PARASOMNIER. Bodø, 3. november Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

Transkript

1 PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

2 Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses lidelser

3 PARASOMNIER Uønskede fysiske hendelser eller opplevelser som finner sted ved innsovning, under søvn eller under oppvåkninger fra søvn. Hendelsene reflekterer aktivering i CNS som overføres til skjelettmuskulaturen og til det autonome nervesystemet.

4

5 NREM-parasomnier Konfusjonsaktivering Søvngjengeri Nattskrekksanfall REM-søvn-parasomnier REM-atferdsforstyrrelse Marerittslidelse Gjentatt isolert søvnparalyse HOVEDINNDELING Andre parasomnier Søvnrelatert dissosiativ lidelse Søvnrelatert enurese Katatreni (søvnrelatert grynting) Eksploderende hodesyndrom Søvnrelaterte hallusinasjoner Søvnrelatert spiseforstyrrelse

6 Kriterier: KONFUSJONSAKTIVERING Gjentatt mental forvirring eller forvirret atferd som finner sted under aktivering eller oppvåkning fra søvnen Prevalens: Hos barn 3-13 år: 17.3%. Synker i frekvens fra 5 år. Utløsende faktorer: Oppvekking

7 SØVNGJENGERI (SOMNAMBULISME) Kriterier: Forflytning under søvn Tilstedeværelse av søvn/endret bevissthetstilstand eller svekket dømmekraft som viser seg ved minst av følgende: 1) vansker med å vekke personen, 2) mental forvirring når våkner, 3) amnesi for episoden, 4 rutinemessige atferd som gjøres på upassende tidspunkt, 5) upassende eller meningsløs atferd, 6) farlig eller potensielt farlig atferd Utbredelse: 17% hos barn, peak 8-12 år. Opp til 4% hos voksne. Årsak/utløsende faktorer Genetikk, søvndeprivasjon, feber, OSAS, full blære, støy/lys. Alkohol. Mannlig kjønn. Behandling Unngå utløsende faktorer, vekking av barn min før anfall. Klonazepam (Rivotril), paroxetin, trisykliske antidepressiva. Hypnose. Sikre barnet mot farer under anfall.

8 NATTSKREKKSANFALL (PAVOR NOCTURNUS) Kriterier: En plutselig opplevelse av skrekk som finner sted under søvn, ofte innledet med et skrik fulgt at atferdsmessige og autonome tegn på intens frykt. Minst en av de følgende er tilstede: 1) vansker med å vekke personen, 2) mental forvirring når våkner, 3) amnesi for episoden, 4) farlig eller potensielt farlig atferd Utbredelse: Utbredelse mellom 1 til 6.5% hos barn. Peak 4-12 år. Årsak/utløsende faktorer Genetikk, søvndeprivasjon, feber, OSAS, full blære, støy/lys. Alkohol. Mannlig kjønn. Behandling Unngå utløsende faktorer, vekking av barn min før anfall. Klonazepam (Rivotril), paroxetin, trisykliske antidepressiva. Hypnose.

9 HYPNOSE VED NREM PARASOMNIER Hurwitz et al. (1991): Fremmet hypnose ved lukke øyne, se oppover og følelse av avslapping og flyt Så se for seg en komfortabel scene hvor de kunne se en film av dem selv der de sov fredelig hele natten igjennom Posthypnotiske instruksjoner som ditt ubevisste jeg kan se selv når du sover passe på at du er trygg Dette spilt inn på bånd, og pasienter trener gjerne på dette på dagtid Gutnik et al. (1982): Sette pasienten i hypnotisk transe og under denne tilstand forklare 2 prinsipper: Etablere cue. 1) Når du går i søvne er du i en tilstand, en søvnliknende tilstand som likner på denne du opplever her på kontoret 2) Når du setter føttene dine på gulvet, vil du oppdage at du umiddelbart blir våken og klar, uansett hvor dyp transe du er i eller hvor dypt du sover. Du vil ikke være i stand til å holde deg sovende, når dine føtter er på gulvet Gutnik et al.(1982).nebraska Medical Journal, 67, Hurwitz et al. (1991). Journal of Nervous and Mental Disease, 179,

10 REM-SØVN ATFERDSFORSTYRRELSE Kriterier: A) REM-søvn uten atoni B) Minst en av de følgende: 1) Søvnrelaterte skader, potensiell skadelig eller forstyrret atferd, 2) Abnormal atferd under REM-søvn dokumentert ved PSG-måling C) Fravær av EEG-epileptiform aktivitet under REM så sant RBD kan skilles klart fra nåværende REM-søvnrelatert epileptisk anfall

11

12 REM-SØVN ATFERDSFORSTYRRELSE, forts Årsaker: Degenerative prosesser i pons knyttet til områder viktig for aktiv motorisk inhibisjon. Trolig første tegn på degenerativ nevrologisk lidelse. Prevalens 0.5% i den eldre befolkning Assosierte faktorer: Mannlig kjønn, > 50 år, 1/3 av pas med Parkinson har RBD. Demes med Lewy bodies. Kan utløses av medikamenter som venlafaxin, mirtazapin, SSRI. Behandling: Klonazepam ( mg) Melatonin 3-12 mg Dopaminerge preparater

13 GJENTATT ISOLERT SØVNPARALYSE Kriterier: A) Pasienten klager over manglende evne til å bevege kroppen og ekstremitetene ved innsovning eller ved oppvåkning fra søvnen B) Hver episode varer fra noen sekunder opptil et par minutter Prevalens og kjennetegn: 0.8% opplever det minst en gang i uken, 1.4% minst en gang i mnd (Ohayon et al., 1999) Anfall kan utløses av søvndeprivasjon og anksiolytika. Mest hyppige anfall i års alder. Ikke assosiert med komplikasjoner. Behandling: Evt REM-undertrykkende antidepressiva

14 MARERITTSLIDELSE Kriterier Gjentatte episoder ved oppvåkning fra søvnen hvor en husker intenst ubehagelig drømmeinnhold (frykt/angst, tristhet, avsky eller andre dysforiske emosjoner) Full bevissthet ved oppvåkning, liten forvirring. Husker godt drømmeinnholdet Minst en av de følgende: 1) Forlenget innsovning etter episoden, 2) Episodene oppstår i andre halvdel av søvnperioden Prevalens Overhyppig hos barn, kvinner og i kliniske populasjoner. Kan trigges av en del medikamenter ved seponering/inntak (amfetamin, betablokkere, antidepressiva, benzodiazepiner, alkohol).

15 MARERITTSLIDELSE - BEHANDLING Eksponeringstrening (skrive ned detaljer/lese inn på bånd, eksponere gjennom forestillingsøvelser; Burgess et al., 2001) Positive forestillingsøvelser (øve generelt på positive forestillingsbilder, skriver så om et mareritt, forstiller seg den omskrevede drømmen. Deretter gjøres dette mentalt ikke skriftlig. Øver 5-20 min per dag, maks 2 nye drømmer per uke; Krakow et al., 2001). Lucid dreaming: Slapper av, ser for seg mareritt, velger et distinkt element fra marerittet hvor pasienten ser for seg at hun kan gjøre en bestemt handling. Pasienten ser for seg at hun gjør denne i drømmen, mens hun sier til seg selv at hun drømmer. Trener på avslapping og forestillingen før leggetid. Senere vil handlingen og det distinkte elementet fra drømmen trigge cuet om at pasienten drømmer og fremmer lucid dreaming (Zadra & Pihl, 1997).

16 ANDRE PARASOMNIER 1 Søvnrelaterte dissosiative forstyrrelser: Dissosiativ forstyrrelse som oppstår i fm hovedsøvnsperioden (ved innsovning/oppvåkning). De fleste har symptomer også på dagtid, men ikke alle. Kan forverres av benzodiazepiner. Enurese: Alder: over 5 år, sengevæting minst 2g i uken. Primær vs. sekundær. Prevalens 10% 6-åringer og 5% 10-åringer. Overaktiv blære: urinmengde på dagtid etter å ha holdt igjen er lavere enn alder x ml urin. Behandling: blæretrening + antikolinerge medikament. Overprod urin/ikke respons på full blære: syntetisk antidiuretisk hormon (Desmopressin og Minirin) og/eller alarmmatte (Butler, 2004).

17 ANDRE PARASOMNIER 2 Søvnrelaterte grynting (katatreni): Den sovende lager lyder med stor tonehøyde, eller en knakende, summende lyd ved utpust. Ikke assosiert med svekket søvnkvalitet. Forekommer i alle søvnstadier, kanskje mest REM. CPAP og kirurgi kan hjelpe (Guilleminault et al., 2008). Eksploderende hodesyndrom: Pasienten klager over en plutselig høy lyd eller følelse av en eksplosjon inne i hode ved enten innsovning eller oppvåkning. Opplevelsen er ikke forbundet med smerte, men pasienten blir aktivert og opplever ofte frykt. Ikke forbundet med nevrol sykdom. Klomipramin kan ha positiv effekt (Sachs & Svanborg, 1991).

18 ANDRE PARASOMNIER 3 Søvnrelaterte hallusinasjoner Opplever hallusinasjoner (primært like før innsovning eller ved oppvåkning). Kan utløses av betablokkere og seponering av disse kan gi full bedring (Silber et al., 2005). Søvnrelatert spiseforstyrrelse: Ufrivillig spise- og drikking som skjer under hovedsøvnsperioden. Kan innta utilberedt mat, gift. Klager over insomni og søvnighet. Er forbundet med skader, farlig atferd mens en leter etter/tilbereder mat, morgenanorexia, negative helsekonsekvenser. Prevalens ca 5% i uselekterte utvalg, oftere hos kvinner. Behandling: SSRI-preparatet sertralin og antiepileptikumet topiramat.