Årsmelding 2012 31. mars 2013

31. mars 2013

Innhold: 1. SAMMENDRAG - RÅDMANNENS KOMMENTARER...5 2. ÅRSBERETNING - HOVEDTALL I REGNSKAPET...8 2.1 DRIFTSREGNSKAPET...8 2.2 ENHETENES RAMMER OG FORBRUK 2011 I 1000 KRONER... 10 2.3 INVESTERINGSREGNSKAPET... 12 2.4 BALANSEREGNSKAPET... 13 3. ÅRSBERETNING KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING NØKKELTALL... 14 3.1 KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING... 14 3.2 NETTO DRIFTSRESULTAT... 14 3.3 AKKUMULERT PREMIEAVVIK PR INNBYGGER... 15 3.4 LIKVIDITET - ARBEIDSKAPITAL... 17 3.5 NETTO LÅNEGJELD... 18 3.6 FORVALTNING AV KORTSIKTIG LIKVIDITET... 18 3.7 FORVALTNING AV LÅNEGJELDEN... 19 3.8 OPPSUMMERING NØKKELTALL... 19 3.9 BETINGETE FORHOLD OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN... 19 4 SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE... 21 4.1 OPPVEKST OG OPPLÆRING... 21 4.2 VELFERD, HELSE OG OMSORG... 27 4.3 SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR... 31 4.4 KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV... 34 4.5 NÆRINGSPOLITIKK... 37 4.6 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 38 4.7 BEREDSKAPSARBEID... 39 4.8 ANDRE INNSATSOMRÅDER KOMMUNEPLAN... 39 5. MEDARBEIDERE... 40 5.1 REKRUTTERING... 40 5.2 NÆRVÆR... 41 5.3 KOMPETANSEUTVIKLING... 42 5.4 SENIORPOLITIKK... 43 5.5 ETIKK OG VERDIIMPLEMENTERING... 43 5.6 LIKESTILLING... 43 5.7 TILGJENGELIGHET... 43 5.8 ÅRSVERK... 44 6. KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER... 46 6.1. MÅL... 46 6.2. SATSINGSOMRÅDER... 46 6.3. LOKALDEMOKRATI OG DELTAKELSE I INFORMASJONSSAMFUNNET... 46 6.4. TJENESTER PÅ NETT... 47 6.5. ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN... 47 6.6. IKT I BARNEHAGEN OG GRUNNOPPLÆRINGEN... 47 6.7. GEOGRAFISK INFORMASJON... 48 6.8. INNKJØP OG ELEKTRONISK HANDEL... 48

6.9. ARKIVERING, SAKSBEHANDLING OG ELEKTRONISK FORVALTNING... 48 6.10. INFRASTRUKTUR, ARKITEKTUR OG UTSTYR... 48 6.11. FRI PROGRAMVARE... 49 6.12. GRØNN IKT... 49 6.13. INTERKOMMUNALT IKT SAMARBEID... 49 VEDLEGG 1 RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN... 51 FORVALTNING AV LÅNEGJELD... 51 TOTALBILDET / STRESSTEST AV FORVALTNINGEN... 54 AVVIK... 58 RÅDMANNENS VURDERINGER... 58 VEDLEGG 2 STATUS POLITISKE VEDTAK OG VERBALVEDTAK... 58 VEDLEGG 3 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER 31.12.2012. 1 000 KR... 59 KOMMENTAR TIL DET ENKELTE PROSJEKT... 60

1. Sammendrag - rådmannens kommentarer Økonomiske forhold Regnskap 2012 Frogn kommunes regnskap viser et netto driftsresultat på 20,8 millioner kroner, eller 2,3 prosent av brutto driftsinntektene. Resultatet er noe under gjennomsnittet på 2,9 % i gruppe 8 i KOSTRA. Resultatet er også på linje med resultatet fra foregående år. Det vil være utfordrende, men nødvendig å opprettholde dette nivået også i 2013 for å bygge reserver til nye investeringer. De samlede disposisjonsfondene utgjør 59 millioner kroner. 30 millioner kroner er allerede disponert i økonomiplanen og forutsatt brukt til vedtatte investeringer. Frogn kommune har en langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter på om lag 77 prosent. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån. Det er anbefalt å holde seg under 60 prosent. Imidlertid vil nødvendigvis vekstkommuner ha noe høyere gjeld. Den høye lånegjelden henger sammen med at Frogn kommune har investert i en moderne og god bygningsmasse innen flere sektorer, herunder barnehage og skole. Gjeldsnivået er dermed ikke påfallende høyt for en kommune med vårt vekstnivå. Imidlertid vil det være tungt å bære en større gjeld frem i tid, jf. renteprognosen og investeringsnivået i handlingsprogrammet, og vedlegg om finansforvaltningen. Budsjettstyring 2012 Samlet sett har enhetene nesten gått i balanse, men det er større budsjettoverskridelser for følgende enheter: - Samfunnsutvikling - Barnehage - Seiersten og Dyrløkkeåsen skole - Pleie og omsorg i institusjon - Vann avløp og renovasjon - Rehabilitering Rådmannen vektlegger å videreføre og forsterke budsjettstyringen for å unngå tilsvarende avvik. Videreutvikling av månedsrapportering som ble innført i 2009, vil være et viktig bidrag til dette. Mål om 3 prosent netto driftsresultat Demografiske endringer vil skape økt etterspørsel etter kommunale tjenester i årene som kommer. For å møte kostnadsveksten som følge av dette, er det behov for løpende omprioritering og omstilling. Behovet for overskudd og fond er også omtalt under avsnitt om arbeidskapital i årsberetningen. Medarbeidere Frogn kommune startet i 2011 med å utarbeide en helhetlig arbeidsgiverstrategi Frogn hadde i 2012 et sykefravær på 7,9 prosent. Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse hvert år. Resultatene er på linje med gjennomsnittet av de kommuner vi sammenlikner med, dvs. på en skala fra 1-6 er scoren 5,1 (4,3 i 2011). Samfunn, tjenester og brukere Oppvekst og opplæring: Skolene har også i 2012 gjennomgående gode resultater for elevenes læring sammenliknet med landsgjennomsnittet og snittet for Akershus. Både barne- og ungdomsskolene har lave mobbetall sammenlignet med fylket og nasjonalt nivå. Begge ungdomsskolene deltar i den statlig initierte Ny GIV-satsingen som skal 5

forebygge frafall på videregående skole. Fra høsten 2012 deltar barneskolene i Frogn i et pilotprosjekt for å prøve ut en tilpasning av Ny GIV fra 5. trinn. Det er mye ledig kapasitet i skolebyggene. I tillegg til Dal er det Drøbak som har de gjennomsnittlig minste klassene. Drøbak, Dyrløkke og Seiersten, fikk alle tre et betydelig merforbruk i 2012. Alle skolene har iverksatt tiltak for å komme i balanse igjen i 2013. Barnehageenheten har hatt store utfordringer med å holde budsjettrammene i 2012. Enhet for barn, unge og familier har startet opp et prosjekt med målsetting om å innføre den vellykkede metoden «familieråd» i flere av enhetens tjenester. Enheten har, i samarbeid med skolene, utarbeidet en strategi for å forebygge og håndtere alvorlig skolefravær. Velferd, helse, omsorg: Kommunen fikk nye oppgaver og ansvar med samhandlingsreformen som startet 1.januar 2012. Kommunen har hatt et lavere forbruk i medfinansieringen av helseforetakene enn alderssammensetningen i befolkningen skulle tilsi. Kommunen har mottatt utskrivningsklare pasienter med økt pleiebehov enn tidligere og har betalt for 158 liggedøgn ved helseforetakene for overliggere. Hegre omsorgshus kom i drift 01.september 2012. Huset er et bofellesskap til brukere med rusproblematikk og psykiatrilidelser. Det er ledig kapasitet i bygget, og det kan oppbemannes om behovet for plasser øker. NAV-kontoret har dedikerte team for arbeid med ungdom og flyktninger. Dette gav gode resultater i 2012, ungdomsledigheten i Frogn viste synkende tendens og flyktningteamet har sammen med frivilligsentralen presentert våre nye flyktninger med konseptet Drøbakvenn Cafe. Kirke- kultur-, idretts-, og friluftsliv: Kultur prioriteres høyt i Frogn og omfanget av aktiviteter er omfattende. I 2012 var det en enda større satsing enn vanlig på arrangementer for å markere 50- årsjubileet for sammenslåingen av Frogn og Drøbak. Kinoen har blitt digital og har begynt å overføre forestillinger fra operahus og ballett i verdens ledende operahus. Dette har gitt nesten 20 % økt besøk og gode inntekter. Kulturskolen har redusert sine ventelister Det ble i 2012 avholdt flere arrangementer som fremmer fri aktivitet uten prestasjonspress. I 2012 ble etableringen av et nytt flerbrukshus på Dyrløkke påbegynt. MRSA utbruddet på Grande i 2011, ble brakt under kontroll i 2012 og det er nå ikke er registrert nye forekomster. I 2012 ble det vedtatt å oppbemanne Ullerud bofellesskap for å kunne gi et tilbud høyere opp på omsorgstrappen jamfør BEON prinsippet, enn hva tilbudet opprinnelig var organisert for. Oppbemanningen er gjennomført og bofellesskapet er nå organisert i mindre enheter. Næringsutvikling: Rådmannen har i 2012 vært i dialog med nærings- og reiselivsaktører. Dette har resultert i en rapport og sak om kommunens innsats for turistnæring. Flere tiltak innen næring knyttet til turisme legges frem for kommunestyret. Bolig og befolkningsutvikling: Kommunen fikk 315 nye innbygger og hadde 15 469 innbyggere pr 31.12.2012. 6

Informasjon og interne systemer Informasjons- og kommunikasjonsteknologi benyttes formålstjenlig for å sikre kvalitet for brukere og effektivitet i drift. I 2012 har Frogn kommune - Iverksatt overføring av kommunestyremøter på nett med videoarkiv. - Fortsatt scoret 6 stjerner på evaluering av kommunens nettsider - Økt bruk av sosiale medier for økt samhandling med innbyggere - Etablert støtte for den nye ID-porten - Etablert meldingsutveksling med Ahus og fastleger via Helsenett - Deltatt i samarbeid med andre Follo kommuner knyttet til samhandlingsreformen - Etablert PC,er i barnehagene for spill og pedagogisk bruk - Flyttet skolene over på ny IKT plattform - Etablert FEIDE, felles elektronisk identitet, i skolene - Videreutviklet rutiner og opplæring innen offentlige innkjøp - Iverksatt efaktura for inngående og utgående fakturaer - Gjennomført anskaffelse av nytt sak- og arkiv system i samarbeid med Ås kommune - Innført elektronisk registrering av tid og fravær - Ferdigstilt overgangen til ny teknisk IKT infrastruktur «Bedre hverdag) - Etablert ny teknisk plattform for økonomisystemet i Follo samarbeidet - Videreført fornyingen av datanettverket - Videreført arbeidet med overgang til IP telefoni, med blant andre Heer skole - Videreutviklet bruk av smarttelefoner for økt samhandling - Deltatt i evaluering og strategiarbeid i IKT samarbeidet i Follo - KOSTRA Denne årsmeldingen inneholder noe KOSTRA tall. Det blir en mer utfyllende presentasjon av KOSTRA tall for de folkevalgte på folkevalgtseminaret i april. Det blir også presentert KOSTRA tall i rådmannens forslag til Handlingsprogram for 2013-2016. Frogn kommune 31.mars 2013 Harald K. Hermansen rådmann 7

2. Årsberetning - Hovedtall i regnskapet 2.1 Driftsregnskapet Hovedtall 2009-2012 i millioner kroner Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Regnskap 2009 1 Skatteinntekter 424 419 393 406 383 2 Rammetilskudd 243 242 216 85 83 3 Andre inntekter 230 194 217 270 264 4 Sum driftsinntekter (1+2+3) 897 855 826 761 730 5 Sum driftsutgifter 890 836 800 742 711 6 Brutto driftsresultat (4-5) 7 18 27 19 19 7 Netto renteutgifter 21 22 16 15 22 8 Netto avdragsutgifter 24 22 24 22 23 9 Motpost avskrivinger 52 33 32 35 34 10 Netto driftsresultat (6-7-8+9) * 21 14 20 18 8 11 Brukt i investeringsregnskap 0 0 0 0 0 12 Netto avsetninger ** 13 14 12 11-6 13 Regnskapsmessig mindreforbruk (10-11-12) *** 7 0 8 7 2 * Negativt fortegn betyr underskudd ** Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger *** Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd På grunn av at tallene er rundet av til millioner kroner er det mindre avvik fra det offisielle regnskapet. Skatteinntekter (1): Fra 2011 til 2012 økte skatteinntektene med 31 millioner kroner.. Rammetilskudd (2): Rammetilskuddet økte med 26,5 millioner kroner fra 2011. Dette skyldes i hovedsak samhandlingsreformen som ble finansiert med nye 16,7 millioner. Rammetilskuddet ble ca som budsjettert. 8

Andre inntekter (3): Dette er i hovedsak enhetenes inntekter eksklusive bruk av fond. Omfatter salgsog leieinntekter, momsrefusjon, sykepengerefusjoner og øremerkede tilskudd etc. Inntektene ble hele 36 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes blant annet momskompensasjon som rutinemessig ikke blir budsjettert (tilsvarende utgifter ikke budsjettert). Momskompensasjonen utgjorde i 2012 16 millioner. Sum driftsinntekter (4): Driftsinntektene økte med 71 millioner kroner fra 2011. Sum driftsutgifter (5): Dette er i hovedsak enhetenes utgifter eksklusive bruk av fond. Utgiftene økte med 11,2 prosent fra 2011 til 2012. Enhetene fikk høyere utgifter enn budsjettert. Enhetene hadde også høyere inntekter enn budsjettert slik at netto rammene stort sett er overholdt, jamfør del 2.2. Enhetene blir styrt på netto budsjettramme. Netto renteutgifter (7): Netto renteutgifter ble 1 millioner kroner lavere enn budsjettert. Kommunen hadde ved inngangen til 2012 utelukkende flytende rente. Det vises til vedlegg 1 for nærmere beskrivelse av låneporteføljen. Avvik mot budsjett på rentekostnader må påregnes. gjennomsnittet i kommunegruppe 8 som er på 2,9 prosent. Det er imidlertid noe under fylkesmannens anbefaling. Frogn fører momskompensasjon direkte i investeringsregnskapet og kunne alternativt ført deler i drift, og på den måten styrket netto driftsresultatet. Samtidig periodiserer Frogn pensjonskostnadene, en løsning som bidrar sterkt til å styrke netto driftsresultatet. Brukt i investeringsregnskapet (11): Kommunen skal i utgangspunktet føre all momskompensasjon i driftsregnskapet, med overføring fra drift til investering på andel som gjelder investeringer. Frogn har valgt å føre all momskompensasjon som gjelder investeringer kun direkte i investeringsregnskapet. Netto avsetninger (12): Netto avsetninger er på 13 millioner i 2012. Regnskapsresultat (13): Regnskapet for 2012 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 7 millioner kroner. Netto avdragsutgifter (8): Avdragene ble noe høyere enn budsjettert. Netto driftsresultat (10): Netto driftsresultat ble 21 millioner kroner. Dette utgjør 2,3 prosent av driftsinntektene. Dette er noe under 9

2.2 Enhetenes rammer og forbruk 2011 i 1000 kroner Revidert budsjett Regnskap før avsetninger overunderskudd Resultat før avsetninger overunderskudd Overført overunderskudd til budsjett for 2012 2012 2012 2013 Rådmannsgruppa 12 936 10 396 2 540 0 IKT 11 045 10 891 154 0 Økonomi 9 512 9 451 61 0 Personal, organisasjon og politiske tjenester 28 966 28 253 713 0 Samfunnsutvikling 6 147 6 720-573 0 Barnehager 90 515 95 739-5 224-1 340 Dal Skole og barnehage 10 840 10 597 243 240 Drøbak skole 22 154 23 167-1 013-1 000 Dyrløkkeåsen skole 32 379 34 670-2 291-1 600 Heer skole 18 940 18 909 31 30 Seiersten skole 33 613 34 879-1 266-1 000 Sogsti skole 22 175 22 228-53 -50 Pleie og omsorg i institusjon 68 846 71 940-3 094-3 000 Hjemmebaserte tjenester 66 939 66 150 789 700 Rehabilitering 66 196 69 318-3 122-3 000 Enhet for barn, unge og familier 34 430 33 833 597 500 Kultur og fritid 21 492 21 022 470 400 Teknisk, drift og forvaltning 55 093 50 707 4 386 2 500 Vann, avløp og renovasjon -15 348-12 194-3 154 NAV 13 281 11 762 1 519 750 Sum fordelt 649 991 618 438-8 287-5 870 Tabellen viser: Kolonne 1 Revidert budsjett Kolonne 2 Regnskap før avsetninger til 2012 av overskudd/underskudd Kolonne 3 Kolonne 1 fratrukket kolonne 2 og viser resultatet pr enhet før avsetning Kolonne 4 Viser hva som er avsatt, overført til budsjettåret 2013 10

Kommentarer til den enkelte enhet: Rådmannsgruppa Mindreforbruket skyldes i hovedsak at utgifter til lønnsoppgjøret ikke fullt ut er tilført enhetene. IKT Mindreforbruket skyldes endringer i en lisensavtale med Microsoft, hvor utgiftene vil påløpe i 2013. Økonomi Mindreforbruket skyldes i hovedsak overskudd fra kemnerkontoret i 2011. Personal, organisasjon og politiske tjenester Mindreforbruket skyldes i hovedsak at man har mottatt refusjon for tidligere påløpte utgifter, samt at enheten hadde med seg et mindreforbruk fra 2011. Samfunnsutvikling Merforbruket skyldes lavere gebyrinntekter enn lagt til grunn for budsjettet. Barnehager Merforbruket skyldes i hovedsak høyere lønnsutgifter enn lagt til grunn for budsjettet, samt høyere utgifter til ikke-kommunale barnehager enn hva som lå til grunn for budsjettet. Det er også høyere utgifter til frognbarn i andre kommuner. Dal skole og barnehage Mindreforbruket skyldes i hovedsak at enheten hadde med seg et mindreforbruk fra 2011 på 457.000 kroner som ikke er disponert i sin helhet. Drøbak skole Merforbruket skyldes i hovedsak at enheten ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset driften til rammen i 2012. Det forventes at tilpasninger høsten 2012 gir helårseffekt i 2013. Dyrløkkeåsen skole Merforbruket skyldes i hovedsak at enheten ikke i tilstrekkelig grad har klart å tilpasse bemanningen til rammen for 2012. Arbeidet med å tilpasse driften ble iverksatt høsten 2012 og vil få helårseffekt i 2013. Seiersten skole Merforbruket skyldes i hovedsak høyere lønnsutgifter enn det som lå til grunn for budsjettet. Pleie og omsorg i institusjon Merforbruket skyldes utgifter i forbindelse med oppussing av kjøkkenet på Grande sykehjem, utgifter i forbindelse med MRSA-smitte på Grande sykehjem, leie av vikarer og vask av tekstiler. Deler av merforbruket skyldes også kjøp av en ekstern plass. Samhandlingsreformen har også påført enheten utgifter ut over hva som lå til grunn for budsjettet. Rehabilitering Merforbruket skyldes i hovedsak høyere utgifter til lønn enn hva som lå til grunn for budsjettet. Dette gjelder spesielt lønn i avlastningsboligen i Traneveien, omsorgslønn og støttekontakttjenesten, Det er i tillegg økte utgifter til ressurskrevende brukere. 11

Barn, unge og familier Mindreforbruket skyldes i hovedsak at flere stillinger var ubesatt i kortere perioder. Kultur og fritid Mindreforbruket skyldes stram budsjettstyring og utsettelse av enkelte innkjøp til 2013. Teknisk drift og utvikling Mindreforbruket skyldes i hovedsak høyere inntekter enn lagt til grunn for budsjettet, samt lave utgifter til blant annet strøm, annen energi og snørydding. Vann, avløp og renovasjon Selvkostregnskapene viser overskudd for både for vann, avløp og renovasjon, Det ble imidlertid budsjettert med et noe større overskudd. Mindreinntektene fordeler seg på gebyrinntekter, årsgebyr og tilknytningsgebyr. NAV Mindreforbruket skyldes i hovedsak ubesatte stillinger gjennom året, lavere utgifter til Introduksjonsstønad, noe lavere utgifter til Krise- og incestsenter og en innsparing i utgifter til økonomisk sosialhjelp. 2.3 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble for 2012 avsluttet i balanse. Investeringsregnskapet ligger som vedlegg 3. 12

2.4 Balanseregnskapet Mill kroner Eiendeler: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Omløpsmidler 249 249 287 324 260 296 Herav: Kortsiktige fordringer 29 34 32 53 69 66 Anleggsmidler 1 442 1 548 1 633 1 752 1 768 1 825 Herav: Utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler 503 558 621 677 646 678 SUM EIENDELER 1691 1 797 1 921 2 077 2 028 2 121 Egenkapital og gjeld: Kortsiktig gjeld -93-92 -100-113 -115-123 Langsiktig gjeld * -1 132-1 248-1 341-1 452-1 475-1 633 SUM GJELD -1 225-1 340-1 441-1 566-1 590-1 756 Egenkapital -466-457 -479-511 -438-364 Herav: Fond -61-47 -61-68 -59-86 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 Ikke disponert mindreforbruk -4-6 -2-7 -8-7 Prinsippendringer -5-5 -5-5 -5 SUM GJELD OG EGENKAPITAL -1 691-1 797-1 921-2 077-2 028-2 121 Memoriakonto: Ubrukte lån 92 99 125 130 72 74 * Inklusive pensjonsforpliktelser på 822 millioner Kommunens har hatt god likviditet gjennom året. Kommunen har et akkumulert premieavvik (påløpte pensjonskostnader som ikke er utgiftsført) på 95 millioner kroner eksklusive arbeidsgiveravgift. Premieavviket inngår i omløpsmidler. Låneporteføljen består pr 31.12 av fastrente på 150 millioner og resterende flytende rente. Disposisjonsfondet utgjør totalt 58 millioner kroner. Hvis mindreforbruket for 2012 på 7 millioner kroner tillegges fondet, vil summen være 6 millioner kroner. I vedtatt kommuneplan er det et uttalt mål at fondet ikke skal være lavere enn 20 millioner kroner og at overskytende kan nyttes som finansiering til investeringer. Følgende disponeringer er budsjettert fra fondet: 1. 30 millioner kroner i vedtatt handlingsprogram 2013-2016 til finansiering av investeringer. Dette innebærer at det er budsjettert med vesentlige midler fra disposisjonsfondet i fireårsperioden. 13

3. Årsberetning Kommunens økonomiske utvikling nøkkeltall Alle nøkkeltallene er regnet i prosent av driftsinntektene (eks. interne overføringer). Dette gjør det mer meningsfylt å se på utvikling over tid og letter sammenlikning med andre kommuner og gjennomsnittstall. 3.1 Kommunens økonomiske stilling I trafikklysoversikten under er de viktigste forholdene for å bedømme kommunens økonomiske stilling vurdert. De fire røde trafikklysene representerer svakheter ved kommuneøkonomien i Frogn kommune. Prognosen for netto driftsresultat 2013 presenteres mer utfyllende i 1. tertialrapport. Risikoen for økte rentekostnader er beskrevet i vedlegg 1. At kommunen ikke har andre fond har ingen nærmere beskrivelse, mens det akkumulerte premieavviket er beskrevet nærmere i punkt 3.3 Akkumulert premieavvik pr innbygger. 3.2 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for kommunens handlefrihet. 14

3 2,5 Frogn Gruppe 8 2,3 Netto driftsresultat I prosent av brutto driftsinntekter 2,9 2,3 2,3 2,3 2 1,5 1 1,1 1,6 0,5 0-0,5 2008 2009 2010 2011 2012-0,4-1 -1,3-1,5 Frogn kommune har de siste tre årene hatt et stabilt netto driftsresultat på 2,3 prosent. Resultatet har fra 2008vært både sterkere og svakere enn gjennomsnittet i gruppe 8. For 2012 ble resultatet noe svakere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Kommunaldepartementet anbefaler kommunene å planlegge et nivå på netto driftsresultatet mellom 3-5 prosent. I kommuneplanen er målet satt til 3 prosent. 3.3 Akkumulert premieavvik pr innbygger Premieavvik oppstår ettersom det blir avvik mellom innbetalt pensjonspremie og teoretisk beregnet pensjonskostnad. Premieavviket skal føres som utgift (i ekstremt få tilfeller som inntekt) i regnskapet det påfølgende året eller fordeles likt over de 10 (tidligere 15) påfølgende årene). Regnskapsfører man premieavviket over flere år akkumulerer avvikene seg. I Frogn har det akkumulerte premieavviket blitt 95 millioner eller 6 141 kroner pr innbygger. Det akkumulerte premieavviket inngår i omløpsmidler og dermed også i arbeidskapitalen, selv om midlene ikke er likvide. Det er derfor grunn til å vurdere kommunens likviditet også på andre måter enn med arbeidskapitalberegningen. Som vist i figuren under har frogn et større akkumulert premieavvik pr innbygger enn kommunene vi sammenlikner oss med. 15

Kroner 7 000 Akkumulert premieavvik pr innbygger 2010 2011 2012 6 000 6 141 5 000 4 000 3 000 2 670 2 982 2 000 2 030 1 350 1 000-0211 Vestby 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Frogn hadde et betydelig premieavvik i 2011. Hoppet i 2011 for de akkumulerte tallene fremkommer tydelig i figuren over. Vi ser at Nesodden og Oppegård har fått et tilsvarende hopp i 2012. Premieavviket er med på å øke omløpsmidlene i kommunen på en kunstig måte og påvirker derfor nøkkeltall der omløpsmidlene inngår i beregningene. 16

3.4 Likviditet - Arbeidskapital Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Kommunen benytter arbeidskapital som indikator for å vurdere dette. Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene 30 Frogn Gruppe 8 27,6 25,6 25 23,7 22,2 21,1 21,4 22,3 20,8 20 19,3 17,5 15 10 5 0 2008 2009 2010 2011 2012 Ved utgangen av 2012 utgjør likviditeten 19,3 %. Kommunen har hatt tilfredsstillende likviditet gjennom året. Sett i sammenheng med det akkumulerte premieavviket, kan det være grunn til å følge likviditetsutviklingen nærmere i årene som kommer. Pr 31.12.2012 utgjør ubrukte lånemidler 74,3 millioner kroner. 17

3.5 Netto lånegjeld Lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Lånegjelden har i hovedsak falt fra 2008 til i dag. Gjeldsgraden er imidlertid fortsatt høyere enn i gruppe 8, Akershus og landet i KOSTRA. Med en høy gjeldsgrad har kommunen fått stor effekt av de lave rentene de siste årene. Tilsvarende er kommunen fortsatt også mer utsatt for renterisiko med en gjeldsgrad ca 10 prosetpoeng over gruppe 8. 100 Frogn Gruppe 8 Netto lånegjeld I prosent av driftsinntektene og eks pensjon 90 80 86,2 80,4 84,1 79,7 77,1 70 66,5 68 69,3 68 66,5 60 50 40 30 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 Renterisikoen er avhengig av flere forhold. I vedlegg 1 er det nærmere redegjort for renterisikoen. 3.6 Forvaltning av kortsiktig likviditet Kommunens kortsiktige likviditet har i sin helhet vært plassert som bankinnskudd. 50 millioner har vært plassert innenfor hovedbankforbindelsen DNB, med betingelse 1mnd NIBOR flatt, mens 65 millioner halvparten har vært plassert i annen bank på særvilkår med rentebetingelse 1 mnd NIBOR med et tillegg på ca 0,6%. Gjennomsnittsavkastningen antas å ha vært bedre enn hva det har vært mulig å få i avkastning i pengemarkedsfond (fond som er innenfor bestemmelsene i gjeldende finansreglement). 18

3.7 Forvaltning av lånegjelden Ved utgangen av 2012 utgjorde Frogn kommunes låneportefølje 811 millioner kroner. Netto gjelden var på 691 millioner. Det gav en gjeldsgrad på 77 prosent. Frogn kommune gjennomførte en rentesikring av totalt 150 millioner i 2012 fordelt på 75 millioner sikret i 5 år og 75 millioner sikret i 10 år. Intensjonen med rentesikringen er å redusere risiko for en finansiell stressituasjon der rentekostnadene blir vanskelig å håndtere. I henhold til renteprognosen fra Norges bank vil finanskostnadene knyttet til rentene stige betydelig fremover. Med økte låneopptak vil også avdragene øke. 3.8 Oppsummering nøkkeltall Frogn kommunes regnskap er for 2012 avsluttet med et netto driftsresultat på 20 millioner kroner som utgjør 2,3 prosent av driftsinntektene. Etter netto avsetninger, utgjør regnskapsmessig mindreforbruk 7 millioner kroner. Driftsresultatene har de siste 3 årene vært sterke og på linje med gruppe 8 og andre kommuner. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene er gjennomsnittlig, men noe høyere enn i sammenlignbare kommuner. Disposisjonsfondet er høyere enn minimumsmålsettingen i kommuneplanen, men lavt sammenliknet med andre kommuner. 3.9 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Tvist om utbetaling av garanti, Frogn kommune - Handelsbanken NUF Tvisten gjelder kommunens krav mot Handelsbanken NUF om utbetaling av garanti på kr.1 799 848,-, etter utbygging av Elleflaten barnehage. Handelsbanken hadde stilt som selvskyldnerkausjonist for kontraktsforpliktelsene til totalentreprenør Grøn Entreprenør AS. Entreprenøren gikk konkurs før utbyggingen var ferdigstilt, og kommunen måtte derfor engasjere andre for å få gjennomført prosjektet. Det var derfor nødvendig å påkalle garantien. Den 21.11.2012 vedtok Formannskapet at kommunen skal forfølge saken videre gjennom rettsapparatet, og rådmannen fikk myndighet til å inngå forlik under sakens gang. Tvist om kloakkanlegg på Sørbråten, Frogn kommune Tvisten gjelder krav om erstatning for økonomisk tap i forbindelse med utbygging av et privat kloakkrenseanlegg. Bakgrunnen for kravet var at kommunen hadde anmodet saksøker om å oppdimensjonere kloakkanlegget ved etablering, med tanke på at 3 andre naboer skulle knytte seg til anlegget. Det synes som om det totale erstatningskravet angitt i stevningen opprinnelig var på kr.1.163.156,-, i stevningen. I brev fra motpartens advokat av 24.10.2012, er erstatningskravet ca.kr. 285.000,- for manglende tilkoblingsavgift for de 3 naboene, med tillegg av løpende fremtidige merkostnader for service og vedlikehold, samt utgifter til advokatbistand. Det er ikke oppgitt hva dette vil utgjøre. Den 21.11.2012 besluttet formannskapet at saken skulle videreføres. Straffesak brudd på kulturminneloven Saken gjelder Follo politidistrikt forelegg til kommunen av 3.10.2011, for brudd på kulturminneloven i forbindelse med utbygging av ny fylkesvei 82 på strekningen Holtbråten Tusse i Frogn kommune. Påtalemyndigheten mener at kommunen som reguleringsmyndighet, unnlot å undersøke om tiltaket ville skade, ødelegge eller skjemme automatisk fredede kulturminner i området før kommunestyret vedtak reguleringsplanen. Statens vegvesen har fått forelegg for tilsvarende forhold, som også er nektet vedtatt. 19

Formannskapet besluttet av forelegget ikke skulle vedtas den 1.2.2012, og påtalemyndigheten ble orientert om dette i brev fra kommunenes advokat Vegard Aaløkken den 3.2.2012. Forlegget omfattet opprinnelig en bot kr. 4 millioner kroner, samt et pålegg om å betale erstatning til Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum, med kr. 740 000 kroner som et solidaransvar med Statens vegvesen. Statens vegvesen har nå betalt erstatningskravet i sin helhet, og Follo politidistrikt har utstedt et korrigert forelegg til kommunen hvor erstatningen er fjernet. Kommunen har foreløpig ikke mottatt noe regresskrav fra Statens vegvesen tilknyttet erstatningskravet, og forventer heller ikke å få noe slikt krav. Straffesaken er nå berammet ved Follo tingrett til 19.8.2013. Det er satt av 1 uke til behandling av saken til felles pådømmelse med straffesaken mot Statens vegvesen. Klagesak til KOFA Saken gjelder en rekke brudd på regelverket om offentlige anskaffelser. Klagen i saken er basert på Follo distriktsrevisjons forvaltningsrapport av 16.1.2012. Kommunen sendte tilsvar i saken den 1.3.2012, hvor flere brudd ble erkjent fra kommunens side. Kommunen anførte imidlertid at enkelte av forholdene var foreldet. Risikoen for overtredelsesgebyr i denne klagesaken synes å være maks kr.1.162.500,- Ved forrige orientering til Formannskapet fremgikk det av KOFA sine hjemmesider at forventet behandlingstid i gebyrsaker var 304 dager. I dag fremgår det at forventet saksbehandlingstid har økt til 505 dager. Vi har ikke hørt noe fra KOFA siden sist. Kunstgressbane-saken Kommunen har over lengere tid hatt tvist med Knut Bjerke AS som var entreprenør av baneanlegget på Måna. Kommunen mener at banens dekke ikke oppfyller kravene i kontrakten, og har derfor holdt tilbake kr.1.154.280,- av det totale kontraktbeløpet. Entreprenøren tilbød seg å foreta utbedringer av banen ved brev fra hans advokat den 7.9.2012. Kommunen har imidlertid avslått dette ved brev fra kommunens advokat av 3.10.2012. Dette skyldes at kommunen nå er i ferd med å etablere undervarme på banen, og at de foreslåtte tiltak fra entreprenøren ikke var forenelig med dette. 20

4 Samfunn, tjenester og brukere I dette kapittelet gis en samlet statusrapport for de kommunale strategier som er vedtatt i handlingsprogrammet 2012-2015 for nevnte fokusområde. 4.1 Oppvekst og opplæring Strategi 1- Sikre barn og unge et godt opplæringstilbud med fokus på grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter og en opplæring tilpasset hver enkelt person Inneværende skoleår er Ny-Giv et sentralt utviklingsområde på skolene. Etter søknad er grunnskolene tildelt fylkeskommunale midler som prosjektstøtte. Gjennom Ny Giv settes fokus på tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter og mer relevant praksisnær opplæring for de elevene som har behov for det. Det settes også fokus på kompetanseheving hos lærerne. Dette prosjektet er iverksatt på skolene. Fornyet kommunal satsing på matematikk i barnehager og skoler. Arbeidet er godt i gang på alle skoler. Den kommunale matematikkplanen Kulerammen er nå revidert. Det er opprettet funksjon som matematikkoordinator på hver skole. Barnehagene har forsterket fokus på matematikkforberedende aktiviteter, internt i hver barnehage. Plan for språkstimulering og lese- og skriveopplæring ble tatt i bruk høsten 2004 og er en aktiv plan i skoler og barnehager. Fokus på lese- og skriveopplæring opprettholdes gjennom nettverket for leseveilederne og kompetanseheving for lærere på mellom- og ungdomstrinn. Deler av planen skal revideres sett opp mot ny kunnskap og forskning i forhold til leseopplæringen. Samtlige skoler arbeider systematisk mot mobbing. Arbeidet med å revidere Ingen ut av rekka går, den kommunale handlingsplanen, er nå nesten gjennomført. Det gjenstår noe arbeid med spørreundersøkelsen fra 1.-4.trinn, her vil foresatte bli involvert. Planen inneholder rutiner slik at elevenes psykososiale læringsmiljø ivaretas. Det vurderes nå om skolene bør velge et felles program i forhold til arbeidet mot mobbing. Denne prosessen er nå i gang hos kommunalsjef og rektorer. Frogn-barnehagene arbeider med tidlig innsats og gjennomføring av Kvello-modellen. I dette arbeidet er både private og kommunale barnehager deltagende. Det er gjennomført opplæring av alle pedagogiske ledere og mellomledere i Kvello-modellen og alle barnehager har hatt besøk av observasjonskorpsene og avholdt stormøter. Handlingsplan mot mobbing ble igangsatt revidert i oktober sammen med ikke-kommunale barnehager. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder «Barns trivsel voksnes ansvar, forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen», handlingsplan mot mobbing «Akka bakka» vil bruke veilederen som bakgrunn for å utarbeide strategier og tiltak i Frogn- barnehagene fra 2013. Satsingsområdene som vennskap og deltakelse, psykososialt arbeid i barnehagene, sammenheng mellom hjem barnehage og relasjonsarbeid sentrale områder. Dette for å tilrettelegge for vennskap og felleskap, å anerkjenne forskjellighet og tilrettelegging for inkludering. Barnehagen skal alltid være til barns beste uavhengig av individuelle behov. I tillegg er de nasjonale satsingene som inkludert i planer og kompetansehevingstiltak som videreføres til 2013. Disse er mangfold, medvirkning og deltakelse, læring og danning og vennskap og tilhørighet. Arbeidet med å skape en helhetlig og kvalitativ pedagogisk plattform for Frogn-barnehagene videreføres til 2013. 21

Barnehagene arbeider med å legge til rette for gode oppvekstmiljøer for alle barn, og forsterket fokus på mangfold, gode språk og mattestimulerende miljøer sammen med økt bruk av IKT i barnehagene. Tidligere satsingsområder vil fortsette dette skoleåret. Arbeidet med elevvurdering er godt i gang og fortsetter på den enkelte skole. Det er sentralt at elevene kjenner målene og vet hva som forventes. Egenvurdering og elevmedvirkning blir da ivaretatt som sentrale områder innenfor vurdering. Læringssamtale/elevsamtale er også et viktig verktøy i lærings- og vurderingsarbeidet på skolene. Gjennom samtalene får eleven selv anledning til å si noe om egen læring. Samtalene fokuserer både på faglig og sosial utvikling. Skolene i Frogn vil neste skoleår delta i den nasjonale satsingen Vurdering for Læring. Det innebærer at vurderingspraksisen i Frogn-skolene vil utvikles ytterligere. Klasseledelse har vært felles satsingsområde for alle skolene. BRO kompetanse med Lene Heckmann har vært ressursperson for skolene. Dette skoleåret vil arbeide fortsette internt på hver enkelt skole, mye knyttet opp mot boken «Elevenes Læringsmiljø-lærerens muligheter». Skole og SFO på barneskolene har et tett samarbeid ved at det legges felles planer, bl.a. for ledelse, leksehjelp, lesing og matematikk. Det er utarbeidet en ny plan «Kvalitet i SFO» Planen har fokus på et helhetlig skoletilbud for elevene. Alle skolene har et samarbeid med kulturskolen, noe som gir SFO-ene et bredere aktivitetstilbud. Skolebiblioteket er en viktig arena og et godt tilbud for leseutvikling. Det foreligger ingen norm for hvor stor personalressurs som skal legges til biblioteket (ikke lovpålagt tiltak), hvordan skolene bemanner bibliotekene er derfor ulikt. Videreutvikling av tilpasset opplæring er et vedvarende arbeid. Skolene samarbeider tett med PPT for å finne gode løsninger for den enkelte elev. Arbeidet med å utarbeide en handlingsplan rettet mot alvorlig skolefravær er igangsatt. Strategi 2 Videreutvikle tverrfaglig samarbeid om barn og unges fysiske, sosiale og faglige utvikling Det er utarbeidet gode planer for samarbeid og overganger barnehage og skole. Dette er godt innarbeidet og følges opp. Det arbeides med en samordning av eksisterende samarbeidsavtaler mellom de forskjellige tjenestene innen oppvekst. Det store satsingsområde i 2012 har vært implementering av det rusforebyggende programmet Effekt i skolen og Kvello-modellen i barnehagene. Effekt som er et foreldreveiledningsprogram i forhold til rus, er iverksatt på ungdomsskolen og ruskontrakter er iverksatt i regi av BUF. Begge tiltakene iverksettes ved bruk av ansatte på tvers av tjenester og med ulik kompetanse Kvello-modellen er et samarbeid mellom BUF og enhet barnehage. Modellen er en måte å organisere arbeidet på for å oppdage barn som har behov for bistand tidlig. Metoden har nå vært iverksatt i alle barnehagene, og enhetene er i ferd med å planlegge runde 2. Gjennomføringen av satsingen Barn og unge først er igangsatt, det arbeides med samarbeidsavtaler og samhandlingsformer mellom enhetene BUF, skolene, barnehage og kultur for å skape best mulig miljø for barn og unge i kommunen. 22

Organisering av tjenester til barn, unge og familier i en enhet bidrar til at utvikling av det tverrfaglige samarbeidet og til å opprettholde fokusert tverrfaglig samarbeid i utvikling av tjenestetilbudene. Dette skjer bl. annet gjennom felles fagdager, felles kompetanseutvikling og felles satsingsområder og metodeutvikling. Strategi 3 - Sørge for et helhetlig og tilgjengelig tilbud til familier i krise Familieteam, organisert sammen med utekontakt og psykolog samt i tett samarbeid med helsesøster og ruskonsulent, jfr. Strategi 2. Utvikling av familieråd som metode i andre tjenester enn barneverntjenesten er nå startet opp. Strategi 4 - Sikre trygge skoleveier og gode steder for lek og utfoldelse Enhet for teknisk drift og forvaltning (TDF) vil revidere gjeldende trafikksikkerhetsplan i forbindelse med handlingsprogrammet 2013-16. En ny trafikkplan er under utarbeidelse for Heer og Drøbak skole. Ved noen skoler må biltrafikken følges opp spesielt. Dette har ført til at det blir iverksatt mindre tiltak basert på akutte situasjoner, f.eks. i området rundt Dal skole. Ved Dyrløkkeåsen skole gjøres det kartlegginger for å vurdere behov for nye tiltak rundt trafikkavvikling morgen og ettermiddag. Alt skjer i dialog med de berørte parter. Det ytes også bistand til vurdering av sikkerheten rundt skoleveien til barn med lang skolevei. Lekearealer ved skoler og barnehager har sertifiseringskrav og er følgelig blitt veldig kostbare. Derfor er det viktig å ta større opprustninger over tid. Heer skole er et eksempel på dette, der vi oppgraderer hele utearealet mellom 2012 og 2015. Det må også vurderes om noen barnehager trenger nye / flere lekeapparater ute. Strategi 5 - Sikre barn og unges reelle innflytelse på alle oppvekstarenaer og i planleggingsarbeidet Mye arbeid gjøres i forhold til elevråd og skolemiljøutvalg. Vurderingsarbeidet som gjøres på skolene har elevmedvirkning og elevmedbestemmelse som viktig del av arbeidet. Bruk av læringsplattformen «It`learning» og kantine er også vel etablert og i bruk på skolene. Det pågår et arbeid med å revidere organiseringen av Ungdommens kommunestyre (UKS) som forventes sluttført innen utgangen av året. Barn og unges representant i plansaker er oppnevnt. Det skal i løpet av høsten arbeides med rutinebeskrivelser om barns deltagelse i tjenestene i BUF der hvor det mangler. Strategi 6 - Sikre at de ansatte har den nødvendige faglige og sosiale kompetansen for å møte de nye utfordringene Arbeidet med å lage individuelle kompetanseutviklingsplaner er igangsatt på skolene og vil gi en samlet oversikt over kompetansebehovet. Gjennomsnittlig 10 lærere i Frogn-skolen har årlig deltatt og deltar fortsatt i statlige videreutdanningsprogram. Dette har ført til reell faglig kompetanseheving på alle skolene. Systematisk arbeid med klasseledelse ivaretar lærerens kompetanse utover det faglige. Frogn-skolen har rekruttert ansatte med høy faglig kompetanse. Det arbeides spesielt mot seniorene i skolen, denne gruppen ivaretar både faglig tyngde og erfaring. Seks barnehageassistenter er ferdig utdannet førskolelærere ved årsskiftet 2012/13. De kommunale barnehagene vil da ha førskolelærere i nesten alle pedagogstillinger, en stor økning på to år. Det er utarbeidet en kompetanseplan som gjelder for alle ansatte i barnehagene. Tema i år er i tråd med statens satsing; «Vennskap og tilhørighet» og ny formålsparagraf. Tverrfaglig opplæring i Kvello-modellen er gjennomført og metoden i ferd med å iverksettes i alle barnehager. Nyansatte fagpersoner vil få opplæring i metoden i begynnelsen av 2013. 23

Alle ansatte i barnevernstjenesten deltar i opplæring i kompetanseutviklingstiltak i regi av staten. Flere av enhetens ansatte tar relevant videreutdanning. Styringsindikatorer oppvekst og opplæring Hva vi må Hva vi skal måle Hvordan vi måler 2011 2012 2012 lykkes med Kritiske suksessfaktorer M1 M1.1 Styrke barnehagen som læringsarena og sikre likeverdighet og høy kvalitet i alle barnehager (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) Godt nok (Resultat) Ledelse, organisering og god tilrettelegging av arbeidet M1.2 Brukerundersøkelse Ikke gjennomført i 2011 5 4,8 4,9 Andel førskolelærere i barnehagene Registrere Andel styrere og pedagogiske ledere i barnehager med godkjent førskolelærerutdanning 67 % 100 % 85 % 100 % M2 M2.1 Alle barn under skolepliktig alder skal ha tilbud om barnehageplass M3 M3.1 Samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Hovedopptak 100 % 100 % 100 % 100 % God språkutvikling for alle barn i barnehagen God språkutvikling for alle barn i barnehagen TRAS - registrering. (tidlig registrering av språk) 92 % 95 % 90 % 98% M4 M4.1 God opplæring i grunnleggende Leseferdigheter faglige og sosiale ferdigheter, tilpasset hver enkelt person M4.2 Regneferdigheter Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Nasjonale prøver 5. trinn 2,1 2,3 2,2 2,0 3,4 3,4 3,3 3,3 3,7 3,8 3,47 3,7 2 2,2 2,1 2,0 24

Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) Hva vi skal måle Hvordan vi måler 2011 2012 2012 (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) (Godt nok) (Resultat) Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn 3,3 3,3 3,1 3,3 3,6 3,4 3,2 3,6 Eksamen 10. trinn 3,3 3,5 3,4 3,4 M4.3 Andel lærere m/godkjent utdanning KOSTRA 100 % 98 % M5 M5.1 Forebygge skolevegring i barne- og u- skolen for å motvirke frafall i videregående Trivsel Elevundersøkelsen 7. trinn. 4,5 4,5 4,4 4,3 Elevundersøkelsen 10. trinn 4,4 4,5 4,4 3,8 M5.2 Forekomst av mobbing Elevundersøkelsen 7. trinn 1,3 1 1,3 1,2 Elevundersøkelsen 10. trinn 1,3 1 1,4 1,3 M5.3 Elevfravær på u- trinnet Fraværsstatistikk (hele dager) 3,50 % 1 % 1 % 2,7 % M5.4 M6 M6.1 Effektiv ressursbruk Andel elever til videregående opplæring Kostnader pr elev KOSTRA 98,7 % 98 % 97 % 97,4 % 90 000 79 000 80 000 95 000 25

Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) Hva vi skal måle Hvordan vi måler 2011 2012 2012 (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) Godt nok (Resultat) M7 M7.1 Tidlig innsats Antall meldinger til barneverntjenesten på barn under 9 år Egen telling av meldinger og meldere 37 % 70 % 60 % 32 % M8 M8.1 Nødvendig hjelp til barn og familier i krise Gode hjelpetiltak Alle barn i barneverntj. som har en tiltaksplan 96 % 100 % 95 % 93 % M8.2 Familier får hjelp før problemene er blitt for store Antall nye familier som får hjelp av familieteamet/brukertilfredshet 60 90 80 102 M9 M9.1 Gode barnevernstjenester Rask behandling hjelp i rett tid Andel saker gjennomført innen lovpålagt frist på 3 mnd. Målt i % fristoversittelser 15 % 0 % 10 % 2 % 26

4.2 Velferd, helse og omsorg Strategi 1 - Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud I helse og omsorgsmeldingen og boligmeldingen utredes det behov for nye omsorgsboliger med varierende grad av tjenestetilbud. Fremtidige behov og bruken av sykehjemsplasser blir også vurdert i meldingen. Tidligere planlagt omsorgsboliger med heldøgns bistand til 10 voksne personer med nedsatt funksjonsevne, fikk avslag på søknad om tilskudd fra Husbanken i 2010. Prosjektet ble derfor skrinlagt. Dette krever nye tiltak og det ses på ulike alternativer. Midlertidige løsninger for å møte brukernes behov i tiden uten omsorgsbolig med heldøgns bemanning, er iverksatt. Det er pr. tiden ca. 15 personer i alderen 15-23 år på venteliste. Ventelisten genererer et særlig stort trykk på avlastningstjenester, praktisk hjelp i hjemmet og aktivitet. I handlingsprogrammet 2013 2016 er det vedtatt å bygge ny omsorgsbolig i Belsjøterrasse 19 & 21 til denne brukergruppen. Planlagt ferdigstillelse er 31.12.2015. Vi vil derfor fortsatt ha store utfordringer fram til da, men etter dette vil situasjonen bli mye mer forutsigbar og fleksibel. Det vurderes ulike alternativer innen boligtilbud til voksne med psykiske lidelser. Frogn kommune har i lengere tid hatt behov for å tilby flere typer boformer til brukergrupper med nedsatt bo- og egenomsorgsevne. Frogn kommune kjøper i dag 3 plasser utenfor kommunen av private leverandører til brukere kommunene selv ikke har kompetanse til å ivareta. Hegre omsorgshus er et bofellesskap for personer med sykdom knyttet til psykiatri og rus. Bofellesskapet ble åpnet for 3 beboere september 2012, og iverksettelsen er vellykket. For å kunne gi et faglig forsvarlig omsorgstilbud til en av innbyggerne har pleie og omsorg kjøpt en utenbys spesialplass i 2012. NAV-kontoret kjøper eksterne plasser fra Blå Kors Hauga, Vestby hyttepark og Dal bosenter. Disse plassene erstatter kommunale boliger med omsorgstilbud, og dekker behovet for hospits. Det er ca 30 personer på venteliste til kommunal utleiebolig, en del av disse har behov for omsorgstjenester i tillegg til selve boligen. Det er stort behov for flere kommunale utleieboliger, ikke minst fordi bosetting av flyktninger krever tilgjengelig bolig. En hospits plass koster ca. 1000,- kroner per døgn. Helse- og omsorgsmeldingen ble behandlet i kommunestyret 22.10.2012. Strategi 2 - Utvikle nye arbeidsmetoder som bidrar til økt livskvalitet hos brukere av kommunens bo- og oppfølgingstjenester og som samtidig sørger for effektiv bruk av ressursene Bo- og oppfølgingstjenesten ambulerer ut til mange hjemmeboende, som har behov for bistand til å mestre hverdagen. En ansatt tar videreutdanning i rusfaglig arbeid ved Diakonhjemmet. Et samarbeidsforsøk ble gjennomført mellom BOOT og enhet for hjemmebaserte tjenester, hvor brukeren er i behov av tjenester fra mange enheter samt fastlege. Forsøket var vellykket, brukeren har vist positiv utvikling. Frogn kommune fikk statlige midler i 2012 for å starte opp «Fritid med bistand». Dette er en alternativ metode å løse støttekontakttjenesten på som har meget gode resultater, både på livskvalitet blant brukerne og på effektiv bruk av ressurser, i mange av de kommunene som har innført dette. Grunnet personalmessige og økonomiske utfordringer, ble dette ikke startet opp. Midlene er ført videre for oppstart i 2013.. 27

Strategi 3 - Styrke forebyggende helsearbeid for barn, unge og eldre Strategi for forebyggende helsearbeid er politisk vedtatt med mål for det forebyggende helsearbeidet innenfor fokusområdene: muskel- og skjelettlidelser, psykisk lidelser og unge uføre. (Tiltak innen psykiske lidelser: se strategi 4) Forebyggende tiltak for eldre er videreført. Helse og livskvalitet blant Frogns pensjonister, herunder egenopplevd helse og livskvalitet, behovsevaluering av tjenester og tilbud om hjemmebesøk/samtale. Det gjennomføres ulike forebyggende tiltak rettet mot eldre i regi av seniorkontakten i samarbeid med eldresenteret. Frogn Frivilligsentral har i dag mange aktiviteter tilpasset alle innbyggere i Frogn og har virkelig styrket sin posisjon i lokalsamfunnet. Pr. dags dato er det tilknyttet ca 140 frivillige til sentralen, som alle bidrar på sin egen måte for å styrke det forebyggende arbeidet i Frogn kommune. Flere av tiltakene gjøres i samråd med kommunens tjenestesteder, og avlaster i den forbindelse det eksisterende kommunale hjelpeapparatet. Eks her er leksehjelp i skolen, lesegrupper i omsorgsboliger, besøksvenn, følgetjeneste, norskundervisning for kvinner med minoritetsbakgrunn, etc. Frivilligsentralen var også svært sentral i gjennomføringen av prosjektet «Badebyvakta» sommeren 2012. Hensikten var å gi en meningsfylt sommerjobb til ungdommer som ellers har problemer med å få seg en ordinær sommerjobb. Prosjektet var meget vellykket og vil bli videreført inn i 2013. Rusmiddelpolitisk handlingsplan (RUSH) er gjennomført og tiltakene går over i ordinær drift fra 2013. Tidlig intervensjon, felles verktøy og metoder i arbeidet er satt i verk og benyttes som forutsatt. Ved korttidsavdelingen på Grande arbeides det tverrfaglig for å hjelpe innbyggerne til å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Korttidsavdelingen benyttes til rehabilitering, habilitering, avlastning og hjelp til tilrettelegging i hjemmet. Det er et tett samarbeid med søknadskontoret, hjemmetjenesten og innsatsteamet i forhold til å få pasientene rehabilitert så de kan komme raskt hjem. Det ble allikevel behov for å utvide antall plasser fra 12 til 15 fra april 2012. Det har og blir gjort et omfattende arbeid for å begrense og forebygge videre smittespredning av MRSA etter utbrudd på Grande i august 2011. Statusen ved årets slutt er at det er gjennomført 2 testrunder av alle, både pasienter og personalet, vår og høst.. Ingen testet positivt. Strategi 4 - Styrke tilbudet til voksne med psykiske lidelser Frogn kommune mottok statlige midler for å opprette et ambulerende team for å bedre ivaretagelsen av brukere/pasienter med samtidig rus og psykiske lidelser (RP-team) i oktober 2011. I november 2012 informerte fylkesmannen på sine hjemmesider at midlene ikke ville bli videreført, med det resultat at Frogn kommune har nedlagt RP-teamet i desember 2012. Teamet har i varetatt 30 brukere, som det til dels har vært utfordrende å finne alternative løsninger for fordi omsorgsevnen er svak. Teamets arbeid er dokumentert i en rapport, og erfaringene skal brukes i videreutvikling av tjenester til brukergruppen. ACT-team (Assertive Community Treatment/ aktivt oppsøkende behandlingsteam) for alvorlig psykisk syke, et Follo-samarbeid samarbeider tilfredsstillende med de kommunale tjenester. Frogn kommune har mottatt midler fra departementet til en psykologstilling for å styrke psykisk helseteam. Målet er å kunne gi et lavterskeltilbud til psykisk syke personer ved å intervenere på et tidligere tidspunkt i forløpet, som vil øke den forebyggende effekten av sykdomsutviklingen. Psykologen startet i oktober 2012, og jobber med rollen ut fra "modellpsykolog i kommunen" -prinsippet. Psykologene iverksetter kartlegging av 28

forekomsten av psykiske lidelser og rus i Frogn kommune, som skal brukes til videre utvikling av tjenestetilbudet. Henvisningspraksisen til Psykisk helseteam har vært i endring gjennom helse 2012. 60% av henvisningene dreier seg nå i hovedsak om livskriseproblematikk. Det er også blitt langt vanskeligere å få henvist til spesialisthelsetjenesten/follo DPS. Dette vil bli nøye fulgt opp. Rehabiliteringen av Murhuset har hatt sterk brukermedvirkning gjennom hele prosessen, og vil åpne innen 1. mai 2013. Strategi 5 - Ivareta brukermedvirkning for å sikre samsvar mellom forventninger og tjenestetilbud Søknadskontoret er den instans som først er i kontakt med søkere av helse og omsorgstjenester. Hovedfokuset under en saksbehandlingsprosess er brukermedvirkning. Individuell behandling skal vektlegges og likhet skapes ved at søkere behandles forskjellige og vernet om den svake part blir ivaretatt. Dette stiller også krav til søkerne om en aktiv deltakelse. En viktig jobb er derfor å avstemme forholdet mellom søkers forventning og det tjenestetilbudet Frogn kommune kan tilby. Dette er en jobb som gjøres i samråd med både interne og eksterne samarbeidspartnere, som for eksempel hjemmetjenesten, fastleger, sykehus, seniorkontakt, helsestasjon, etc. På Sykehjemmene og på Bofellesskapet ble det gjennomført brukerundersøkelser høsten 2012. Det ble gjennomført både en beboer- og en pårørendeundersøkelse. Deltagelsen var tilfredsstillende, og resultatet viser generelt stor tilfredshet med tjenestetilbudet. NAV-kontoret har utvidet sitt brukerråd med flere medlemmer, og har utviklet ny brosjyre for brukerrådet. Brosjyren er distribuert til samarbeidspartnere m.fl. Brukerrådet gjennomførte to møter høsten 2012, og bisto ved gjennomføring av brukerundersøkelse. Resultatet ble tilfredsstillende, og er oversendt politisk nivå for orientering. NAV-kontoret hadde også 2 møter med allmennlegene i Frogn, 1 på våren og 1 på høsten. Allmennlegene er svært viktige samarbeidspartnere for å ivareta brukermedvirkning på systemnivå. 29

Styringsindikatorer velferd helse og omsorg Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) M1 M1.1 Hva vi skal måle Hvordan vi måler 2011 2012 2012 (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) (Godt nok) (Resultat) Antall tid fysioterapi per beboer sykehjem per uke Timer KOSTRA 0,43 1 0,45 0,39 M2 M2.1 Enerom m/bad-wc sykehjem Prosent KOSTRA 53,8 100 100 56,4 M3 M3.1 Fagutdannede totalt årsverk M4 M4.1 Fagutdannede vgs M5 M5.1 Høgskoleutdannet fagpersonell M6 M6.1 Antall timer legetid per beboer sykehjem M7 M7.1 Årsverk KOSTRA 78 100 100 73 Årsverk KOSTRA 50 40 40 52 Årsverk KOSTRA 28 50 50 21 Timer KOSTRA 0,8 0,5 0,43 Andel sosialmottaker med stønad i 6 måneder eller mer Prosent KOSTRA 31,7 40 40 30,5 M8 M8.1 Gjennomsnittlig stønadslengde Måneder KOSTRA 4,6 4,2 4,5 4,5 30

4.3 Samferdsel og teknisk infrastruktur Særskilte oppgaver i fokus 2012 har vært et år med hovedvekt på avklaring av ulike tiltak. Det har vært fremmet flere kommunestyremeldinger som har definert behov for kommunal infrastruktur. Videre er det foretatt en prioritering mellom de store prosjektene gjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogrammet. Videre har det vært arbeidet med å kartlegge og registrere status på eksisterende eiendommer og teknisk infrastruktur. Dette forventes å gi grunnlag for en bedre og langsiktig forvaltning av de resurser kommunen rår over. Her kan nevnes rapporter som status på brygger og bruer. Nye data er lagt inn i veirapporten og anleggsregistre er forbedret. Etablering av gode rutiner for styring av prosjekter har vært viet vesentlig oppmerksomhet. Investeringsmodulen i Agresso er fortsatt ikke rede til å bli tatt i bruk. Særlig innen denne sektoren har arbeidet med oppdatering av innkjøpsrutiner og inngåelse av rammeavtaler vært omfattende og har tatt mye tid. Arbeidet med rekrutteringsplaner har vært viet mye oppmerksomhet all den stund teknisk sektor i kommunen står ovenfor store utskiftinger grunnet høy alder på deler av de ansatte. Strategi 1 Sikre hensiktsmessig eiendomsutbygging i kommunen Murhuset er ferdigstilt, planleggingen av de øvrige anleggene gjennomføres i henhold til planer. Strategi 2 - Å sikre tilstrekkelige ressurser til løpende og langsiktig drift- og vedlikehold av kommunale veier, bygninger og offentlige rom Dette året har vært preget av å være et konsolideringsår. Mye resurser er brukt på kartlegging og dokumentasjon. Dette for å identifisere områder der det trengs innsats for å sikre kommunens verdier og funksjonelle tjenestesteder. Resultatene er lagt til grunn for planleggingen av driftsbudsjettet for 2013. Gode tiltak er sikret igjennom systematisk arbeid. Strategi 3 - Utvikle avfallshåndteringen med henting av flere fraksjoner ved bolig og/ eller bedre tilrettelegging av gjenvinnings- og returstasjoner Follo Rens løsninger på fremtidig avfallsbehandling Kretsløp Follo, er implementert med unntak av antikvarisk spesialområde. Her blir det fremmet saker til politisk behandling både om selve gjennomføringen av ordningen og om detaljregulering. Utredning av fremtidige miljøstasjoner er under utredning. Egen sak vil bli fremmet i løpet av 2013. Strategi 4 - Gi pålegg til alle som ikke har tilfredsstillende avløp Tilsyn på separate avløpsanlegg i er gjennomført i henhold til etablert plan. Det jobbes med egen avløpsløsning for Dal/Brevik, via Ås kommune. Ås kommune har så langt ikke avklart om de ønsker en slik løsning. Spørsmålet avventer derfor politisk behandling i Ås. For antikvarisk spesialområde i Drøbak er det nå valgt en teknisk løsning for de få husene som enda ikke har slik løsning. Kartlegging og kontroll vil bli gjennomført som planlagt. Strategi 5 - Øke fornyelsestakten av avløpsrør innen Drøbak rensedistrikt Arbeidet er i gang, men det har vært mange store oppgaver som har vært nødvendig å prioritere som hastesaker. Derfor er ikke fremdriften som ønsket. Rådmannen mener likevel at situasjonen ikke er kritiske. Som hastesaker kan nevnes skifte av sjøledning over fjorden, utbedring av vannutløp ved Hamborg stranda samt utbedring av enkelt lekkasjer. Frogn kommune er den av Glitre Vannverk sine kommuner som har lavest tapsprosent grunnet lekkasjer. Manglende innkjøpskapasitet har også gitt enkelte utfordringer. Dette arbeidet vil fortsette også utover i 2013. 31

Strategi 6 - Videreføre program for vannkvalitetsovervåking Frogn kommune bidrar med omfattende deltakelse i arbeidet i de tre vanndistriktene som kommune er en del av. Distriktene er PURA, Morsa, Indre Oslofjord Vest for oppfølging av EU`s vanndirektiv. Oppgradering av dataovervåkningsprogrammet er gjennomført. Nytt av året er et økt antall steder der vi følger opp vannkvaliteten på strendene våre. Kommunen har startet en dialog med Glitre vannverk og Oslo kommune for langsiktig planlegging av god vannforsyning. Det vil bli fremmet egen politisk sak om dette før et arbeid settes i gang. Strategi 7 - Legge til rette for funksjonell og konkurransedyktig kollektivdekning av buss gjennom arealplanlegging mv. (busslommer, innfartsparkering, mv.) Strategien inngår som en del av det pågående arbeidet med sluttføring av kommuneplanens arealdel med de følgende områdeplaner som kommunestyret måtte vedta. Videre vurderes spørsmålet i forbindelse med utarbeidelse av pendlermelding. Strategi 8 - Videreføre strategier og arbeid for etablering av et sammenhengende nett for nyttesykling Enkelte strekninger meldt inn for prioritering av statlige/ fylkeskommunale planleggingsmidler som skal bidra til at manglende gang og sykkelveier blir prioritert. Frogn kommune har bistått Statens vegvesen i arbeidet med sykkelvei mellom Drøbak og Ås. Reguleringsplanen er nå vedtatt. Gang-/sykkelvei fra Dalsbakkene til Glennekrysset i Nordre Frogn er vedtatt at skal forskutteres. Nytt gang og sykkelfelt til Husvik er ferdigstilt. Frogn kommune har hatt oppstartsmøte med Statens vegvesen om en sykkelstrategi for Frogn. Arbeidet med denne strategien er igangsatt. Det er gjennomført to skoleveiplaner i 2012, en for Heer skole og en for Drøbak skole. Disse kartlegger skolebarnas reisevaner og utfordringer når det kommer til trygg skolevei for gående og syklende. Arbeid med skoleveiplaner for øvrige skoler i kommunen er igangsatt. Strategi 9 - Å holde god oversikt over drifts- og vedlikeholdsbehov for vurdering av ressursbehov og slik at behov for ekstraordinære investeringer meldes opp i god tid før budsjettbehandling Rullering av hovedplan for vann og avløp er støttet av eksterne rapporter. Rådmannen fremmet forslag til rullerte planer 2012, men kommunestyret sendte planen tilbake for ytterligere bearbeiding. Strategi 10 - Energibehov dekkes gjennom miljøvennlige energibærere og metoder for energiutveksling Det er igangsatt arbeid for å redusere energiforbruk i kommunale bygninger og for kommunal veibelysning. Det pågår prøveprosjekter med LED-lys for å få erfaring rundt energibesparing på gatelys. På eiendomssiden har TEK-10 lagt sterke føringer på energisiden. Arbeidet med fjernvarmeanlegg er endret til nærvarmeanlegg som ikke er konsesjonspliktig. Valgt løsning for undervarme på kunstgresset er energibrønner av økonomiske og miljømessige hensyn. Denne løsningen er også valgt flere steder i kommunen. Nye prosjekter vi ha fokus på miljøkonsekvenser. 32

Styringsindikatorer Teknisk infrastruktur, plan, byggesak og oppmåling Hva vi må lykkes Hvordan vi Hva vi skal måle med måler 2011 2012 2012 Kritiske (Godt (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) suksessfaktorer nok) (Resultat) M1 M1.1 Netto driftsutgifter til kom. Effektiv eiendomsdrift eiendomsforvaltning pr innbygger M1.2 KOSTRA 3 417 3 131 3 213 4 642 Bruk av m² pr innbygger Rapport pr mnd. 4,1 4,5 5,0 4,1 M1.3 M2 M2.1 Tilfredsstillende kvalitet på bygg M3 M3.1 Energikostnad pr m² ENØK-arbeid 125 107 116 114 Vedlikehold pr m² KOSTRA 39 kr/m² 130 kr/m² 125 kr/m² 43 kr/ m² Energiforbruk per innbygger ikke øker Energiforbruk pr innbygger nybygg Beregnes hvert 4 år 789 (2010) M4 M4.1 Avfallsmengde reduseres M5 M5.1 Kommunale utleieboliger M6 M6.1 Brukertilfredshet Husholdningsavfall i kg (kg pr innbygger) KOSTRA 562 kg 483 kg 550 kg Ant. ledige leiligheter Belegg 99 % 0 0 95 % Tilgjengelighet, informasjon, veiledning og oppfølgning M7 M7.1 Akseptabel Andel fylkesvei med fast veistandard dekke M7.2 Andel kommunale veier og gater med fast dekke Spørreundersøkelse M8 M8.1 Antall saker der kommunen har Plan og overskredet byggesaksbehandling Profesjonell og effektiv byggesaksbehandling saksbehandlings frist på 3 uker M8.2 Andel klager til Ikke utført Ikke utført KOSTRA 94 % 100 % 94 % 94 % KOSTRA 97 % 95 % 80 % 93 % 10 Maks 3 Maks 5 God saksbehandling Fylkesmannen, som blir tatt til 11,8% 0 % 16 % 30,6% følge M8.3 Brukernes tilfredshet og kommunens omdømme (god service, tilgjengelighet, informasjon, veiledning og respekt) Spørreundersøk else (skala 1-6) - 4,5 4 12 Gjennomføres 2013 33

4.4 Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Strategi 1 - Kommunens kulturtjenesteproduksjon (bibliotek, kino og kulturskole) opprettholdes på dagens nivå og videreutvikles innenfor dagens rammer Drøbak Kino ble i 2011 oppgradert med digitalt visningsutstyr, som betyr at filmer har premierer samtidig i Drøbak som i storbyer rundt om i verden. I september 2012 var det premiere på operaforestillinger med direkte overføringer fra store scener rundt i verden til Drøbak Kino. Først ut var La Traviata fra Sydney i Australia. Biblioteket har hatt en travel sommer. Dårlig sommervær gir økt besøk. For å tilfredsstille krav til moderne drift blir det vurdert hvordan biblioteket kan ta i bruk digital løsninger. Kulturskolen har ca. 150 barn på ventelisten. Skoleåret ble avsluttet med en rekke sommerkonserter både på og utenfor skolene. Konsertene på Dyrløkkeåsen med alle elever på 7. trinn (200 elever på scenen samtidig) er et stort og vellykket prosjekt, som ble gjennomført for 3.året på rad. Tilbakemeldingene fra både skoler og foreldrene er ubetinget positive, og for mange elever er dette en viktig tilnærming til å finne nye venner på en ny skole. Ungdomsklubbene har et jevnt godt besøkt, og Underhuset er en av Follos mest populære klubber. Det er arrangert en rekke aktiviteter for ungdommene i regi av klubbene. Mandag og onsdag er det ungdomskafe på Dyrløkkeåsen, og torsdag myldrer det av unger på juniorklubben. Juniorklubben for barn i 5.-7.klasse er flyttet fra Dyrløkkeåsen skole til Underhuset fra og med august 2012, da dette er mer egnede lokaler for en fritidsklubb. Sommerkonsertene er gjennomført med fulle kirker, og mange profilerte musikere har deltatt. Konsertene trekker mange besøkende til Drøbak, og er således både et kulturtilbud og et tiltak i turismesammenheng. Neste sommer har Sommerkonsertene 20.årsjubileum. Kulturenheten markerte sammenslåingen av Drøbak og Frogn med en rekke arrangementer dette året. Moses-stafett, konserter, sykkelløp til inntekt for kreftsyke barn, turer i Frognmarka, fotokurs, lysfestival, bakgårdsfestival, matfestival, barnefestival, bærfestival, Rosekjelleren for en helg, foredrag og andre arrangementer avvikles i rekke og rad. En travel vår og sommer ble etterfulgt av en høst fylt med mange planlagte aktiviteter. Strategi 2 - Sikre tilstrekkelig arenaer til kultur- og fritidsaktiviteter Ansvaret for koordinering av forholdet til idretten er samlet i enhet for Teknisk drift og vedlikehold. Dette gjelder både samarbeidet i det daglige og anleggssiden med spillemidler. Kulturarenaer sikres gjennom tett samarbeid med TDF. Badeparken er under opprusting med tanke på å øke tilbudet på kulturarrangementer i kommunens 1 000 års-sted. Enheten kultur skal være aktiv når det gjelder å sikre anlegg til frivillige lag- og foreninger, og har bidratt med tilbud til både RC klubb og skateanlegg for ungdom. Flerbrukshuset på Dyrløkke er under god prosjektering og vil bli en berikelse for kulturen. Nye arenaer som grottene i Badeparken og på Kopås er allerede tatt i bruk i konsertsammenheng, og sentrumsnære, åpne plasser og bakgårder er benyttet i forbindelse med å arrangere serien Bakgårdskonserter. Strategi 3 - Legge til rette arenaer som motiverer ungdom til kulturell, idrettslig ogeller friluftslivsaktivitet 15 % av kultur- og idrettsmidlene som skal fordeles øremerkes søkere som fremmer fri aktivitet uten prestasjonspress. Det er gitt støtte til arrangementer som Stønt i Solbukta, enhetens familiedager, Matfestivalen i Drøbak sentrum, barnas og "Fiskens dag" i Båthavna, og andre arrangementer. Det er også gitt tilskudd til vedlikehold/oppgradering av nærmiljøanlegg, som skateanlegget ved Seiersten skole. 34

Strategi 4 Turisme Kommunen er representert både i en arbeidsgruppe som drøfter Oscarsborg festnings framtid som turistmål, og i styret for Drøbak akvarium. Det er mange planer for Oscarsborg, og det er lagt fram en mulighetsstudie for festningen. Årets Moses-stafett ble en suksess, og oppfyller noe av rapportens konklusjon. Denne vil bli videreført som en årlig tradisjon. Kulturskolen har økt sin aktivitet på festningen i løpet av 2012, og Akershus teater er på plass med en vandreforestilling. OscarsborgOperaen har visjoner om å gjøre sine operadager i august til en større festival. I ny kulturmelding vil Drøbak antikvariske område bli foreslått som en ny kulturarena, og flere tiltak er under arbeid med å bruke denne delen av Drøbak enda mer i turismesammenheng. Matfestivalen i sentrum ble utvidet til fire dager i sommer, og barnas fiskefest i Båthavna (lørdag) utvides til en barnefestival over to dager med aktiviteter i Badeparken søndag. Hensikter er å skape aktive barn, tilby ulik læring og opplevelser, bruker eksisterende kulturarenaer på ulike måter, og bringe turister til Drøbak som følge av økt aktivitet.. Strategi 5 - Støtte opp under skolenes og barnehagenes sentrale rolle for barns opplæring i og kunnskap om kultur, med særlig fokus på opplevelse og egenutøvelse Det er satt i gang et forpliktende samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolene, SFO og barnehagene. Konkrete prosjekter er etablert og vil bli videreutviklet blant annet gjennom den kulturelle skolesekken. Her tilbys et allsidig kulturtilbud til alle elever fra 1. til 10 klasse hvert år, og det legges opp til konserter som både er underholdende, engasjerende og læringsfremmende. Strategi 6 - Profilering jul Kommunen har ansatt Julenissen/turistsjefen i fast stilling, og plassert denne under Enhet for kultur- og fritid. Turistkontoret skal styrkes med tanke på bl.a. besvarelse av juleposten. Det planlegges julemarked i Drøbak i 2013, i samarbeid med Byforeningen. En liten forsmak ble etablert i bakgården til Handelshuset julen 2012. Strategi 7 - Sikre midler til lag og foreninger 15% av kultur- og idrettsmidlene som fordeles går til lag- og foreninger som fremmer frivillig innsats. Enheten forsøker i størst mulig grad å stimulere til frivillig innsats i form av hjelpe i form av annonsering, diverse utstyr, faglig støtte og økonomiske bidrag. Strategi 8 - Sikre og vedlikeholde eksisterende og planlagt nye stinett, nærmiljøanlegg, idrettsanlegg- og arenaer, idretts- og kulturbygg, i hht. gjeldende forskrifter og drifte disse tilfredsstillende i forhold til dagens bruk Det pågår en gjennomgang av anleggsregisteret kommunen drifter, for å få en mer systematisk vedlikeholdsplan. Stor bruk av anleggene er meget positivt, men dette krever vedlikehold og oppgradering. Mange nye tiltak som kommunen og private bidrar til, vil skape en god arena for mange i tiden fremover. Som områder hvor vi kan øke aktiviteten nevnes ny bokse- og turnhall ved Frognhallen, som er et privat initiativ i dialog med kommunen. Torkilstranda vil skape mer aktivitet for brettseilere og andre som bruker sjøen til fritidsaktiviteter. Området idrett og friluftsliv vil i et folkehelseperspektiv være noe kommunen vil satse videre på. Det jobbes med retningslinjer for god dialog mellom idrettsrådet og kommunen. Sammen med mer systematisk jobbing, vil det gi bedre effekt av de bevilgede midler hvor brukerne kan settes i fokus. Strategi 9 Forebyggende arbeid Enheten har allerede implementer RUSH planen i sitt arbeid, og søker samarbeid med både utekontakt, frivilligsentral og andre der det er nødvendig i et forebyggende perspektiv. 35

Styringsindikatorer Kirke, kultur, idretts-, og friluftsliv Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler (Kritiske Resultat 2012 2011 suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) Ønsket Godt nok Mål Resultat 2012 M1 M1.1 Drøbak kino, digitalisering Antall solgte billetter M1.2 M2 M2.1 Kulturskolen gj.snitt besøk pr. forestilling antall elever M2.2 elever på venteliste rapporterings system rapporterings system cetus talldata 20 000 25 000 18 000 19 950 36 65 40 39 18 % av grunnskoleelever 30 % av grunnskoleelever 20 % av grunnskoleelever 18 % av grunnskoleelever cetus talldata 150 0 70 145 M3 M3.1 Fritidsklubber M2.3 brukerundersøkelse brukertilfredshet hver høst antall unike brukere i 5-7 trinn M3.2 antall unike brukere i 8-10 trinn eget rapporteringssystem eget rapporteringssystem 100 % tilfredshet 100 % tilfredshet 80 % tilfredshet 95% tilfredshet 33 % 40 % 25 % 36 % 27 % 40 % 25 % 25 % M3.3 antall besøk 5-7 trinn M3.4 antall besøk 8-10 trinn M3.5 Fordeling kjønn eget rapporteringssystem eget rapporteringssystem eget rapporteringssystem 2 200 3 000 2 500 2 450 5 250 10 000 7 000 5 050 registreres fra høst 2011 50/50 50/50 60/40 jenter, gutter 36

Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler (Kritiske Resultat 2012 2011 suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) Ønsket Godt nok Mål Resultat 2012 M4 M4.1 eget Bibliotek Antall utlån pr. innbygger M4.2 eget Antall besøk pr. innbygger rapporteringssystem rapporteringssystem 4,3 5,12 4,7 4,4 3,8 4,5 4 4,1 M4.3 eget Antall åpningstimer rapporteringssystem 31 timer pr. uke 43 timer pr. uke 40 timer pr. uke 31 timer pr. uke M6 M6.1 Generell kultur/idrett Utgifter til kultursektoren pr. innbygger M6.2 Utgifter til kirke pr. innbygger M6.3 antall brukere i Dyrløkkeåsen flerbrukshall pr. time KOSTRA 1 569 1 600 1 500 1 653 KOSTRA 320 460 380 324 egen telling av tilsynsvakt 14 40 30 14 4.5 Næringspolitikk Strategi 1 - Frogn kommunes kvaliteter som kystkommune skal videreutvikles som konkurransefortrinn Opprustning av Torkilstranda og bryggeanlegg på Gylte ble gjennomført som planlagt i 2012 Innspill fra Oslo kommune om å anlegge gjestebrygge på Håøya ble tatt inn i kommuneplanforslaget. Når det gjelder regionalt samarbeid om båtforbindelse i indre Oslofjord, pågår det et utredningsarbeid i samarbeid mellom kommunene rundt indre Oslofjord. Frogn kommune har tatt kontakt med Oslo Havn for å drøfte turisme sjøveien til Drøbak. Sak om dette kommer i 2013. Strategi 2 - Vern av kulturmiljøet og verneplanen skal være basis i utvikling av turistnæring i gamle Drøbak Kulturhistorisk stedsanalyse ble gjennomført i 2012 med bred deltakelse fra lokale aktører, riksantikvar og fylkesmannen. Analysen gir grunnlaget for en revisjon av reguleringsplan for Antikvarisk spesialområde som er i gang fra 2013. Strategi 3 - Sikre utvikling av Oscarsborg som reiselivsdestinasjon og næringsmotor i nært samspill med det lokale næringslivet - herunder legge til rette for lokalt næringsliv og kulturliv Oscarsborg og Drøbak som destinasjon ble fremmet som et satsningsområde i kommuneplanforslaget Rådmannen har våren og høsten 2012 vært i dialog med nærings- og reiselivsaktører. Dette har resultert i en rapport og sak om kommunens innsats for turistnæring. 37

Strategi 4 - Bidra til å legge til rette for arenaer for kompetanseutvikling og nettverksbygging Frogn næringsråd har gjort en god innsats for næringsutvikling og nettverksbygging, hatt dialog og gitt innspill i kommuneplanarbeidet. Næringsrådet har også arrangert møter for næringslivet om aktuelle tema der også politikere og administrasjonen har deltatt. Strategi 5 - Legge til rette for nye arenaer for bærekraftige, arealeffektive og fremtidsrettede næringer Prinsipper for lokalisering av næringer og mer effektiv utnyttelse av næringsområdene er foreslått i kommuneplanen, blant annet gjennom områdeplan for Dyrløkke og Holter. Nye næringsområder som ble foreslått var Horgen, Tubing-anlegg på Holter og utvidelse av hotellnæring på Skiphelle. De to første kom det innsigelser på fra overordnede myndigheter. 4.6 Befolkningsutvikling Frogn har relativt få innbyggere i slutten av tyveårene og begynnelsen av tredveårene. Samtidig har kommunen noe flere helt unge og en høyere andel 40-70 åringer enn landsgjennomsnittet. Kommunen har en stor netto tilflytting i aldersgruppen 30 til 50 år. Befolkningsutviklingen i 2012 100 + Befolkning etter alder og kjønn i Frogn Tall pr 31.12.2012 - Heltrukket linje angir aldersprofilen for landet 7 892 Kvinner 7 577 Menn 90 år 80 år 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år 20 år 10 år -150-100 -50 0 50 100 150 Folketallet i Frogn har de siste fire årene utviklet seg som følger: 2009 2010 2011 2012 Folketallet ved utgangen av 4 kvartal 14 622 14 814 15 154 15 469 Prosentvis årlig vekst 1,3 % 1,3 % 2,3 % 2,1 % Frogn hadde en netto befolkningsøkning på 315 personer i 2012, noe som tilsvarer en befolkningsvekst på 2,1 %. 38

Antall fødte svinger mye og påvirker behovet for barnehageplasser. Vi har hatt et nytt normalår med 134 fødte, marginalt opp fra 124 i 2011 og godt under babyboomen i 2010 på 160 barn. Befolkningssammensetningen avviker mye fra landet i Frogn. Dette har stor betydning for dimensjoneringen av kommunale tjenester og behovet for ulike boligtyper. Boligmeldingen ble behandlet i kommunestyret 10. september 2012. Boligbehovene er store. Prioriteringer av tiltak og boligutviklingsprosjekter følges opp i Handlingsprogram 2013-2016. 4.7 Beredskapsarbeid Ny lov om kommunens beredskapsplikt med virkning fra januar 2012 pålegger kommunen en generell beredskapsplikt, noe de ikke har hatt tidligere. Beredskapsplanene er reviderte og oppdatert i henhold til det nye lovverket. Ros analysen, i henhold til forskrift om beredskapsplikt, er gjennomført og vedtatt i kommunestyret oktober 2012. Tiltakene i Rosanalysen er lagt inn i Handlingsplanen for 2013-2016. Fylkesmannens beredskapsavdeling fører tilsyn med kommunenes beredskapsarbeid. Frogn kommune hadde tilsyn 9.10.12. Fylkesmannen fant ikke grunnlag for avvik men kom med 3 merknad til forbedringsarbeidet. De tre områdende er knyttet til den nye loven om kommunens beredskapsplikt og vedrører avtaler med relevante aktører, samarbeid med nabokommuner og øvelser. Dette arbeidet er prioritert i 2013. 4.8 Andre innsatsområder Kommuneplan Kommuneplan for Frogn ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i juni 2012. Kommunen mottok 111 uttalelser til planforslaget. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen, Region Øst og Akershus Fylkeskommune fremmet innsigelser til planforslaget. Det er bl.a. innsigelser til framtidige nye boligområder nord for rv. 23, Horgen og Holter næringsområder og til bestemmelser om byggegrenser mot vei og parkeringskrav. Rådmannen anbefalte i saksfremlegg av 26.10.12 hvilke innsigelser som ble anbefalt å hensyn ta. Hovedutvalg for miljø, plan og byggesaker og formannskapet var enig i rådmannens innstilling, men ønsket også at ytterligere innsigelser ikke skulle hensyn tas. Rådmannen ble bedt om å drøfte innsigelsene med respektive parter. På bakgrunn av dette inviterte rådmannen 18.12.12 innsigelsesmyndighetene til drøfting med hensikt å komme fram til faglig akseptable, omforente løsninger. Løsningsforslagene ble lagt fram på nyåret 2013. 39

5. Medarbeidere De ansatte er den viktigste ressursen for å sikre gode tjenester. Endringer i samfunnet og befolkningssammensetning stiller krav til at kommunen skal ha høy faglig kompetanse og fokus på fornying. Det forventes mer effektiv oppgaveløsing samtidig som reformer, forventninger og behov medfører endrede og nye oppgaver. Det må sørges for behovs- og fremtidsrettet kompetanse, som kan bidra til å realisere kommunes mål. Arbeidsgiverstrategien ble ferdigstilt i 2012 og skal revideres hvert 4 år. Mål og aktuelle utfordringer nedfelles i kommuneplan og strategier og tiltak formuleres i handlingsprogrammet. Det vil være med på å sikre en systematisk tilnærming til arbeidet og at det blir en del av et system som det allerede oppleves et eierskap til. Kompetanseutvikling er et viktig virkemiddel både for å rekruttere og beholde medarbeidere. I tillegg sikres høy faglig kvalitet i alle ledd i tjenestekjeden. Frogn kommune skal være en lærende organisasjon som stimulerer til organisatorisk, faglig og personlig utvikling. Ansatte lærer best i egen arbeidssituasjon. Det er derfor en utfordring for kommunens virksomheter å utvikle en kultur som gir rom for god læring hos alle ansatte. Godt lederskap er avgjørende for å skape og utvikle attraktive arbeidsplasser der de som allerede er ansatt, har lyst til å bli, og der andre ønsker å begynne. Det kreves klar og tydelig ledelse, hvor mål og strategier synliggjøres og ord blir til handling. Medarbeidernes behov for å bli sett og få tilbakemeldinger er en kritisk faktor for å oppnå gode resultater og god kvalitet på tjenestene. Vektlegging av reell medbestemmelse og medinnflytelse fra både ansatte og deres representanter er av stor betydning for å sikre et godt bedriftsdemokrati. I Frogn kommune er arbeidsnærvær et av fire satsingsområder i arbeidsgiverpolitikken. Målet er å skape en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass og samtidig heve kvaliteten på tjenestene. Helsefremmende arbeidsplasser er en tilnærming som sammen med det tradisjonelle forebyggende HMS arbeidet kan utgjøre en helhet i nærværs- og arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidsplasser som er helsefremmende vil trolig ha lettere for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Å satse på en helsefremmende arbeidsplass bidrar til en god utvikling både for den ansatte og bedriften. Mange faktorer, både på og utenfor arbeidsplassen, påvirker de ansattes helse og trivsel gjennom et samspill mellom personlige faktorer, forhold i privatlivet og forhold på arbeidsplassen. Som arbeidsgiver konsentrerer Frogn kommune seg først og fremst om det ansatte og ledere kan påvirke på egen arbeidsplass. Den sosiale forståelsen av helse er viktig i helsefremmende arbeid da mye dreier seg om å skape gode mellommenneskelige relasjoner og legge til rette for at ansatte skal kunne balansere arbeid og privatliv slik de ønsker. 5.1 Rekruttering Frogn kommune har generelt hatt god rekruttering til ledige stillinger og har lykkes i å ansette høyt kvalifiserte medarbeidere. Det har tidligere (2011)vært problemer med å rekruttere førskolelærere. Fra januar 2013 vil det være nær 100 % dekning da 6 førskolelærerstudenter er ferdig med sitt utdanningsløp. I tillegg er to ansatte i gang med studiet fra høsten 2012. Vi har i stor grad fått dekket behovet for kompetanse innen helse og omsorg. Det har vært gjennomført et prosjekt for strategisk kompetansekartlegging i regi av KS, «Flink med folk i først rekke» innen dette feltet. Hegreveien bofellesskap er bemannet etter vedtak, det er ansatt demenskoordinator samt kreftkoordinator. Samtidig er det rekruttert ny seniorkontakt, prosjektstilling for psykolog samt at flere ufaglærte medarbeidere har gjennomført kompetansehevende tiltak innen demensomsorg(demensomsorgens ABC). Allikevel ser vi et økende behov for flere sykepleiere som følge av Samhandlingsreformen. 40

Både enhet for Samfunnsutvikling og Teknisk drift og forvaltning har med hell rekruttert de fagpersonene de har hatt behov for. Markedet for denne type arbeidskraft er konjunkturavhengige og i oppgangstider er det utfordrende å rekruttere innenfor rammene av offentlig lønnspolitikk. Det har likevel lyktes å gjennomføre gode rekrutteringer uten å sprenge nevnte rammer. Det arbeides med tiltak knyttet til rekruttering både generelt og spesielt i kommunen. Blant annet er det satset på egne utdanningsløp for pedagoger. Enhetene driver kontinuerlig opplæring og veiledning til sine ansatte. Lokal lønnspolitikk er vedtatt og revideres fortløpende. Fokus fremover er å videreutvikle denne samt å implementere tariffrevisjonen. Sentralt tariffrevisjon anses som et generelt godt oppgjør for alle arbeidstakergrupper. Årets sentrale tariffoppgjør hadde et spesielt fokus på høgskolegruppen. Årlig lønnsforhandling for grupper med kun lokal lønnsdannelse, kapittel 3 og 5, ble gjennomført i september. Lokale forhandlinger for øvrige grupper etter årets sentrale tariffoppgjør, ble det gjennomført i november. Kommunestyret vedtok i 2007 at Frogn skulle ha 1 lærling pr. 1000 innbygger med en opptrapping fra 2008 til 13 lærlinger. Ved utgangen av 2012 hadde vi 9 lærlinger. Frogn kommune oppfordrer mennesker med minoritetsbakgrunn til å søke stillinger ved ledighet. Det føres ikke statistikk over antall ansatte med minoritetsbakgrunn. I medarbeiderundersøkelsen svarer 76 % at deres arbeidsplass i stor, til svært stor grad er integrerende når det gjelder kjønn, etnisk tilhørighet og religion. Likebehandling legges til grunn i ansettelsesprosessene. Mangfold er viktig for arbeidsmiljøet og ikke minst for å bidra til gode rollemodeller. 5.2 Nærvær Frogn kommune har et inkluderende arbeidsmiljø med fokus på det gode arbeidsmiljøet som skaper trivsel og arbeidsglede for de ansatte. Alle enheter utarbeider en sosial handlingsplan. Utvikling i sykefravær - Tall fra NAV År Totalt 2004 8.7 % 2005 8,0 % 2006 7,9 % 2007 7,0 % 2008 8,8 % 2009 9,1 % 2010 7,5 % 2011 8,0 % 2012 7,9 % Det holdes et fokus på enheter som har høyt fravær. Det kjøpes ekstern bedriftshelsetjeneste og planer for samarbeid om økt nærvær er lagt for 2013. Samtidig tilbys tiltak, som arbeidsmiljødugnader, trening i arbeidstiden og energitrim fra DNB liv som et godt supplement. Det ble i mars 2012 gjennomført medarbeiderundersøkelse i Frogn kommune. Undersøkelsen tok for seg områder knyttet til arbeidsmiljø, ledelse, trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og mulighet for kompetanseutvikling. Samlet sett for Frogn kommune ga 41

svarene inntrykk av stor grad av tilfredshet blant de ansatte, score på 4,6 (4,5 i 2011) på en skala fra 1 6 som er på linje med gjennomsnittet. Alle tjenestesteder har mottatt rapport for sitt område, og hver enkelt leder er ansvarlig for en tiltaksplan for forbedringstiltak. Deltid i Frogn kommune Av 680(36 flere enn i 2011) som har svart jobber 235 personer deltid(8 færre enn i 2011 og 10 færre enn i 2010) 65 personer ønsker større stilling (13 færre enn i 2011) 5.3 Kompetanseutvikling Det har blitt gjennomført betydelig faglig kompetanseutviklingstiltak i organisasjonen. 20 mellomledere sluttførte i 2012 et lederutviklingsprogram i regi av Administrativt forskningsfond AFF. Målet med programmet var å styrke ledernes ferdigheter og rolleutøvelse i følgende temaer; Ledelse i Frogn kommune, Relasjoner og samspill, Forventninger og krav til lederrollen, Gruppedynamikk og organisasjon. I 2012 har Frogn kommune inngått avtale om å delta i prosjektet Strategisk kompetanseplanlegging i regi av KS «Flink med folk i første rekke». Prosjektet er landsomfattende, inndelt i regioner. Frogn kommune er i et nettverk bestående av 8 kommuner i Akershus/Oslo og Østfold innen helse og omsorg. Arbeidet er organisert med 3 felles samlinger og hjemmearbeid mellom samlingene ila. 2012. Prosjektet skal føre frem til strategiske kompetanseplaner som skal implementeres i 2013. Strategisk kompetanseplan utvikles for å nå de mål som kommunen har satt seg gjennom Kommuneplan og handlingsprogram. Det er avholdt tverrenhetlig kurs/opplæring som opplæring i interne systemer og IKT relaterte kurs. I tillegg er det lagt til rette for e-læring på området. Det har også blitt avholdt kurs i lov og avtaleverk samt arbeidsmiljøkurs. Kompetanseutvikling i Frogn-barnehagene har gjenspeilet nasjonale satsingsområder for barnehagesektoren; vennskap og tilhørighet, læring og danning, medvirkning og deltakelse. Alle pedagogiske ledere og førskolelærere har gjennomgått et 4 dagers kurs i Kvello modellen som en del av tidlig innsats. Øvrig personal har fått lokal opplæring. For nyansatte og andre som ikke har hatt mulighet til deltakelse blir det holdt nye kurs. Det er gjennomført fagdager og fagseminar på ledernivå og i den enkelte barnehage. Gjennom deltakelse i effektiviseringsnettverk gjennom KS er det gitt kompetanse utvikling på mellomledernivå i forhold til ulike kvalitetsindikatorer, utarbeidelse av indikatorer, strategi, systemkvalitet og tjenesteanalyser. Våren 2012 deltok 11 lærere i den statlige videreutdanningen. Høsten 2012 startet 9 lærere. Takket være økonomisk satsing fra politisk hold har ca. 20 % av lærerne i Frogn fått anledning til å benytte seg av dette videreutdanningstilbudet. I tillegg til satsingen på videreutdanning har alle lærerne og assistentene i skole og SFO hatt en planleggingsdag med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. I regi av Akershus fylkeskommune har grupper av lærere deltatt på 3-dagers kurs om det samme. Ressurslærerne i matematikk har dessuten deltatt i en kursrekke som skal gjøre dem i stand til å variere matematikkundervisningen samtidig som den gjøres mer praktisk. Kompetansehjulet i Follo jobber med utdanning av helsefagarbeidere og sykepleiere samt etter- og videreutdanning av de samme gruppene, slik at vi kan møte behovet i omsorgsyrkene med kompetanse i egne rekker. Kompetansehjulet samarbeider for å skape rimelig kvalitetstilbud. Kompetansehjulet tilbyr fagutdanning på videregående skolenivå, utdanning til helsefagarbeider, undervisning for medarbeidere med fremmedspråklig 42

bakgrunn (i samarbeid med Høgskolen Diakonova), fagutdanning på høgskolenivå samt en rekke andre fagskoler og kurs. 5.4 Seniorpolitikk Arbeidstagere i aldersgruppen 62-65 år er stor og stadig økende i Frogn kommune. Dersom mange av disse ønsker å gå av med AFP er dette meget kostnadskrevende for kommunen. Samtidig mister vi verdifull arbeidskraft og kompetanse som vil være et tap for organisasjonen. For å imøtekomme nevnte utfordringer har det blitt utarbeidet en seniorpolitisk strategi som et virkemiddel for tilrettelegging og motivasjon for at eldre arbeidstagere ønsker å stå lenger i arbeid. I 2012 var 31 personer innvilget seniortiltak. I 2012 tok 9 personer ut AFP. 5.5 Etikk og verdiimplementering Strategi 1 - Frogn Kommunen skal ha et felles verdigrunnlag Verdiprosjektet ble iverksatt i hht. Frogn kommunes vedtatte handlingsprogram for 2009-2012. Vårt felles verdigrunnlag er; ENGASJEMENT, RESPEKT, PROFESJONELL, RAUSHET. Det har vært jobbet videre med å gi verdiene et innhold og implementering i det daglige arbeid i alle enheter. Frogn kommune satte i 2007 ned en partssammensatt gruppe for å vurdere hvordan organisasjonen forholdt seg til etiske problemstillinger. Gruppen la fram nye etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Gruppen innhentet informasjon fra flere kilder; andre kommuner, KS, næringsliv m.fl. Saken ble behandlet i AMU, administrasjonsutvalget og ble endelig vedtatt i kommunestyret 08.10.07. 5.6 Likestilling Folkevalgte Frogn kommune har pr. 31.12.2012 en kvinneandel på 41 % i utvalgene blant de faste medlemmene. Ansatte Frogn kommune har en overvekt av kvinnelige ansatte. Dette kan forklares med at kommunens virksomhet i stor grad er knyttet til yrker innen skole, pleie og omsorg. Når det gjelder stillinger av teknisk karakter er menn overrepresentert. Vi har derfor en utfordring med en større kjønnsmessig likevekt i disse yrkesgrupper og etterstreber i våre ansettelser en balanse i kjønnsfordelingen i alle yrkesgrupper og stillingsnivåer. Av aktuelle tiltak i forhold til problemstillingen blir det underrepresenterte kjønn spesielt bedt om å søke i utlysningene. Frogn kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som i henhold til avtalen både skal ivareta egne ansatte i tillegg til å inkludere arbeidstakere som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Dette inkluderer fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. I tillegg har kommunen tatt inn et eget punkt i alle stillingsannonser med følgende ordlyd: Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn. 5.7 Tilgjengelighet Alle nye bygg blir tilrettelagt i forhold til Universell Utforming (UU). 43

5.8 Årsverk Frogn hadde i 2012, 891 årsverk. Årsverkene i kommunen er fordelt på de ulike tjenesteområdene som vist i figuren over. Fordelingen over er etter organisering. 44

Styringsindikatorer medarbeidere Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler 2011 2012 2012 (Kritiske suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) (Godt nok) (Resultat) M1 M1.1 Nærvær og arbeidsmiljø Trivsel i FK Medarbeiderundersøkelse 4,3 5 4,5 5,1 M1.2 M2 M2.1 Sykefravær NAV fraværsregistrering 8,0 % 6 % 7 % 7,9 % God ledelse Ledere Medarbeiderundersøkelse 4,4 5 4,5 4,7 M2.2 M3 M3.1 Mobbing, diskriminering og Medarbeiderundersøkelse 4,9 6 6 5,1* varsling Faglig og Kompetanseutvikling personlig utvikling Medarbeiderundersøkelse 4,4 5 4,5 4,5 M4 M4.1 Beholde kompetanse Andel AFP uttak Egen registrering Agresso - 5 % 10 % 28 %** *Området som tar for seg varsling, mobbing og diskriminering omfatter kjennskap til rutiner og spørsmålet er 3 delt. Det handler om i hvilken grad det forekommer mobbing, diskriminering og melderutiner for kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Gjennomsnittscore = 5,1. **Andel AFP uttak er 28 % av årsverk for ansatte i alderen 62-65 år pr 01.10.2012. For 2013 er det registrert 31 personer der det er inngått senioravtale om redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon. 45

6. Kommunikasjon og interne systemer 6.1. Mål Strategiene og tiltakene skal bidra til å nå målene i kommuneplanen innen områdene samfunn, tjenester, brukere og medarbeidere. 6.2. Satsingsområder Satsingsområdene bygger på føringer i KS ekommune 2012 lokal digital agenda med strategier og tiltak i forhold til kommunens mål og prioriteringer. Strategier og tiltak er i tråd med IKTstrategien for IKT Follo samarbeidet 6.3. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Strategi 1: Frogn kommune har en åpen og tilgjengelig forvaltning som legger til rette for informasjon, deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler samt gir de folkevalgte organer gode nettbaserte arbeidsverktøy Et nytt digitalt arbeidsverktøy for politikerne har vært igjennom en pilotperiode og er innført. Et nettbrett (ipad) med mobilkommunikasjon gir politikerne en steds- og tidsuavhengig tilgang til møtedokumenter og annen nødvendig informasjon. Informasjonen vil også være tilgjengelig på standard PC, smarttelefon etc. Overføring av kommunestyremøter på nett er iverksatt. Dette gjør at publikum kan følge møtene fra kommunens nettside uten å være tilstede. Opptakene vil bli liggende i et arkiv slik at de også er tilgjengelig etter at møtene er gjennomført. Strategi 2: Frogn kommune har nettsider som er tilgjengelige for alle og tilfredsstiller kravspesifikasjonene til kommunale nettsider i henhold til retningslinjer fra WAI og kvalitetskriteriene fra norge.no. Frogn kommunes nettside som også i 2011 oppnådde 6 stjerner i norge.no sin evaluering er nå tilpasset for bruk på mobiltelefon. Nettsiden har i snitt ca. 17 000 besøkende hver måned. Mer enn 20 % av besøkende kommer i dag fra mobiltelefoner eller nettbrett. Alle skolene og flere andre virksomheter har egne nettsider innenfor rammeverket til kommunens nettside. Strategi 3: Frogn kommune skal ha en aktiv og helhetlig toveisdialog med sine omgivelser basert på åpenhet. Den interne kommunikasjonen skal styrke organisasjonskulturen basert på kommunens verdier. Medietrening av ledere og ansatte pågår fortløpende. Videre er det fokus på proaktivt arbeid blant annet ved en ukentlig medieanalyse. Analysen inneholder også forslag til tiltak for den enkelte virksomhet. Det er fokus på at kommunens nettside skal være aktuell og det er etablert et redaksjonelt forum som har som mål å øke kompetanse og bevisstgjøre på de gode sakene og det som skjer ute i organisasjonen. Månedlig nyhetsbrev til ansatte innen pleie og omsorg er etablert. Frogn kommune har egen side på Facebook. Det samme har alle skolene og 4 andre virksomheter. Det er dog utfordrende å nå ungdommen på sosiale medier. Infoskjermer i skolenes kantiner vurderes som bidrag til informasjonsformidling til denne gruppen. 46

6.4. Tjenester på nett Strategi 1: Frogn kommune tilbyr gode og lett tilgjengelige elektroniske tjenester på nett for borgere og næringsliv. Tjenestene er tilgjengelige både via kommunens egen nettside og via Minside Støtte for pålogging til nettsiden ved bruk av ID-porten er etablert. Den nasjonale MinSide ble nedlagt i 2012. Innholdet er delvis overført til nettsiden norge.no 6.5. Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten Strategi 1: All dokumentasjon i helse- og omsorgsektoren skjer i et elektronisk journalsystem. Hjemmetjenesten har elektronisk tilgang til arbeidslister og journal informasjon når de er på hjemmebesøk. Meldinger utveksles elektronisk Håndterminaler (smarttelefoner) er i bruk. Bruk av nettbrett for de som trenger et mer funksjonsrikt grensesnitt vil bli evaluert. Lanseringen av nettbrett med Windows8 vil forenkle bruk av denne teknologien i helse- og omsorgsektoren. Leverandøren av pleie og omsorgssystemet Gerica vil støtte ny plattform for håndterminaler i 2013. Strategi 2: Frogn kommune har elektronisk meldingsutveksling og samhandling med helseforetak og fastleger. Ansatte i helse- og omsorgsektoren har tilstrekkelig kunnskap om bruk av verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt. Kommunikasjon med NAV via Helsenett er på plass. Kommunikasjon med alle fastleger i Frogn via Helsenett er på plass. Meldingsutveksling med Ahus via Helsenett ble startet i årsskiftet 2012-2013. Opplæring av helsepersonell innen bruk av nye løsninger pågår fortløpende. Det pågår et samarbeid i Follo knyttet til Samhandlingsreformen og de behov som dette stiller til IKT løsninger. Strategi 3: Helse- og omsorgtjenesten i Frogn kommune yter effektive tjenester med høy kvalitet ved hjelp av gode støttesystemer, god dokumentasjon, god internkontroll og avvikshåndtering. Prosedyrehåndboken for helsepersonell er oppdatert. Videreutviklingen og forbedring av kvalitetshåndboken pågår kontinuerlig. Modul for gjennomføring av risikoanalyser er etablert. 6.6. IKT i barnehagen og grunnopplæringen Strategi 1: Barnehagene i Frogn er en lærende organisasjon hvor personalet er med på å forme barnas holdninger til digitale verktøy ved å bruke disse i utvikling av barnehagen. Barnehagene er nå tilknyttet kommunes nye tekniske plattform (Bedre hverdag). Dette vil forenkle bruken av IKT ute i barnehagene. Barnehagene har også egne bærbare PC,er som benyttes av barna til spill og pedagogisk bruk. Strategi 2: Skolene i Frogn kommune har tilgjengelig en IKT-plattform med nødvendig funksjonalitet, oppetid, kapasitet og sikkerhet til å dekke skolenes behov. Alle skolene er nå over på ny teknisk plattform. Dette forenkler bruk av IKT i skolene og gjør det mindre tidskrevende å legge til rette for gjennomføringer av tentamener og eksamener med bruk av IKT. Arbeidet med en ny IKT strategi for skolene for perioden 2013-16 er ferdigstilt og investeringsmidler er bevilget i henhold til de prioriterte tiltakene i strategien. Innføring av FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) er iverksatt fra skolestart 2012. FEIDE gjør at elever og lærere med sin FEIDE pålogging kan få tilgang til flere titalls ressurser som skolene benytter. Her kan nevnes læringsplattformen It s learning, skole nettverket i kommunen, PAS/PGS, matematikk.org med flere. I forbindelse med FEIDE er det innført en samhandling mellom skole systemene som gjør at tilgang for elever og foresatte automatisk opprettes utfra det skoleadministrative systemet. Dette er tidsbesparende. 47

6.7. Geografisk informasjon Strategi 1: Frogn kommune skal være en effektiv distributør av geodata og kartdata av god kvalitet i forhold til samfunnets behov via kommunens eller regionsamarbeidet sine nettportaler. Det et etablert samarbeid i Follo knyttet til utvikling og drift av kartforvaltning, planforvaltning, matrikkelen og tilhørende publikumsløsninger. 6.8. Innkjøp og elektronisk handel Strategi 1: Frogn kommune har en innkjøpsstrategi som sikrer at kommunen følger lov om offentlige anskaffelser. Strategien skal klargjøre i hvilken grad kommunen vektlegger samfunnsansvar, etikk og miljø ved anskaffelser. Det er et stort fokus på innkjøpsfunksjonen i Frogn kommune. Rutiner er gjennomgått og opplæring er gitt til de som utfører innkjøp. Etablering av innkjøpsmodul i økonomisystemet for fullelektronisk innkjøp og faktura er under planlegging. efaktura for utgående og inngående fakturaer er iverksatt. 6.9. Arkivering, saksbehandling og elektronisk forvaltning Strategi 1: Frogn kommune har arkivering og saksbehandling som ivaretar både arkivog offentlighetsloven, samt personopplysningsloven. Frogn kommune har arkiv som gir effektive interne prosesser og gir publikum enkel tilgang til offentlig og egen informasjon. Avvikling av arkivdepot i Rådhuset pågår. Prosjekt for etablering av fullelektronisk arkiv og saksbehandling basert på Noark5 standard pågår. Som en del av digitaliseringsprosjektet er et nytt sak og arkiv system basert på Noark 5 arkivstandard anskaffet. Anskaffelsen er foretatt i samarbeid med Ås kommune. Det blir etablert et felles system med samdrift for begge kommunene. Et felles innføringsprosjekt skal etter planen ferdigstilles juni 2013. De andre Follo kommunene har opsjon på en tre inn i avtalen. Strategi 2: Frogn kommune etterspør systemer basert på åpne standarder for å forenkle utveksling av data mellom ulike systemer for på den måten å sikre samhandling mellom systemer samt andre offentlige virksomheter/forvaltningsnivåer. Integrasjoner og utveksling av data mellom systemer er et viktig krav ved anskaffelser av systemer. Strategi 3: Frogn kommune er en attraktiv arbeidsplass med gode støttesystemer og arbeidsverktøy som bidrar til en effektiv oppgaveløsning og samhandling uavhengig av fysisk arbeidsplass eller organisatorisk plassering. Saksbehandlere og ledelse har enkel tilgang til oppdatert og relevant informasjon Elektronisk registrering av tid og fravær direkte til økonomisystemet er igangsatt for flere enheter. Virksomheter som er knyttet til turnus har allerede elektronisk registrering av tid. Modul til økonomisystemet for styring av investeringsprosjekter er innført. Arbeid med nytt Intranett er utsatt til 2013 som følge av innføringen av nytt sak og arkiv system. Virksomhetssøk for å kunne søke og gjenfinne informasjon på tvers av forskjellige systemer innføres som en del av sak og arkiv systemet. 6.10. Infrastruktur, arkitektur og utstyr Strategi 1: Frogn kommune har en moderne, stabil og sikker IKT-infrastruktur med enhetlig arkitektur som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og tilgjengelighet og som muliggjør integrasjoner og samordning mellom forskjellige systemer Alle virksomheter er nå over på ny teknisk infrastruktur. (Bedre hverdag) Dette gir et enklere brukermiljø for brukerne og lettere administrasjon av brukere med tilhørende teknisk plattform. 48

Ny teknisk plattform for økonomisamarbeidet i Follo er etablert og tatt i bruk. Plattformen gir bedre ytelse og driftssikkerhet og håndterer behov knyttet til nye moduler og økt bruk av systemene. Den tekniske plattformen vil også bli benyttet til drift av nytt sak og arkiv system. Datanettverket er modernisert og opptil 10 år gammelt nettverksutstyr er skiftet ut. Nettverket møter nå økte krav til sikkerhet og kapasitet. Pilot med tjenesteorientert IKT arkitektur er sluttført og prosjektet vil foreløpig ikke bli videreført. Strategi 2: Frogn kommune har moderne og fleksibel telefoniløsning som gir lik funksjonalitet for alle brukere uavhengig av plassering og i størst mulig grad benytter seg av kommunens eget nettverk. Telefonsystemene på Rådhuset er oppgradert for å møte nye behov for åpenhet og samhandling med andre systemer. Utfasing av gamle telefonsentraler med høye driftskostnader ute på skoler og andre virksomheter fortsetter og blir erstattet med IP telefoni. (Telefoni over datanettverket). Heer skole er nylig flyttet over på IP telefoni. Bruk av smarttelefoner har økt kraftig og er blitt et viktig verktøy for kommunikasjon og samhandling. Smarttelefonene vil etterhvert bli en tettere knytet til kommunens systemer. 6.11. Fri programvare Strategi 1: Frogn kommune har vurdert om fri programvare kan benyttes innen administrasjon og grunnskoleutdanningen Etter en vurdering knyttet til fordeler, ulemper og kostnader vil Officepakke basert på fri programvare vil ikke bli tatt i bruk i denne lisensperioden. 6.12. Grønn IKT Strategi 1: Frogn kommune setter søkelys på miljø og energi ved drift, anskaffelse av nytt utstyr og løsninger samt ved avhending av gammelt utstyr. Behov for datakraft og lagring gjør at strømforbruket på den sentrale IKT løsningen med tilhørende kjøling er betydelig. Ny teknologi og bruk av virtuelle servere gir god ressursutnyttelse og lavere strømforbruk. Fokus på reduksjon av utskrift gir lavere papirforbruk og kostnader på skrivere. Kortstyring av skrivere gjør at utskriften ikke skrives ut før bruker går til skriver. Bestilte utskrifter som ikke hentes blir automatisk slettet før de blir skrevet ut. 6.13. Interkommunalt IKT samarbeid Strategi 1: Frogn kommune deltar i det regionale IKT-samarbeidet IKT Follo innen områder som gir effektivisering, innsparing og kvalitetsheving. IKT samarbeidet i Follo har gjennomgått en evaluering som er behandlet i samarbeidets styringsgruppe. Evalueringen ligger til grunn for nye strategier og prioriteringer for samarbeidet i 2013. Nytt sak og arkiv system etableres som en samarbeidsløsning i Follo. Foreløpig som et samarbeid mellom Frogn og Ås kommune, men de andre Follo kommunene kan også etter ønske tre inn i avtalen og ta i bruk løsningen. 49

Styringsindikatorer Kommunikasjon og interne systemer Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler 2011 2012 2012 (Kritiske suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) (Godt nok) (Resultat) M1 M1.1 Ivareta kommunens omdømme Stolte ansatte Medarbeiderundersøkelse: Stolthet over egen arbeidsplass (skala 1-6, hvor 6 er best) 4,8 5 4,8 4,9 M1.3 Fornøyde borgere Borger- og brukerundersøkelser/ks demokratiundersøkelse Ikke gjennomført Ikke gjennomført M2 M2.1 God informasjon til borgerne og tjenestebrukerne Gode nettsider Norge.no sin årlige undersøkelse (skala 1-6 stjerner, hvor 6 er best) 6 6 5 6 M2.2 Antall elektroniske skjemaer på Min side M2.3 Andel av ikke sensitiv kommunikasjon med omgivelsene som foregår elektronisk M2.4 Antallet/KOSTRA 15 15 10 Antallet/KOSTRA 80 60 Utgår, Min side lagt ned 2012 Utgår. Ikke mulig å måle Besvarelser e- post, web og telefon (prosent) Forbrukerrådets serviceundersøkelse 90 % 80 % Ikke undersøkt 2012 50

Vedlegg 1 Rapport finansforvaltningen Frogn kommune benytter i dag ekstern uavhengig rådgiver, FINANSinnkjøp AS, i gjeldsforvaltningen. Rapporten under er utarbeidet i samarbeid med vår Finansinnkjøp. Forvaltning av lånegjeld Frogn kommune benyttet i 2012 ekstern og uavhengig rådgiver, FINANSinnkjøp AS, til å bistå kommunen med den løpende gjeldsforvaltningen. Tabell 1 Porteføljeoversikt lånegjeld (utvikling 2012) Motpart Lånetype Restgjeld pr 31.12.2011 Restgjeld pr 30.04.2012 Restgjeld pr 31.08.2012 Restgjeld pr 31.12.2012 Vilkår 31.12 Løper til KBN Gjeldsbrevlån 23 289 779 23 289 779 23 289 779 KBN Gjeldsbrevlån 42 600 000 42 600 000 42 600 000 42 600 000 2,07 % 2026 KBN Gjeldsbrevlån 66 000 000 66 000 000 66 000 000 66 000 000 2,02 % 2027 KBN Gjeldsbrevlån 129 005 960 129 005 960 129 005 960 129 005 960 2,07 % 2029 KBN Gjeldsbrevlån 74 496 000 74 496 000 74 496 000 74 496 000 2,07 % 2030 KBN Gjeldsbrevlån 101 908 332 101 908 332 101 908 332 101 691 111 2,07 % 2025 KBN Gjeldsbrevlån 108 000 000 108 000 000 108 000 000 108 000 000 2,07 % 2031 DNB Sertifikatlån 78 000 000 DNB Sertifikatlån 90 000 000 Fokus Obligasjonslån/ FRN 130 000 000 130 000 000 2,10 % 2013 SR-Bank Obligasjonslån 100 000 000 100 000 000 100 000 000 100 000 000 4,75 % 2021 Nordea rentebytteavtale 75 000 000 75 000 000 2,94 % 2017 Nordea rentebytteavtale -75 000 000-75 000 000 1,87 % 2017 Nordea rentebytteavtale 75 000 000 75 000 000 3,40 % 2022 Nordea Rentebytteavtale -75 000 000-75 000 000 1,87 % 2022 Swedbank Rentebytteavtale -100 000 000-100 000 000-100 000 000-100 000 000 4,75 % 2021 Swedbank rentebytteavtale 100 000 000 100 000 000 100 000 000 100 000 000 1,75 % 2021 Sum gjeldsportefølje 723 300 071 735 300 071 775 300 071 751 793 071 2,25 % Tabell 2 Nøkkeltallsopplysninger for gjeldsportefølje Nøkkeltall 31.12.2011 31.12.2012 Vektet løpetid for portefølje (år) 13,9 12,58 Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 0,1 1,57 Gjennomsnittsrente 2,94 % 2,25 % Gjennomsnittmargin mot 3 mnd Nibor 0,01 % 0,14 % Gjennomsnittsrente 01.01-31.12.2012 2,65 % Markedsrente for flytende lånegjeld er den norske interbankrenten 3 mnd Nibor. Nøkkeltall over viser at kommunens lånerente er i snitt 0,14 % høyere enn markedsrenten 3 mnd Nibor. l 51

Gjennomsnittsmarginen forventes å øke fra og med IMM 1 mars 2013 (tredje onsdag i mars 2013), da Kommunalbanken øker sin flytende margin mot 3 mnd Nibor med 0,05 %. Gjeldsforvaltningen gjennom året Per IMM mars 2012 ble sertifikatlån stort NOK 78 millioner refinansiert til 5 mnd sertifikatlån som forfalt 20. august 2012. I forbindelse med rulleringen tok kommunen opp nytt lån, stort NOK 12.000.000. Når sertifikatlånet forfalt i august ble lånet refinansiert som ett obligasjonslån/frn-lån med rentevilkår 3 mnd Nibor +0,14 % og løpetid på 1 år. Låneopptak 2012 ble gjort i forbindelse med refinansieringen slik at lånet ble/er NOK 130 millioner stort. Kommunen inngikk etter konkurranse 17.4.2012 avtale om rentesikring i form av to rentebytteavtaler på henholdsvis fem år og 10 år med Nordea. Rentebytteavtalene ble inngått for å sikre deler av rentekostnadene på gjeldsporteføljen. Per IMM juni 2012 utløp fast margin på lån nr 20070250 i Kommunalbanken, lånet ble videreført med fast margin i 1 år på 3 mnd Nibor +0,15 % Ved rentetermin i desember 2012 ble budsjettert avdrag 2012 på NOK 23 507 000 innbetalt. Dette skjedde ved at lån nr 20060078 i Kommunalbanken ble innløst, og at NOK 217 221 ble innbetalt på lån nr 20100876 i Kommunalbanken. Figur 1 Fordeling mellom långivere/utstedere 13 % 17 % 70 % KBN Fokus SR-Bank Finansreglementets legger rammer for spredning av låneopptak. Fordelingen av långivere vist i figur 1 er i samsvar med reglementets bestemmelser. 1 IMM (International Money Market) er vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter. IMM forfallsdager er hver tredje onsdag i mars, juni, september og desember. 52

Millioner Kroner Figur 2 Fordeling av låneprodukt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 31.12.2012 30.04.2013 Obligasjonsbasert Sertifikatbasert 3 mnd Nibor fast margin 3 mnd Nibor flytende margin Lån med sertifikatbetingelser har gått ut av porteføljen i 2012 og blitt erstattet av Nibor lån med fast margin. Nibor lån som tidligere har hatt fast margin i Kommunalbanken har gått over til Nibor lån med flytende margin, ettersom marginbindingsperiode utløp. I tillegg til overnevnte låneprodukt har Frogn kommune sikret 150 millioner av sine flytende 3 mnd Niborlån ved å tilknytte 2 rentebytteavtaler til låneporteføljen. Figur 3 Forfall / Refinansieringsrisiko 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Innfrielses tidspunkt i 2013 Trekkrettighet Fond 1. tertial 2013 2. tertial 2013 3. tertial 2013 Likviditet Frogn kommune har pr 31.12.2012 ett FRN-lån/Obligasjonslån som forfaller til sin helhet 20.08.2013. Ved forfall 20.08.2013 forventes lånet rullert til sertifikat eller obligasjonsvilkår. Rulleringsrisikoen i gjeldsporteføljen anses som tilfredsstillende. Frogn har blant annet Fond og trekkrettighet på til sammen 146 millioner pr 31.12.2012. 53

Figur 4 Fordeling fast og flytende rente 100% 80% 60% 40% 20% 0% des 11 des 12 des 13 des 14 des 15 Fast rente Flytende rente Figur 4 viser at ca. 20 % av kommunens gjeldsportefølje er rentesikret pr des. 2012. Gjelden er rentesikret med 2 rentebytteavtaler. Utviklingen fremover avhenger av, om budsjettert låneopptak kun medfører økt andel flytende rente. Figur 5 Forventet framtidig renteutvikling 4,50% 3,50% 2,50% 1,50% 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Figur 5 viser forventet fremtidig flytende 3 mnd Nibor rente. Figuren bygger på priser på 3 mnd FRA kontrakter (dvs 3 mnd rentesikring med start IMM juni 2012, IMM september 2012, IMM desember 2012 og IMM mars 2013) og interpolerte swaprenter (dvs rentebytteavtaler med 1 år løpetid som starter 1, 2, 3, 4, og 10 år frem i tid). Totalbildet / Stresstest av forvaltningen Tabell 3 Renterisiko i låneporteføljen 31.12.2012 Langsiktig netto gjeld 691 000 000 Estimert selvfinansierende og rentekomp. gjeld 155 000 000 Sikret rente 150 000 000 Gjeld med renterisiko 386 000 000 Andel av gjeld med renterisiko 56 % Beregningen i tabell 7 viser andelen gjeld hvor Frogn kommune selv bærer risikoen for en eventuell kostnad ved renteoppgang. «Langsiktig gjeld» er kommunens totale gjeld, «Estimert selvfinansierende gjeld» er den estimerte andelen av Frogn kommunes langsiktige gjeld som dekkes av brukerbetalinger (innenfor vann og avløp) og rentekompensasjonsordninger i Husbanken. Dersom flytende rente øker på gjeld tilknyttet vann og avløpsinvesteringer kan den økte rentekostnaden dekkes inn i form av en økning i brukerbetalingene. Husbankens rentekompensasjon dekker som regel den flytende rentesatsen på kommunale lån. «Sikret rente» er andelen lån med rentebinding (fast rente 54

Netto gjeld i millioner Gjeldsandel av brutto drifftsinntekter eller rentebytteavtaler), «Estimert aktivabeholdning» inngår i beregning av renterisiko i finansporteføljen ettersom en økning i finanskostnadene som følge av høyere rente samtidig vil nøytraliseres noe grunnet økning i finansinntekter (renteinntekter på likviditet). Andel gjeld med renterisiko er markert med rødt i neste figur. Figur 6 Renterisiko i finansporteføljen 900 Gjeldsandel med renterisiko 100 % 800 90 % 700 691 millioner - Gjeldsgrad på 77,1% 80 % 600 70 % 500 Renterisiko 60 % 50 % 400 40 % 300 200 Fastrente Rentebytteavtaler 30 % 20 % 100 0 Anlegg selvkost Anlegg med rentekompensasjon Aktiva Passiva med motpost i aktiva som gir begrenset renterisiko og noe begrenset finanskostnad Passiva 10 % 0 % Figur 6 symboliserer andel av gjeld som er utsatt for renterisiko. Med dette menes gjeld hvor Frogn kommune selv må dekke en eventuell kostnad ved en renteoppgang Som vi ser av figuren over påvirkes renterisikoen av andelen fastrente. Det er imidlertid også flere forhold på aktivasiden som er av betydning for renterisikoen og netto finanskostnader. Anlegg finansiert med rentekompensasjon har redusert rentekostnad og renterisiko. Anlegg knyttet til selvkostområder har hverken renterisiko, rentekostnad eller finanskostnad. Figuren viser at ca. halvparten av nettogjelden er direkte eksponert mot renterisiko pr 31.12.2012, tilsvarende ca. 40 prosent av brutto driftsinntektene. Dersom man ikke gjennomfører ytterligere rentesikring vil denne andelen øke med investeringsbudsjettet. Viktigere er det imidlertid å være oppmerksom på at de samlede netto finanskostnaden vil øke mer enn den prosentvise økningen i nettogjelden ved nye investeringer og låneopptak. Når netto gjelden øker med 10 prosentpoeng av brutto driftsinntektene øker netto finanskostnaden med ca. 17 prosent. 55

Figur 7 Renterisiko i finansporteføljen For å symbolisere den renterisiko som ligger i Frogn kommunes finansforvaltning er det nærliggende å vurdere hva netto finanskostnader vil bli om renten stiger. Norges banks lager en sannsynlighetsfordeling vi kan benytte for å si noe om netto finanskostnader innenfor 70 prosent usikkerhet. De gjenstående 30 prosentene er delt i en oppside og nedsiderisiko, dvs. at det kun er 15 % sannsynlighet for at renten blir høyere enn øvre grense i 70 prosent området. Rentebanen (3 mnd Nibor) vi benytter er markert med rødt i usikkerhetsviften fra Norges bank under. Den ligger 0,6 % prosentpoeng over styringsrenten ettersom Frogn ikke kan låne til styringsrenten. Det er kun en indirekte sammenheng mellom styringsrenten og Nibor renten kommunens flytende lån er knyttet til. Avstanden til mellom Nibor og styringsrenten vil variere, men er i dag ca. 0,8 prosent. Frogn kommunes rentebetingelser pr mars 2013 tilsvarer styringsrenten + 80 punkter Rentebanen, svart stiplet linje i figuren over, ble 14. mars 2013 betydelig nedjustert av Norges Bank. På det meste ble rentebanen kuttet med 0,7 prosentpoeng. Frem i tid er det imidlertid fortsatt mulig at renten blir vesentlig høyere. Det er usikkerhet knyttet til den fremtidige renteutviklingen. Usikkerheten i Norges Bank sine anslag illustreres med sannsynlighetsvifter, se figur 7. Bredden på viftene reflekterer den historiske usikkerheten. Det er imidlertid også en viss sannsynlighet for at renten blir satt høyere eller lavere enn intervallene tilsier. Høsten 2008 ble norsk økonomi utsatt for store forstyrrelser gjennom den internasjonale finanskrisen, og styringsrenten ble satt lavere enn den nedre grensen i intervallet. Sammenstiller vi budsjettert lån og andelen flytende rente med rentebanen Frogn kommune vil kunne møte, som følger 0,8 prosent over øvre del av utfallsrommet på 70 prosent, markert med en rød rentebane i figuren over. Får vi netto finanskostnader som vist i tabellen under. Det er en forskjell mellom Nibor rentebanen og styringsrenten. Vi har her illustrert risikoen med viften til Norges Bank fordi den oppdateres på et hensiktsmessig tidspunkt for oss og fordi den er gjenkjennelig som referansepunkt. Rentebetingelsene på lån til kommunen i 56