Søvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH
|
|
- Kristen Nesse
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Søvnforstyrrelser hos eldre med demens Anders Bugge- LIS Bærum SH 1
2 I befolkningsundersøkelser rapporterer omtrent 50% om søvnvansker. Prevalensen er økende ved tiltakende grad av demens Nye retningslinjer for behandling er nå ute til høring 2
3 3
4 Hver 5. norske 80 åring bruker Zopiklon fast Legemiddelverket
5 5
6 6
7 7
8 Formål med dagens fremføring: Utdypning utover retningslinjene Hva bør man vite om søvnproblemer hos demente? Hvilke tiltak bør man vurdere og evt prøve før videre utredning? Hvor kan man henvise? 8
9 Årsaker til eldres søvnproblemer: Alders- og demensrelaterte forandringer Søvnrelaterte sykdommer og parasomnier Psykiatriske lidelser Institusjonelle og miljømessige faktorer Komorbiditet Medikamenter Søvnvaner 9
10 Alders- og demensrelaterte forandringer: Aldring med og uten demens kan medføre store fysiologiske endringer i søvn og cirkadiansk rytme Endringene kan ses i: total søvntid tidlig oppvåkning Antall oppvåkninger Søvnkvalitet døgnrytme 10
11 Fordeling av søvnstadier med alder Eldre har mindre del av søvnen i de dype søvnstadienestadie 3 og 4 «deltasøvn» 11
12 Aldersrelaterte endringer: Total søvntid redueres med ca 30 min per 10 år siste halvdel av livet (UpToDate) Subjektive endringer i søvnkvaliet og varighet har blitt assosiert med cellulær aldring og telomerlengde Søvn fordeler seg utover større deler av døgnet. Døgnrytmen forskyves, sovner tidligere og våkner tidligere Disse endringene kan være assosiert med gradvis svekkelse av funksjonen i «døgnrytmegeneratoren» nucleus suprachiasmaticus i hypothalamus. Aldersrelatert økning i komorbiditet som affiserer søvn 12
13 Aldersrelaterte forandringer: Døgnrytmeforstyrrelser I befolkningen: forsinket søvnfasesyndrom (ekstreme B-mennesker) er mye vanligere enn For tidlig søvnfasesyndrom («ekstreme A-mennesker») Men: For tidlig søvnfasesyndrom øker med alderen 13
14 Søvn-våkenhet forstyrrelser: Spesielt ved demens kan søvnen fragmenteres Irregulær søvn-våkenhet-rytme Enkelte demenspasienter sover aldri mer enn en time i strekk ila et helt døgn. 14
15 Demensrelaterte endringer: Cirkadianske rytmeforstyrrelser er svært vanlig Multifaktorielt; Tap av nerveceller, aldersforandringer i retina, dysregulering i Melatoninsekresjon, Nucleus suprachiasmaticus dysfunksjon, lyseksponering Redusert rytmeamplitude Resulterer i at pasientene er trøtte på dagen og aktive på natten. Sundowning: adferdsforstyrrelser topper seg på sen ettermiddag og kveld Agitasjon, aggresjon, vrangforestillinger, hallusinasjoner, vandring, depresjon, apati, utagerende oppførsel 15
16 Innsovningsvansker Problemer med innsovning og søvnkontinuitet er svært vanlig hos pasienter med demens: Studie av hjemmeboende: Parkinson: 23%-39% innsovningsvansker, hyppige oppvåkninger og tidlig oppvåkning - Tandberg ; Mov Disord. 1998;13(6):895 Alzheimer: 19-44% tilsvarende problemer - Prinz et al Neurobiol Aging 1982;3 (4):
17 Excessive daytime sleepiness (EDS): Tretthet som forstyrrer daglige aktiviteter Vanligere hos pasietner med PD og AD enn friske med tilsvarende alder 1/3-3/4 av pasienter med PD Etiologi: Sannsynligvis multifaktoriell andre søvnproblemer, sederende medikamenter (dopamin agonister) sykdomsprosessen i seg selv, psykiatrisk komorbiditet, forstyrret circadiansk rytme, OSAS 17
18 Årsaker til eldres søvnproblemer: Alders- og demensrelaterte forandringer Søvnrelaterte sykdommer og parasomnier Psykiatriske lidelser Institusjonelle og miljømessige faktorer Komorbiditet Medikamenter Søvnvaner 18
19 Søvnrelaterte sykdommer Søvnrelaterte hypoventilasjons- og hypoksiske syndromer Adipositas hypoperfusjon, kyfoskoliose, OSAS både obstruktiv og sentral 20-60% hos pasienter over 60 år. Menn > Kvinner Hyppigere hos eldre, overvektige og hypertonikere Snorking og uttalt tretthet på dagtid Diagnose og gradering: En episode må vare minst 10 sek Antall tilfeller av apné eller hopopné pr time = apné-hopopné-index (AHI) Diagn: AHI 5 19
20 Ved sentralt søvnapnésyndrom er det ikke obstruksjon av luftveiene, men manglende nerveimpulser til respirasjonsmusklene som etter hjerneslag eller ved demens. OSAS er risikofaktor for: Hjerte- og karsykdom Delir og andre kognitive tilstander Hippocampus er spesielt O2 sensitiv Økt mortalitet Behandling: CPAP Kirurgi Vektreduksjon Tekniske hjelpemidler for å holde ganen oppe Tennisball på ryggen av pysjamasen? 20
21 Søvnrelaterte sykdommer Restless legs syn (Willis-Ekbom disease)» 5-15% rapporterer om dette, ca 2 % klinisk signifikant» Ofte arvelig, hetrogen gruppe av abnomaliteter i både sentrale og perifere nerver mulig forårsaket av reduserte jernlagre, svikt i dopaminerge systemer, circadian patologi, svikt i thalamusfunksjon og redusert funksjon i systemer avhengige av Glutamat og GABA. Mikrovaskulære endringer er også sett.» «ubehag» i bena beskrives på mange måter, men smerter beskrives sjelden.» Bedring ved bevegelse 21
22 Vanlige komplikasjoner av RLS: Vanskelig innsovning Hyppige oppvåkninger Depresjon Angst RLS blir verre av: Antihistaminer (spesielt de sentralt virkende og sederende) Dopaminantagonister (antipsykotika og kvalmestillende) Antidepressiver (Remeron/mirtazapin, TCA, SSRI) 22
23 Periodic limb movement disorder Periodiske, repetitive bevegelser av armer og ben under søvn. Fra kortvarig fleksjon av en tå til en eller begge underekstremiteter og inntil 3/min. Sterkt assosiert med RLS (80%). Tolkes som resultat av samme underliggende årsaker som RLS. Merker ofte ikke bevegelsene selv, men «sover dårlig» 23
24 RLS og PLMD Tiltak: Legemiddelgjennomgang Optimalisere underliggende årsaker» Nyresvikt, jernlagre, ryggmargspatologi, nevropati Lavdose dopaminagonist Pramipexol (Sifrol) eller Ropinirol (Adartrel) 80-90% effektivt. 24
25 Parasomnier Uønsket atferd eller ubehagelige fenomener under søvn Typisk Mareritt, søvngjengeri 25
26 Parasomnier: REM - sleep behavior disorder» Parasomni som forårsakes av tap av REM søvn atoni som gjør at bevegelser i drømmer videreformidles til kroppen.» Spesielt livlige og voldsomme drømmer» Fra mindre bevegelser i hendene til voldsomme bevegelser, slag og spark. Assosiert med skader og brudd hos pasient eller sengepartner.» Ca 2% av eldre,» Vanlig hos Parkinsonpasienter (35-50%)» Multisystematrofi (80-95%)» Lewy Body Demens (80%)» Forverres av SSRI, SNRI, TCA, Behandles med Melatonin, klonazepam, kolinesterasehemmere (rivastigmin/donepezil) 26
27 Årsaker til eldres søvnproblemer: Alders- og demensrelaterte forandringer Søvnrelaterte sykdommer og parasomnier Psykiatriske lidelser Institusjonelle og miljømessige faktorer Komorbiditet Medikamenter Søvnvaner 27
28 Komorbiditet: Kroniske tilstander og dårlig helse er viktige årsaker til dårlig søvn Friske eldre har lite søvnproblemer 28
29 Komorbiditet Grundig somatisk gjennomgang: Kartlegging av progresjon i kjente kroniske tilstander Smerter Dyspné Vannlatningsproblematikk Depresjon/angst 29
30 Årsaker til eldres søvnproblemer: Alders- og demensrelaterte forandringer Søvnrelaterte sykdommer og parasomnier Psykiatriske lidelser Institusjonelle og miljømessige faktorer Komorbiditet Medikamenter Søvnvaner Psykososiale faktorer 30
31 Uheldige medikamenter Diuretika Betablokkere endret søvnfysiologi Alkohol - man sovner, men med dårlig søvnkvalitet Koffein (obs kombinasjonspreparater) Nikotin Cholinesterasehemmere -insomni og plagsomme drømmer Kortikosteroider SSRI Teofyllin Tyroksin oppkvikkende, ta om morgenen Dopaminerge midler (Levodopa, Carbidopa og andre Parkinsonmidler) Fenytoin Vanedannende midler (abstinens) Ritalin 31
32 Årsaker til eldres søvnproblemer: Alders- og demensrelaterte forandringer Søvnrelaterte sykdommer og parasomnier Psykiatriske lidelser Institusjonelle og miljømessige faktorer Komorbiditet Medikamenter Søvnvaner 32
33 Søvnvaner: 33
34 Jobbe seg frem til en diagnose: Vanskeligheter med innsovning eller å kontinuere søvn: Når sover pasienten på døgnet? Dersom pasienten sover på «uvanlige» tidspunkt: (eg. Mer om dagen enn om natten, legger seg veldig tidlig eller sent) Tenk cirkadiansk rytmeforstyrrelse» Advanced sleep-wake phase disorder - «veldig A- menneske»» Delayed sleep-wake phase disorder - «veldig B- menneske»» Irregular sleep-wake rythm disorder 34
35 Vanskeligheter med innsovning eller å kontinuere søvn: Når pasienten sover til «normal tid» vurder: Restess Legs/WED, periodic limb movement disorder Parasomnier, Osas Miljø Komorbiditet Polyfarmasi 35
36 Pasienten sover på dagen: Vurder miljøtiltak, Koffeinbruk Er søvn er «tilgjengelig» Uvanlige søvnrelaterte bevegelser om natten? Voldsomme vurder Rapid Eye Movement sleep behavior disorder henvis til polysomnografi Mindre voldsomme Vurder RLS/WED og PLMD Henvis polysomnografi 36
37 Spesifikke spm for å utrede spesifikke søvnforstyrrelser: Restless Legs Syndrome: Bevegelsestrang i bena? Beveger pasienten bena i søvne? Periodic Limb Movement Disorder: OSAS: Spark eller voldsomme bevegelser i søvne? Sorker pasienten? Pustestans? Parasomnier og REM sleep behavior disorder: Søvngjengeri, spising, slag/spark, rop? 37
38 Håndtere søvnvansker: Finn ut hva pasienen / pårørende ønsker å oppnå. Et enkelt tiltak er sjelden nok Ikke-farmakologiske tiltak bør utforskes fullt ut! Unntatt ved: Dopaminagonist for Restless Legs Syn/WED Melatonin evt lavdose clonazepam ved REM sleep behavior disorder med skadepotensiale 38
39 Ikke-farmakologiske tiltak: Miljøkontroll Vurdere polyfarmasi Ta tak i søvnhygiene Faste tider til søvn Kontroll av stimuli 39
40 Ikke-farmakologiske tiltak Stå opp til fast tid Stabiliserer døgnrytmen Lysterapi Være ute i sollys (uten solbriller) Gå turer, helst tidlig på morgenen Lamper på rommet 30 min, Lux etter man våkner 40
41 Ikke-farmakologiske tiltak: Døgnrytmeforstyrrelser ekstreme A/B, fragmentering Manglende lyseksponering på dagtid er sterkt medvirkende. 2000lux må til for å påvirke døgnrytmen. Sol og sommer: > lux Inne: ca 500 lux Eksponer eldre for lys! 41
42 Ikke-farmakologiske tiltak: Hver for seg har disse tiltakene ikke overbevisende effekt, men kombinert: 42
43 På sykehjem: 43
44 Hjemmeboende med Alzheimer s 44
45 Men.. 45
46 Evidensgrunnlaget for retningslinjer om demens og medikamentell behandling er basert på denne studien. 46
47 Denne studien var ikke inkludert: Mild til moderat AD 80 pasienter 47
48 Farmakoterapi: National Institutes of Health expert panel: Det er ikke tilstrekkelig evidens for bruk av antihistaminer, antidepressiver, antiepileptika eller antipsykotika Betydelig bivirkningspotensiale hos eldre 48
49 Aktigrafi, Utvidet testing: armbånd, måler bevegelse Polysomnografi ( gullstandard): EEG, øyebevegelser og muskel tonus, Respirasjon, EKG og muskel aktivitet i legger
50 Utvidet testing: Polysomnografi: Påvise RBD - Rapid eye movement sleep Behavior Disorder, OSAS, PLMD Periodic Limb Movement Disorder Hjemmetesting? 50
51 Hvor henvise: 51
52 52
53 53
54 Ytterligere kilder: 54
VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen
VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen 18.10.16. Prevalens Opp mot halvparten av eldre over 65 år rapporterer om søvnvansker. Ved demens er forekomsten
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerForskning på søvn hos pasienter med demens
Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer
DetaljerINTROKURS DEL III: SØVN
INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien
DetaljerKom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz
Kom i gang-kurs: Søvn zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Hvorfor lære om søvn? ⅓ sliter ukentlig med søvn Viktig for livskvalitet og helse
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerSøvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser
DetaljerKARTLEGGING OG MÅLING AV
KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri
Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,
DetaljerParkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves
Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)
DetaljerSØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE
SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av
DetaljerBehandling av døgnrytmelidelser
Behandling av døgnrytmelidelser Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for søvnmedisin,
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerSØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?
SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste
DetaljerSØVN OG KRONISKE SMERTER
SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31
Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...
DetaljerPARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerSøvnregulering effekt av lys og melatonin
Søvnregulering effekt av lys og melatonin Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for
DetaljerSøvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom
Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling
DetaljerBYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord
BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.
DetaljerSØVN OG PARKINSONS SYKDOM
FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter
DetaljerObstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV
Obstruktiv søvnapné «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Disposisjon Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)? Anatomi Definisjoner Patofysiologi Forekomst
DetaljerInsomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer
28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende
DetaljerREM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29
REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en
DetaljerSøvn for god helse og et
Søvn for god helse og et lettere liv(?) Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Forekomst av søvnproblemer 25-40% klager
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerMari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine
Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerSøvn, døgnrytmer og skiftarbeid
Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerSvnsykdommer www.svnforeningen.no
Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre
DetaljerMOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten
MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerSøvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013
Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker
HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerPSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd
KANDIDAT 190 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerSøvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerDemens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer
Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet
DetaljerThe sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.
1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for
DetaljerAktuelle problemer - barn
Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende
DetaljerUndersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet
Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.
DetaljerScreening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig
DetaljerLangvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno
Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerRusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI
Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerLewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse
Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerINSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)
INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerSøvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge
Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Berit Hjelde Hansen Overlege PhD/BUP Nedre Romerike/Ahus Forelesning Helsesøsterseminar Akershus Universitetssykehus 25.10.16 Den viktige søvnen «The science
DetaljerCa. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).
Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet
DetaljerPolysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.
Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerHva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre?
Eldres søvnproblemer Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre? TEKST Elisabeth Flo Inger Hilde Nordhus PUBLISERT
DetaljerEn aldrende befolkning endrer behovet. Eldres søvnproblemer
Fagessay 31 Eldres søvnproblemer Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre? En aldrende befolkning endrer behovet
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerSøvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen
Søvn og langvarige smerter Henrik Børsting Jacobsen Hvor vanlig er det? Opptil 70 % av pasienter ved smerteklinikker har rapporterer redusert effektiv søvn og endret søvnmønster 53 % av barn/unge med smerter
DetaljerHøringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.
Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:
DetaljerImpulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom
Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Psykolog Aleksander H. Erga Stipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus Aleksander.hagen.erga@sus.no
DetaljerKroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN
30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerSØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE
SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE 25. februar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor CIRKADIAN FAKTOR
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerMARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN
MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN KARTLEGGING KARTLEGGING AV SØVN SPØRRESKJEMA OM SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN INSTRUKSJON: Hensikten med dette skjemaet er å få en bedre forståelse av døgnrytmen til ditt barn
DetaljerInsomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?
Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,
DetaljerNasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år
1 Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år Alle barn med langtids mekanisk ventilasjon utenfor sykehus (respirator/bipap/cpap og maske/munnstykke/trakeostomi).
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
Detaljer