Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS



Like dokumenter
Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Norkorns fagdag 25. mars Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjonsreformen og AFP

Status for den norske pensjonsreformen

PENSJON KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

ALDERSPENSJON Beate Fahre

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Ny alderspensjon fra folketrygden

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

Innhold. Innledning... 25

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL

Ny alderspensjon fra folketrygden

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON

Aon Offentlig tjenestepensjon

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Ny AFP. Alexander Henriksen

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte februar Endre Lien, advokatfullmektig

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Utdanningsforbundet. Oktober Martin Bakke

Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Tjenestepensjon og Folketrygd

Pensjonsreformen. 24. august 2011

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Status for pensjonsreformen

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang

Pensjon En introduksjon

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Offentlig tjenestepensjon

Agenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse

Modalen kommune 16. juni 2008

Offentlig tjenestepensjon i endring. Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

Pensjon for offentlig ansatte

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

Hilde Nordstoga Tlf Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Et pensjonssystem i endring Rune Svendsen, seniorrådgiver

Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon?

Konsekvenser av pensjonsreformen

Det er klokt å tenke pensjon 1963

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

1. Innledning og sammendrag

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

Alderspensjon fra folketrygden

TREDJEPART AS PENSJON: Hva har skjedd? (Hvorfor er vi der vi er i dag?)

Pensjon og valgmuligheter

Konsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon. Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

Pensjon for dummies og smarties

Noe av det jeg vil komme inn på..

PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Vi snakker om kvinner og pensjon

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon og valgmuligheter

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Hva betyr pensjonsreformen og ny AFP for arbeidsgiver og arbeidstaker? Parat Regionsamling september 2010

Vet du nok om. pensjon?

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Avtale om ny AFP-ordning

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Tillitsvalgtskonferansen Tjenestepensjon i endring

Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte?

Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene.

Transkript:

Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen?

Ny alderspensjon i folketrygden

Hvorfor trenger vi en reform? Pensjonsklemma Netto sparing Konseptuell Lengre utdanning Tidligere pensjonering Lever lenger Alder 1960 2000 Høyere årlig pensjon

Pensjonsklemma I dag: 630 000 alderspensjonister i Norge. I 2050: dobbelt så mange Resultat: Stor ubalanse mellom antall yrkesaktive og antall pensjonister. Løsning: Reform av folketrygden.

Ny folketrygd Hovedprinsipp i ny folketrygd: Arbeid skal lønne seg! Alle år skal telle like mye (alleårsregel) - Også utover 40 opptjeningsår. - Bortfall av besteårsregel (20 beste år). Fleksibel pensjonsalder fra 62 til 75 år - Det skal lønne seg å jobbe for de som er over 62 år. - Pensjonsopptjening til 75 år. Levealderjustering - Med på å sikre at modellen er økonomisk bærekraftig.

Opptjening av alderspensjon Ny folketrygd Inntektsavhengig tilleggspensjon - Alle år teller like mye (inntil fylte 75 år). - Opptjening fra første krone. - Opptjening for lønn opptil 7,1 G. - Opptjening tilsvarer 18,1 % av pensjonsgrunnlaget. Garantipensjon - Alle er sikret et visst minstenivå tilsvarende dagens minstepensjon. Også opptjening av inntektspensjon for - Omsorgsarbeid - Førstegangstjeneste G = 72 881 kr (dvs 7,1 G = 517 455 kr per 01.05.09)

Ny folketrygd Forslag til ny opptjeningsmodell Oppbygging g av pensjonsbeholdning: Opptjeningsprosent 18,1 % av pensjonsgivende inntekt* + Regulering g = Pensjonsbeholdning Årlig pensjon: Pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som uttrykker forventet antall leveår som pensjonist. * Årets inntekt inntil 7,1 G

Eksempel: Pensjonsbeholdning og årlig pensjon Ny folketrygd Regulering Pensjonsbeho oldning Opptjente rettigheter 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 Alder Pensjonsbeholdning ved 67 år: 4 250 000 kr Delingstall for fødselsår 1976 ved 67 år: 17,00 Årlig pensjon (4 250 000 kr / 17,00=): 250 000 kr

Levealdersjustering - Delingstall og forholdstall Ny folketrygd Delingstall uttrykker forventet antall leveår som pensjonist - Levealdersjustering er innbakt i delingstallene. - Øker mellom årskull når vi lever lenger. Innføres øesfra 2010 0(effekt e fra 2011) Delingstall uttrykker levealdersjustering for ny folketrygd. Forholdstall uttrykker levealdersjustering for gammel folketrygd. Gradvis innfasing av levealdersjustering - For årskullene 1943-1962. Hvert årskull får et sett med delingstall fra 62 til 75 år. Fastsettes tt ved 61 år*. * Automatisk fastsetting basert på statistikk fra en 10 års observasjonsperiode

Ny folketrygd Innfasing av nye opptjeningsregler Gradvis innfasing for årskullene 1954-1962 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 70 % 80 % 70 % 1953-årskullet 60 % 50 % 40 % 60 % 50 % 40 % - bare dagens system 1963-årskullet 30 % 20 % 10 % Ny opptjeningsmodell Dagens opptjeningsmodell 30 % 20 % 10 % - bare nytt system 0 % 1948 1951 1954 1957 1960 1963 Årskull 0 % Kilde: Arbeids og inkluderingsdepartementet

Ny folketrygd Fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år Krav for uttak av alderspensjon før 67 år: - Pensjonsbeholdningen må være stor nok til at pensjonen ved fylte 67 år tilsvarer full garantipensjon. Pensjonen kan tas ut delvis - Alderspensjonen kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent. - Garantipensjon kan også tas ut fleksibelt. - Eventuell garantipensjon graderes likt med inntektspensjonen. - Pensjonsgraden kan endres en gang per år, men alltid stanses eller økes til 100 prosent. Pensjon og arbeidsinntekt kan kombineres fritt uten avkorting av pensjonen - Nye rettigheter ved helt uttak omregnes til økt pensjon under utbetaling. - Ved delvis uttak legges ny opptjening til pensjonsbeholdning for å kunne tas ut senere.

Ny folketrygd Innføring av fleksibel pensjon Fleksibel pensjon innføres fra 2011. Levealdersjustering innføres fra 2010. - Effekt først fra 2011 - Årskullene 1943-1962 1962 får en kombinasjon av delings- og forholdstall*. Delingstall, to funksjoner: - Beregne pensjon på ulike uttakstidspunkt. - Justere årlige utbetalinger i forhold til forventet levealder. * Delingstall og forholdstall representerer levealdersjustering for henholdsvis ny og gammel folketrygd

Ny folketrygd Årlig pensjon øker med senere uttak - Eksempel ny opptjeningsmodell (delingstall) 1963-årskullet Jevn inntekt på ca. 6 G kr fra 27 år til pensjoneringstidspunktet Uttaksalder 62 år 65 år 67 år 70 år Pensjonsbeholdning 3 300 000 3 800 000 4 250 000 4 900 000 Delingstall 20,57 18,44 17,02 14,94 Årlig pensjon som 32 % 39 % 46 % 58 % prosent av sluttlønn Regulering/lønnsvekst/G-vekst: + 1,5 % årlig (realvekst) Kilde: Arbeids og inkluderingsdepartementet; i d t t Egen beregning av inntektsnivå i

Årlig pensjon øker med senere uttak - Eksempel dagens opptjeningsmodell (forholdstall) 1949-årskullet 62 år 67 år 70 år Ny folketrygd 139 080 178 057 212 961 62 år 67 år 70 år 183 466 1,319 = 139 080 183 466 1,030 = 178 057 183 466 0,861 = 212 961 Gjelder opptjening etter dagens regelverk Forholdstall

Avtalefestet førtidspensjon AFP Ny AFP Privat sektor Dagens AFP-ordning 5 år Illustrasjon AFP er en tidligpensjonsordning j d i AFP betales ut mellom 62 og 67 år Folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år Lønn AFP Tjenestepensjon Alderspensjon sjo fra folketrygden 62 år 67 år 72 år 77 år Ny AFP AFP er en tilleggspensjonsordning Livsvarig utbetaling Høyere utbetaling fra 62-67 år Kompensasjonstillegg for årskullene 1944-1962 Kan fritt kombineres med pensjon fra folketrygden og arbeid Alle som fyller kravene får AFP Lønn Lønn? Tjenestepensjon? j AFP Tjenestepensjon AFP Alderspensjon fra folketrygden Illustrasjon 62 år 67 år 72 år 77 år

Ny AFP Ny AFP fra 2011 Vilkår Arbeide i en bedrift som har tariffavtale om AFP - Ingen karenstid på bedriftens medlemskap Arbeidstakeren må være ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet Inntekt på uttakstidspunktet som utgjør grunnbeløpet på årsbasis, og det samme året før. Alle arbeidstakere i bedriften er omfattet Arbeidstakere med lovmessig eller tariffestet særaldersgrense under 62 år er unntatt De som er født desember 1948 får ny AFP

Ny AFP Krav til tidligere medlemskap Før fylte 62 år må den enkelte ha vært ansatt i AFP bedrift syv av de siste ni årene - Overgangsregler: 1949 ansatt i AFP bedrift tre av de siste fem årene 1950 ansatt i AFP bedrift tre av de siste fem årene 1951 ansatt i AFP bedrift tre av de siste fem årene 1952 ansatt i AFP bedrift fire av de siste seks årene 1953 ansatt i AFP bedrift fem av de siste syv årene 1954 ansatt i AFP bedrift seks av de siste åtte årene 1955 ansatt i AFP bedrift syv av de siste ni årene På uttakstidspunktet vært sammenhengende ansatt i AFP bedrift(er) de siste tre årene. Ingen karenstid på bedriften

Tjenestepensjon? Kompensasjonstillegg AFP-påslag AFP- påslag Folketrygddelen Opparbeides med 0,314% av lønn inntil 7,1G (517 451 kroner) Opparbeides til og med det året den enkelte fyller 61 år Ingen delvis utbetaling Utbetales med 19 200 kroner mer i året før fylte 67 år

AFP påslag - overgangsregler Født Prosent 1944 10 % 1945 20 % 1946 40 % 1947 60 % 1948 100 %

Ny AFP Kompensasjonstillegg Fast referansebeløp - (10 000 kroner pr 1. januar 2011) Utbetales til årskull som er født før 1963 Livsvarig Reguleres ikke under utbetaling Skattefritt

Ny AFP Kompensasjonstillegget Født Størrelse Født Størrelse 1944 840 1954 10.800 1945 1.760 1955 9.600 1946 3.680 1956 8.400 1947 5.760 1957 7.200 1948 10.000 1958 6.000 1949 10.400 1959 4800 4.800 1950 10.800 1960 3.600 1951 11.200 1961 2.400 1952 11.600 1962 1.200 1953 12.000 1963 -

Ny AFP Eksempel på AFP AFP og folketrygd fra 62 år Folketrygddelen 142.815 36 % AFP- påslag 49.374 12 % Kompensasjonstillegg 10.800 3 % Sum AFP før fylte 67 202.989 51 % Alderspensjon ved fylte 67 Folketrygddelen 142.815 36 % AFP-påslag 30.174 8 % Kompensasjonstillegg 10800 3 % Sum pensjon etter fylte 67 183.789 46 % Forutsetninger gift person, født 1954, lønn 400 000 kroner

Ny AFP Eksempel på alderspensjon for ulike årskull, lønn 400 000 kroner 1949 1959 1969 1979 Pensjoneringsalder 62 67 62 67 62 67 62 67 Folketrygddelen 37 % 49 % 35 % 48 % 33 % 47 % 31 % 44 % AFP 10 % 14 % 9 % 12 % 7 % 10 % 7 % 10 % Sum 47 % 64 % 43 % 61 % 40 % 57 % 38 % 53 % Gammel folketrygd 51 % 51 % 51 % 51 % I tillegg kommer 19 200 kroner før fylte 67 i ny AFP

Ny AFP Fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år Krav for uttak av alderspensjon før 67 år: - pensjonsbeholdningen må være stor nok til at pensjonen ved fylte 67 år tilsvarer full garantipensjon. Ikke krav om å slutt i arbeid Pensjon og arbeidsinntekt kan kombineres fritt uten Pensjon og arbeidsinntekt kan kombineres fritt uten avkorting av pensjonen

Ny AFP Regulering Før pensjonsuttak: - Folketrygden, AFP påslag og kompensasjonstillegget reguleres i samsvar med lønnsveksten Etter pensjonsuttak - Folketrygd og AFP reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75%

Ny AFP Forholdet til uførepensjon Den som mottar full uførepensjon har ikke rett til AFP Den som ved fylte 62 år mottar delvis uførepensjon Den som ved fylte 62 år mottar delvis uførepensjon må velge ordning før de fyller 62 år.

Ny AFP Finansiering Staten skal betale 1/3 av ordningens kostnader Arbeidsgivere betaler premie til ordningen Egenandel av pensjonsutbetalingen bortfaller Kompensasjonstillegget finansieres fullt ut av Staten.

Tjenestepensjonene j Ny tjenestepensjon

Ny tjenestepensjon Banklovkommisjonens k mandat "Nye lovregler l om alderspensjon i tjenestepensjonsordningene t j bør kunne vedtas slik at de kan tre i kraft fra 1. januar 2011." Departementet ber om at Banklovkommisjonen tar med følgende i sin utredning: - Alleårsopptjening - Delingstall (levealdersjustering) - Beregnet folketrygd i lov om foretakspensjon - Nytt opptjeningssystem (hybrid) nye pensjonsprodukter - Alderspensjonens varighet - Regulering av løpende pensjoner - Overgangsordninger - Fleksibel pensjonsalder Kun alderspensjon som inngår i mandatet Det bes om at Banklovkommisjonen avgir en utredning innen j g g 30. april 2010.

Ny tjenestepensjon Hva vil banklovkommisjonen IKKE levere i første runde (til 2011)? Ingen ny modell for beregnet folketrygd - Ingen endring av pensjonsplanene pr 1.1.2011 1 - Ingen endring i bedriftens kostnadsbilde på kort sikt Delingstall ikke aktuelt for tjenestepensjoner (ikke foreløpig i alle fall) Nye pensjonsprodukter (hybrider) fortsatt aktuelt, men trolig ikke til 2011

Ny tjenestepensjon Hvilke endringer tror vi kommer for ytelsesordningene (fra 2011)? 1. Fleksibelt uttak etter 62 år 2. Fleksibelt opptjening etter 62 år 3. Løsninger for 1943 1953 årgangen prioriteres først Antagelig ingen endringer foreløpig i bedriftenes pensjonsplaner. Det blir derfor heller ingen endring i bedriftens pensjonskostnader.

Ny tjenestepensjon Hvilke endringer tror vi kommer for innskuddsordningene? Innskuddspensjon er i utgangspunktet godt tilpasset hovedprinsippene i ny folketrygd, men noen endringer vil komme Fleksibelt uttak fra 62 og videre opptjening Endrede inntektsgrenser - Bunnfradraget forsvinner, sparing fra første krone? - Knekkpunkt ved 7,1 G som i folketrygden? Økte sparesatser - Er sparing på 8% av lønn over 7,1 G nok? Endret utbetalingsperiode - Er 10 års pensjon nok? Fra 62 til 72? Neppe!

Ny tjenestepensjon Status tjenestepensjoner og reform - de ansatte treffes først Banklovkommisjonen vil levere i flere trinn - Trinn 1: nødvendige tilpasninger for de første kullene - Trinn 2-n: nye løsninger og risikodekninger Fleksibelt uttak kommer 1.1.2011 - Følger folketrygden tjenestepensjoner må tilpasses Videre opptjening på lineært grunnlag for YTP - For '43 til '53 kullene - Overgangsregler gir små økonomiske konsekvenser for bedriftene i en periode, men kan bety mye for de ansatte Hybrid - Ja, men antagelig ikke fra 1.1.2011 - Banklovkommisjonen prioriterer de tidligste pensjonistkullene i leveranse 1 Innskudd får antagelig de største umiddelbare endringene - Sparesatser og knekkpunkt endres - Bunnfradrag blir antagelig frivillig

Ny tjenestepensjon Hvilke utfordringer ser bedriftene i lys av pensjonsreformen og AFP? Personalplanlegging - Hvem vil gå av når? Er det de rette som forsvinner? Hvordan beholder vi de vi vil beholde? - Hva har de ansatte krav på? Kostnader - Hva kommer dette til å koste? - Kommer det noen overraskelser? Informasjon og rådgivning - Hvordan skal de ansatte klare å ta fornuftige valg? Vil l d li k b ll ø ål - Vil personalavdelingen kunne besvare alle spørsmålene fra de ansatte?

NAV setter sluttbrukeren i fokus, og har en plan for å møte den økte pågangen i året som kommer Din pensjon med nytt regelverk tilgjengelig NAV Ny pensjon åpnes Oppstart informasjonskampanje Informasjonsbrev sendes ut Mulig å søke ny alderspensjon i Din pensjon Første søknadsfrist pensjon på nytt regelverk Desember Januar Februar/mars Mars Mai August Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no

Informasjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? - For bedriften - For de ansatte

Informasjon Informasjon til kunder og samarbeidspartnere Bedrift & Pensjon - Hyppigere utsendelser enn normalt Seminarer - Dobling i antall kundeseminarer i 2010 - Egne AFP-seminarer www.storebrand.no

Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Løsningen Innholdet Synl iggj øring Bedriftsbetalte ordninger - Pensjon, engangserstatninger, helse Privatengasjement - Fripoliser, fondssparing, livrenter, bank Ba asis s In forma jon Oppstart Kontinuitet Velkomstbrev på e-post dette får du hos oss Nyhetsbrev på e-post holde ansatte oppdatert www.storebrand.no/pensjonsopplysningen Produk kte r Enkelt kjøp av de produktene man har behov får -Nett - Kundesenter Tilleg gg Perso onlig rådgiv vnin g Individuell rådgivning om behov for sparing og plassering ut over de ytelsene du er sikret gjennom bedriftens pensjonsordning Hjelpe til slik at den enkelte er i best mulig stand til sikre seg og sin familie i tilfelle sykdom, uførhet eller dødsfall.

Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Bedrifter Personer Forberedelser til pensjonsreformen i Storebrand Informasjon Produkt- og systemløsninger Informasjonsplan Nyhetsbrev Kurs og seminarer Produkt- og systemmessige tilpasninger i tråd med nytt regelverk Utvikle nye produktløsninger Pensjonsopplysningen på nett Rådgivning Ressurser og bemanning Individuell rådgivning til kundene Analyser av omfanget av endringene og ressursbehov Rådgivning på telefon via kundesenter Etablere nettbaserte rådgivningsverktøy NAV-brev Nyhetsmail Banklovkommisjonen Bedrift & Pensjon Pensjonsreform utsendelse Nyhetsmail Frist melding NAV Nyhetsmail Pensjonsreform utsendelse Varsling om ev prisendring 01.09 Stortingsbehandling Nyhetsmail Bedrift & Pensjon Oversikt over antall personer som kan ta ut pensjon fra 2011

Egen hjemmeside - for bedrift og ansatte www.storebrand.no/nho-matogbio www.storebrand.no/nho-matogdrikke www.storebrand.no/fhl

Storebrand skal være Nordens fremste og mest respekterte samarbeidspartner innen langsiktig sparing og forsikring