Mat og måltider i barnehager en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere

Transkript

1 Mat og måltider i barnehager en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere Forord Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge legger rammene for og trekker opp strategier for folkehelsearbeidet i Norge. Et sentralt virkemiddel i folkehelsepolitikken for å fremme et sunt kosthold blant barn, er at barnehagene har et sunt mattilbud. Helse- og omsorgsdepartementet ga i sitt tildelingsbrev for 2005, Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å få kartlagt mat- og måltidssituasjonen i norske barnehager. Situasjonen med hensyn til mat og måltider i landets barnehager har tidligere ikke blitt kartlagt av sentrale myndigheter. Denne kunnskapen vil danne grunnlag for å vurdere behov for ernæringstiltak i barnehagene. Undersøkelsen er gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet. Denne rapporten presenterer resultatene fra hele undersøkelsen, som er gjort blant styrere og pedagogiske ledere. Rapporten er utarbeidet av Anne Lene Kristiansen og Lene Frost Andersen ved Avdeling for ernæringsvitenskap og Kaja Lund-Iversen, Avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet. Det rettes en stor takk til styrere og pedagogiske ledere som har deltatt i undersøkelsen. Oslo, november 2005 Olav Valen Slåttebrekk konst. ass. direktør Arnhild Haga Rmestad avdelingsdirektør i

2 Innhold Forord Innhold Sammendrag i ii iii Innledning 1 Formål 2 Utvalg og metode 2 Utvalg 2 Metode 2 Design 3 Databearbeiding 3 Resultater 4 Svarprosent 4 Beskrivelse av utvalget 4 Mat- og drikketilbudet i det daglige 4 Tilbud om brødmat 5 Tilbud om varm mat 5 Tilbud om drikke 5 Frukt og grønnsaker 6 Yoghurt 6 Baking 6 Mat og drikke ved markeringer/feiringer 6 Tannpuss i barnehagen 6 Barnehagens tilnærming til mat og måltider 6 Faktorer som har betydning for mat- og drikketilbudet i barnehagene 7 Regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet i barnehagen 7 Ansvar og arbeidsfordeling 8 Fysisk aktivitet 8 Konklusjon 9 Noen sentrale referanser 10 Liste over tabeller 11 Tabeller 13 ii

3 Sammendrag Mat og måltider er en sentral del av den daglige virksomheten i barnehagen, og måltidene i barnehagene utgjør en betydelig del av barnets totale kosthold. Barnehagen er videre en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn. Det var behov for kunnskap om mat- og drikketilbudet og organiseringen av måltider i landets barnehager. På denne bakgrunn ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere i et utvalg på 3000 ordinære offentlige og private barnehager i Norge. Deltakelsen var høy, 82% blant styrerne og 80% blant de pedagogiske lederne. Undersøkelsen viser at det daglige tilbudet av mat og drikke i landets barnehager på mange måter er innenfor myndighetenes anbefalinger. Barna har mulighet til å spise faste måltider, som frokost, lunsj, ettermiddagsmat/mellommåltid, og det settes av god tid til måltidene. Det varierte om maten til de ulike måltidene ble medbrakt hjemmefra eller servert av barnehagen. Av barnehagene var det 15%, 61% og 39% som oppga at de stod for serveringen til henholdsvis frokost, lunsj og mellommåltid. Drikken til de tre måltidene ble i all hovedsak servert av barnehagen. Barnehagene hadde et mat- og drikketilbud primært basert på brød, et utvalg pålegg, melk og frukt. Det var vanligst å tilby mellomgrove brødtyper. Halvparten av barnehagene hadde tilbud om mellomgrove brødtyper 3 dager per uke eller oftere, mens 29% oppga å ha tilbud om grovt brød tilsvarende ofte. I tillegg var det hele 35% som oppga at det sjelden eller aldri var tilbud om grovt brød i barnehagen. Påleggene som oftest ble tilbudt var helfet ost (46%), kjøttpålegg (42%) og fiskepålegg (37%). Magre varianter av ost- og kjøttpålegg var lite brukt. Av de søte påleggstypene var det prim og syltetøy som var vanligst, henholdsvis 29% og 17% av barnehagene hadde tilbud om dette 5 dager i uken. Sjokolade-, karamell- og nøttepålegg var sjelden brukt. Henholdsvis 57% og 21% av barnehagene oppga å tilby frukt og grønnsaker som pålegg 5 dager/uken (tabell 20). De færreste hadde tilbud om varm mat oftere enn én dag i uken. Det var 43% som oppga å ha tilbud om varm mat 1 dag/uke, mens 44% oppga at de hadde tilbud om dette hver 14. dag eller sjeldnere. Det vanligste var å tilby retter basert på kjøttprodukter, fiskeprodukter, tomatsuppe og grøt. Lettmelk var klart den vanligste melketypen i barnehagene, 84% hadde daglig tilbud. Helmelk var daglig tilbud i 20% av barnehagene, mens skummet melk og ekstra lett lettmelk ble lite brukt. Annen drikke til måltidene og utenom måltidene var i all hovedsak vann. Yoghurt ble spist daglig i 36% av barnehagene, mens i 15% var dette noe barna spiste 3-4 dager i uken. Yoghurten var i all hovedsak medbrakt hjemmefra. En stor andel av barnehagene, 78%, oppga at det var tilbud om frisk frukt fem dager i uken, mens bare 15% oppga at det var tilbud om friske grønnsaker like ofte. iii

4 Markeringer/feiringer forekom hyppig i barnehagene. Halvparten sa de hadde slike anledninger 2-3 ganger per måned, mens 38% oppga at dette var vanlig én gang i måneden. Mat og drikke ved slike anledninger var oftest is, kaker/muffins, melk, vann og saft. Hele 65% oppga at frukt sjelden/aldri spises ved markeringer/feiringer. Fastsettelse av mat- og drikketilbudet i barnehagene er i stor grad basert på et samarbeid mellom ansatte, foreldre og barn. Det var høy grad av samsvar mellom styrere og pedagogiske ledere når det galdt å peke på hvilke faktorer som er viktigst for å sikre barn i barnehagen et sunt mat- og måltidstilbud. Faktorene som utpekte seg var mat- og måltidsarbeid inn i barnehagens aner og i veiledningsprogram til foreldre og barnehagepersonell. Mange trakk også fram behovet for kjøkkenassistent for å sikre et godt mat- og måltidstilbud til barna i barnehagen. Denne undersøkelsen gir en god oversikt over mat- og måltidstilbudet i landets barnehager, og den viser at arbeidet med mat og måltider blir vurdert som viktig blant styrere og pedagogiske ledere. Det var varierende i hvilken grad barnehagene/avdelingene hadde skrevne regler eller retningslinjer for mat og drikke. Det vanligste var å ha regler for rammene rundt måltidet og det som barnehagen tilbyr av mat og drikke, mens færre hadde regler for hva som kan tas med av mat/drikke hjemmefra og for det som tilbys i forbindelse med feiringer og markeringer. Tilbudet av mat og drikke er på mange måter bra. Likevel er det klare ernæringsmessige svakheter ved det som tilbys i det daglige og det som serveres ved feiringer og markeringer. Utfordringer som utpeker seg er å øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer, redusere innslaget av helmelk samt redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved feiringer og markeringer. Undersøkelsen gir grunnlag for å slå fast at det er behov for å iverksette tiltak som kan gi et ernæringsmessig bedre mattilbud i barnehagene. Det er tydelig at barnehagene trenger verktøy og pedagogisk materiell til de ansatte og til å kommunisere ernæring og kosthold med foreldre. Videre ser det ut som at ansatte i barnehagene ser det som viktig å få arbeidet med mat og måltider inn i barnehagens planer. iv

5 Innledning Barneårene er karakterisert av rask vekst og utvikling, og dermed økte behov for energi og næringsstoffer. Et godt kosthold for barnet har derfor stor betydning for normal vekst og utvikling. Grunnlaget for sunne kostvaner legges allerede i barne- og ungdomsårene. Et kosthold som er rikt på sukker og fett kan på kort sikt bidra til utvikling av tannråte, jernmangelanemi, fordøyelses- og vektproblemer. På lang sikt kan et usunt kosthold bidra til utvikling av livsstilssykdommer, slik som hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer, fedme og diabetes type II. I 2000 ble den første landsrepresentative kostholdsundersøkelsen blant barn i førskolealder gjennomført. I denne undersøkelsen ble kostholdet til 4-åringer kartlagt. Resultatene av undersøkelsen viste at kostholdet til 4-åringene for en stor del var i tråd med anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet. Den største helsemessige svakheten var at 4-åringenes kosthold inneholdt for mye fett, mettet fett og tilsatt sukker, samt for lite matvarer som er rike på kostfiber som grovt brød, poteter, frukt og grønnsaker. Resultatene fra undersøkelsen viser tydelig at det er et stort forbedringspotensial med tanke på små barns kosthold. I dag tilbringer mange førskolebarn store deler av dagen i barnehagen. Tall fra Statistisk sentralbyrå, viser at omtrent halvparten (mer enn ) av alle barn i aldersgruppen 0-6 år hadde ass i barnehage i To av tre barn hadde fulltidsass, definert som avtalt oppholdstid på 33 timer eller mer per uke. Trendene de siste tiårene har vist at antall barn med fulltidsass i norske barnehager er økende. Måltidene i barnehagene er meget viktige for barnets daglige kosthold. De skal sikre nødvendig mat og drikke til dagens aktivitet. Måltidene i barnehagen har også en viktig og helhetlig funksjon med tanke på å utvikle barnas sosiale kompetanse, kulturforståelse, samt kunnskaper og holdninger til mat og drikke. 1

6 Formål Formålet med denne undersøkelsen var å skaffe til veie informasjon om: - mat- og drikketilbudet, organiseringen av måltidene og relaterte forhold til matog måltidstilbudet i landets barnehager - tilrettelegging for fysisk aktivitet i landets barnehager Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne vurdere behovet for tiltak. Videre vil dette kunnskapsgrunnlaget utgjøre basis ved evaluering av imementerte tiltak. Utvalg og metode Utvalg Undersøkelsen ble gjennomført i et landsrepresentativt utvalg av ordinære offentlige og private barnehager. Utvalget skulle bestå av 3000 barnehager, som utgjorde omtrent halvparten av alle ordinære barnehager i landet. I 2003 var det registrert om lag 5900 barnehager i Norge (Statistisk sentralbyrå, 2003). I utvalget var det omtrent like mange offentlige som private barnehager, men fordelingen av disse varierte noe mellom fylkene. Det landsrepresentative utvalget ble etablert av Statistisk sentralbyrå. Åpne barnehager, korttidsbarnehager og familiebarnehager er organisert og drives på andre måter enn ordinære barnehager. Måleinstrument ble utviklet med tanke på de ordinære barnehagene, og åpne barnehager, korttidsbarnehager og familie-barnehager ble av den grunn ikke inkludert i utvalget. Barnehagene i Norge er forskjellige med hensyn til alder på barna og inndeling i avdelinger. Generelt skilles det mellom småbarns- og storebarnsavdelinger. SSB har kun informasjon om barnas alder og ikke inndelingen i avdelinger i den enkelte barnehage. For å få en jevn fordeling av barnehager med småbarnsavdelinger (barn i alderen 0 3 år) og storebarnsavdelinger (barn i alderen 3 6 år), ble dette forsøkt tatt hensyn til i trekkingen av utvalget. Totalt 164 barnehager i det opprinnelige utvalget måtte ekskluderes, fordi 126 korttidsbarnehager, 10 familiebarnehager og 28 nedlagte barnehager ved en feiltakelse var blitt inkludert i utvalget. Det totale utvalget av barnehager som ble invitert til å delta i kartleggingen, var derfor 2836 barnehager. Metode Det ble benyttet postale selvadministrerte spørreskjemaer til henholdsvis styrer og pedagogisk leder i de utvalgte barnehagene. Spørreskjemaene ble utviklet ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo (UiO) i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for ernæring. De ble pilottestet i et mindre utvalg barnehager på det sentrale østlandet. Spørreskjemaene ble revidert på bakgrunn av pilottesten og innspill fra eksterne aktører på feltet. 2

7 Spørreskjemaet til styrer bestod av 25 spørsmål, og omhandlet bakgrunnsspørsmål om barnehagen, tilretteleggelse for fysisk aktivitet, faktorer som bestemmer mat- og drikketilbudet, og om regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet. Spørreskjemaet til pedagogisk leder bestod av 57 spørsmål, og omfattet bakgrunnsspørsmål om avdelingen, organisering av mat- og drikketilbudet, mat- og drikketilbudet, spørsmål om markeringer/feiringer, regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet, samt spørsmål om tannpuss og fysisk aktivitet. Noen av spørsmålene var felles for både styrer og pedagogisk leder. Design Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden april-juni De utvalgte barnehagene fikk tilsendt henholdsvis et spørreskjema til styrer, et til pedagogisk leder samt to svarkonvolutter. I invitasjonsbrevet kom det tydelig frem hvilken avdelingstype det var ønskelig at den pedagogiske lederen som skulle fylle ut skjemaet skulle tilhøre. For å sikre tilfeldig utvelgelse av pedagogiske leder, ble styrer bedt om å velge den av de pedagogiske lederne på den utvalgte avdelingen som sist hadde bursdag. Styrere og pedagogiske ledere kunne returnere skjemaer uavhengig av hverandre. To uker etter svarfristen, ble det sendt ut en påminnelse til de som ikke hadde returnert skjemaene. Spørreskjemaer som kom i retur etter 1. august 2005 ble ikke inkludert i resultatene. For å øke motivasjonen til å delta, skulle 300 barnehager trekkes ut for å motta en nyttig gave som takk for deltakelsen. Databearbeiding Databearbeidingen bestod primært av frekvensanalyser, utført med statistikkprogrammet SPSS, versjon 12,0. I tabellene er det oppgitt andeler i prosent. Andelen styrere/pedagogiske ledere som ikke har besvart det enkelte spørsmål er oppgitt under hver tabell. Generelt har styrerne svart på spørsmål gjeldende hele barnehagen og de pedagogiske lederne på spørsmål angående avdelingen. I presentasjonen av resultatene refereres det til barnehagen, uavhengig av om det er styrer eller pedagogisk leder som har svart på spørsmålet. I spørsmål som omhandlet tilbud av ulike typer mat eller drikke, er ubesvart tolket som at de ikke hadde tilbud om mat-/drikkevaren, og i frekvensanalysen er dette inkludert i kategorien tilsvarende sjelden/aldri. 3

8 Resultater Svarprosent Etter første utsending var det i gjennomsnitt 64% av barnehagene som hadde sendt inn besvarte spørreskjemaer. Etter purring hadde henholdsvis 82% av styrerne og 80% av de pedagogiske lederne returnert utfylt spørreskjema. Resultatene som er presentert her, er basert på svar fra 2317 styrere og 2276 pedagogiske ledere. Beskrivelse av utvalget Av styrerne og de pedagogiske lederne som deltok i undersøkelsen var det en jevn spredning i deltakelse fra hele landet. Litt over halvparten av barnehagene som deltok var kommunale barnehager, mens resten var private barnehager. Dette er i samsvar med fordelingen mellom offentlige og private barnehager blant alle registrerte barnehager i landet. Tabell 1 viser avdelingstilhørighet for de pedagogiske lederne. Henholdsvis 34% og 24% av de deltakende pedagogiske lederne jobbet på storebarnsavdeling (barn i alderen 3-6 år) og småbarnsavdeling (barn i alderen 0-3 år). En relativt stor andel (36 %) av avdelingene som de pedagogiske lederne jobbet ved, hadde både små og store barn. Omtrent halvparten av styrerne oppga at det var fra 20 til 50 barn i barnehagen (tabell 59), mens 37% oppga at det var mer enn 50 barn i barnehagen. Antall avdelinger i barnehagen varierte fra 1 til 16, men det vanligste var barnehager med 1 til 4 avdelinger (tabell 60). Sekstiåtte prosent av de pedagogiske lederne oppga at det var fra 10 til 20 barn på avdelingen, mens i overkant av 20% oppga at det var flere enn 20 barn på avdelingen (tabell 2). Mat- og drikketilbudet i det daglige Tabellene 4 til 12 viser hvordan mat- og drikketilbudet i barnehagen er organisert. I så å si alle barnehagene hadde barna mulighet til å spise frokost, lunsj og ettermiddagsmat/mellommåltid. Maten til frokost var i all hovedsak medbrakt til barnehagen. I om lag 60% av barnehagene ble maten til lunsj servert av barnehagen. Maten til ettermiddagsmåltidet/mellommåltidet var like ofte medbrakt som servert av barnehagen. Drikken til de tre måltidene var det hovedsakelig barnehagen som stod for. Halvparten av barnehagene rapporterte å bruke mellom 20 og 30 minutter på hovedmåltidet, mens den andre halvparten oppga å bruke mer enn 30 minutter. Kun en svært liten andel (1%) oppga å bruke mindre enn 20 minutter på hovedmåltidet (tabell 3). 4

9 Tilbud om brødmat Mellomgrovt brød var den vanligste brødtypen i barnehagene (tabell 18). Halvparten av barnehagene hadde tilbud om mellomgrove brødtyper 3 dager per uke eller oftere, mens 29% oppga å ha tilbud om grove brødtyper tilsvarende ofte. I tillegg var det hele 35% som oppga at det sjelden eller aldri var tilbud om grovt brød i barnehagen. Fint brød ble lite brukt. De fleste barnehagene hadde tilbud om margarin eller smør til brødmåltidene, og det vanligste var myk margarin (76%). Lettmargarin ble også brukt av en del (22%) (tabell 19). Påleggene som oftest ble tilbudt 5 dager i uken, var helfet ost (46%), kjøttpålegg (42%) og fiskepålegg (37%). Magre varianter av ost- og kjøttpålegg var lite brukt. Av de søte påleggstypene var det prim og syltetøy som var vanligst, henholdsvis 29% og 17% av barnehagene hadde tilbud om dette 5 dager i uken. Sjokolade-, karamell- og nøttepålegg var sjelden brukt. Henholdsvis 57% og 21% av barnehagene hadde frukt og grønnsaker som pålegg 5 dager/uken (tabell 20). Kornblandinger, grøt og liknende ble i liten grad servert i barnehagene (tabell 21 og 22). Dersom det en sjelden gang var tilbud om dette, var det først og fremst havregryn/havregrøt/firkorn, corn flakes eller puffet ris som ble brukt. Tilbehøret var da oftest lettmelk, helmelk og sukker. Tilbud om varm mat Tilbudet om varm mat var begrenset, og kun 13% oppga å ha tilbud om et varmt måltid 2 dager i uken eller oftere. Det var 43% som oppga å ha tilbud om varm mat 1 dag/uke, mens 44% oppga at de hadde tilbud om dette hver 14. dag eller sjeldnere (tabell 23). Varmmaten som oftest ble tilbudt var retter basert på kjøttprodukter eller fiskeprodukter, tomatsuppe og grøt, hvor henholdsvis 23%, 11%, 16% og 16% oppga å servere dette 2-3 ganger per måned eller oftere. Produkter av kylling og kalkun, og rene produkter av fisk og kjøtt ble i liten grad tilbudt i barnehagene (tabell 24). Få barnehager oppga å servere grønnsaker og poteter/ris/pasta som en del av det varme måltidet (tabell 25). Henholdsvis 12% og 14% av barnehagene oppga at de hadde tilbud om grønnsaker og poteter/ris/pasta til den varme maten en gang per uke eller oftere. Tilbud om drikke Lettmelk var klart den vanligste melketypen, 84% av barnehagene hadde daglig tilbud. Helmelk var daglig tilbud i 20% av barnehagene, mens de magreste typene, skummetmelk og ekstra lettmelk, så å si ikke var en del av melketilbudet (tabell 26). Vann var vanligste drikke til måltidene i tillegg til melk (tabell 27). Henholdsvis 38% og 34% oppga å tilby kakao/sjokolademelk og saft til måltidene i blant. Nær alle oppga at det var vann som ble benyttet som tørstedrikk. Bare en liten andel oppga at melk og saft i blant ble benyttet som drikke utenom måltidene (tabell 28). 5

10 Frukt og grønnsaker En stor andel av barnehagene, 78%, oppga at det var tilbud om frisk frukt fem dager i uken, mens bare 15% oppga at det var tilbud om friske grønnsaker like ofte. Samtidig oppga 15% at det aldri var tilbud om friske grønnsaker i barnehagen, og 42% at det var tilbud en gang i blant. Yoghurt I 36% av barnehagene ble yoghurt spist daglig, mens i 15% var dette noe barna spiste 3-4 dager i uken. Henholdsvis 20% og 16% oppga at det ble spist yoghurt i barnehagen en gang i blant eller sjelden/aldri (tabell 30). Yoghurten var i all hovedsak medbrakt hjemmefra til barnehagen (tabell 31). Baking Omkring 30% oppga at det ble bakt en gang per måned, mens en like stor andel oppga at det ble bakt sjeldnere enn dette (tabell 32). Grove brød/rundstykker (41%) og fin hvetebakst (12%) ble oftest bakt (tabell 33). Hard margarin var fettypen som oftest ble brukt ved baking (tabell 34). Mat og drikke ved markeringer/feiringer Halvparten av de pedagogiske lederne oppga at det var markeringer/feiringer 2-3 ganger per måneden, mens 38% oppga at slike anledninger forekom 1 gang per måned (tabell 35). Mat og drikke ved slike anledninger var oftest is, kaker/muffins, melk, vann og saft (tabell 36 og 37). Hele 65% oppga at frukt sjelden/aldri ble brukt ved markeringer/feiringer. Det er i hovedsak barnehagen som har ansvar for tilbudet av drikke ved markeringer/ feiringer, mens maten som serveres er et felles ansvar mellom foreldre og barnehage (tabell 38 og 39). I følge 22% av de pedagogiske lederne ble boller og vafler tilbudt en gang per måned utenom det som kunne kalles markeringer/feiringer, mens 11% oppga at kjeks ble tilbudt tilsvarende ofte (tabell 40). Tannpuss i barnehagen Tannpuss er ikke vanlig i barnehagene. Bare 4% oppga at dette var daglig rutine i barnehagen (tabell 13). Barnehagens tilnærming til mat og måltider Hver tredje styrer (35%) og hver femte pedagogisk leder (20%) oppga å ha kjennskap til de offisielle retningslinjene for mat i barnehagen (tabell 54 og 80). Imidlertid oppga en betydelig andel av både styrerne (40%) og de pedagogiske lederne (76%) at de ikke kjente til, eller de var usikre på om de kjente til, at det i Forskift om 6

11 miljørettet helsevern i barnehager og skoler er en paragraf om måltidet (tabell 55 og 81). To av tre styrere, og en like stor andel av de pedagogiske lederne (63%), oppga at mat og måltider i stor eller svært stor grad ble benyttet som pedagogisk virkemiddel i barnehagen (tabell 17 og 73). Både styrere (92%) og pedagogiske ledere (93%) oppga at de tror det barna spiser og drikker i barnehagen har stor betydning eller svært stor betydning for deres helse (tabell 52 og 78). Nær alle styrere og pedagogiske ledere mente at barnehagen i stor grad eller i svært stor grad har et ansvar for å bidra til at barn i barnehagen innarbeider gode mat- og drikkevaner (tabell 52 og 79). Faktorer som har betydning for mat- og drikketilbudet i barnehagene Styrerne oppga bemanning/tilgjengelig personale, tid og økonomi som de faktorene som hadde størst betydning for mat- og drikketilbudet i barnehagen (tabell 72). De tre viktigste faktorene for å sikre barn i barnehagen et sunt mat- og måltidstilbud ble av både styrere (tabell 83) og pedagogiske ledere (tabell 57) oppgitt å være: 1) mat- og måltidsarbeid inn i barnehagens aner 2) veiledningsprogram til foreldre 3) veiledningsprogram til barnehagepersonell Det var i det samme spørsmålet mulighet for spesifisering av andre viktige faktorer for et sunt mat- og måltidstilbud. Klart flest styrere og pedagogiske ledere mente at disponering av en kjøkkenassistent i barnehagen er en viktig faktor for et sunt mat- og måltidstilbud. Andre viktige faktorer som fremkom var økt bevissthet blant foreldre og personalet i forhold til sunt kosthold, generelt bedre bemanning i barnehagen og godt/bedre samarbeid mellom hjemmet og barnehagen (tabell 58 og 84). Regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet i barnehagen Spørsmål om regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet i barnehagen ble stilt til både styrer og pedagogisk leder. Det ble spurt om regler og retningslinjer for: 1) mat- og drikketilbudet i barnehagen 2) hva slags mat og drikke barna tar med til barnehagen 3) rammene rundt måltidet 4) mat og drikke ved markeringer/feiringer Henholdsvis 44% og 39% av styrerne og pedagogiske lederne oppga at barnehagen/avdelingen hadde skrevne retningslinjer for maten og drikken som tilbys. En av ti oppga at barnehagen/avdelingen ikke hadde slike skrevne retningslinjer eller uskrevne regler (tabell 41 og 74). Når det gjelder medbrakt mat og drikke, hadde 25% skrevne retningslinjer, mens rundt 40% oppga ikke å ha noen regler eller retningslinjer på dette området (tabell 42 og 75). 7

12 Rundt to av tre hadde skrevne retningslinjer for rammene rundt måltidet som tidsbruk, bordskikk etc., 66% av styrerne og 59% av de pedagogiske lederne svarte bekreftende på dette (tabell 43 og 76). Henholdsvis 48% av styrerne og 39% av de pedagogiske lederne som sa de hadde skrevne retningslinjer for det som spises og drikkes ved markeringer/feiringer i barnehagen (tabell 44 og 77). Hver fjerde styrer og like mange pedagogiske ledere oppga at barnehagen/avdelingen ikke hadde noen regler eller retningslinjer for dette. Ansvar og arbeidsfordeling Bare et fåtall av barnehagene (7%) hadde ansatt en person med hovedansvar for matlagingen i barnehagen (tabell 14). De som hadde hovedansvar for matlagingen var i første rekke assistenter og pedagogiske ledere. Samtidig var det en stor andel som oppga at ingen i barnehagen hadde hovedansvaret for matlagingen (tabell 15). Fastsettelse av mat- og drikketilbudet i barnehagene er i stor grad basert på et samarbeid mellom ansatte, foreldre og barn (tabell 16 og 71). Bare en liten andel oppga at det bare var foreldrene eller kommunale bestemmelser som lå til grunn for mat- og drikketilbudet i barnehagene (tabell 71). I arbeidet med mat og måltider var det assistenter, pedagogiske ledere og barna som i størst grad deltok. anlegging, innkjøp, tilberedning, borddekking og oppvask ble i stor grad ivaretatt av pedagogiske ledere og assistenter, mens barna deltok i tilberedning, borddekking, opprydning og oppvask (tabell 16). Fysisk aktivitet En stor andel av barnehagene (58%) dro på tur én dag per uke (tabell 49). Utetiden i barnehagen varierte fra sommer til vinter. Nærmest alle (99%) oppga at barna var ute hver dag om sommeren, mens en noe mindre andel (86%) oppga at barna var ute hver dag om vinteren (tabell 45 og 47). Utetiden om sommeren var oftest mer enn 4 timer per dag, mens den om vinteren var 1 til 2 timer per dag (tabell 46 og 48). Tabell 63 gir oversikt over barnehagens uteareal. Få barnehager oppga å ha et uteareal på under 10 m 2 per barn. Nær 90% oppga utearealet i barnehagen til å være egnet eller svært egnet for å utvikle barnas motoriske ferdigheter (tabell 64). Styrerne skulle beskrive uteområdet med hensyn til flere faktorer, slik som romslig/trangt, kupert/flatt, grønt/grått, lite/mye vegetasjon, egnet for sommer/egnet for vinter. Dette er gjengitt i tabell 65. Nær alle barnehagene hadde lekestativer som huske, sklie, sandkasse etc. (tabell 66). Andre lekeinstallasjoner som jungelanlegg, turnbasseng eller annet spesialutstyr var minde vanlig, 24% oppga at barnehagen hadde dette (tabell 67). Barnehagenes tilgang til naturområder som skog, fjellknaus, kystmiljø etc. ble av 20% oppgitt til å være innenfor barnehagens område. Tre av fire (77%) oppga at slike områder var i umiddelbar nærhet eller i gåavstand fra barnehagen. Bare 3% oppga at man måtte bruke bil/offentlig transport for å nå slike naturområder (tabell 68). 8

13 Konklusjon Hensikten med denne undersøkelsen var å få kunnskap om tilbudet av mat og drikke og organiseringen av måltider i landets barnehager. Undersøkelsen ble gjennomført som en postal spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere i et utvalg på 3000 ordinære offentlige og private barnehager. Svarprosenten var høy, gjennomsnittlig 81%, noe som tyder på at interessen for mat i barnehagen er stor blant både styrere og pedagogiske ledere. Undersøkelsen viser at det daglige tilbudet av mat og drikke i landets barnehager på mange måter er innenfor myndighetenes anbefalinger. Barna har mulighet til å spise faste måltider, som frokost, lunsj, ettermiddagsmat/mellommåltid, og det settes av god tid til måltidene. Barnehagene har et mat- og drikketilbud primært basert på brød, et utvalg pålegg, melk og frukt. Innslaget av varmmat varierer, men de færreste har dette oftere enn en dag i uken. Tilbudet av grove brødtyper kan med fordel økes, da det er det mellomgrove brødet som dominerer. Når det gjelder pålegget, er det 3-4 pålegg (ost, kjøttpålegg, fiskepålegg og prim) som utpeker seg som daglig tilbud. Syltetøy utpeker seg som et pålegg som brukes en gang i blant. Generelt er det lite av magre oster og kjøttpålegg, pålegg av kylling/kalkun og sjokolade-, karamell- og nøttepålegg. Melk og vann er det som hovedsakelig drikkes både til måltider og som tørstedrikk. Lettmelk er klart den vanligste melketypen, men innslaget av helmelk kan med fordel reduseres, og helst erstattes av magrere melketyper. Søte drikker som del av det daglige tilbudet, er forholdsvis lavt. Saft og kakao/sjokolademelk brukes av noen som variasjon til måltidene. Saft som tørstedrikk utenom måltidene forekommer lite, men tilbys ved markeringer og feiringer. Generelt anbefales et kosthold rikt på grønnsaker og frukt både for barn og voksne. Mange av barnehagene, men langt fra alle, har et daglig tilbud om frukt. Tilbudet av grønnsaker er imidlertid svært lavt, både til brødmåltider og til varme måltider. Tilbudet av grønnsaker og frukt bør økes. Feiringer og markeringer forekommer relativt hyppig i barnehager, og markeres ofte med mat og drikke. I mange tilfeller er det kake, is og saft som brukes, mens frukt og grønnsaker er lite brukt i slike sammenhenger. I tilllegg er det en del barnehager som har boller, vafler og kjeks som kosemat utenom de formelle feringer og markeringer. Undersøkelsen viser at barnehagene er opptatt av sitt arbeid med mat og måltider, men mye kan gjøres for å få et helsemessig bedre mat- og drikketilbud. Barnehagene ønsker at dette temaet blir inkludert i barnehagens planer, og de trenger hjelpemidler for å kunne jobbe systematisk med mat og ernæring. 9

14 Noen sentrale referanser Willet CW. Diet and health: What should we eat? Science 1994; 264: Koivisto U. Factors influencing children s food choice. Ann Med 1999; 31: Koivisto U og Sjødén P. Changing food habits in children and adolescents. Experiences from intervention studies. Scand J Nutr/Näringsforskning 1997; 41: Kvaavik E, Tell GS, Klepp KI. Stabilitet i kroppsmasseindeks fra ungdom til voksen. Tidsskr Nor Lægeforening nr ; 122: Lien N, Lytle LA og Klepp KI. Stability in Consumption of Fruit, Vegetables, and Sugary foods in a Cohort from Age 14 to Age 21. Preventive Medicine 2001; 217: Pollard CM, Lewis JM og Miller MR. Food service in long day care centers an oppertunity for public health intervention. Australian and New Zealand J of Public Health 1999; 23: Andersen LF, Nes M, Sandstad B, Bjørneboe GE og Drevon CA. Dietary intake among Norwegian adolescents. Eur J Clin Nutr 1995; 49: Pollestad ML, Øverby NC og Andersen LF. UNGKOST-2000, tabellrapport. Kosthold blant 4-åringer, Landsomfattende kostholdsundersøkelse, Sosial- og helsedirektoratet, Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, Helsedepartementet, Wilhelmsen AL. Utvikling av et redskap som kan anvendes i en landsdekkende kartlegging av mat- og drikketilbudet i norske barnehager Hva står på bordet? Hovedfagsoppgave i samfunnsernæring. Universitetet i Oslo, Oslo,

15 Liste over tabeller Tabell 1: Hvilken avdeling de pedagogiske lederne arbeidet på, andel i % Tabell 2: Antall barn på avdelingene, andel i % Tabell 3: Gjennomsnittlig tidsbruk på hovedmåltidet (-ene), andel i % Tabell 4: Mulighet for å spise frokost i barnehagen, andel i % Tabell 5: Om maten til frokost var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Tabell 6: Om drikken til frokost var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Tabell 7: Mulighet for å spise lunsj i barnehagen, andel i % Tabell 8: Om maten til lunsj var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Tabell 9: Om drikken til lunsj var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Tabell 10: Mulighet for å spise ettermiddags-/mellommåltid i barnehagen, andel i % Tabell 11: Om maten til ettermiddags-/mellommåltid var medbrakt eller servert, andel i %. 14 Tabell 12: Om drikken til ettermiddags-/mellommåltid var medbrakt eller servert, andel i %14 Tabell 13: Tannpuss som daglig rutine i barnehagen, andel i % Tabell 14: Ansatt person som har hovedansvar for matlagingen i barnehagen, andel i % Tabell 15: Hvem har hovedansvar for matlagingen i barnehagen, andel i % Tabell 16: Hvem deltar i arbeidet med mat og måltider på avdelingene, andel i % Tabell 17: I hvilken grad mat/måltider brukes som pedagogisk virkemiddel, andel i % Tabell 18: Hvor ofte ulike brødtyper tilbys, andel i % Tabell 19: Tilbud av smør/margarin til brødmåltidene, andel i % Tabell 20: Hvor ofte ulike pålegg tilbys, andel i % Tabell 21: Hvor ofte kornblanding, grøt o.l. tilbys, andel i % Tabell 22: Hvor ofte diverse tilbehør tilbys til kornblandinger, grøt o.l., andel i % Tabell 23: Hvor ofte det tilbys varm mat, andel i % Tabell 24: Hvor ofte ulik varm mat tilbys, andel i % Tabell 25: Hvor ofte poteter/pasta/ris og grønnsaker tilbys som del av varm mat, andel i %. 17 Tabell 26: Hvor ofte ulike melketyper tilbys, andel i % Tabell 27: Hvor ofte annen drikke enn melk tilbys til måltidene, andel i % Tabell 28: Drikke utenom måltidene, andel i % Tabell 29: Hvor ofte frukt og grønnsaker tilbys, andel i % Tabell 30: Hvor ofte det spises yoghurt, andel i % Tabell 31: Om yoghurten er medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Tabell 32: Hvor ofte det bakes på avdelingen, andel i % Tabell 33: Hva som bakes på avdelingen, andel i % Tabell 34: Type fett som brukes ved matlaging, andel i % Tabell 35: Antall markeringer/feiringer på avdelingen, andel i % Tabell 36: Hva som blir spist ved markeringer/feiringer, andel i % Tabell 37: Hva som drikkes ved markeringer/feiringer, andel i % Tabell 38: Hovedansvar for det som spises ved markeringer/feiringer, andel i % Tabell 39: Hovedansvar for det som drikkes ved markeringer/feiringer, andel i % Tabell 40: Hvor ofte ulik mat tilbys utenom markeringer/feiringer, andel i % Tabell 41: Avdelingen har regler/retningslinjer for tilbud om mat og drikke, andel i % Tabell 42: Avdelingen har regler/retningslinjer for medbrakt mat og drikke, andel i % Tabell 43: Avdelingen har regler/retningslinjer for rammene rundt måltidet, andel i % Tabell 44: Avdelingen har regler/retningslinjer for mat/drikke ved markeringer/feiringer, andel i % Tabell 45: Er alle barna ute i barnehagen hver dag om sommeren, andel i % Tabell 46: Hvor lenge barna vanligvis er ute om sommeren, andel i % Tabell 47: Er alle barna ute i barnehagen hver dag om vinteren, andel i % Tabell 48: Hvor lenge barna vanligvis er ute om vinteren, andel i % Tabell 49: Hvor ofte avdelingen går på tur, andel i % Tabell 50: Måltider, mat og drikke diskuteres på foreldremøter, andel i % Tabell 51: Fysisk aktivitet diskuteres på foreldremøter, andel i %

16 Tabell 52: I hvilken grad ped.leder mener at det barna spiser og drikker i barnehagen har betydning for deres helse, andel i % Tabell 53: I hvilken grad ped.leder mener at barnehagen har et ansvar for å bidra til at barn i barnehagen innarbeider gode mat- og drikkevaner, andel i % Tabell 54: Ped. leders kjennskap til Sosial- og helsedirektoratets Retningslinjer for mat i barnehagen, andel i % Tabell 55: Ped.leders kjennskap til 11 Måltid i Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler, andel i % Tabell 56: Ped.leders vurdering av behov for forbedret praksis rundt mat, drikke og måltider i egen barnehage, andel i % Tabell 57: Ped.leders vurdering av faktorer for å sikre et sunt mat- og måltidstilbud i barnehagen, andel i % Tabell 58: Ped.leders spesifisering av andre viktige faktorer for å sikre et sunt mat- og måltidstilbud i barnehagen Tabell 59: Totalt antall barn i barnehagen, andel i % Tabell 60: Totalt antall avdelinger i barnehagen, andel i % Tabell 61: Er barnehagen en naturbarnehage, andel i % Tabell 62: Barnehagen godkjent i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, andel i % Tabell 63: Størrelse på barnehagens uteareal, andel i % Tabell 64: Uteområdet i barnehagen vurderes som egnet for å utvikle barnas motoriske ferdigheter, andel i % Tabell 65: Styrernes beskrivelse av barnehagens uteareal, andel i % Tabell 66: Barnehagen har lekestativer som huske, sklie, sandkasse etc., andel i % Tabell 67: Barnehagen har lekeinstallasjoner som jungelanlegg, turnbasseng eller annet spesial utstyr, andel i % Tabell 68: Barnehagens tilgang til naturområder (skog, fjellknaus, kystmiljø etc.), andel i %24 Tabell 69: Hvordan barnehagen dekker utgiftene til mat og drikke, andel i % Tabell 70: Hvor mye det totalt er satt av til mat og drikke, kr/måned/barn, andel i % Tabell 71: Hvem bestemmer mat- og drikketilbudet i barnehagen, andel i % Tabell 72: Hvilke faktorer har betydning for mat- og drikketilbudet i barnehagen, andel i % 25 Tabell 73: I hvilken grad barnehagen bruker mat/måltider som pedagogisk virkemiddel, andel i % Tabell 74: Barnehagen har regler/retningslinjer for tilbudet av mat og drikke, andel i % Tabell 75: Barnehagen har regler/retningslinjer for medbrakt mat og drikke, andel i % Tabell 76: Barnehagen har regler/retningslinjer for rammene rundt måltidene, andel i % Tabell 77: Barnehagen har regler/retningslinjer for mat/drikke ved markeringer/feiringer, andel i % Tabell 78: I hvilken grad styrer mener at det barna spiser og drikker i barnehagen har betydning for deres helse, andel i % Tabell 79: Barnehagen har et ansvar for å bidra til at barna innarbeider gode mat- og drikkevaner, andel i % Tabell 80: Styrers kjennskap til Sosial- og helsedirektoratets Retningslinjer for mat i barnehagen, andel i % Tabell 81: Styrers kjennskap til 11 Måltid i Forskift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, andel i % Tabell 82: Styrers vurdering av behov for forbedret praksis rundt måltider, mat og drikke i egen barnehage, andel i % Tabell 83: Styrers vurdering av faktorer for å sikre et sunt mat- og måltidstilbud i barnehagen, andel i % Tabell 84: Styrers spesifisering av andre viktige faktorer for å sikre et sunt mat- og måltidstilbud i barnehagen

17 Tabeller RESULTATER FRA 2276 PEDAGOGISKE LEDERE Tabell 1: Hvilken avdeling de pedagogiske lederne arbeidet på, andel i % 3-6 års avdeling 34,0 0-3 års avdeling 23,7 0-6 års avdeling 20,8 1-6 års avdeling 10,7 2-6 års avdeling 4,3 Annen type avdeling 6,5 Andel ubesvart: 1,2%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 1 Tabell 2: Antall barn på avdelingene, andel i % Færre enn 10 barn 10,2 10 til 20 barn 68,2 Flere enn 20 barn 21,6 Andel ubesvart: 1,4%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 2 Tabell 3: Gjennomsnittlig tidsbruk på hovedmåltidet (-ene), andel i % Mindre enn 20 minutter 1,1 20 til 30 minutter 50,9 Mer enn 30 minutter 48,1 Andel ubesvart: 1,9%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 3 Tabell 4: Mulighet for å spise frokost i barnehagen, andel i % Ja 98,8 Nei 1,2 Andel ubesvart: 1,2%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 4 Tabell 5: Om maten til frokost var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Medbrakt mat 78,1 Servert mat 15,0 Både medbrakt og servert mat 6,9 Andel ubesvart: 2,2%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 5 Tabell 6: Om drikken til frokost var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Medbrakt drikke 1,3 Servert drikke 92,1 Både medbrakt og servert drikke 6,6 Andel ubesvart: 2,0%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 6 Tabell 7: Mulighet for å spise lunsj i barnehagen, andel i % Ja 99,7 Nei 0,3 Andel ubesvart: 1,0%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 7 13

18 Tabell 8: Om maten til lunsj var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Medbrakt mat 15,9 Servert mat 61,3 Både medbrakt og servert mat 22,7 Andel ubesvart: 1,1%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 8 Tabell 9: Om drikken til lunsj var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Medbrakt drikke 1,1 Servert drikke 94,2 Både medbrakt og servert drikke 4,7 Andel ubesvart: 1,0%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 9 Tabell 10: Mulighet for å spise ettermiddags-/mellommåltid i barnehagen, andel i % Ja 90,8 Nei 9,2 Andel ubesvart: 1,3%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 10 Tabell 11: Om maten til ettermiddags-/mellommåltid var medbrakt eller servert, andel i % Medbrakt mat 39,4 Servert mat 38,8 Både medbrakt og servert mat 21,8 Andel ubesvart: 10,1%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 11 Tabell 12: Om drikken til ettermiddags-/mellommåltid var medbrakt eller servert, andel i % Medbrakt drikke 1,8 Servert drikke 93,0 Både medbrakt og servert drikke 5,2 Andel ubesvart: 10,7%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 12 Tabell 13: Tannpuss som daglig rutine i barnehagen, andel i % Ja 4,4 Nei 94,5 Av og til 1,1 Andel ubesvart: 0,9%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 13 Tabell 14: Ansatt person som har hovedansvar for matlagingen i barnehagen, andel i % Ja 6,5 Nei 93,5 Andel ubesvart: 0,8%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 14 Tabell 15: Hvem har hovedansvar for matlagingen i barnehagen, andel i % Styrer 18,6 Pedagogiske ledere 52,9 Assistenter 53,5 Sivilarbeidere 1,1 Andre 3,6 Ingen har hovedansvaret 38,7 * I dette spørsmålet var det tillatt med flere kryss, derfor blir totalen ikke 100% Spørsmål 15 14

19 Tabell 16: Hvem deltar i arbeidet med mat og måltider på avdelingene, andel i % Barna Styrer Pedagogisk Assistenter Foreldre Fastsettelse av mat- leder og drikketilbud 15,2 68,2 83,4 77,9 35,3 anlegging 11,3 43,2 86,3 83,6 6,2 Innkjøp 13,4 45,4 64,0 75,6 2,2 Tilberedning 44,9 23,3 88,2 94,2 1,8 Borddekking 72,1 20,7 89,9 94,5 0,5 Opprydning og 45,3 22,9 91,3 96,5 0,4 oppvask * I dette spørsmålet var det tillatt med flere kryss, derfor blir totalen ikke 100% Spørsmål 16 Tabell 17: I hvilken grad mat/måltider brukes som pedagogisk virkemiddel, andel i % I svært liten grad 1,8 I liten grad 7,2 I verken liten eller stor grad 27,9 I stor grad 49,2 I svært stor grad 13,8 Andel ubesvart: 1,8%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 17 Tabell 18: Hvor ofte ulike brødtyper tilbys, andel i % Fine Mellomgrove Grove Knekkebrød, Knekkebrød, brødtyper brødtyper brødtyper lyst mørkt 5 dager i uken 0,4 33,4 18,6 6,9 16,5 3-4 dager i uken 0,1 17,3 10,6 3,8 9,3 1-2 dager i uken 1,2 10,9 11,2 5,9 13,3 En gang i blant 22,5 18,6 23,9 24,8 36,0 Sjelden/aldri 75,6 19,9 35,6 58,6 25,0 Spørsmål 18 Tabell 19: Tilbud av smør/margarin til brødmåltidene, andel i % Det tilbys ikke smør/margarin 4,7 Meierismør 3,3 Hard margarin (Melange etc.) 3,9 Myk margarin (Soft, Vita, Bremyk etc.) 75,8 Lettmargarin (Soft light, Vita lett, Brelett etc.) 22,3 Annen margarin 1,5 * I dette spørsmålet var det tillatt med flere kryss, derfor blir totalen ikke 100% Spørsmål 19 15

20 Tabell 20: Hvor ofte ulike pålegg tilbys, andel i % 5 dager 3-4 dager 1-2 dager En gang Sjelden/ i uken i uken i uken i blant aldri Magre kjøttpålegg 11,5 9,2 10,0 31,8 37,6 Andre kjøttpålegg 41,8 20,1 12,8 13,0 12,2 Fiskepålegg 36,8 20,7 14,9 13,4 14,2 Helfet ost 45,7 18,5 12,2 12,3 11,3 Halvfet/mager ost 5,1 2,5 2,6 14,1 75,6 Majones/remulade/ Majonessalater 19,8 10,7 7,7 17,6 44,2 Syltetøy 16,6 9,8 17,9 32,2 23,5 Prim 29,4 16,0 11,2 15,7 27,6 Sjokolade-/karamell-/ nøttepålegg 0,5 0,4 1,7 10,4 87,0 Frukt 57,1 10,3 5,6 13,0 13,9 Grønnsaker 21,4 18,3 19,6 28,3 12,4 Egg 0,9 1,6 19,7 60,3 17,4 Annet pålegg 4,2 3,5 7,2 33,2 52,0 Spørsmål 20 Tabell 21: Hvor ofte kornblanding, grøt o.l. tilbys, andel i % 5 dager 3-4 dager 1-2 dager En gang Sjelden/ i uken i uken i uken i blant aldri Havregrøt/havregryn/firkorn 1,7 0,8 7,7 27,6 62,2 Søtede kornblandinger 0,3 0,0 0,4 2,1 97,3 Usøtede kornblandinger 0,4 0,0 1,1 5,1 93,4 Corn Flakes 1,0 0,4 4,3 16,6 77,6 Honnikorn/Frostis/ Chocofrokost 0,3 0,0 0,4 2,9 96,4 Puffet ris 0,4 0,1 2,2 10,8 86,5 Andre kornblandinger 0,2 0,2 1,6 9,5 88,5 Spørsmål 21 Tabell 22: Hvor ofte diverse tilbehør tilbys til kornblandinger, grøt o.l., andel i % Ofte I blant Sjelden Aldri Helmelk, søt/sur 9,4 4,7 5,5 80,3 Lettmelk, sur/søt 41,9 8,6 5,3 44,2 Ekstra lettmelk 2,4 1,1 2,7 93,8 Skummetmelk 0,7 0,5 2,3 96,6 Syltetøy, vanlig 5,2 8,6 9,1 77,2 Syltetøy, lett 0,4 1,4 4,0 94,2 Sukker 20,7 16,9 10,4 52,0 Frisk frukt og bær 4,8 5,7 8,7 80,8 Yoghurt 3,6 6,7 7,1 82,6 Annet 3,9 3,2 4,7 88,2 Spørsmål 22 Tabell 23: Hvor ofte det tilbys varm mat, andel i % 5 dager i uken 1,7 2-4 dager i uken 11,4 1 dag i uken 42,8 Hver 14. dag 15,1 En gang hver mnd 15,6 Sjeldnere enn hver mnd 13,4 Andel ubesvart: 3,3%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 23 16

21 Tabell 24: Hvor ofte ulik varm mat tilbys, andel i % 1 gang pr. uke 2-3 ganger 1 gang Sjeldnere enn Aldri eller oftere pr. måned pr. måned hver måned Rent kjøtt 0,2 0,4 1,5 13,7 84,2 Kjøttprodukter 3,8 18,8 30,3 28,2 18,9 Ren fisk 0,9 1,4 3,9 20,4 73,4 Fiskeprodukter 2,8 8,1 18,8 26,7 43,6 Ren kylling/ kalkun 0,2 0,6 2,1 16,3 80,7 Kylling-/ Kalkunprodukter 0,6 2,1 3,9 22,0 71,4 Tomatsuppe 3,6 12,1 29,0 36,5 18,8 Annen suppe 1,8 5,7 13,2 40,1 39,2 Pannekaker 0,4 2,1 10,6 55,3 31,7 Pizza 0,7 2,4 15,9 59,8 21,2 Omlett 0,4 1,1 3,0 24,0 71,4 Grøt 7,5 7,9 17,1 46,9 20,7 Kun spagetti/ makaroni 0,8 2,9 8,5 24,9 69,9 Ostesmørbrød 2,1 6,3 15,5 40,1 36,0 Annen varm mat 4,0 6,8 16,6 35,5 37,2 Spørsmål 24 Tabell 25: Hvor ofte poteter/pasta/ris og grønnsaker tilbys som del av varm mat, andel i % Poteter/pasta/ris Grønnsaker 1 gang pr. uke eller oftere 13,8 12,4 2-3 ganger pr. måned 20,1 14,7 1 gang pr. måned 17,0 12,9 Sjeldnere enn hver måned 26,8 31,5 Aldri 22,2 28,6 Spørsmål 25 Tabell 26: Hvor ofte ulike melketyper tilbys, andel i % Skummetmelk Ekstra lettmelk Lettmelk Helmelk 5 dager i uken 1,9 3,3 84,4 20,3 3-4 dager i uken 0,4 0,6 5,7 2,4 1-2 dager i uken 0,0 0,2 1,1 0,9 En gang i blant 1,9 1,9 1,8 6,3 Sjelden/aldri 95,7 93,9 7,0 70,1 Spørsmål 26 Tabell 27: Hvor ofte annen drikke enn melk tilbys til måltidene, andel i % Ofte I blant Sjelden Aldri Kakao/sjokolademelk 1,0 37,9 43,8 17,3 Annen smakssatt melk 0,2 1,0 4,0 94,9 Saft 0,7 34,1 56,3 8,8 Nektar 0,9 5,2 19,2 74,7 Juice/eemost 5,2 13,0 32,2 49,6 Brus 0,0 0,5 24,8 74,7 Vann 85,3 9,2 2,2 3,3 Annen drikke 2,0 2,1 12,0 84,0 Spørsmål 27 17

22 Tabell 28: Drikke utenom måltidene, andel i % Ofte I blant Sjelden Aldri Melk 2,8 11,6 28,3 57,3 Juice 0,1 1,8 9,4 88,7 Saft 0,3 4,6 23,6 71,6 Vann 97,1 0,4 0,0 2,4 Annen drikke 0,3 0,7 8,3 90,6 Spørsmål 28 Tabell 29: Hvor ofte frukt og grønnsaker tilbys, andel i % Frisk frukt Friske grønnsaker 5 dager i uken 78,0 15,6 3-4 dager i uken 12,6 10,0 1-2 dager i uken 3,1 17,0 En gang i blant 2,2 42,4 Sjelden/aldri 4,0 15,0 Spørsmål 29 Tabell 30: Hvor ofte det spises yoghurt, andel i % 5 dager i uken 35,7 3-4 dager i uken 14,7 1-2 dager i uken 13,8 En gang i blant 19,7 Sjelden/aldri 16,2 Spørsmål 30 Tabell 31: Om yoghurten er medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Medbrakt 75,9 Servert 11,5 Både medbrakt og servert 12,6 Andel ubesvart: 12,7%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 31 Tabell 32: Hvor ofte det bakes på avdelingen, andel i % Oftere enn 1 gang pr. uke 8,7 1 gang pr. uke 13,3 Hver 14. dag 14,7 En gang hver måned 31,1 Sjeldnere enn hver måned 32,2 Andel ubesvart: 2,4%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 32 Tabell 33: Hva som bakes på avdelingen, andel i % Ofte I blant Sjelden Aldri Grove brød/ rundstykker etc. 41,3 34,0 15,9 8,8 Fin hvetebakst, boller etc. 11,6 54,0 28,3 6,2 Kaker/muffins etc. 1,5 26,1 47,7 24,7 Vafler 5,7 47,0 39,3 8,1 Pizza, fylte horn etc. 4,3 41,4 37,4 16,9 Annet bakverk 0,7 18,5 42,4 38,5 Spørsmål 33 18

23 Tabell 34: Type fett som brukes ved matlaging, andel i % Meierismør 4,7 Hard margarin 66,5 Myk margarin 43,1 Lettmargarin 4,7 Olje 53,7 Flytende margarin 7,7 Annen margarin 1,0 * I dette spørsmålet var det tillatt med flere kryss, derfor blir totalen ikke 100% Spørsmål 34 Tabell 35: Antall markeringer/feiringer på avdelingen, andel i % 1 gang pr. uke eller oftere 0,9 2-3 ganger i måneden 49,4 1 gang i måneden 37,8 Annen hver måned 9,1 Sjeldnere enn annen hver måned 2,9 Andel ubesvart: 1,5%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 35 Tabell 36: Hva som blir spist ved markeringer/feiringer, andel i % Ofte I blant Sjelden Aldri Is 46,0 39,3 9,6 5,2 Kjeks 6,4 25,7 41,1 26,8 Kaker/muffins 37,3 40,7 14,1 7,7 Pølser 9,2 41,1 31,3 18,5 Yoghurt 0,6 2,2 17,7 79,6 Boller/søt gjærbakst etc. 9,8 49,9 25,0 15,3 Gele 12,0 38,4 28,7 21,0 Sjokolade/godteri/ potetgull 2,1 10,5 45,3 42,1 Frukt 10,7 24,4 32,8 32,1 Annen mat 4,1 16,1 31,0 48,7 Spørsmål 36 Tabell 37: Hva som drikkes ved markeringer/feiringer, andel i % Ofte I blant Sjelden Aldri Melk 45,9 19,2 14,4 20,5 Kakao/sjokolademelk 1,8 18,4 30,0 49,9 Annen smakssatt melk 0,1 0,4 4,9 94,6 Saft 30,4 38,8 20,8 10,0 Nektar 0,5 4,6 12,8 82,1 Juice/eemost 3,1 12,0 19,9 65,0 Brus 2,0 6,7 29,0 62,3 Vann 43,7 23,4 15,2 17,6 Annen drikke 0,4 2,6 14,8 82,2 Spørsmål 37 Tabell 38: Hovedansvar for det som spises ved markeringer/feiringer, andel i % Barnehagen har hovedansvaret 34,1 Foreldrene har hovedansvaret 20,2 Samarbeid mellom barnehagen og foreldrene 45,7 Andel ubesvart: 1,4%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 38 19

24 Tabell 39: Hovedansvar for det som drikkes ved markeringer/feiringer, andel i % Barnehagen har hovedansvaret 80,9 Foreldrene har hovedansvaret 1,9 Samarbeid mellom barnehagen og foreldrene 17,2 Andel ubesvart: 1,2%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 39 Tabell 40: Hvor ofte ulik mat tilbys utenom markeringer/feiringer, andel i % 1 gang pr. uke 2-3 ganger 1 gang Sjeldnere enn Aldri eller oftere pr. måned pr. måned hver måned Is 0,2 0,7 5,0 73,4 20,7 Kjeks 2,0 6,1 11,3 54,3 26,5 Rosiner/tørket frukt 2,1 3,5 6,4 41,8 46,3 Boller og vafler 0,4 4,7 22,0 66,6 6,3 Kaker/muffins etc. 0,0 1,1 5,8 58,5 34,6 Godterier 0,0 0,0 0,9 36,9 62,1 Spørsmål 40 Tabell 41: Avdelingen har regler/retningslinjer for tilbud om mat og drikke, andel i % Ja, både skrevne retningslinjer og uskrevne regler 35,0 Ja, skrevne retningslinjer 4,2 Ja, uskrevne regler 47,0 Nei 10,4 Usikker 3,0 Vi tilbyr ikke mat og drikke 0,4 Andel ubesvart: 1,6%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 41 Tabell 42: Avdelingen har regler/retningslinjer for medbrakt mat og drikke, andel i % Ja, både skrevne retningslinjer og uskrevne regler 19,4 Ja, skrevne retningslinjer 5,3 Ja, uskrevne regler 29,2 Nei 37,6 Usikker 2,5 Barna tar ikke med mat og drikke 6,1 Andel ubesvart: 1,6%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 42 Tabell 43: Avdelingen har regler/retningslinjer for rammene rundt måltidet, andel i % Ja, både skrevne retningslinjer og uskrevne regler 52,1 Ja, skrevne retningslinjer 6,7 Ja, uskrevne regler 39,7 Nei 1,1 Usikker 0,4 Andel ubesvart: 1,4%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 43 Tabell 44: Avdelingen har regler/retningslinjer for mat/drikke ved markeringer/feiringer, andel i % Ja, både skrevne retningslinjer og uskrevne regler 30,6 Ja, skrevne retningslinjer 8,7 Ja, uskrevne regler 30,5 Nei 28,3 Usikker 1,9 Andel ubesvart: 1,3%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 44 20