. trinn IOP ikke utelukket, men vurderes enkeltvis Innenfor disse rammene: lokalt skjønn Hva finner vi? (Prosjektledere og skoleledere): Stor variasjon i tilordningspraksis Spesiell utfordring for små kommuner og skoler: For få elever for samspill og samarbeid i grupper Kommer ikke utenom bruk av skjønn, inkl. hensyn til elevers potensiale og motivasjon Læreres anbefaling også viktig Dempe mulig stigmatisering ved å inkludere elever med bedre resultater 30-11-12 5

Organisering og innhold Stor lokal frihet Opplæringen foregår i stor grad utenfor ordinære klasser (skoleledere) Det brukes mange ulike metoder og pedagogiske grep (lærere): Pedagogiske grep, tre stikkord Nevnt av antall lærere Konkretisering 46 Individuell tilpasning 30 Muntlige gjennomganger/vurderinger 26 Motivasjon 23 Struktur i timer og undervisning 18 Begrepsforståelse 15 Opplevd mestring 13 Relasjoner 13 Antall lærere: 103 30-11-12 6

Skolering av -lærere skolering Antall lærere Prosentandel Ingen skoleringskurs 25 15,0 Regning 69 41,3 Lesing/skriving 71 42,5 Regning og lesing/skriving 2 1,2 Totalt 167 100,0 Hvor fornøyde var lærerne med -skoleringen? Innholdet i undervisningen 56,3 % 36,6 % 4,9 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd 30-11-12 7

Oppsummert: Innhold og organisering i Ulike pedagogiske virkemidler og innhold Ulikt organisert og implementert ved skolene Hva betyr dette for forskningen? Behovet for fleksibilitet i skolen vs. Behovet for stringens i forskning 30-11-12 8

Hvordan er NY GIV-timene sammenlignet med andre timer du har? Elevers svar: Lærerne krever at jeg jobber hardere 22,4 45,6 24,7 7,2 Jeg spør oftere om hjelp 29,1 44,4 17,6 8,9 Lærerne har større tro på at jeg kan gjøre det bra på skolen 40,7 43,9 10,1 5,4 Lærerne er flinkere til å forklare 42,1 36,3 15 6,6 Det er lettere å konsentrere seg 43,3 35,1 14,7 6,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % N = 606-615 Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig 30-11-12 9

Hva opplever du at har ført til blant elevene som deltar? Læreres svar: At de har blitt mer motiverte til å jobbe med skolearbeidet 10,2 63,5 24,6 1,8 Elevene presterer bedre også i andre fag enn norsk og matematikk 4,9 42,6 46,9 5,6 Elevene presterer bedre i fagene/ ferdighetene de får intensivopplæring i 4,8 68,3 25,7 1,2 Elevene har opplevd å bli ertet/mobbet fordi de er med i,64,2 18,1 77,1 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Stemmer svært godt Stemmer ganske godt Stemmer ganske dårlig Stemmer svært dårlig N = 162-167 30-11-12 10

Hvor fornøyd er du med intensivopplæringen på din skole når det gjelder: Læreres svar Størrelsen på intensivgruppene 41,2 44,2 10,3 4,2 Mulighetene for å ta etterutdanning og skoleringskurs i forbindelse med 35,8 46,3 11,1 6,8 Tilgjengelige læremidler/pedagogisk materiell 18,6 61,7 19,2,6 Gjennomføringen av planlagt -opplæring 10,8 64,1 22,2 Samarbeid med foreldrene til elever som er med i 8,0 53,4 30,7 8,0 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd N = 162-167 30-11-12 11

Er det sider ved som har fungert spesielt godt eller dårlig? Læreres svar: Fungert spesielt bra Nevnt av antall lærere Liten gruppe - bedre tid til hver enkelt 24 Eget rom med materiell 11 metodikken 9 Motiverte elever/elevsammensetning 8 God organisering 7 Fungert spesielt dårlig Nevnt av antall lærere Innenfor ordinær timeplan 15 Startet for sent/for lite tid til 15 Manglende undervisningsrom - må flytte rundt 12 For stor gruppe/uegnet sammensetning av elever 11 30-11-12 12

Hvordan er karakterutviklingen for -elever sammenlignet med en tilsvarende elevgruppe som ikke deltar i? Hvordan finne en egnet elev- gruppe å sammenligne med? Elever inviteres til ut fra: Karakterer etter 1. termin skjønn (potensiale og motivasjon?) Dette kan gi stor variasjon blant -elevene 30-11-12 13

Karakterfordeling for alle -elever etter 1. termin Prosentandel Karakter Regning Norsk Skriftlig Norsk muntlig Naturfag RLE Samfunnsfag Engelsk skriftlig Engelsk muntlig 1 12,9,9 1,7 3,9 3,8 2,8 3,7 2,6 2 64,2 35,3 23,8 40,2 33,6 32,5 36,5 24,4 3 18,8 49,0 49,9 42,2 41,9 45,0 41,6 44,3 4 1,7 10,6 17,6 9,6 15,3 14,7 12,8 20,8 5,3 1,0 2,3 1,1 2,1 2,1 2,0 3,6 6 0,1 0,1 0,1 0,2 Fritatt eller mangler 2,0 3,0 4,7 3,1 3,2 2,8 3,2 4,1 N = 4866 30-11-12 14

Standpunkt, matematikk Karakterutvikling i matematikk for og ikke--elever Ikke 4 3 2,76 3,02 2 1,50 1,41 2,13 2,21 1 1 2 3 1. termin, matematikk 30-11-12 15

Standpunkt, norsk hovedmål skriftlig Karakterutvikling i norsk hovedmål, skriftlig for og ikke--elever Ikke 4 3 2,36 2,37 2,96 3,16 2 1,76 1,59 1 1 2 3 1. termin, norsk hovedmål skriftlig 30-11-12 16

Standpunkt, samlekarakter 5 fag Karakterutvikling i fem fag (gjennomsnittskarakter) for og ikke--elever Ikke 4 3 2 1 1,31 3,04 2,17 2,16 1,17 1 2 3 3,14 1. termin, samlekarakter 5 fag Gjennomsnittskarakteren for de fem fagene samfunnsfag, RLE, naturfag, engelsk skriftlig og engelsk muntlig 30-11-12 17

Eksamen, matematikk Karakterutvikling i matematikk fra 1. termin til eksamen for og ikke--elever Ikke 4 3 2,34 2,60 2 1,68 1,80 1 1,03 1,00 1 2 3 1. termin, matematikk 30-11-12 18

Eksamen, norsk hovedmål skriftlig Karakterutvikling i norsk hovedmål, skriftlig fra 1. termin til eksamen for og ikke--elever Ikke 4 3 2,71 2,93 2 1,89 1,60 2,30 2,26 1 1 2 3 1. termin, norsk hovedmål skriftlig 30-11-12 19

Resultater fra analysene av intensivelevenes karakterutvikling tydet på store forskjeller mellom skolene. Hva skiller skoler med positiv karakterutvikling fra skoler med mindre positiv karakterutvikling? Tilordningspraksis hvilke elever deltar i? Pedagogiske virkemidler og metoder? Organisering? 30-11-12 20

Oppsummert: Ulik tilordningspraksis Pedagogiske virkemidler og innhold varierer Både lærere og elever var fornøyde med Karakterutvikling til -elever: Bare -elevene med karakteren 1 ser ut til å prestere bedre enn elever som ikke deltar i Eksamen: kun norsk skriftlig -elever med karakteren 3 ser ut til å gjøre det svakere enn andre elever Karakterutviklingen bør innvirke på tilordningspraksis 30-11-12 21

Veien videre? Hva er egentlig tiltaket hva er det vi kartlegger? Flere pedagogiske metoder en verktøykasse? Hva er det skolene som har en mer positiv karakterutvikling for sine -elever gjør? Bør en kartlegge ulike deler av? Hva er virksomt og for hvem? Ikke alle tiltak virker overalt, må finne ut hva som virker, for hvem og under hvilke omstendigheter (Anthony Bryk, konferansen «Forskning om utdanning 2012») 30-11-12 22

solveig.holen@nifu.no www.nifu.no