Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Forelesningen baserer seg hovedsakelig på
Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
Insomni Forekomst: ca 10% (kvinner>menn) Patofysiologi: Økt aktiveringsnivå(?) Behandling: Fast stå-opp-tid, dagslys og aktivitet om morgenen, ro og mørke mot kvelden, kognitiv terapi, kort-tidsbehandling med hypnotika
Diagnosekriterier kronisk insomni Fylle kriteriene A-F; ett eller flere underpunkt A Vansker med innsovning, søvnstabilitet, for tidlig oppvåkning, motstand mot å legge seg til passe tid B Redusert dagtidsfunksjon C Forklares ikke av redusert mulighet til å sove D Minst 3x/uke E Minst 3 måneder F Plagene forklares ikke bedre av en annen lidelse
Døgnrytmeforstyrrelser Typer: Primære: Forsinket Fremskutt Uregelmessig Ikke 24-timer Sekundære: Jetlag Skiftarbeid
Diagnosekriterier: Forsinket søvnfase A Hyppig signifikant forsinkelse av viktigste søvnperiode i forhold til innsovning og oppvåkningstid. B Varighet 3 måneder C Selv-valgt forsinket døgnrytme gir bedre søvn D Søvndagbok el. aktiograf i minst 7 helst 14dgr E Forklares ikke bedre av en annen lidelse
Forsinket søvnfase Patofysiologi: Ukjent Prevalens 10% Behandling: -Døgnrytme (kronoterapi) -Melatonin 3-5 mg omkring kl 20-22. -Lyskilde 5000-10000 Lux (målt i pannen) 0.5-1 time om morgenen
Hva regulerer søvn? Våkenhetsvarighet/ homeostatisk faktor (Adenosin opphoping) Døgnrytme Søvn-våken-syklus. 2-prosessmodellen
Ekstern homeostatisk faktor?
Hypersomni Narkolepsi type 1 og 2 Ideopatisk hypersomni Kleine-Levin- syndrom 2 til andre tilstander Diagnose: Anamnese, polysomnografi, multippel søvnlatens-test (MSLT) og evt. spinalvæskeus.
Narkolepsi etiologi Selektivt tap av hypothalamiske hypokretinproduserende neuroner HLA subtyper DR2/DRB1*1501 og DQB1*0602 Narkolepsi type 1 hos 1. grads slektninger har prevalens 1-2% (10-40x økt risiko) Autoimmunitet? Antistoffer mot H1N1 og betahemolytiske streptokokker
Diagnosekriterier: Narkolepsi type 1 Daglige perioder med uimotståelig søvntrang i 3 mnd Har 1 av 2 følgende 1. Katapleksi og gjennomsnittlig innsovningslatens på 8 minutter og SOREM i 2 tester ved MSLT. SOREM i forutgående PSG kan telles med 2. CSF hypokretin-1 <1/3 av normal eller < 110 pg/ml
Diagnosekriterier: Narkolepsi type 2 Daglige perioder med uimotståelig søvntrang i 3 mnd. Gjennomsnittelig søvnlatens 8 minutter v MSLT SOREM ved 2 tester ved MSLT/ + PSG. Ikke katapleksi CSF hypokretin er ikke målt eller er >1/3 av normal eller > 110 pg/ml Hypersomnien er ikke bedre forklart med en annen lidelse eller stoff
Diagnosekriterier: Ideopatisk hypersomni 1. Daglige perioder med uimotståelig søvntrang i 3 mnd 2. A 8 min. gjennomsnittelig søvnlatens i MSLT og/eller B Total søvntid per 24 t er 11 timer min ved PSG eller aktiografi sammen med søvndagbok i 7 dgr 3. Ikke katapleksi 4. SOREM ved < 2 tester ved MSLT eller 0 hvis SOREM i PSG 5. Utilstrekkelig søvn er utelukket som årsak til dagtidssøvnighet. Forsøkt økt nattesøvn i en uke (m actigrafi) 6. Hypersomnolens er ikke bedre forklart med annen lidelse eller stoff
Behandling av hypersomni Amfetamin Metylfenidat Modafinil Behandling av aksessoriske symptomer Tricykliske antidepressiva SSRI + Xyrem (GHB) (virker også søvnighet)
Diagnosekriterier: Kleine-Levin-Syndrom Minst 2 perioder med uttalt søvnighet/ søvndurasjon varende 2 dager til 5 uker Oftest > 1x/år og minst hver 18. mnd. Minst en av følgende i perioder: Kognitiv dysfunksjon, endret oppfattelse, spiseforstyrrelse, uhemmet atferd (hyperseksualitet etc) Normal mellom periodene Hypersomnolens og andre symptomer forklares ikke bedre av annen lidelse eller medikasjon
Parasomnier NREM-relatert Konfusjonell arousal Søvngjengeri Natt terror Søvnrelatert spiseforstyrrelser REM-relatert Øynene er vanligvis lukket og derfor uvanlig å forlate rommet Personen er i drømmeverden (Ubehagelig, action, vold) Ofte ca 90 min ut i søvnen Oppsøker helsevesenet etter skade på seg selv eller partner
Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser Relativt enkle og vanligvis stereotype bevegelser som forstyrrer søvnen eller søvnoppstart Rastløse ben Periodiske benbevegelser Søvnmyoklonus hos nyfødte Propriospinal myoclonus Søvnrelatert: leggkrampe bruxisme rytmisk bevegelsesforstyrrelse
Rastløse ben/wed Prevalens 5-10% Klinisk signifikant 2-3% Kvinner: menn, 2:1 Økt forekomst opp til 60-70 år Genetiske faktorer ved tidlig oppstart Utløsende faktorer: jernmangel, graviditet, nyresvikt, immobilitet, medikamenter
Diagnosekriterier: Rastløse ben/wed A Behov for å bevege bena ledsaget av ubehagelige sensasjoner i bena. Symptomer: - begynner el. forverres ved inaktivitet - lindres forbigående av bevegelse og tøyning - er til stede kveld og natt heller enn dag B Symptomene skyldes ikke annen sykdom C Symptomene påvirker søvn, fysisk-, psykisk-, sosial tilstand og arbeidsevne
Diagnosekriterier: Periodiske benbevegelser (PLM) A PSG viser serier med 4 repetitive kontraksjoner varende 0,5-10 sekunder og 5-90 sekunder mellom B >5/time hos barn, >15/time hos voksne C PLM gir klinisk signifikant søvnforstyrrelse eller redusert dagtidsfunksjon D PLM forklares ikke bedre av annen lidelse
PLM Prevalens ca 5% Patofysiologi: Redusert dopaminerg funksjon og lav jernstatus. Corticale EEG arousals kan forutgå, komme parallelt og etterfølge PLM Behandling: Jernsubstitusjon, dopaminagonister
Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Typer: Obstruktiv søvnapne Sentral søvnapne Cheyne-Stokes-respirasjon Søvnrelatert hypoventilasjon Søvnrelatert hypoksemi
Sentral søvnapne (CSA) og Cheyne Stokes respirasjon (CSR) Ustabil respiratoriske kontroll. Tendens til lav pco2 både under våkenhet og søvn Aktivering i EEG (arousal) er relatert til overventilasjons- respons Sykluslengden er relatert til tiden det tar å sirkulere fra lunge til kjemoreceptorene
28
Snorking
AASM diagnosekriterier OSA 2014 : A og Be eller C A søvnighet, insomni, fatigue, klage over ikke-hvilende-søvn Våkner med pustestans, gisping eller kvelningsfornemmelser Pårørende rapporterer snorking og/eller pustestans Pasienten har: hypertensjon/ stemningslidelse/ kognitiv dysfunksjon/ coronararterielidelse/ hjerneslag/ hjertesvikt/ atrieflimmer eller diabetes mellitus type 2 B 5 eller flere obstruktive respiratoriske episoder per time søvn ved PSG eller RPG C 15 eller flere hovedsakelig obstruktive hendelser per time søvn
AASM diagnosekriterier OSA 2005 A + B eller C+D A Uønskede søvnepisoder ved våkenhet, dagtidssøvnighet, ikkehvilende søvn, fatigue, insomni Våkner med pustestans, gisping eller kvelningsfornemmelser Sengepartneren rapporterer høy snorking, pusteavbrudd B AHI 5 C AHI 15 D Lidelsen er ikke bedre forklart på annen måte
Hva er obstruktiv søvnapne? Disponerende faktorer 1 Luftveier: Lange, trange slappe luftveier 2 Muskler: relativt for svak dilatasjon 3 Ustabil Respiratorisk kontroll ustabil 4 Lett «vekkbar» Mekanisk hemming av respirasjonen under søvn og som forstyrrer søvnen Umiddelbare konsekvenser: 1 søvnkvalitet 2 Dagtrett/søvnig 3 Inaktivitet 4 Snorking 5 Autonom aktivering 6 Hodepine Langtids konsekvenser Forverret OSA Vektøkning Ulykker (x7) Hypertensjon (x3) Arytmier (x3) Kardiovaskulære (x2-4) Kognitiv dysfunk (x2) Demens (x2) Psykiatriske (x2) Optalmologiske Seksuelle Diabetes II
AHI 10 Trening/ vekt/ unngå ryggleie Behandler-sortering? CPAP Ikke behandling av OSA Bittskinne AHI 15-20 AHI<10
Pause