Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen

Rapport IS-0345 Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere

Tittel: Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere Utgitt: Februar 2012 Heftenummer: IS-0345 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling lokalt folkehelsearbeid Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 Rapporten kan lastes ned fra: www.helsedirektoratet.no Illustrasjonsbilde på forsiden: Colourbox.com 1

Forord Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011), Oppskrift for et sunnere kosthold, har lagt føringene for arbeidet med å fremme helse og forebygge sykdom gjennom å endre kostvanene i Norge de siste fem årene. Det har vært et viktig innsatsområde å legge til rette for gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud i barnehagen. Måltidene i barnehage og skole har betydning for barn og unges helse, trivsel og læring, sosiale kompetanse og kulturelle samhandling. Et av målene i Samhandlingsreformen er å fremme helse og forebygge sykdom i større grad enn i dag. Lov om folkehelsearbeid, som trådte i kraft 1. januar 2012, skal bidra til at dette skjer ved at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter gis et enda tydeligere ansvar for å fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller. Arbeid med måltider og fysisk aktivitet i barnehagen er en del av kommunens folkehelsearbeid, og miljørettet helsevern er et virkemiddel i denne sammenheng. Barnehager, og kommunen som barnehageeier, har et ansvar for å legge til rette for at barnehagen er en helsefremmende arena og bidrar til en utjevning av sosiale ulikheter i helse. Barnehagen skal også bidra til at barna utvikler en grunnleggende forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i Barnehageloven, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å kartlegge måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i norske barnehager i 2011. Dette skulle blant annet være en oppfølging av en lignende kartlegging av mat- og måltidssituasjonen i norske barnehager gjennomført i 2005. Undersøkelsen ble foretatt av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid i Helsedirektoratet. Undersøkelsen ble gjennomført blant styrere og pedagogiske ledere i et landsrepresentativt utvalg offentlige og private barnehager. Resultatene fra undersøkelsen beskrives i denne rapporten og er oppsummert i tabellform bakerst. Rapporten inneholder en sammenligning av resultatene fra 2011 med resultater fra undersøkelsen som ble gjort i 2005 for enkelte av spørsmålene. Rapporten er utarbeidet av Mari Mohn Paulsen, Benedicte Olsen Høvding, Anne Lene Kristiansen og Lene Frost Andersen ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo er ansvarlig for rapportens innhold. Helsedirektoratet og Helseetaten i Oslo kommune har bidratt med innspill under utarbeidelsen av rapporten. Kvaliteten på mattilbudet er en viktig del av det øvrige arbeidet med kvalitet i barnehagen. Det er derfor gledelig at undersøkelsen indikerer at mye er bra i norske barnehager og at mattilbudet har blitt sunnere i løpet av de siste seks årene. Resultatene peker i retning av at kompetanse, kjennskap til nasjonale retningslinjer, bruk av måltider som pedagogisk virkemiddel, samt forankring av arbeidet med mat og måltider i den enkelte barnehage kan 1

bidra til et sunnere mattilbud i barnehagen. Dette er viktig kunnskap som Helsedirektoratet vil ta med seg i det videre arbeidet. Det rettes en stor takk til styrere og pedagogiske ledere som har deltatt i undersøkelsen. Oslo, februar 2012 Ole Trygve Stigen Fungerende divisjonsdirektør, folkehelse 2

Innhold Forord...1 Innhold...3 Sammendrag...5 Innledning...8 Formål...9 Utvalg og metode...10 Utvalg...10 Metode...10 Design...11 Databearbeiding...11 Resultater...12 Svarprosent...12 Beskrivelse av utvalget...13 Mat og drikketilbudet...13 Tid og måltider...13 Tilbud av brødmat og korn...14 Tilbud om varm mat...14 Tilbud om drikke...15 Frukt og grønnsaker...15 Fruktyoghurt...15 Baking...15 Catering/tilkjørt mat...16 Mat og drikke ved markeringer/feiringer...16 Ansvar og organisering av mat og drikketilbudet...16 Faktorer som har betydning for mat og drikketilbudet i barnehagene...17 3

Utgifter til mat og drikke...18 Barnehagens tilnærming til mat og måltider...18 Fysisk aktivitet...19 Miljørettet helsevern...19 Retningslinjer for mat i barnehagen, Bra mat i barnehagen og «Fiskesprell»...20 Analyse av enkelte sammenhenger...21 Sammenligning av enkelte resultater fra barnehagekartleggingen i 2011 med barnehagekartleggingen i 2005...23 Antall barn på avdelingene...23 Mat og måltider...24 Markeringer/feiringer...25 Andre forhold knyttet til mat og drikke i barnehagen...25 Fysisk aktivitet...26 Miljørettet helsevern...26 Oppsummering...26 Konklusjon...30 Noen sentrale referanser...32 Liste over tabeller...33 Tabeller...39 4

Sammendrag Barnehagen utgjør en unik læringsarena utenfor hjemmet og har en viktig helsefremmende og forebyggende funksjon. Måltidene i barnehagen har en viktig miljøskapende verdi og har betydning for blant annet helse, trivsel og læring. Et sunt mattilbud i barnehagen er særlig viktig for de som kommer fra hjem hvor bevisstheten rundt kosthold og levevaner er lav. Da en stor andel barn tilbringer mange timer i barnehagen hver dag er det viktig at de får sunn mat i tilstrekkelige mengder utover hele dagen så de har overskudd til lek og læring. Det anbefales at barn i barnehage er fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag i form av utelek eller annen fysisk aktivitet. Anbefalingen er basert på at det er en klar og sterk sammenheng mellom regelmessig fysisk aktivitet og god helse. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. har blant annet til formål å bidra til at miljøet i barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Formålet med denne undersøkelsen var å få kunnskap om tilbudet av mat og drikke og organiseringen av måltider, samt fysisk aktivitet og enkelte fagområder innenfor miljørettet helsevern i landets barnehager. Videre ønsket man å se på utviklingen over tid, sammenlignet med tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i 2005. Det var også ønskelig å se på oppslutningen om og mulig effekt av satsingene Bra mat i barnehagen og Fiskesprell. Undersøkelsen ble gjennomført blant styrere og pedagogiske ledere i et landsrepresentativt utvalg av 2852 ordinære offentlige og private barnehager. Deltakelsen var på 48 % blant styrerne og 39 % blant de pedagogiske lederne. Undersøkelsen viste at det daglige tilbudet av mat og drikke i landets barnehager på mange måter er innenfor myndighetenes anbefalinger. Det ble satt av god tid til måltidene. I de aller fleste barnehagene hadde barna mulighet til å spise frokost, lunsj og ettermiddagsmat. Maten til frokost ble i flertallet av barnehagene medbrakt hjemmefra (67 %), mens lunsj og ettermiddagsmat ble servert i henholdsvis 84 % og 53 % av barnehagene. Grovt brød var den vanligste brødtypen i barnehagene, mens fint brød ble lite brukt. Påleggene som oftest ble tilbudt var leverpostei, fiskepålegg, helfet ost og kjøttpålegg. Magre varianter av ost- og kjøttpålegg ble tilbudt daglig av omkring en tredjedel av barnehagene. Søte påleggstyper var lite brukt, med unntak av prim som ble brukt av en del av barnehagene. Det var vanligst å tilby plantemargarin til brødmaten (71 %), men smørblandede margarintyper ble også brukt av en del (29 %). I en del barnehager ble havregrøt/havregryn/usøtede kornblandinger brukt som variasjon til brødmaten. Det vanligste tilbehøret var da magre melketyper (lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk) og frisk frukt/bær. De fleste barnehagene (74 %) hadde tilbud av varm mat en gang i uken eller oftere. Varmmaten som oftest ble servert var retter basert på fiskeprodukter, kjøttprodukter 5

og ren fisk. Henholdsvis 67 % og 71 % hadde tilbud om poteter/pasta/ris og grønnsaker som del av den varme maten to til tre ganger per måned eller oftere. Til måltidene var lettmelk den vanligste melketypen, 75 % hadde daglig tilbud om dette. Ekstra lettmelk ble daglig tilbudt i 24 % av barnehagene, mens skummet melk og helmelk i liten grad ble brukt. Annen drikke til måltidene og som tørstedrikk mellom måltidene var i all hovedsak vann. Tiltakene som ble iverksatt av myndighetene i etterkant av undersøkelsen i 2005 med revidering av Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen og utvikling av pedagogisk materiell ( Bra mat i barnehagen ) for ansatte i barnehagene, ser ut til å ha vært positive. De fleste styrerne og langt flere pedagogiske ledere enn i 2005 hadde kjennskap til retningslinjene. Derimot var det kun omtrent halvparten av barnehagene som hadde mottatt veiledningsheftet Bra mat i barnehagen. En noe høyere andel styrere oppga å ha mottatt dette materiellet, noe som indikerer et potensial om å nå ut til enda flere. De fleste pedagogiske ledere som hadde mottatt veiledningsmateriellet opplevde dette som nyttig. Undersøkelsen indikerer også at i de barnehager hvor det var kjennskap til retningslinjene og Bra mat i barnehagen ble en del sunne matvarer tilbudt oftere. Om lag en tredjedel av barnehagene hadde ansatte som har deltatt på Fiskesprell -kurs og omlag halvparten av disse rapporterte at kunnskapen var anvendt i stor eller svært stor grad. Undersøkelsen tyder også på at de avdelinger hvor ansatte hadde deltatt på Fiskesprell - kurs, tilbød fisk oftere enn på avdelinger der ingen hadde deltatt på et slikt kurs. Barnehagene har i all hovedsak god tilgang på uteområder og naturområder i umiddelbar nærhet samt innendørs lokale egnet for organisert lek og fysisk aktivitet. Når det gjelder tilrettelegging for organisert lek og fysisk aktivitet viser undersøkelsen at barnehager med høyere andel ansatte med fullført førskolelærerutdannelse eller annen likeverdig utdannelse (40 % eller mer) i større grad har avsatt fire timer eller mer i uken til slik aktivitet. I tillegg viser undersøkelsen at barnehager med høy andel minoritetsspråklige barn (10 % eller mer) i mindre grad har tilgang på innendørs lokale egnet for lek og fysisk aktivitet. Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2005 var det en rekke forbedringer i barnehagene. I 2011 var det i større grad servering av grovt brød daglig, sunnere påleggstilbud daglig og sunnere mat- og drikketilbud ved markeringer/feiringer. I tillegg var det en større andel som serverte ekstra lettmelk, på bekostning av det daglige tilbudet av helmelk. Det var ikke store forskjeller i tilrettelegging for organisert lek og variert fysisk aktivitet i barnehagene i 2005 sammenlignet med kartleggingen fra 2011. Oppsummert viste kartleggingsstudien i 2011 at det daglige tilbudet av mat og måltider i landets barnehager på mange måter er innenfor myndighetenes anbefalinger. Det er gledelig å observere en forbedring innenfor alle de områder som ble påpekt som utfordringer i 2005. På tross av dette er det stadig et potensial for å få enda flere barnehager til å øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer, redusere bruken av helmelk, smørblandede margarintyper 6

samt redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved feiringer/markeringer. Den utfordringen som peker seg ut som den største er å øke tilbudet av grønnsaker daglig. Kartleggingsstudien viser også at det fortsatt er et potensial for å nå ut til flere barnehager med Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, Bra mat i barnehagen og Fiskesprell -kursene. 7

Innledning Barnehagen utgjør en unik læringsarena utenfor hjemmet og har en viktig helsefremmende og forebyggende funksjon. Måltidene i barnehagen har en viktig miljøskapende verdi og har betydning for blant annet helse, trivsel og læring. Et sunt mattilbud i barnehagen er særlig viktig for de som kommer fra hjem hvor bevisstheten rundt kosthold og levevaner er lav. I barnehagen bør barn få tilbud om mat og drikke som er i tråd med offentlige anbefalinger. Videre bør barna få mulighet til å være fysisk aktive både inne og ute. Dette ruster barna for å legge grunnlaget for varige sunne vaner. Da en stor andel barn tilbringer mange timer i barnehagen hver dag er det viktig at de får sunn mat i tilstrekkelige mengder utover hele dagen så de har overskudd til lek og læring. Barn har også et forholdsvis stort behov for næringsstoffer i forhold til egen vekt, og mengden barna spiser kan være relativt liten. Det er derfor viktig å ha fokus på at kostholdet til barna blir næringsrikt og i minst mulig grad består av mat og drikke med lav næringsverdi. Et kosthold rikt på sukker og fett kan på kort sikt bidra til utvikling av tannråte, jernmangelanemi, fordøyelses- og vektproblemer. På lang sikt kan et usunt kosthold bidra til utvikling av livsstilssykdommer, slik som hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer, fedme og diabetes type II. I tillegg har forskning vist at vekst- og ernæringsforhold i tidlige barneår kan ha betydning for helsen både som barn og voksen, og at vaner etableres tidlig. Kostholdsvaner som læres i barneårene vil barna ofte ta med seg videre i livet. I tillegg til ernæring, legger rammeplanen for barnehagen også stor vekt på fysisk aktivitet. Undersøkelser viser at norske barn står i en særstilling når det gjelder kontakt med naturen. Både barn og foreldre er positivt opptatt av turgåing og uteliv i barnehagen. Barnehager oppfordres til å legge vekt på utelek og friluftsliv. Det anbefales at barn i barnehage er fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag i form av utelek eller annen fysisk aktivitet. Anbefalingen er basert på at det er en klar og sterk sammenheng mellom regelmessig fysisk aktivitet og god helse. Det er viktig at barnehager legger til rette for at barna får tilstrekkelig tid til lek og variert fysisk aktivitet gjennom dagen i barnehagen. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. trådte i kraft 1.1.1996. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Ved utgangen av 2010 fantes det 6572 barnehager i Norge. Nærmere 277 000 barn i alderen 0-6 år benyttet en plass i barnehage og dekningsgraden var på 89 prosent. Siden 1995 har helsemyndighetene gitt ut anbefalte retningslinjer for mat i barnehagen. I 2007 ga Helsedirektoratet ut nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. I 2005 ble det for første gang gjennomført en kartlegging av mat og måltider i et representativt utvalg av barnehager i Norge. Undersøkelsen viste at det daglige tilbudet av 8

mat og drikke i landets barnehager på mange måter var innenfor myndighetenes anbefalinger. Barna hadde mulighet til å spise faste måltider som frokost, lunsj og ettermiddagsmat/mellommåltid, og det ble satt av god tid til måltidene. Barnehagene hadde et mat- og drikketilbud primært basert på brød, et utvalg pålegg, melk og frukt. Innslaget av varm mat varierte, men de færreste hadde dette oftere enn én dag i uken. Utfordringer som utpekte seg var å øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer, redusere bruken av helmelk samt redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved feiringer og markeringer. Det var også tydelig at barnehagen trengte verktøy og pedagogisk materiell til de ansatte og til å kommunisere ernæring og kosthold med foreldrene. Videre så det ut som at de ansatte i barnehagen så det som viktig å få arbeidet med mat og måltider inn i barnehagens planer. Siden kartleggingen i 2005 har Helsedirektoratet gitt ut nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, satt i gang satsingen Bra mat i barnehagen og bidratt i prosjektet Fiskesprell. Bra mat i barnehagen -satsingen består av et veiledningshefte for barnehagepersonell, plakater og postkort som kan deles ut til foreldre og andre interesserte i forhold til barnehager. Det pedagogiske materiellet skal gjøre det enklere for de ansatte i barnehagen å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner. Materiellet ble utgitt i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Fiskesprell er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Eksportutvalget for fisk 1. Andre samarbeidspartnere er Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Helsedirektoratet og Fiskesalgslagene. Ved å delta på Fiskesprell -kurs får ansatte i barnehager og skoler kunnskap om sjømatens ernæringsmessige fordeler samt tips og råd om hvordan sjømat kan lages og presenteres for barn og unge. Målet med Fiskesprell er å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehager og skoler. Formål Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om mat- og måltidstilbudet i det daglige og mat og drikke i forbindelse med markeringer/feiringer i landets barnehager. I tillegg ønsket man å se på oppslutningen om og mulig effekt av satsingene Bra mat i barnehagen og Fiskesprell. Undersøkelsen hadde også til hensikt å kartlegge fysisk aktivitet og tilrettelegging for dette i barnehager, samt enkelte fagområder innen miljørettet helsevern. Videre å sammenlikne enkelte resultater fra denne undersøkelsen med tilsvarende undersøkelse i 2005. 1 Fra og med 1.1.2012 skiftet Eksportutvalget for Fisk navn til Norges sjømatråd. 9

Utvalg og metode Utvalg Undersøkelsen ble gjennomført i et landsrepresentativt utvalg av ordinære offentlige og private barnehager. Utvalget skulle bestå av 3000 barnehager, som utgjorde i underkant av halvparten av alle ordinære barnehager i landet. I 2010 var det 6572 barnehager i Norge. Av disse var 3038 offentlige og 3534 private. Statistisk sentralbyrå (SSB) var ansvarlig for å trekke utvalget. Åpne barnehager, korttidsbarnehager og familiebarnehager ble ikke inkludert i utvalget. Årsaken til dette er at måleinstrumentet ble utviklet med tanke på ordinære barnehager. Åpne barnehager, korttidsbarnehager og familiebarnehager er organisert og drives på andre måter enn ordinære barnehager. Barnehagene i Norge er forskjellige med hensyn til barnas alder og inndeling i avdelinger. Generelt skilles det mellom småbarns- og storebarnsavdelinger, men det finnes også flere andre avdelingstyper og en del barnehager har gått bort fra en tradisjonell inndeling i avdelinger og benytter heller baser eller team. For å få en jevn fordeling i deltakelse fra småbarnsavdelinger (barn i alderen 0-3 år) og storebarnsavdelinger (barn i alderen 3-6 år) ble dette forsøkt tatt hensyn til i trekkingen av utvalget og det ble spesifisert i invitasjonen hvilken avdelingstype det var ønskelig at pedagogisk leder som deltok, skulle representere. Tre tusen barnehager ble invitert til å delta i undersøkelsen, totalt 148 barnehager måtte ekskluderes fordi de var nedlagt og ved en feiltakelse var blitt inkludert i utvalget. Det totale utvalget av barnehager var derfor 2852 barnehager. Metode Det ble benyttet web-baserte selvadministrerte spørreskjemaer til henholdsvis styrer og pedagogisk leder i de utvalgte barnehagene. Spørreskjemaene ble utviklet ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo (UiO) i samarbeid med Helsedirektoratet, avdeling lokalt folkehelsearbeid og Helse- og velferdsetaten, avdeling ernæring i Oslo kommune. De web-baserte spørreskjemaene var basert på de papirbaserte spørreskjemaene som ble benyttet i kartleggingen i barnehagene i 2005. Programvaren QuestBack ble benyttet. Det ble opprettet en egen internettside som inneholdt lenker til spørreskjemaene, informasjon om undersøkelsen og kontaktinformasjon. Det ble i tillegg utviklet papirbaserte spørreskjemaer for styrer og pedagogisk leder, som barnehagene kunne få tilsendt dersom de heller ønsket å besvare papirbasert skjema fremfor web-basert skjema. De web-baserte spørreskjemaene ble testet ut i tre barnehager i forkant av undersøkelsen. Det var kun tre styrere (0,2 %) og seks pedagogiske ledere (0,5 %) som valgte 10

å fylle ut spørreskjema i papir. De resterende styrerne og pedagogiske lederne som deltok i undersøkelsen benyttet de web-baserte spørreskjemaene. Spørreskjemaet til styrer besto av 37 spørsmål, og omhandlet bakgrunnsspørsmål om barnehagen, tilretteleggelse for lek og fysisk aktivitet, faktorer som bestemmer mat- og drikketilbudet samt spørsmål om enkelte fagområder innenfor miljørettet helsevern. Spørreskjemaet til pedagogisk leder besto av 43 spørsmål, og omfattet bakgrunnsspørsmål om avdelingen/basen, mat- og drikketilbudet og organiseringen av dette, spørsmål om markeringer og feiringer, tilrettelegging for lek og fysisk aktivitet samt spørsmål om enkelte fagområder innenfor miljørettet helsevern. Noen av spørsmålene var felles for både styrer og pedagogisk leder. Design Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden april-juni 2011. De utvalgte barnehagene fikk tilsendt invitasjon per post, adressert til styrer. Statistisk sentralbyrå var ansvarlig for trykking og utsending av invitasjoner til barnehagene. Invitasjonen inneholdt en invitasjonsbrosjyre til styrer, et invitasjonsbrev til pedagogisk leder og et skriv fra Statistisk sentralbyrå. Styrer ble bedt om å gi invitasjonsbrevet videre til rett pedagogisk leder. I brosjyren til styrer var det informasjon om internettsiden man skulle gå inn på for å finne lenke til spørreskjemaene. Det kom i invitasjonsbrosjyren tydelig frem hvilken avdelingstype det var ønskelig at den pedagogiske lederen skulle representere. For å sikre tilfeldig utvelgelse av pedagogiske ledere, ble styrer bedt om å velge den av de pedagogiske lederne på den utvalgte avdelingen som sist hadde bursdag, dersom det var flere pedagogiske ledere på den aktuelle avdelingen. Dersom barnehagen ikke var inndelt i avdelinger ble styrer bedt om å be den pedagogiske lederen i barnehagen som sist hadde bursdag om å svare. I invitasjonsbrevet til både styrer og pedagogisk leder var det oppgitt et id-nummer, dette nummeret var likt for styrer og pedagogisk leder. ID-nummeret måtte skrives inn i starten av spørreskjemaet. Styrer og pedagogisk leder kunne besvare skjemaene uavhengig av hverandre. Omkring to uker etter svarfristen, ble det sendt ut et påminnelsesbrev per post, adressert til styrer, til de barnehagene som ikke hadde besvart spørreskjemaene for både styrer og pedagogisk leder. På grunn av lav deltakelse ble det to uker etter at svarfristen i påminnelsesbrevet var gått ut, sendt ut nok ett påminnelsesbrev til de barnehagene som fortsatt ikke hadde besvart skjemaene for både styrer og pedagogisk leder. For å øke motivasjonen til å delta var barnehagene som deltok med i en trekning av 20 premier á kr 2000,-. Databearbeiding Data fra de web-baserte spørreskjemaene ble direkte importert til statistikkprogrammet IBM SPSS Statistics, versjon 18. De papirbaserte spørreskjemaene ble skannet i Teleform 11

versjon 10.5, og koblet sammen med svarene fra de web-baserte spørreskjemaene. Databehandling bestod primært av frekvensanalyser. I tabellene er det oppgitt andeler i prosent. For de spørsmål der ikke alle hadde besvart, er andelen styrere/pedagogiske ledere som ikke har besvart det enkelte spørsmål oppgitt under hver tabell. For noen styrere og pedagogiske ledere var det registrert flere innkomne svar. Duplikater av besvarelser er fjernet manuelt, og kun den tidligst registrerte besvarelsen er beholdt. I tillegg til frekvensanalysene er det gjennomført kjikvadrat-analyser for sammenheng mellom enkelte faktorer ved barnehagen og tilbud av mat og mulighet for fysisk aktivitet. Et signifikansnivå på p < 0,01 ble benyttet på bakgrunn av det store antallet statistiske analyser som ble gjennomført. Generelt har styrerne svart på spørsmål angående hele barnehagen, mens de pedagogiske lederne har besvart spørsmål som gjelder den avdelingen/basen de jobber ved. I presentasjonen av resultatene refereres det til barnehagen, uavhengig av om det er styrer eller pedagogisk leder som har svart på spørsmålet. I de analysene der variabler fra spørreskjema for både styrer og pedagogisk leder er benyttet, er kun de barnehagene der begge to har besvart spørreskjemaet, tatt med i analysen. Dette gjør at totalt antall barnehager varierer noe i tabellene 82-121. Resultater Svarprosent Det ble sendt ut to påminnelsesbrev til de barnehagene som ikke hadde besvart både spørreskjemaet for styrer og spørreskjemaet for pedagogisk leder innen svarfristen var utløpt. Etter at svarfristen oppgitt i invitasjonsbrevet var utløpt var deltakelsesprosenten på 24 % blant styrerne og 21 % blant de pedagogiske lederne. Det første påminnelsesbrevet medførte at deltakelsen økte til henholdsvis 39 % blant styrerne og 31 % blant de pedagogiske lederne. Etter det andre påminnelsesbrevet hadde henholdsvis 48 % av styrerne og 39 % av de pedagogiske lederne besvart spørreskjemaene. Sammenlignet med utvalget som ble trukket av SSB og populasjonen som helhet, er det imidlertid en forholdsvis lik og jevn spredning i deltakelse fra hele landet (tabell 1). Også fordelingen mellom kommunale og private barnehager er relativt lik fordelingen i landet for øvrig (tabell 1). Resultatene som er presentert i denne rapporten er basert på svar fra 1375 styrere og 1100 pedagogiske ledere. I 967 barnehager har både styrer og pedagogisk leder besvart spørreskjemaene. 12

Beskrivelse av utvalget Tabell 2 viser avdelingstilhørighet for de pedagogiske lederne. Henholdsvis 37 % og 34 % av de pedagogiske lederne jobbet på småbarnsavdeling/base/gruppe (barn i alderen 0-3 år) og storebarnsavdeling/base/gruppe (barn i alderen 3-6 år). Atten prosent jobbet på avdeling/base/gruppe med både små og store barn (barn i alderen 0-6 år). Noen avdelinger (11 %) hadde en annen aldersinndeling enn hva som var nevnt i svaralternativene. Blant annet hadde flere barnehager inndeling etter rene årskull. Tabell 45 viser hvordan inndelingen av barna i barnehagen er organisert. I 79 % av barnehagene var barna inndelt i avdelinger, mens 15 % av barnehagene var avdelingsfrie med bruk av baser, grupper etc. I seks prosent av barnehagene var det en annen type inndeling. De fleste barnehagene hadde 20-49 barn (39 %) eller 50-99 barn (46 %) (tabell 46). En liten andel (6 %) hadde 100 eller flere barn i barnehagen. Antall minoritetsspråklige barn i barnehagen varierte fra ingen til 100 barn. Nesten halvparten av barnehagene hadde ett til fem minoritetsspråklige barn, mens 26 % ikke hadde noen minoritetsspråklige barn (tabell 47). Tabell 48 viser hvilke verdensdeler som var representert blant de minoritetsspråklige barna. De størst representerte verdensdelene var Øst-Europa (46 %), Asia (39 %) og Afrika (29 %). Sekstisyv prosent av de pedagogiske lederne oppga at det var 10-20 barn på avdelingen/basen/gruppen de jobbet på, mens 19 % oppga at det var flere enn 20 barn på avdelingen/basen/gruppen (tabell 3). Nesten halvparten av barnehagene hadde 11-20 årsverk, mens omkring en tredjedel hadde seks til ti årsverk (tabell 49). Tabell 50 viser antall årsverk i barnehagen med fullført førskolelærerutdannelse eller annen likeverdig pedagogisk utdanning. Henholdsvis 22 %, 31 % og 27 % av barnehagene hadde 1-2, 3-4 og 5-6 årsverk med slik utdannelse. Gjennomsnittlig var det 4,3 barn per årsverk i barnehagene og 12,3 barn per årsverk med førskolelærerutdannelse eller annen likeverdig pedagogisk utdanning (tabell 51). Mat og drikketilbudet Tid og måltider Tabell 4 viser gjennomsnittlig tidsbruk på hovedmåltidet(-ene) i barnehagen. Nesten ingen av barnehagene brukte mindre enn 20 minutter, mens henholdsvis 44 % og 55 % av barnehagene brukte 20-30 minutter og mer enn 30 minutter på hovedmåltidet(-ene). I tilnærmet alle barnehagene hadde barna mulighet til å spise frokost og lunsj (tabell 5). De fleste (83 %) hadde også mulighet til å spise ettermiddagsmat i barnehagen. Tabell 6 og 7 viser en oversikt over om mat og drikke som blir medbrakt eller servert til de ulike måltidene. Maten til frokost var i 67 % av barnehagene medbrakt, mens lunsj ble servert i de fleste 13

barnehagene (84 %). I overkant av halvparten av barnehagene serverte også ettermiddagsmat (tabell 6). I de aller fleste barnehagene ble drikke til måltidene servert av barnehagen, både til frokost, lunsj og ettermiddagsmat (tabell 7). Tilbud av brødmat og korn Grovt brød var den vanligste brødtypen å tilby i barnehagene (tabell 12). Sekstien prosent av barnehagene hadde tilbud om grovt brød tre dager per uke eller oftere, mens 45 % hadde tilbud om halvgrovt brød tilsvarende ofte. Over halvparten av barnehagene hadde også tilbud om knekkebrød tre ganger per uke eller oftere. Fint brød ble lite brukt. Tabell 13 viser hvor ofte ulike pålegg tilbys i barnehagene. Påleggene som oftest ble tilbudt fem dager i uken var leverpostei (60 %), fiskepålegg (57 %), helfet ost (56 %) og kjøttpålegg (41 %). Magre varianter av ost- og kjøttpålegg ble tilbudt fem dager per uke av omkring en tredjedel av barnehagene. Tjuetre prosent av barnehagene hadde tilbud om prim fem dager per uke, mens andre søte påleggstyper som syltetøy og sjokolade-/karamell-/nøttepålegg sjelden ble brukt. Henholdsvis 13 % og 40 % hadde tilbud om frukt og grønnsaker som pålegg fem dager per uke. De fleste barnehagene hadde tilbud om margarin eller smør til brødmåltidene, og det vanligste var plantemargarin (71 %). Smørblandede margarintyper ble også brukt av en del (29 %). Tretten prosent av barnehagene hadde tilbud om lett plantemargarin, mens hard margarin og meierismør ble brukt av få barnehager (tabell 14). Havregrøt/havregryn/usøtede kornblandinger ble servert én til to ganger per uke eller oftere av 37 % av barnehagene. Søtede kornblandinger og cornflakes/puffet ris/havre-hvetenøtter ble i liten grad servert (tabell 15). Tilbehøret til kornblandinger, havregrøt og lignende var oftest lett-/ekstra lett-/skummet melk og frisk frukt/bær (tabell 16). Tilbud om varm mat Tjuefire prosent av barnehagene hadde tilbud om varm mat to ganger i uken eller oftere, halvparten av barnehagene hadde tilbud om dette én dag i uken, mens 22 % hadde varmmattilbud én til tre ganger per måned (tabell 17). Varmmaten som ofte ble tilbudt var fiskeprodukter, kjøttprodukter og ren fisk, der henholdsvis 32 %, 31 % og 22 % av barnehagene oppgav å servere dette to til tre ganger i måneden eller oftere. Annen varmmat ble servert like ofte i 20 % av barnehagene. Retter av belgvekster, kun spagetti/makaroni og rent kjøtt var sjelden eller aldri brukt henholdsvis 91 %, 88 % og 83 % (tabell 18). 14

En relativt stor andel av barnehagene hadde tilbud om poteter/pasta/ris og grønnsaker som del av de varme måltidene. Henholdsvis 67 % og 71 % hadde tilbud om poteter/pasta/ris og grønnsaker som del av den varme maten to til tre ganger per måned eller oftere (tabell 19). Tilbud om drikke Lettmelk var den vanligste melketypen, 75 % av barnehagene hadde daglig tilbud om dette. Ekstra lettmelk ble tilbudt fem dager per uke av 24 % av barnehagene, helmelk ble servert daglig i fem prosent av barnehagene, mens skummet melk var lite brukt. Vann var vanligste drikke til måltidene, i tillegg til melk, og de aller fleste barnehagene hadde daglig tilbud om dette. En stor andel oppga å servere kakao/sjokolademelk/annen smaksatt melk (44 %), saft/nektar (44 %) og juice/eplemost (34 %) til måltidene en gang i blant. Biola/Cultura/annen surmelk var lite brukt til vanlig, men 11 % oppga å servere disse drikkene i blant. Brus ble i all hovedsak ikke tilbudt (tabell 20). Nær alle barnehagene oppga at det var vann som ble benyttet som tørstedrikk utenom måltidene, mens melk daglig ble tilbudt i 12 % av barnehagene. Juice/eplemost og saft/nektar ble i blant/sjelden servert utenom måltidene (tabell 21). Frukt og grønnsaker De fleste barnehagene (89 %) oppga at de hadde tilbud om frisk frukt/bær fem dager i uken, mens 36 % oppga at det var tilbud om friske grønnsaker like ofte. Det var imidlertid kun fire prosent av barnehagene som opplyste om at de sjelden eller aldri serverte friske grønnsaker (tabell 22). Fruktyoghurt I de fleste barnehager hvor det ble spist fruktyoghurt var denne medbrakt (61 %). Sytten prosent oppga at det ikke ble spist fruktyoghurt i barnehagen (tabell 23). Baking Grove brød/rundstykker etc. var det som oftest ble bakt i barnehagene, omkring 24 % bakte dette én gang i uken eller oftere. Fin hvetebakst/boller/vafler etc. og pizza/fylte horn etc. ble bakt én gang per måned i henholdsvis 19 % og 20 % av barnehagene. Kaker/muffins etc. ble sjelden bakt (tabell 24). 15

Catering/tilkjørt mat Et fåtall av barnehagene bestilte mat fra cateringbyråer eller annen tilkjørt mat. Seks prosent av styrerne oppga at barnehagen bestilte slik mat sjeldnere enn hver måned, mens en like stor andel svarte at de bestilte slik mat én gang i uken (tabell 62). Mat og drikke ved markeringer/feiringer Førtito prosent av de pedagogiske lederne oppga at det var markeringer/feiringer på avdelingen/gruppen/basen to til tre ganger per måned, mens 39 % oppga at slike anledninger fant sted én gang hver måned (tabell 25). Det var for en stor del barnehagen som hadde hovedansvaret for serveringen ved markeringer/feiringer, 57 % oppga at det var barnehagen som hadde hovedansvaret for maten, mens 86 % oppga at det var barnehagen som hadde ansvar for drikken som ble servert. For henholdsvis 10 % og 23 % av barnehagene var ansvaret for det som drikkes og spises ved markeringer/feiringer delt mellom barnehagen og foreldrene (tabell 26). Mat som ble servert ved markeringer/feiringer var oftest frukt/bær (43 %) og is/kjeks/kaker/muffins/gele (31 %). Pølser/pizza ble brukt i blant av 40 % av barnehagene, og 14 % serverte grønnsaker evt. med dipp ofte ved markeringer/feiringer, mens 22 % av barnehagene serverte dette iblant. Sjokolade/godteri/potetgull ble lite brukt (tabell 27). Vann (85 %) og melk (55 %) var de typer drikke som oftest ble servert ved markeringer/feiringer, mens saft/nektar ble servert i blant hos 23 % av barnehagene (tabell 28). Is/kjeks/kaker/muffins/gele, boller/søt gjærbakst/vafler og sjokolade/godteri/potetgull ble sjelden eller aldri servert utenom markeringer/feiringer i de fleste barnehagene. Rosiner/tørket frukt ble servert én gang per måned eller oftere i 27 % av barnehagene (tabell 29). Ansvar og organisering av mat og drikketilbudet De færreste barnehagene hadde ansatt kjøkkenassistent, kokk eller lignende. Kun fire prosent hadde ansatt slikt personell på heltid, mens 11 % hadde kjøkkenpersonell på deltid (tabell 8). Tabell 9 viser en oversikt over hvem som hadde hovedansvaret for matlagingen dersom barnehagen ikke hadde ansatt kjøkkenassistent, kokk eller lignende. Flest oppga at pedagogiske ledere og assistenter hadde hovedansvaret for matlagingen i barnehagen. I arbeidet med mat og måltider var det pedagogiske ledere og assistenter som i størst grad deltok i fastsettelse av mat- og drikketilbud, planlegging, innkjøp, tilberedning, borddekking og opprydning og oppvask. Styrer deltok også til en viss grad i fastsettelse av mat- og 16

drikketilbud, planlegging og innkjøp, mens barna til dels deltok i tilberedning, borddekking og opprydning og oppvask (tabell 10). Det ble også spurt om i hvilken grad mat og måltider brukes som pedagogisk virkemiddel i forhold Rammeplanens fagområder. Kommunikasjon, språk og tekst, kropp, bevegelse og helse og antall, rom og form var de fagområdene som i størst grad ble benyttet som pedagogisk virkemiddel i forhold til mat og måltider. Resultatene er gjengitt i tabell 11. Både styrere og pedagogiske ledere ble spurt om i hvilken grad de mente barnehagen har et ansvar for å bidra til at barna i barnehagen innarbeider gode mat- og drikkevaner. Nesten alle styrerne og de pedagogiske lederne mente at barnehagen hadde et slikt ansvar i stor eller svært stor grad (tabell 41 og 67). De ble også spurt om i hvilken grad de mente det var behov for å forbedre praksis rundt måltider, mat og drikke i barnehagen. Her svarte omkring 20 % av styrerne og de pedagogiske lederne at det i stor eller svært stor grad var behov for å forbedre denne praksisen (tabell 42 og 68). Tabell 59 viser en oversikt over hvem som bestemmer mat- og drikketilbudet i barnehagen. Pedagogiske ledere, styrer og assistenter er de som i størst grad bestemmer, i følge styrer. Faktorer som har betydning for mat og drikketilbudet i barnehagene Styrerne ble bedt om å angi ulike faktorers betydning for mat- og drikketilbudet i barnehagen på en skala fra 1 til 5, der 1 betydde i svært liten grad og 5 betydde i svært stor grad. Faktorene det ble spurt om var økonomi, tid, bemanning/tilgjengelig personale, vareutvalg i nærbutikk, tilgang til kjøkken, kjølemulighet, lagringsplass, barn fra ulike matkulturer og personalets kunnskap/kompetanse om mat, ernæring og helse. Faktorene som ble oppgitt å ha størst betydning var bemanning/tilgjengelig personale, personalets kunnskap/kompetanse om mat, ernæring og helse, og tid. Svarene er gjengitt i tabell 60. Både styrere og pedagogiske ledere ble spurt om hva de mente var de tre viktigste faktorene for å sikre barn i barnehage et sunt mat- og måltidstilbud. Flest styrere svarte her at det at mat og måltider inngår i barnehagens årsplan, å påvirke personalets holdninger og å følge offentlige retningslinjer for mat i barnehagen var de viktigste faktorene (tabell 69). De pedagogiske lederne oppga dialog med foreldre om medbrakt mat, at mat- og måltidsarbeid inngår i barnehagens årsplan og å påvirke personalets holdninger som de viktigste faktorene for å sikre barn i barnehage et sunt mat- og måltidstilbud (tabell 43). Det var i samme spørsmål mulighet for å spesifisere synspunkter om andre viktige faktorer for et sunt mat- og måltidstilbud. Få hadde svart på dette spørsmålet, men av de som svarte nevnte både styrere (n=38) og pedagogiske ledere (n=36) tilgang til kjøkkenassistent, kokk eller lignende som en viktig faktor for å sikre barn i barnehage et sunt mat- og måltidstilbud. (tabell 44 og 70). 17

Utgifter til mat og drikke Nesten 80 % av foreldrene betalte et tillegg til foreldrebetalingen for å dekke utgiftene til mat og drikke i barnehagen (tabell 57). Det mest vanlige beløpet å betale i kostpenger per barn med hel plass i barnehagen var i størrelsesorden 201-300 kroner (tabell 58) og i gjennomsnitt var betalingen på 226 kroner per måned (ikke vist i tabell). 1 Barnehagens tilnærming til mat og måltider Det ble stilt spørsmål til både styrere og pedagogiske ledere om arbeidet med mat og måltider er forankret i barnehagens årsplan eller i form av skrevne retningslinjer i forhold til følgende områder: 1) mat og drikke som tilbys, 2) medbrakt mat og drikke, 3) rammene rundt måltidet, 4) hva som spises/drikkes ved markeringer/feiringer og 5) annet arbeid med mat/måltider. De fleste av barnehagene hadde en forankring av arbeidet med disse områdene i enten årsplan, skrevne retningslinjer eller begge deler, men det var fortsatt en betydelig andel som svarte at de ikke hadde slik forankring. Blant annet svarte 30 % av styrerne at arbeid med medbrakt mat og drikke i barnehagen ikke er forankret i årsplan eller skrevne retningslinjer. Disse tallene er gjengitt i tabell 33 og 61. Både styrere og pedagogiske ledere ble spurt om kjennskap til Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Helsedirektoratet. Nitti prosent av styrerne kjente til retningslinjene (tabell 63), mens tilsvarende andel blant de pedagogiske lederne var 70 % (tabell 34). Styrerne ble også spurt om retningslinjene var tatt i bruk i en rekke situasjoner som på personalmøter, foreldremøter, i årsplanarbeid, ved planlegging av pedagogisk opplegg, i dialog med foreldre/foreldresamtaler og kompetanseheving av personale. Retningslinjene var i stor grad benyttet i forbindelse med personalmøter i barnehagene, mens bruken ellers varierte. Svarene er gjengitt i tabell 64. Både styrere og pedagogiske ledere ble spurt om mottak av veiledningsheftet Bra mat i barnehagen, utgitt av Helsedirektoratet. Henholdsvis 60 % (tabell 65) og 46 % (tabell 35) av styrerne og de pedagogiske lederne hadde mottatt heftet. De pedagogiske lederne ble spurt om opplevd nytteverdi av materiellet Bra mat i barnehagen (veiledningshefte, plakat med mat- og drikkeråd og plakat med sammendrag av retningslinjene). De fleste, av de som hadde mottatt materiellet, opplevde det som nyttig eller svært nyttig. Svarene er gjengitt i tabell 36. Styrere og pedagogiske ledere ble også spurt om deltakelse på Fiskesprell -kurs, der henholdsvis 37 % og 29 % oppga at ansatte i barnehagen/avdelingen hadde deltatt på kurs 1 Statistisk sentralbyrå gjennomfører halvårlige undersøkelser av foreldrebetalingen for fulltidsplass i kommunale og private barnehager. Den siste undersøkelsen (januar 2011), viste at en husholdning med ett barn i kommunal barnehage gjennomsnittlig betalte 203 kroner i kostpenger per måned (http://www.ssb.no/barnegenniv/). 18