SMERTESYNDROMER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER"

Markus Bjerke
8 år siden
Visninger:

1 SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige, spredte smerter i muskel-skjelettsystemet, ømme områder i bløtvev (muskler og sener) og en uttalt tretthet. Fibromyalgi forekommer stort sett hos voksne. Det er sjeldent rapportert hos barn, men av og til hos ungdommer. Kvinner er oftere rammet enn menn. Sykdommen har mange likhetstrekk med lokalisert idiopatisk muskel-skjelett smertesyndrom/refleksdystrofi (se under). Hva er de typiske kjennetegnene? Pasientene klager over diffuse smerter i de dype vevene. Smerten kan oppstå overalt i kroppen. Søvnen er dårlig, og pasientene har en følelse av å ikke være uthvilt om morgenen. En annen plage er uttalt tretthet og medfølgende redusert fysisk kapasitet. Pasienter med sykdommen har ofte generelle plager slik som hodepine, følelse av hevelse i ben og armer (som likevel ikke er tilstede) samt nummenhet. Symptomene kan føre til engstelse, depresjon og stort skole-/jobbfravær. Diagnosen stilles på bakgrunn av en sykehistorie som inneholder at pasienten har hatt generell verking i store deler av kroppen i mer enn tre måneder, og en klinisk undersøkelse av triggerpunkter (spesielt smertefulle punkter på ulike steder av kroppen). Hva er behandlingen? Det er viktig å redusere engstelsen som kan følge med sykdommen. Et bidrag til dette kan være å forklare pasienten og familien at selv om smerten er reell, betyr ikke dette at det har oppstått eller vil føre til skade på ledd eller muskler. Det er heller ikke en alvorlig sykdom. en utføres av et tverrfaglig team. Det viktigste er å komme i gang med et treningsprogram med langsom og gradvis opptrapping av belastningen. Basseng er spesielt gunstig. hos psykolog, individuelt eller i gruppe, kan også være aktuelt. Noen pasienter kan ha behov for innsovingsmedisiner. Bruk av en spesiell pute som støtter nakken under søvn kan være til hjelp. Det er ikke lett å bli frisk av sykdommen. Dette krever mye av både pasienten, 1

Det er sjeldent rapportert hos barn, men av og til hos ungdommer. Kvinner er oftere rammet enn menn.

2 familien og behandlingsteamet som skal støtte pasienten. Generelt er prognosen bedre hos barn enn hos voksne og de fleste av dem blir helt friske. Å sørge for regelmessig fysisk aktivitet er den viktigste faktoren for å bli frisk. Lokalisert Idiopatisk Muskelskjelett Smerte - Refleksdystrofi Kalles også refleksdystrofi/regionalt smertesyndrom. Refleksdystrofi er sterke smerter i ben eller armer av ukjent årsak, ofte sammen med hudforandringer. Man vet ikke hvor mange som har sykdommen. Sykdommen er vanligst hos ungdom og hos jenter. Gjennomsnittlig debutalder er 12 år. Vanligvis får man en lang og vedvarende periode med sterke smerter i en arm eller et ben. Smerten lar seg ikke behandle og er tiltagende. Ofte blir resultatet at man ikke klarer å bruke armen eller benet. Lett berøring av det vonde området, som under normale omstendigheter reduserer smerte, kan oppleves ekstremt smertefullt. Kombinasjonen av disse symptomene vanskeliggjør daglige aktiviteter, og barnet får ofte stort skolefravær. Noen barn utvikler over tid forandringer i huden, som kan bli blek eller fiolett marmorert, få lavere hudtemperatur eller økt svetting. Noen ganger holder barnet armen eller benet i en spesiell stilling og nekter å bruke den. Hvordan blir diagnosen satt? Et sett av kriterier brukes for å diagnostisere sykdommen. Diagnostiseringen er basert på smerteopplevelsen (alvorlighetsgrad, varighet), begrensninger i aktivitet, manglende effekt av behandling, endret opplevelse av berøring, i tillegg til funn ved legeundersøkelse. Kombinasjonen av plager og funn er karakteristiske. Laboratorieprøver er normale. Den beste behandlingen er intensiv fysisk aktivitet/trening veiledet av fysioterapeut og ergoterapeut, og behandling hos psykolog/psykiater. Det er avgjørende at barnet og pårørende forstår at det ikke er farlig å bruke det vonde benet/armen, men veldig viktig å bruke den. Psykologisk behandling er vanligvis nødvendig, fordi det for mange oppleves veldig belastende å ha sykdommen. Barn bør oppmuntres til å opprettholde normalt aktivitetsnivå, gå på skolen og være sammen med venner som før. Sykdommen har bedre prognose hos barn enn hos voksne. Nesten alle barn vil til slutt bli friske. Voksesmerter Hva er det? 2

Refleksdystrofi er sterke smerter i ben eller armer av ukjent årsak, ofte sammen med hudforandringer. Man vet ikke hvor mange som har sykdommen. Sykdommen er vanligst hos ungdom og hos jenter.

3 Voksesmerter er en godartet tilstand med karakteristiske smerter i beina. Oftest hos barn under 10 år % av barn verden over opplever voksesmerter, særlig i alderen 3-12 år. Gutter og jenter rammes like hyppig. Hva er de vanligste symptomer? Smerten oppstår vanligvis i leggene, oftest på begge sider. Smerten kommer sent på dagen, ofte på kvelden/natten, og kan vekke barnet. Ofte forteller foreldre at smerten kan øke etter fysisk aktivitet. Intensiteten kan være mild til alvorlig. Smertefrie intervaller kan vare fra dager til måneder, men smerten kan også komme daglig. De karakteristiske symptomene beskrevet ovenfor og normale funn ved legeundersøkelse fører til diagnosen. Laboratorieprøver og røntgen er normale. Hva er behandlingen? Milde smertestillende medikamenter, massasje og eventuelt medikamentet ibuprofen har effekt. Voksesmerter er ikke assosiert med alvorlig organsykdom og de forsvinner etter hvert som barnet blir eldre. Benign (godartet) hypermobilitetssyndrom (BHS) BHS er en tilstand med smerter i armer og bein p.g.a. en overbevegelighet (hypermobilitet) i ledd. BHS er veldig vanlig hos barn. Det er rapportert at mellom % av barn under 10 år har tilstanden. Antallet avtar med alderen. Hypermobilitet fører ofte til verking som kommer og går. Smertene kommer ofte i knær, føtter og/eller ankler om kvelden eller om natten. Barn som bruker fingrene mye, kan få plager fra dem. Fysisk aktivitet kan sette i gang eller øker smerten. En mild form for leddhevelse kan være tilstede. Tilstanden diagnostiseres på bakgrunn av bestemte kriterier som måler hypermobiliteten. er sjelden nødvendig. Om barnet utsettes for gjentatte belastninger i idrett og for eksempel vrikker foten ofte, bør det trene opp muskelstyrke og eventuelt bruke støtteskinner. 3

Smerten kommer sent på dagen, ofte på kvelden/natten, og kan vekke barnet. Ofte forteller foreldre at smerten kan øke etter fysisk aktivitet. Intensiteten kan være mild til alvorlig.

4 Fysioterapeut kan evt. kontaktes. Hverdagsliv Hypermobilitet er en godartet tilstand som blir bedre med alderen. Barn bør oppmuntres til å opprettholde et normalt aktivitetsnivå, inkludert delta i idretter de er interessert i. Forbigående synovitt/irritabel hofte Forekomst Forbigående hofteleddsartritt (hofteleddsbetennelse) er den vanligste årsaken til hoftesmerter hos barn. Den rammer 2-3 % av barn i alderen 3-10 år. Sykdommen rammer 3-4 ganger så mange gutter som jenter. I 5 % av tilfellene er begge hofter rammet. Hovedsymptomene er hoftesmerter og halting. Hoftesmertene kan være tilstede som smerter i lysken, øvre del av låret og i sjeldne tilfeller i knær, vanligvis med akutt debut. Ofte starter det med at barnet plutselig begynner å halte eller nekter å gå. Barnet har nedsatt og smertefull bevegelse i hoften ved undersøkelse. NSAIDs kan ofte hjelpe mot smertene. Barnet må ikke overskride smerteterskelen ved aktivitet. I svært alvorlige tilfeller kan det være aktuelt å legge benet i strekk. Tilstanden går gjerne over uten behandling etter gjennomsnittlig 6-8 dager. Hvis barnets bevegelsesmønster har endret seg bør fysioterapeut kontaktes. Svært god. Mer enn 99 % av barna blir helt friske. Det er ikke uvanlig at sykdommen kommer tilbake, men den er da vanligvis mildere og varer kortere enn første episode. Patellofemoral Smerte - Knesmerte Patellofemoral smerte er det vanligste overbelastningsyndrom hos barn. Dette er en gruppe tilstander som forårsakes av gjentatte bevegelser eller vedvarende treningsrelatert skade på en kroppsdel. Synonymer Patellofemoral Syndrom, Chondromalacia patella, Fremre knesmerte. Hva er det? Smerte fortil på kneleddet som oppstår i forbindelse med aktiviteter som fører til ekstra belastning på kneskåla og nedre del av lårbenet. Tilstanden er uvanlig hos barn under 8 år, og blir mer og mer vanlig i tenårene. Jenter er oftere plaget av dette enn gutter. 4

Forbigående synovitt/irritabel hofte Forekomst Forbigående hofteleddsartritt (hofteleddsbetennelse) er den vanligste årsaken til hoftesmerter hos barn. Den rammer 2-3 % av barn i alderen 3-10 år.

5 Hva er symptomene? Knesmerter som forverres ved løping, trappegang eller hopping. Smertene kan også forverres etter langvarig sitting/ro. Vanligvis er dette ikke nødvendig. Det er en godartet tilstand som går over av seg selv. Is etter belastning kan lindre. Fysioterapeut kan evt. kontaktes Schlatter Sykdommen er et resultat av gjentagne skader av senene tilhørende kneskjellet som fester seg på leggbeinet. Den forekommer hos ca. 1 % av ungdom, og er mer vanlig blant de som driver med idrett. Smertene blir verre ved aktiviteter som løping, hopping, gå opp- eller ned trapper eller når man står på knærne. Sykdommen gir karakteristisk ømhet eller smerter, av og til sammen med hevelse, ved området der senene fra kneskjellet festes på skinnbenet (leggen). Røntgen kan være normal eller vise små løse benfragmenter ved kneleddet. en tar sikte på å justere aktivitetsnivået slik at man er smertefri, ha på is etter idrettsaktiviteter samt hvile. Sykdommen går over etter hvert. Fysioterapeut kan evt. kontaktes. 5

kontaktes Schlatter Sykdommen er et resultat av gjentagne skader av senene tilhørende kneskjellet som fester seg på leggbeinet. Den forekommer hos ca.

Like dokumenter

Tilstander som gir Smerter i Armer eller Bein

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tilstander som gir Smerter i Armer eller Bein Versjon av 2016 1. Introduksjon Mange sykdommer og tilstander i barneårene kan gi smerter i armer eller bein.