Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT
|
|
- Anton Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Harald Schraders forelesning (revidert og utvidet T. Sand v2) Vi måler søvn med elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG) og elektromyografi (EMG) O2 O1 F4 F3 Og F3-A2 O1-A2
2 PSG: Søvnstadiene skal bestemmes! Våken (W) REM (R) Stadium I (N1*) Stadium II (N2*) Stadium III og IV (N3*) Rechtschaffen & Kales 1968 Nytt system (AASM 2007)* Alfarytme Theta, alfa Theta (Vertexbølger) Søvnspindler Hz Delta > 75 uv >20% Mye EMG, blunking Lite EMG, raske øyebevegelser Langsomme øyebevegelser Moderat EMG, lite øyebevegelser Moderat EMG, lite øyebevegelser REM: Rapid Eye Movements EMG: elektromyografisk spenning Multippel søvnlatens test (MSLT) Indikasjon: Mistanke om narkolepsi 4-5 innsovninger under EEG registrering om dagen Måler innsovningstid (Normalt > 5-8 minutter hos voksne) Registrerer sleep onset REM (rapid eye movements) : Normalt < 2 SOREM av 4-5
3 Søvnlatens måles til Stadium I søvn Langsomme øyebevegelser Theta-aktivitet NY ICSD 3 På nett (AASM) I 2014 Insomnidiagnostikken er endret «Environmental Sleep disorder» er tatt ut Isolerte symptomer/normalvarianter er flyttet til relevant underkapittel
4 Nyeste klassifisering av primære søvnsykdommer (ICSD-3, 2014, Insomnier Innsovningsproblemer eller nattlig/tidlig oppvåkning: for lite søvn Søvnrelaterte pusteforstyrrelser*(medfører ofte hypersomni) Pustestopp (obstruktiv, sentral, snorking) Sentralnervøs hypersomni. Narkolepsi (søvnanfall, anfall med lammelse) Døgnrytmeforstyrrelse (circadian forstyrrelse). Forsinket søvnfasesyndrom Parasomni. Mareritt, nattskrekk, søvngjengeri, RBD, enuresis Søvnrelatert bevegelsesforstyrrelse Rastløse ben, leggkramper, bruksisme Normalvarianter er omtalt under hovedkapitelet (for eksempel langsover, kortsover, innsovningsrykninger, snakke i søvne, snorking) Prevalens av innsovningsvansker i Norge Kvinner 49 % aldri eller nesten aldri 42 % enkelte ganger eller i enkelte perioder 9.1 % nesten hver kveld/natt Kronisk insomni 7.4 % Menn 58 % aldri eller nesten aldri 36 % enkelte ganger eller i enkelte perioder 5.7 % nesten hver kveld/natt
5 I. Insomniene (kriterier er endret fra ICSD 2) Kronisk insomi (minst 3 måneder,+ minst 3 ganger per uke,+ problemer på dagtid) Paradox insomni (tidligere sleep state misinterpretation ) er et (av mange) symptom, ikke egen undergruppe i ny klassifikasjon Akutt («short term») insomni Isolerte symptomer og normalvarianter Kortsover For lang tid i sengen Insomni opptrer ofte sammen med andre sykdommer ( komorbiditet ): Bør allikevel behandle søvnforstyrrelsen i tillegg til andre sykdommer Insomni ved psykiatrisk sykdom Depresjon Bipolar sykdom Insomni relatert til somatisk sykdom Migrene, Spenningshodepine Kroniske smertesyndromer, Rheumatologi Kreft, indremedisinsk sykdom, intensivpasienter, Insomni relatert til medikamenter
6 Insomnibehandling Medikamentell korttidsbehandling med hypnotika Søvnhygiene, stimuluskontroll, selvhjelpsbøker Kognitiv adferdsterapi (kan læres av almennleger etter kurs) mest effektiv på lang sikt for kronisk insomni Søvnpoliklinikk ved Østmarka for behandling av svært alvorlige tilfeller Nasjonalt kompetansesenter i Bergen (SOVNO) mye informasjon på nettet! IV. Forstyrret circadian rytme (primære søvnrytmeforstyrrelser) Forsinket søvnfasesyndrom (DSPD) Fremskutt søvnfasesyndrom Fri (uregelmessig) rytme Ikke-24 timer rytme (induserte søvnrytmeforstyrrelser) Jetlag Skiftarbeid Andre tilstander ++ DSPD: Legger seg etter 02 Klarer ikke stå opp 07 Uthvilt hvis de får sove 7 timer
7 Prevalens av forsinket søvnfasesyndrom 0.17 % (95 % CI: ) tilsvarende ca voksne i Norge Opptil 8.4% av tenåringer har DSPD i spørreundersøkelse Schrader 1993 Saxvig 2012
8 Behandling av forsinket søvnfasesyndrom Melatonin 3-5 mg melatonin omkring kl Lysterapi Eksponering for en dagslyslignende lyskilde med Lux (målt i pannen) i 1/2 til 1 time om morgenen etter nadir, dvs. før arbeid eller skole. Behandling av forsinket søvnfasesyndrom Kronoterapi Utsetting av leggetid med 3 timer hvert døgn inntil pasienten etter 6-7 døgn har havnet på en akseptabel leggetid omkring kl
9 Snorking 9 % av alle menn snorker hver natt Øker med alderen til 70 år Obstruktiv søvnapné syndromet (OSAS) Prevalens av OSAS i den generelle befolkning 2-4 %
10 II Søvnrelaterte pusteforstyrrelser Sentrale søvnapné primær sentral søvnapné Sentral søvnapne med Cheyne Stokes ++ Obstruktiv søvnapné (OSA) Søvnrelatert hypoventilasjon Central alveolær hypoventilasjon Andre sykdommer nevromuskulær sykdom Søvnrelatert hypoksemi Isolerte symptomer og normalvarianter Snorking Cathatrenia («groaning») forlenget ekspirasjon i REM? Symptomer ved OSAS I Sterk snorking og/eller pustestopp hver natt Dårlig søvnkvalitet og/eller motorisk uro om natten Økt søvnighet eller tretthet på dagtid (ikke hos alle)
11 Symptomer ved OSAS II Lett redusert intellektuell yteevne (opptil 78%?) Konsentrsasjons- og hukommelsesproblemer Emosjonell irritabilitet Morgenhodepine (36 %) Sosiale og yrkesmessige problemer Partnerskapskonflikter Trafikk- og arbeidsulykker Seksuelle problemer Nycturi/nocturnal enurese Kvinne 41år 183 cm 126 kg BMI 37 dagtrøtt, sovner, snorker/apneer bemerket av ektemann AI 45 AHI 61 ODI 73 Fjernet mandler 6 år gml Søvnprofilen Øye EEG EMG Luftstrøm Respir.- bevegelse O2-metning Mf 226
12 Ingen enighet om hypopne Nasal trykk anbefalt Termistor brukes som reserve <70% i minst 10 sekunder OG 3% O2 fall ELLER EEG-arousal* apne hypopne *frekvensøkning i EEG-signalet > 3 sekunder, aasm2012a -anbefalt AASM 2012(alternativ b) hypopne <70% i minst 10 sekunder OG 4% O2 fall Gir lavere indeks, men korrelerer antagelig bedre med risiko for sykdom. Brukes av mange ØNH og lungeavd Brukes ved KNF StOlav i 2014
13 Obstruktivt søvnapnesyndrom Definisjoner Apne/hypopneindeks: Lett: > 5/time Middels: > 15/time Alvorlig: > 30/time Dagtrøtthet og/eller søvnighet Apné/hypopné-varighet: > 10 sekunder Nocturnale apneer/hypopneer Hypoksemi økte respiratoriske anstrengelser Hyppige oppvåkninger OBS! Ikke alle OSASpasienter har dårlig søvn eller dagsøvnighet! Økt dagsøvnighet Forstyrret søvnarkitektur med redusert non-rem søvnstadium og REM søvn Sosiale og psykologiske problemer
14 Trafikkulykker ved OSAS 7 ggr. hyppigere med enkeltbil-ulykker enn hos kontroller 12 ggr. hyppigere med enkeltbil-ulykker dersom man har OSAS med søvnepisoder på dagtid Andre finner noe mindre økning av risiko Haraldsson, ORL, 1990 Narkolepsi Søvnanfall og perioder med søvnighet på dagtid Katapleksi (70-90%) Søvnparalyse (30-50%) Hypnagoge eller hypnopompe hallusinasjoner (20-40%) Automatisk atferd Forstyrret nattesøvn (60-80%)
15 III. Sentralnervøs hypersomnier Narkolepsi type 1 med katapleksi og hypokretinmangel Narkolepsi type 2 uten katapleksi, hypokretin er oftest normal Idiopatisk hypersomni Kleine-Levin syndromet (rekurrent/periodisk hypersomni) Hypersomni sekundært til andre tilstander Medisinske Psykiatriske Medikamenter Narkolepsi- epidemiologi Prevalens: % Polysomnografisk kontrollert prevalens (Hublin et al., 1994): % (95% CI: ) Tilfeller i Norge: Kvinner:menn 1:1 Økt forekomst etter Pandemrix (Norden)
16 2 sec Katapleksi - utløsende faktorer Latter Overraskelse Sinne Frykt Glede Forventning Sportslige begivenheter
17 Katapleksi Hos 70-90% av narkolepsipasienter: Narkolepsi med katapleksi Alder ved debut: år Hyppighet: Fra noen få anfall i livet til utallige anfall om dagen Varighet: Fra 1-2 sekunder til 5-10 min
18 Søvnparalyse Alder ved debut: år Hyppighet: Variabel, ofte bare noen få anfall i året Varighet: 1-4 min Gjennomsnittlige søvnlatenstider (min)(± SD) hos normale og hos narkolepsipasienter ved MSLT min Normale Narkolepsi
19 Multippel søvnlatens test (MSLT): sleep onset REM (SOREM)
20 Søvnprofil ved narkolepsi: mange oppvåkninger REM- søvn Søvn Drøm Atoni Søvnanfall Hypnagoge hallusinasjoner Katapleksi Søvnparalyse
21 HLA DRB ved narkolepsi Hos % narkolepsipasienter i alle internasjonale populasjoner Generell befolkning i Norge: 29 % Tidligere ble HLA DR2 også brukt lav forekomst hos afroamerikanere Ikke målbar hypokretin i CSF: narkolepsi med katapleksi Ripley et al.neurology, 2001
22 Første oppdagere Gautvik et al de Lecea et al Hypocretin fra hypothalamus har en svak sekvenslikhet med incretin hormon familie Hypokretin (orexin) neuropeptider har betydning for opprettholdelse av våkenhet Hypokretin-1 (Hctr-1) reseptorer mest i ventromedial hypothalamus, raphe dorsalis og LC. Hypokretin-2 (hctr-2) reseptorer mest i paraventriculær nucleus og nucleus accumbens
23 Hypokretiner og narkolepsi Defekt i genet som koder for hypokretin 2- reseptorer i hjernen hos narkoleptiske hunder 85-95% reduksjon av hypokretinholdige nevroner i hypotalamus hos narkolepsipasienter Fravær av hypokretin i CSF hos de fleste narkolepsipasienter (Ripley et al., 2001: 37 av 42). Fravær av hypokretin i kortex og pons hos narkolepsipasienter Behandling av økt søvntrang Dextro-amfetamin 5-80 mg/dag, gj mg/dag (økt frisetting og redusert gjenopptak av katekolaminer, og (i noe mindre grad) serotonin) Dexedrin R Metamina R Dexamin R (Dextro- og levo-amfetamin)
24 Amfetamin: Bivirkninger Emosjonell irritabilitet Forandring av stemningsleie Toleranseutvikling/doseøkning Anoreksi/vekttap Paradoksal økt søvnighet Hypertensjon/tachykardi Behandling av økt søvntrang Metylfenidat 5-80 mg/dag, gj mg/dag (økt frisetting og redusert gjenopptak av katekolaminer, og (i noe mindre grad) serotonin) Ritalin R Ritalin R med modifisert frisetting Concerta R Mindre bivirkninger enn amfetamin?
25 Behandling av økt søvntrang Modafinil mg/dag (alfa1 reseptor agonist) Modiodal R Ny trend: Førstvalgspreparat i europeisk konsenusrapport (Biliard 06/10) Norske retningslinjer på nett. Hvorfor virker disse medisinene: CNS nevroner i REM søvn
26 Behandling av aksessoriske symptomer 1 Trisykliske antidepressiva har anticholinerg effekt Klomipramin mg/dag, gj mg/dag Anafranil R 3 Behandlingseffekt av klomipramin på aksessoriske symptomer (N = 13; gj.beh.varighet 19 mdr.; range: 4-45 mdr.) 8/13 fri for katapleksi 8/9 fri for søvnparalyse Før Etter Katapleksi Søvnparalyse Hypnagoge hallusinasjoner Schrader. Tidsskr Nor Lægeforen, 1981
27 Klomipramin Bivirkninger Libido nedsettelse Impotens Xerostomi med tannemaljeskade Miksjonsforstyrrelser Ekstremitetsbevegelser under søvn Alternativ behandling av aksessoriske symptomer 2 Selektive Serotonin Reopptakshemmere Fluvoksamin Fevarin R Fluoksetin Fontex R Paroxetin Seroxat R Katapleksianfall: Schrader et al Acta Neurol Scand 1986
28 Natriumoxybat er et natriumsalt av GHB (Xyrem ) Startdose: 4.5 g/døgn (9 ml mikstur) fordelt på 2 like doser. Evt. langsom opptrapping til max. 9g/døgn. Tas ved leggetid og så 2 ½ til 4 timer senere. Pris for 90 g: 3644 NOK Årskostnad ved 6 g/ døgn: NOK Fordel: Virker også på søvnighet! (Førstevalg i USA?) Alternative medikamenter Selektiv noradrenalin- og serotoninreopptakshemmere mot aksessoriske symptomer venlafaksin 37,5 300 mg duloksetin mg Unntaksvis forsøkes MAO-B-hemmeren selegilin (5 40 mg om morgenen) mot sterk søvntrang og katapleksi hos pasienter som kan gjennomføre en tyraminfattig diett. OBS: mange av virkestoffene har ikke narkolepsi eller katapleksi som godkjent indikasjon.
29 VI. Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser Restless legs syndromet (RLS) Periodiske benbevegelse (PLMD) Søvnrelaterte leggkramper Søvnrelatert bruxisme Søvnrelaterte rytmiske rytmiske bevegelser Benign søvnmyoklonus hos spebarn Propriospinal innsovningsmyoklonus Søvnrelaterte, sekundært til Medisinsk tilstand Medikamenter Normalvarianter Hypnic jerks, fragmentær myoklonus, fottremor Restless legs syndromet (RLS, rastløse ben ) og periodiske ektremitetsbevegelser under søvn (PES= periodic leg movements =PLM) Insomni (restless legs) Økt diurnal søvnighet (hvis PLM forstyrrer søvnkvaliteten)
30 Restless legs syndromet ( rastløse bein ) Prevalens i gen. befolk.: ca. 5 % -10 % Øker med alderen Kvinner > menn > 30 % etter 60 års alderen Se Kinge og Ulfberg TDNLF 2009 Diagnostiske kriterier for rastløse bein Obligatoriske kriterier Et påtrengende behov for å bevege beina, vanligvis ledsaget av ubehagelige følelser i beina Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet Symptomene opphører helt eller delvis ved bevegelse av beina Symptomene forverres om kvelden eller natten Kliniske trekk til støtte for diagnosen Andre i familien har rastløse bein God respons på behandling med dopaminerge preparater Periodiske beinbevegelser under søvn eller i våken tilstand Andre trekk ved rastløse bein Vanligvis kronisk forløp Søvnproblemer Normal generell og nevrologisk status ved den primære formen
31 Periodiske ekstremitetsbevegelser under søvn (PLM) er et fysiologisk reaksjonsmønster (funn) som vanligvis observeres under søvnregistrering Dorsalfleksjon av stortå Delvis fleksjon av ankel, knær og hofter Av og til bevegelser i overekstremitetene Kan hos noen være årsaken til dårlig søvnkvalitet (PLM-disorder=PLMD) 30 minutter NREM Polysomnografi fra kasus, mann 57 år *elektromyografi fra forsiden av leggen viser PLM 3 minutter NREM luftstrøm pustebevegelser SaO2 Hjertefrekvens EMG* tibialis anterior med sek mellomrom
32 Kasus Mann 57 år, mangeårig snorking, nesetett Respiratorisk polygrafi: AHI=3/time (normal) Skjema For lite søvn og gjentatte oppvåkninger, RLS: 4 av 4 oblig.kriterier, henvist PSG PSG: LM indeks 15/time (dyp nrem) Henvist nevrolog for medikamentell beh. PLM gir EEG-arousal (oppvåkningsreaksjon som noen ganger medfører dårlig søvnkvalitet og symptomer på dagtid)
33 PLM- teknisk definisjon for nevrofysiologer Varighet: 0.5 til 10.0 sekunder Interval: 5-90 sekunder (gj sek.) Antall per periode : > 3 PLM index: > 4 perioder per natt LM indeks: > 15 LM/time (i perioder) Restless legs og PLM Kan være familiær (15-30 %) Etiologi og patogenese ukjent (jernmangel? endring i jern-homeostase i hjernen? Redusert ferritin og økt transferrin i CSF) Redusert dopaminerg nevrotransmisjon? Økt eksitabilitet i segmentale CNS-reflekser? Patofysiologisk mekanisme i hjernestamme eller medulla spinalis? Vanlig under graviditet (siste trimester): unngå medikamentell behandling!
34 RLS og PLM Behandling Søvnhygiene, unngå kaffe/alkohol. Fysisk aktivitet. Unngå SSRI på kveldstid. Massasje/vannbad Jerntilskudd ved lavt Ferritin < 50mg/l PLM uten RLS-symptomer eller insomni behandles ikke Medikamentell behandling av RLS bør ofte være en spesialistoppgave (fare for augmentation symptomforverring - av L-dopa) Vanlig L-dopa preparat 1 time før sengetid, ev. kombinbert med depot L-dopa ved sengetid Dopamin reseptor agonister (eks. pramipexol, ropinirol, kabergolin) eller rotigotin ( Neupro ) depotplaster Gabapentin, evt Karbamazepin Benzodiazepin (eks. klonazepam mg, 1 time før sengetid), unntaksvis Opioider (eks. Oksykodon, tramadol), unntaksvis V. Parasomniene Non-REM oppvåkningsforstyrrelser Konfusjonell oppvåkning (fra N3 ofte fast tid tidlig på natten) Søvngjengeri ( sleepwalking ) Pavor nocturnus ( sleep terror ) Søvnrelatert spiseforstyrrelse REM-assosierte parasomnier Adferdsforstyrrelser (RBD) Rekurrent isolert søvnparalyse Mareritt Andre (enuresis, hallusinasjoner, exploading head, ++)
35 Somnambulisme (søvngjengeri) Størst forekomst rundt 12 års alderen % av alle barn med episoder med somnambulisme 3 % av forøvrig friske barn med hyppige episoder Barn kun unntaksvis tegn på psykopatologi Sjelden med startalder etter puberteten eller persistens til voksen alder De fleste som utvikler søvngjengeri i voksen alder har personlighetsforstyrrelser Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus) Hos ca. 3 % før puberteten Hos voksne under 1 % (ofte psykopatologi) Behandle med planlagt vekking før vanlig tidspunkt for anfall i 1 mnd
36 REM søvn relatert adferdsforstyrrelse Vanlig ved parkinsonisme Mangler REM-atoni: «Lever ut» drømmer Kan forårsake alvorlig skade på sengepartner Klonazepam eller melatonin effektiv beh? RBD case Mann 62 år Uro, fekting, latter, sparking ca 04 Kjent OSAS, greier ikke bruke CPAP Opp 4 ganger per natt pga blæreproblem Har sparket kona ut av sengen
37 Funn Insomni (<5 timer søvn, latens 89 min, søvneffektivitet 51%) MSLT 7 min AHI 51/t ODI 43/t PLM 5/t
38 Natteveting (enuresis nocturna) Primær: Barn over 5 år som aldri har oppnådd å være tørr om natten Sekundær: Barn som har hatt minst 3-6 måneder med tørrhet om natten Hos 10 % av 6- åringer Hos 3 % av 12 - åringer De fleste organisk og psykisk friske. Natteveting (enuresis nocturna) Behandling Igangsetting av betingede reflekser med matte hvor det første urindråper lukker en strømkrets og gir akustisk signal Imipramin mg/kg vesp. Hos 50 % opphør og hos % betydlig bedring. Hos 60 % tilbakefall ved seponering. Syntetisk analog til vasopressin, desmopressin (Minirin), i en dose på mikrogram som nasalspray ved sengetid
39 Differnsialdiagnoser: Andre tilstander som kan forekomme spesielt under søvn Frontallappsepilepsi Andre søvnrelaterte epilepsiformer med språklig / kognitiv regresjon (LKS, CSWS) Klasehodepine Søvn-migrene Refluks (fra magesekken) Hjerteinfarkt (siste del av natten) Krybbedød Plutselig spebarnsdød (krybbedød) Hyppigst i alderen 2-4 måneder 10 % eldre enn 6 måneder 1 % eldre enn 1 år I Norge 1989: : 40 (Etter informasjon om å la barna sove i ryggleie)
40 Patofysiologi og risikofaktorer ved plutselig spebarnsdød Mangelfull modning av cardiorespiratorisk autonom kontroll under søvn Forhøyet vekkingsterskel under søvn Svikt i det serotoninerge system i hjernestammen Økt risiko ved: Maveleie Røyk, under svangerskap Søvn mellom foreldre i deres seng (når en eller begge foreldre nylig har røykt eller inntatt rusmidler). Ved samsoving må barnet ha egen lett og liten dyne og sengen må være bred og fast slik at babyen får god plass, ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk. Stoffmisbruk (spesielt kokain og opioider Prematuritet Noen andre syndromer med søvnrelaterte symptomer Fatal insomni prionsykdom, mutasjon i PRNP genet, thalamisk hypometabolisme/atrofi mangler søvnspindler og delta Kroniske muskelsmertesyndromer (fibromyalgi) Hyperarousal Alfa-delta søvn (uspesifikt funn)
41 Appendiks 1 Diverse skjema som brukes som supplement til PSG/MSLT Søvndagbok er et viktig diagnostisk instrument
42 EPWORTH søvnighetsskala (0-24) er normalt Eksempelet viser ESS= =12: lett hypersomni Situasjon Sitter og leser Ser på TV Ville aldri sovne En viss sjanse for å sovne 1 Middels sjanse for å sovne Stor sjanse for å sovne Sitter, inaktiv, på et offentlig sted (f.eks. på teater/kino eller møte) Som passasjer på en én-times biltur uten 0 pause Legger deg ned for å hvile om ettermiddagen 1 Sitter og snakker med noen 0 Sitter stille etter lunsj (uten alkoholinntak) 3 I en bil som har stoppet opp i trafikken i noen minutter Takk for at du besvarte spørreskjemaet! Har du merket følgende besvær i løpet av siste 3 måneder: (Vennligst kryss av ett sted på hver linje) Karolinska søvn spørreskjema (utdrag) aldri sjelden noen ganger per år iblant noen ganger per måned for det meste flere ganger per uke alltid, hver dag For lite søvn (minst 1 time under ditt søvnbehov) Snorking (i følge andre) Pustepauser under søvn (i følge andre) Utilsiktede søvnepisoder ( hodet dupper ) på fritiden
43 Spørre om Høyde:..m Vekt:.kg BMI=vekt/h² (Assosiert med søvnapné) Halsomkrets:.cm Assosiert med søvnapné Røyker du (daglig/en sjelden gang/nei):.. Faste medisiner:.tidligere.. sykdommer/sykehusinnleggelser:
Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer
28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende
DetaljerSøvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser
DetaljerKARTLEGGING OG MÅLING AV
KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).
DetaljerPolysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.
Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn
DetaljerSøvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerUndersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet
Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne
DetaljerPARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses
DetaljerSvnsykdommer www.svnforeningen.no
Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre
DetaljerSøvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon
DetaljerForskning på søvn hos pasienter med demens
Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer
DetaljerBedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413
Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31
Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerMari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine
Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.
DetaljerSøvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri
Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,
DetaljerINSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)
INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle
DetaljerVedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e)
Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e) 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC- vedrørende den periodiske
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerDisposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010
Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?
DetaljerRectshaffen og Cale s søvnstadier:
BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid
DetaljerBruk av legemidler ved AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Bruk av legemidler ved AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi Forelesning Solstrand, 15.11.11 Ebba Wannag overlege Kjernesymptomer ved AD/HD oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet + impulsivitet 2
DetaljerINTROKURS DEL III: SØVN
INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien
DetaljerHodepine hos barn og ungdom
Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerSØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE
SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av
DetaljerThe sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.
1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for
DetaljerVEILEDER FOR BEHANDLING AV BARN MED NARKOLEPSI
VEILEDER FOR BEHANDLING AV BARN MED NARKOLEPSI Utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av Mona Skard Heier for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourette syndrom og Narkolepsi, Norge, 2013 2 VEILEDER
DetaljerParkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves
Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)
DetaljerKom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz
Kom i gang-kurs: Søvn zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Hvorfor lære om søvn? ⅓ sliter ukentlig med søvn Viktig for livskvalitet og helse
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerSøvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH
Søvnforstyrrelser hos eldre med demens Anders Bugge- LIS Bærum SH 1 I befolkningsundersøkelser rapporterer omtrent 50% om søvnvansker. Prevalensen er økende ved tiltakende grad av demens Nye retningslinjer
DetaljerHøringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.
Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:
DetaljerRetningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi
Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,
DetaljerRetningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi
Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerSØVN OG PARKINSONS SYKDOM
FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter
DetaljerObstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV
Obstruktiv søvnapné «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Disposisjon Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)? Anatomi Definisjoner Patofysiologi Forekomst
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerDelir. Forvirringstilstand hos eldre
Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerKroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN
30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerAktuelle problemer - barn
Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende
DetaljerNormal søvn og søvn hos eldre
Faktorer som styrer søvnen Normal søvn og søvn hos eldre Linda N. Bakken Døgnrytmen (Circadianske Rytme) = biorytme = indre klokke 24,5 - timers døgnrytme Påvirkes av lys og adferd Faste vaner, etc Opparbeidet
DetaljerISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese)
1 ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese) Norsk Enureseforum DIAGNOSE Pasienter med urologiske symptomer på dagtid i tillegg til sengevæting hører ikke
DetaljerNevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus
Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerSØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE
SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE 25. februar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor CIRKADIAN FAKTOR
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR
ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerSeponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt
DetaljerPolysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62
Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig
DetaljerNAVN: FØDT: Spørreskjema søvn- leveres inn på undersøkelsesdag Side 1 av 10. Gift/Samboer. Enslig
NAVN: FØDT: Gift/Samboer Enslig Yrke: Hvilken stillingsprosent jobber du? Er du sykemeldt nå? Nei Ja, i hvilken grad? % Er du uføretrygdet? Nei Ja, i hvilken grad? % Er du pensjonist? Nei Ja Er du arbeidsledig?
DetaljerSØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE
SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerBYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord
BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerBruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer
Retningslinjer for metoder i klinisk nevrofysiologi. Kapittel 11 Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Utarbeidet av: Prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993-1997 Revidert
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerÉn ml inneholder 0,1 mg desmopressinacetat tilsvarende 89 mikrogram desmopressin.
1. LEGEMIDLETS NAVN Minirin 0,1 mg/ml nesedråper, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Én ml inneholder 0,1 mg desmopressinacetat tilsvarende 89 mikrogram desmopressin. For fullstendig
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerPeriodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.
DetaljerEr du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné
Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerKomplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerObstipasjon Encoprese. Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand
Obstipasjon Encoprese Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand Definisjon Kronisk intestinal pseudoobstipasjon Skiller seg fra en heterogen gruppe sjeldne GI nevrogene
DetaljerHodepine hos barn. K Sommerfelt BKB
Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine
DetaljerBehandling av døgnrytmelidelser
Behandling av døgnrytmelidelser Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for søvnmedisin,
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerStøy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?
Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Transport - Miljø - Forskning 2. april 2008 Gunn Marit Aasvang Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Å bo nær trafikk
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerRetningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF.
Retningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF. Retningslinjene er behandlet i årsmøtet 24.11.2010 og godkjent av styret 14.01.2011 etter høring blant medlemmene i Norsk forening for klinisk
DetaljerRotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerSøvnproblemer Utredning og behandling
Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland
DetaljerRusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI
Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon
DetaljerTil deg som skal behandles med radioaktivt jod
Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi
DetaljerScreening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig
Detaljer