Forskning på søvn hos pasienter med demens
|
|
- Marit Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna
2 Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer hos eldre Søvnproblemer i demens Presentasjon av forskning fra DemVest
3 Søvn og aldring Hvorfor er jeg så sliten hele tiden? Jeg har ikke noe energi... Jeg kan ikke sove godt lenger... Min mann sovner alltid, han orker ikke å gjøre noe... Jeg skulle ønske jeg bare kunne få litt hvile... Jeg ligger våken, jeg får ikke sovne igjen Jeg sysns at jeg tenker langsommere enn før
4 Søvn hos eldre fakta og myter ca. 50% av eldre rapporterer søvnplager Eldre trenger mindre søvn enn yngre - søvnbehovet og søvnlengden er uforandret, men søvn hos eldre fordeles utover flere av døgnets timer
5 Hypnograms viser typisk søvnkarakteristikk hos unge voksne og eldre personer. I sammenligning med unge har vanligvis eldre tendens til forskinket innsovning, fragmentert søvn struktur, tidlig oppvåkning og minsket søvntid I stadium 3. og 4. (REM = rapid eye movement)
6 Andre tilstander som påvirker søvn sviktende helsestatus nokturi smerter (muskel-skjellet plager, gikt, nevropati) hjertesykdommer (iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, arytmier) lungesykdommer gastroøsofageal refluks endokrine: skjoldbruskkjertelen, menopause, diabetes parkinsonisme
7 Søvnsykdommer Hovedkategorier av søvnsykdommer klassifisert i International Classification of Sleep Disorders, versjon 2 1.Insomnier 2.Døgnrytmeforstyrrelser (f.eks. forsinket søvnfase-syndrom) 3.Søvnrelaterte respirasjonforstyrrelser (f.eks. obstruktivt søvnapne-syndrom), 4.Hypersomnier (f.eks. Narkolepsi) 5.Parasomnier (f.eks. Søvngjengeri) 6.Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (f.eks. rastløse bein)
8 Døgnrytmeforstyrrelser (framskyndet og forsinket søvnfasesyndrom, irreregular søvn-våkenhetsrytme, jet lag, skiftarbeidslidelse) Mange eldre opplever at både oppvåkning om morgenen og søvntrang om kvelden kommer tidligere enn før. Degenerasjon av døgnrytmeklokken i hjernen (nucleus suprachiasmaticus), og/eller forstyrret samspillet mellom døgnrytmeklokken og ytre faktorer. Lysbehandling er den mest effektive behandlingen av døgnrytmeforstyrrelser. Kunstig lysbehandling i om lag 30 minutter daglig med hvitt lys med intensitet på lux benyttes til å påvirke døgnrytmen. Lys gitt før sengetid forskyver døgnrytmen til et senere tidspunkt, med det resultat at man sover lenger om morgenen. Lys gitt like etter oppvåkning skyver døgnrytmen den andre veien - man våkner tidligere neste dag. Lysbehandling har vist lovende resultater på søvnforstyrrelser hos eldre, med og uten demens.
9 Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser *obstruktive søvnapnesyndromer, *sentrale søvnapnesyndromer, *søvnrelaterte hypoventilasjons/hypoksissyndromer - Anatomisk trange øvre luftveier (for mye bløtvev - lang, ødematøs og injisert bløt gane, store tonsiller, stor tunge og tilbaketrukket eller liten underkjeve) - Symptomer: kraftig snorking om natten, uregelmessig pust, observerte apneer, gisping etter luft med hyppig oppvåkning, kvelnigsfornemmelse og urolig søvn. - Pas. klager over at de er slitne om morgenen og ofte er de mer slitne og søvnige når de står opp om morgenen enn når de legger seg om kvelden. Mange våkner med hodepine, har nedsatt livskvalitet, angst og depresjon. - Overvekt er vanlig hos voksne med pusteforstyrrelser under søvn, men mange er også normalvektige
10 Obstruktiv søvn apne (OSA) Snorking mer enn 50% voksne Snorking ikke alltid OSA Ikke alle med OSA snorker! Viktig registrering
11 Obstruktiv søvn apne (OSA)
12 Obstruktiv søvn apne - konsekvenser
13 Søvnsykdommer Hovedkategorier av søvnsykdommer klassifisert i International Classification of Sleep Disorders, versjon 2 Insomni Hypersomni av sentralnervøs årsak (f.eks. narkolepsi) Søvnrelaterte respirasjonforstyrrelser (f.eks. obstruktivt søvnapne-syndrom) Døgnrytmeforstyrrelser (f.eks. forsinket søvnfase-syndrom) Parasomni (f.eks. søvngjengeri) Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (f.eks. rastløse bein)
14 Rastløse bein (restless legs syndrom) Ubehagelige fornemmelser i beina, som lindres av bevegelse/aktivitet. I en skandinavisk spørreundersøkelse fra 2005 tilfredsstilte 12 % av personer > 60 år kriteriene for denne diagnosen, og omtrent halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige Kvinner > menn, hyppigheten øker med alderen. Primær eller sekundær form (sek. form assosieres med nyresvikt, jernog vitaminmangel, graviditet, polynevropatier, revmatiske sykdommer, medisinbruk, alkohol, koffein eller nikotin). Rastløse bein har kliniske kjennetegn: Trang til å bevege beina (og eventuelt armene) på grunn av ubehagelige, kriblende fornemmelser Trangen til å bevege seg oppstår i hvile eller ved inaktivitet Trangen lindres helt eller delvis av bevegelser Trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, og ikke tidlig på dagen.
15 Rastløse bein (restless legs syndrom) RLS - video Nedsatt funksjon av det dopaminerge systemet, sannsynligvis på reseptornivå i nevroner lokalisert i striatum og/eller og ryggmarg og i -nevrongruppen A1 i hypothalamus.
16 Periodiske beinbevegelser (PLMS) Gjentatte, stereotype bevegelser av beina under søvn. Bevegelsene kjennetegnes av ekstensjon av stortåen i kombinasjon med fleksjon i ankler og knær, av og til også i hoften. Det dopaminerge systemet er mest involvert, endret modulering av det opioide systemet og muligens også av andre nevrotransmittere. PLM - video PSG viser at ca. 6-7 % av befolkningen har periodiske beinbevegelser under søvn. Prevalensen øker sterkt med alder, og blant eldre over 60 år er det rapportert at rundt halvparten tilfredsstiller de diagnostiske kriterier for periodiske beinbevegelser under søvn ved polysomnografi
17 Periodiske beinbevegelser (PLMS) Det er en tydelig kobling mellom urolige bein og periodiske beinbevegelser under søvn. Over 80 % av pasientene med RLS har periodiske beinbevegelser under søvn basert på polysomnografiske undersøkelser. De er to forskjellige syndromer. Urolige bein er kjennetegnet av sensoriske plager i våken tilstand, og diagnosen baserer seg på anamnestiske opplysninger, mens periodiske beinbevegelser under søvn er utelukkende motoriske fenomener og diagnosen stilles ved hjelp av polysomnografi.
18 Parasomnier Uønskede motoriske fenomener eller opplevelser under innsovning i løpet av søvnperioden eller oppvåkning NREM * somnambulisme * nattlige skrekkanfall * ufullstendig oppvåkning Andre parasomnier * Søvnrelaterte spisefortyrrelser * Eksploderende hode syndrom * Søvnrelaterte hallusinasjoner * Søvn enurese REM * REM søvn atferdsfortyrrelser * isolert søvnparalyse * marerittlidelse
19 REM søvn atferdsforstyrrelser (RBD) REM søvn kjennetegnes av tap av muskeltonus som oppstår under normal søvn, men pasienter med RBD er i stand til å bevege seg under REM mens man sover og "handle ut" sine drømmer. Dette kan føre til voldelige episoder der pasienter kan sparke og slå under REM-søvn, noe som resulterer i skade for seg selv og / eller deres sengepartnere.
20 REM søvn atferdsforstyrrelser Oppstår minst 90 minutter etter innsovning vanligst i løpet av 2. halvdel av natten når REM er mer vanlig øyne er lukket under episoder pasient våkner ofte selv eller kan bli vekket raskt på slutten av en episode og blir raskt klar pasienter forteller ofte om dramatiske og til dels truende drømmer som korrelerer med observert atferd
21 REM søvn atferdsforstyrrelser RBD
22 RBD som prediktiv faktor RBD gir økt risiko for utvikling av nevrodegenerative lidelser Parkinsons sykdom (etter ca 13 år har 40 % utviklet Parkinsons sykdom) demens med Lewylegemer (DLB) multippel system atrofi (MSA). Derfor kan RBD predikere også utvikling av demens senere i livet. Derfor videre forskning på dette området kan øke kunnskap om søvnproblemer og identifisering av risikopasienter kan forbedre demensdiagnostikk i preklinisk stadium. * Schenck CH, Bundlie SR, Mahowald MW. Delayed emergence of a parkinsonian disorder in 38% of 29 older men initially diagnosed with idiopathic rapid eye movement sleep behaviour disorder. Neurology 1996;46: * Iranzo A, Molinuevo JL, Santamaria J, et al. Rapid-eyemovement sleep behaviour disorder as an early marker for a neurodegenerative disorder: a descriptive study. Lancet Neurol 2006;5:
23 RBD
24 Forskning Hvorfor er forskning på søvn i demens så vanskelig? Etiologi av søvnforstyrrelser Metoder: PGS trenger samarbeid Spørreundersøkelser med pårørende
25 Forekomst av søvnproblemer hos pasienter fra DemVest Tidligere studien av dr A.Rongve (2010) på 97 pasienter med AD og 39 med DLB viste at forholdvis 64% og 89% pasienter har ulike søvn problemer. Søvnproblem AD (n=97) LBD (n=39) p-verdi (AD vs DLB) Leggkramper 17(18,7%) 14(42,4%) 0,01 RBD 9(9,3%) 15(38,5%) <0,001 Rastless legs syndrom Periodiske beinbevegelser Økt søvnighet på dagtid 13(13,4%) 12(30,8%) 0,03 8(8,9%) 78(21,1%) (16,7%) 17(47,2%) 0,01 Insomnia 23(24%) 17(47,2%) 0,02 Obstruktiv søvnapnesyndrom 13(14,9%) 9(25,7%) 0,19
26 Forekomst av søvnproblemer hos pasienter fra DemVest - oppdatert 2013 Til nå ble det samlet data på 214 pasienter, dvs. AD (n=138) og DLB (n=76). Dobbelt så mange DLB pasienter. Søvnproblem AD (n=138) DLB (n=76) p-verdi (AD vs DLB) Legg kramper 20(19,2%) 21(38,2%) 0,009 RBD 9(8,8%) 25(42,4%) <0,001 Rastless legg syndrom 14(11,3%) 24(35,8%) <0,001 Periodiske beinbevegelser 8(8,2%) 20(35,7%) <0,001 Økt søvnighet på dagtid 20(18,3%) 21(42%) 0,002 Insomnia 23(33,3%) 25(18,5%) 0,018 Obstruktive søvnapnesyndrom 15(12,1) 19(28,8%) 0,004
27 Analyse av søvnforstyrrelser i tidlig fase av demens Prosjektet har som hovedmål å undersøke: utvikling av ulike søvnforstyrrelser, samt kliniske og biologiske korrelater for søvnforstyrrelser ved DLB og AD ved baseline og etter 12, 24, 36 og 48 måneders oppfølging. å undersøke sammenhengen mellom forekomst av spesifikke søvnforstyrrelser ved demens og genassosiasjoner som kan muligens forklare en del av patomekanismer involvert i RBD. å vurdere overensstemmelse av anamnestiske opplysninger fra MSQ (Mayo Sleep Questionnaire) og andre intervjubaserte instrumenter (NPI, ESS) og data fra aktigrafisk registrering.
28
KARTLEGGING OG MÅLING AV
KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerVURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen
VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen 18.10.16. Prevalens Opp mot halvparten av eldre over 65 år rapporterer om søvnvansker. Ved demens er forekomsten
DetaljerSØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE
SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av
DetaljerSøvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser
DetaljerSvnsykdommer www.svnforeningen.no
Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre
DetaljerINTROKURS DEL III: SØVN
INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31
Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...
DetaljerBehandling av døgnrytmelidelser
Behandling av døgnrytmelidelser Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for søvnmedisin,
DetaljerKom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz
Kom i gang-kurs: Søvn zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Hvorfor lære om søvn? ⅓ sliter ukentlig med søvn Viktig for livskvalitet og helse
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri
Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,
DetaljerBYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord
BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerREM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29
REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en
DetaljerSØVN OG PARKINSONS SYKDOM
FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerInsomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer
28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende
DetaljerSøvn for god helse og et
Søvn for god helse og et lettere liv(?) Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Forekomst av søvnproblemer 25-40% klager
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer
Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet
DetaljerSØVN OG KRONISKE SMERTER
SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk
DetaljerPARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses
DetaljerEr du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné
Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné
DetaljerSøvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH
Søvnforstyrrelser hos eldre med demens Anders Bugge- LIS Bærum SH 1 I befolkningsundersøkelser rapporterer omtrent 50% om søvnvansker. Prevalensen er økende ved tiltakende grad av demens Nye retningslinjer
DetaljerSøvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon
DetaljerMOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten
MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om
DetaljerSøvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom
Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling
DetaljerINSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)
INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle
DetaljerRetningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og
DetaljerLangvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno
Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.
DetaljerParkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves
Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)
DetaljerSØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?
SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste
DetaljerBRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK
MOTVIRKER SNORKING BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK Sona Pillow er en patentert snorkestopper utviklet av en ledende nevrolog og søvnekspert til bruk for pasienter som lider av kronisk snorking.
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker
HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerSøvnapné. Informasjon
Søvnapné Informasjon Snorking Snorking, som skyldes at luften passerer et trangt område i de øvre luftveiene under søvn, er svært vanlig. Snorking er ingen sykdom i seg selv, men kan være en plage for
DetaljerPSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd
KANDIDAT 190 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19
DetaljerLast ned Ungdomssøvn - Bjørn Bjorvatn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ungdomssøvn Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Ungdomssøvn - Bjørn Bjorvatn Last ned Forfatter: Bjørn Bjorvatn ISBN: 9788205489837 Antall sider: 185 Format: PDF Filstørrelse:14.62 Mb Mange ungdommer sliter med søvnproblemer. Det kan være mange
DetaljerLast ned Ungdomssøvn - Bjørn Bjorvatn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ungdomssøvn Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Ungdomssøvn - Bjørn Bjorvatn Last ned Forfatter: Bjørn Bjorvatn ISBN: 9788205489837 Antall sider: 185 Format: PDF Filstørrelse: 14.02 Mb Mange ungdommer sliter med søvnproblemer. Det kan være
DetaljerDemens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerSøvn, døgnrytmer og skiftarbeid
Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og
DetaljerSØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE
SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE 25. februar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor CIRKADIAN FAKTOR
DetaljerINSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)
INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:
DetaljerLYSTERAPI INFORMASJON/MANUAL HVA ER LYSTERAPI:
LYSTERAPI INFORMASJON/MANUAL HVA ER LYSTERAPI: Lysmangelen om høsten og vinteren forårsaker tretthet hos 10 20 % av den voksne befolkningen, og over 3 % viser til og med symptomer på depresjon. Hos de
DetaljerThe sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.
1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for
DetaljerSøvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013
Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerHøgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker
DetaljerSøvnregulering effekt av lys og melatonin
Søvnregulering effekt av lys og melatonin Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for
DetaljerSøvnproblemer Utredning og behandling
Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland
DetaljerSov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre
Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser
DetaljerDEMENS MED LEWY-LEGEMER
DEMENS MED LEWY-LEGEMER Dag Årsland SESAM-Regionalt Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger Universitetssjukehus og Alzheimer-Centrum, Karolinska Institutet Hvorfor viktig å diagnostisere DLB?
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerSøvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge
Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Berit Hjelde Hansen Overlege PhD/BUP Nedre Romerike/Ahus Forelesning Helsesøsterseminar Akershus Universitetssykehus 25.10.16 Den viktige søvnen «The science
DetaljerNAVN: FØDT: Spørreskjema søvn- leveres inn på undersøkelsesdag Side 1 av 10. Gift/Samboer. Enslig
NAVN: FØDT: Gift/Samboer Enslig Yrke: Hvilken stillingsprosent jobber du? Er du sykemeldt nå? Nei Ja, i hvilken grad? % Er du uføretrygdet? Nei Ja, i hvilken grad? % Er du pensjonist? Nei Ja Er du arbeidsledig?
DetaljerJAKTEN PÅ SØVNEN FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? «OPPSKRIFTSBOKEN» Nina Misvær.
JAKTEN PÅ SØVNEN Helsesøster/førstelektor/forfatter Nina Misvær Bergen bibliotek 101018 FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? www.foreldrebrosjyrene.uio.no «OPPSKRIFTSBOKEN» «Barselvarsel. Sliter du med ekstremt lite
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerHøringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.
Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:
DetaljerUndersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet
Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne
DetaljerPolysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62
Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerMARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN
MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN KARTLEGGING KARTLEGGING AV SØVN SPØRRESKJEMA OM SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN INSTRUKSJON: Hensikten med dette skjemaet er å få en bedre forståelse av døgnrytmen til ditt barn
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerPolysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.
Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerSØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE
SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerSøvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerRectshaffen og Cale s søvnstadier:
BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
Detaljerwww.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.
www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller
DetaljerDUKE STRUKTURERT INTERVJU FOR DSM-5 DIAGNOSER VED SØVNFORSTYRRELSER
DUKE STRUKTURERT INTERVJU FOR DSM-5 DIAGNOSER VED SØVNFORSTYRRELSER 0 Jeg kommer til å stille deg noen spørsmål om søvnen din. Før vi begynner, har jeg flere sjekklister som jeg ønsker at du skal fylle
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerBedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413
Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerInsomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?
Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,
DetaljerKan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom
Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerNATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten
NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet
DetaljerForeningen for søvnsykdommer. Sover løven?
somnus_01_2014_somnus beta 01.02.14 17:36 Side 1 SOMNUS Foreningen for søvnsykdommer Sover løven? (Foto: Aina J. Rønning) Mer enn en halv million nordmenn kan ha en søvnsykdom. Køene for utredning er kjempelange.
DetaljerNormal søvn og søvn hos eldre
Faktorer som styrer søvnen Normal søvn og søvn hos eldre Linda N. Bakken Døgnrytmen (Circadianske Rytme) = biorytme = indre klokke 24,5 - timers døgnrytme Påvirkes av lys og adferd Faste vaner, etc Opparbeidet
DetaljerHjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT
Hjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnens betydning Om søvn Forskjellige søvnproblemer
DetaljerHelse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring
Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne
DetaljerMari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine
Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
Detaljer«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»
«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,
DetaljerNevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus
Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir
Detaljer