Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015

Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei x Organisasjonene Ja Nei x Skoler Ja x Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja x Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei x Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner

Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 6 2.1.2. Lærertetthet... 7 2.2. Læringsmiljø... 8 2.2.1. Elevundersøkelsen... 8 2.2.2. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)... 12 2.3. Resultater... 13 2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn... 14 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn... 18 2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 23 2.3.4. Grunnskolepoeng... 25 2.4. Gjennomføring... 26 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 27 3. System for oppfølging (internkontroll)... 28 4. Konklusjon... Feil! Bokmerke er ikke definert. For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

1. Sammendrag Tilstandsrapport for Levanger kommune følger mal for slik rapport lagt ut av UDIR. Planen omfatter det skoleeierskapet skal og bør være tett på i skolens virksomhet. Foregående år deltok Levanger kommune i likhet med øvrige kommuner i Nord Trøndelag i et utviklingsprogram i regi av KS og Oppvekstprogrammet hvor agenda var å styrke styringsdialogen i skoleeierskapet og barnehagemyndigheten. Dette arbeidet er avsluttet for alle kommuner, og det foreligger en rapport på arbeidet på Nord Trøndelag forskning og utvikling sin hjemmeside. Konklusjon på dette arbeidet er at på overordnet nivå har gjennomføringen av programmet vært god. Det er skjedd en betydelig heving av så vel kompetanse som kapasitet til å håndtere utfordringene knyttet til å bli en bedre skoleeier. Det pekes likevel på at kommuner har utfordringer i å spisse prosjekter lokalt for å få mer presisjon i dialogen. I Levanger førte arbeidet til en revidert presentasjon av system for internkontroll for oppfølging (Internkontroll) Det skulle innføres deltagelse av politisk representant fra SU og foreldrerepresentant i det årlige dialogmøte ved skolene. Årets møter ble holdt nært nyvalg til kommunestyret, og representanter til SU var ikke valgt ennå. Programmet som var regissert av KS og oppvekstprogrammet, hadde som hovedmål å styrke styringsdialogen i kommunene slik at det skulle gi effekt helt ut i klasserommet, gjennom økt læringstrykk og økt læringsutbytte. Med dette som bakgrunn er det viktig å sette opp riktige temaer i dialogmøte mellom skole og politisk ledelse. Dialogmøte mellom skolene og politikerne bør tilstrebes å få til høsten 2016. Inneværende skoleår deltar skoleeier ved administrasjonen og skolene Åsen, Skogn, Levanger, Ytterøy og Halsan i programmet «Den gode skoleleder». Fylkesmannen i Nord Trøndelag og KS Nord Trøndelag har engasjert KS Konsult til å bidra i arbeidet. Målgruppe er ledergruppen fra hver enkelt skole, samt skolefaglig ansvarlige i kommunen. Det var ønskelig fra administrasjon på skoleeiersiden at alle skolene i Levanger deltok på denne satsingen, men av ulike årsaker kunne ikke alle skolene delta. Grunnen til at deltagelse var ønskelig fra skoleeier ved administrasjonen var at det kunne være understøttende til det skolebaserte utviklingsarbeidet som skal skje ved hver enkelt skole. Dette igjen med begrunnelse i at ledelse i skolen er komplekse prosesser som krever en kompetanse som er annerledes nå enn før. De skal samhandle med skoleeier for å bidra til kvalitetsutvikling ofte på flere møteplasser. Lederne skal lede læreres læring i kollektive utviklingsprosesser. Læring og utvikling er basert på kollektiv refleksjon over effekten av enkeltlæreres og lærerteamenes pedagogiske praksis vurdert opp mot elevenes læringsarbeid og læringsresultater. Dette er nye forventninger til skolelederne, basert på et nytt forskningsbasert skoleparadigme. Det er derfor behov for å styrke ledelsesbevisstheten i sektoren, og styrke ledernes kunnskaper og ferdigheter relatert til de nye forventningene. Når det gjelder resultater på årets nasjonale prøver scorer Levanger kommune bedre enn de største kommunene i Nord Trøndelag, jevnt med fylket, men noe under nasjonalt. En ser en forbedring fra tidligere år, fra det laveste nivået 1 og opp til nivå 2 og også fra nivå 4 til 5. Det viktigste blir imidlertid at hver skole analyserer resultatene hver for seg og setter inn nødvendige tiltak med tanke på benyttelse av egen kompetanse og kompetanseheving utenfra om nødvendig. Skoleeier vil legge til rette for at analysekompetanse ved skolene skal heves. Dette gjennom samlinger som Fylkesmannen i Nord Trøndelag vil legge til rette for samt kurs vi selv må ta ansvar for. Vi har i tidligere tilstandsrapporter sagt at skolene bør benytte analyseverktøyet utviklet av udir. Vi sier nå at skolene skal benytte analyseverktøyet. Alle skolene i Levanger kommune forbereder elevene på nasjonale prøver. Elevene får tilgang til eksempeloppgaver på udirs sider, det blir orientert både til elever og foresatte om hvorfor prøvene tas og hva de skal benyttes til. Ikke alle skolene ser dette som en helhet rundt det de ellers gjør med tanke på å hente ut resultater på elevarbeider. Noen skoler er bedre på dette, og benytter prøvene i en helhetlig tenking på tester, kartlegginger og prøver og legger det inn i Side 4 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

skolens årshjul for elevrettet arbeid. Det kommuniseres også ut til foreldregruppen resultater for skolen, gruppen og enkelteleven. Dette med tanke på å øke læringstrykket hos eleven/e. Enkelte skoler har allerede funnet tid på fellesøkter og planleggingsdager hvor analyse av prøvene foregår. Det reflekteres, drøftes og diskuteres hva som må gjøres for å oppnå økte ferdigheter i alle fag når det gjelder lesing og regning samt hva må gjøres i forhold til engelsk som fag. Har skolen behov for økt kompetanse, blir kompetanse delt, har man felles forståelse for hvorfor prøvene tas etc. Hvordan sees prøvene eksempelvis opp imot vurdering av og for læring. Elevundersøkelsen i Levanger kommune viser jevnt over godt resultat på barnetrinn. Levanger scorer bedre enn fylket og de nasjonale på alle indikatorer bortsett fra vurdering for læring. Her ligger vi 0,1 under. Vi scorer vesentlig bedre på læringsmiljø enn det nasjonale og fylket. Dette viser at arbeidet med De utrolige årene, samarbeid med Midtnorsk kompetansesenter for atferd, og det arbeidet som for øvrig er lagt ned når det gjelder læringsmiljø ser ut til å virke godt i barneskolen. Det en videre kan stille seg spørsmål om er resultatene på ungdomstrinn. Her scorer vi lavere på alle indikatorer sammenlignet med fylket og det nasjonale. Spesielt på vurdering for læring er det urovekkende. Det har tidligere år vært en satsing i kommunen på vurdering av og for læring. Dette må revitaliseres. Vi hadde foregående år representanter fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag på ledernettverk for å orientere utfra opplæringslov, læreplan og lov og regler om underveisvurdering og sluttvurdering. Utover dette ser vi at det er nødvendig å ha en mer helhetlig felles satsing. Uansett om man ikke velger samme gjennomføring med tanke på vurderingspraksis ved alle skoler vil det være nødvendig å se til at skolene har system for vurdering av og for læring på en måte som gjør at elevene har opplevelsen av, og får den kvalitative vurderingen de har rett på. Ellers når vi ser den store forskjellen mellom barne- og ungdomstrinn på resultater har dette helt sikkert med opplevelsen hver enkelt spurt har i forhold til indikatorene, det kan likevel være å reflektere over om det har noe med kultur å gjøre. Hvilken sjargong er det i elevgruppene ved ungdomsskolene, er det «kult» å være misfornøyd? Uansett må skolene ta tak i resultatene å komme i dialog med elevene med det mål for øye å finne ut hvordan en kan forbedre praksis slik at elevene kjenner seg mer ivaretatt og får det kvalitative gode skoletilbudet de har rett på. Når det gjelder indikatoren mobbing scorer Levanger lavest på barnetrinn av de vi sammenligner oss med, ungdomsskolene scorer likt. Her er god score, så lav som mulig. Det er nulltoleranse for mobbing i skolen i Levanger kommune.vi ser likevel at det forekommer, og på enkelte ungdomsskoler ser vi vesentlig med mobbing. Levanger kommune har prosedyrer for mistanke om krenkende atferd og ved krenkende atferd. Disse skal skolene følge. Videre har vi fra og med dette skoleåret opprettet et Beredskapsteam mot mobbing som skal ta saker der foresatte, elever ikke når fram med sin henvendelse til skolen. Teamet skal også ved etterspørsel fra skolene gir råd og veiledning der det etterspørres. Teamet har hatt få saker, men det har fra opprettelse og fram til i dag vist at det er et slikt behov. Det jobbes nå med å få til et systematisk program som skolene skal benytte for å forebygge, avdekke og komme med tiltak der mobbing skjer. Vi innhenter informasjon fra allerede eksisterende program slik som Olweusprogrammet, program utarbeidet av læringssenteret. Om vi går for disse, eller vil lage noe som er mer «vårt eget» må vi komme til en konkludering på. Innen utgangen av 2016 skal det være bestemt en retning. Side 5 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Det er viktig for Levanger kommune å ha en god oversikt over prognoser på elevtall framover med tanke på god og tilpasset undervisning for alle elever i grunnskolen. Levanger kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Talet på elevar 2 322 2 311 2 303 2 327 2 352 Årsverk for undervisningspersonale 215,3 210,7 213,2 213,1 199,2 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 99,9 99,9 99,9 100,0 Levanger kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 6 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Skoleeiers egenvurdering Det har i de to siste årene vært en økning på over 20 elever pr. år i grunnskolen. Vi ser likevel at årsverk til undervisningspersonale i snitt har gått ned fra 2014-15 til 2015-15. Dette kan tilsi lavere pedagogtetthet skoleåret 2015-16, enn foregående år, men henger sammen med strukturendringer i skolesektoren. Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning er 100%, slik det skal være. 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Et mål å ha så god lærertetthet at elevene på alle trinn får et forsvarlig og kvalitativt godt tilpasset opplæringstilbud. Side 7 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Indikatoren er til informasjon og observasjon. Det er også i år høyere lærertetthet enn nasjonalt snitt i inneværende skoleår på ungdomstrinn. Levanger har gjennom statlig støtte fått midler til økt lærertetthet ved Skogn og Frol ungdomsskoler fra skoleåret 2014/15. Dette er et nasjonalt forsøk som varer ut skoleåret 2016/17. Ressurs tildelt Frol ungdomsskole tilfalt Levanger ungdomsskole etter at ny skole ble etablert. Ressursen har i noen grad gitt skolen mulighet til å benytte to lærer system i basisfag på trinn. Effekten av tiltaket er ikke blitt forsket på. Levanger kommune får også støtte til økt lærertetthet på barnetrinn for skoleåret 2015/16. Dette gir bedre pedagogtetthet enn det fylket har, likt med det nasjonale, og under sammenlignbar kommunegruppe. 2.2. Læringsmiljø 460 elever var inviterte til å ta elevundersøkelsen. av disse var det 407 besvarte,- 88,5% 2.2.1. Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Side 8 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Elevene i Levanger kommune skal oppleve å ha god støtte fra lærerne både faglig og sosialt. Elevene skal oppleve å få gode framovermeldinger om egen læring og eget potensial for læring. 1.Elevene skal forstå hva de skal lære. 2. Få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Få råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Bli involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skolene i Levanger skal, som beskrevet i Kommunedelplan 2015-2022, bygge på et læringssyn der egne barn og unge er aktive deltakere i egen læring gjennom samhandling med andre. Elever skal møtes på egne premisser, samtidig som opplæringen skal være utfordrende og grensesprengende. Elevene skal oppleve skolearbeidet som viktig. Det skal være rom for å gjøre feil i læringsarbeidet og da bli veiledet i riktig retning. Elevene i Levanger skal sette pris på seg selv, kjenne følelse av undring, glede og mestring. (Kilde: Målbilde i kommunedelplan oppvekst 2015-2022) Elevene skal ha muligheter for å medvirke i arbeid med fagene, få være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Nulltoleranse for mobbing. Ingen elever skal olppleve mobbing i skolen. Side 9 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Når vi vurderer våre mål på de ulike indikatorene på barnetrinn opp mot det nasjonale, fylket og kommunegruppe 08 kommer vi positivt ut. Resultat på læringskultur er spesielt godt. Betydningen av arbeidet med å legge til rette for et godt læringsmiljø over år ser ut til å gi resultater. Dette gjennom at skolene har deltatt i programmet "De utrolige årene" samt at enkelte skoler har hatt samarbeid med Midtnorsk kompetansesenter for atferd. Levanger scorer også noe bedre på mestring og elevdemokrati og medvirkning. Mobbing også et bedre resultat enn de vi sammenligner oss med. Til tross for dette forekommer Side 11 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

mobbing. Området vi bør sette trykk på utfra disse resultatene ser ut til å være vurdering for læring. Ungdomstrinn sett i forhold til det nasjonale, fylket og kommunegruppe 08 ser noe annerledes ut. Her får vi dårligere på alle score bortsett fra mobbing. Når det gjelder mobbing i Levanger kommune varierer det stort mellom skolene. Skoler som har hatt god score tidligere har nå fått dårligere score. Det jobbes aktivt med å få på plass et system som er kvalitativt sikkert med tanke på å forebygge, avdekke og følge opp med riktige tiltak på dette. Dette vil bli beskrevet nærmere i konklusjon på rapporten. Læringskultur er noe vi må se nærmere på når vi ser at det er så stor forskjell på dette på b. trinn og u- trinn i egen kommune. Ellers er Vurdering for læring det området som en spesielt bør arbeide med for å imøtekomme elevenes læringspotensial. Det vil også kommenteres yttreligere i konklusjon på denne rapporten. 2.2.2. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Levanger kommune har nulltoleranse for mobbing. Ingen elever skal oppleve mobbing i skolen. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering På barnetrinn har vi lavest score av de vi sammenligner oss med som er nasjonalt, fylket og kommunegruppe 8. Det forekommer likevel mobbing som skjer 2-3 ganger i måneden. På u-trinn er det noe høyere, og her har vi bedre result enn det nasjonale og fylket, men dårligere enn kommunegruppe. Tallene 1,6 og 3,8 er likevel for høyt for oss da vårt mål er nulltoleranse. Det vil skisseres i konklusjon på rapporten hva som gjøres og skal gjøres med tanke på å følge dette særskilt opp i kommunen. 2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Hensikten med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Prøvene er obligatoriske og en rettighet for alle elever. Elever med rett til spesialundervisning eller til særskilt språkopplæring, kan få fritak fra nasjonale prøver. Disse elevene skal likevel ikke automatisk få fritak. Det må være åpenbart at prøveresultatet ikke vil ha noen innvirkning for elevenes videre opplæring. Eleven selv eller foreldre kan likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Skoleleder vurderer om elevene får fritak eller ikke Det er skoleleder som avgjør om en elev skal ha fritak fra en nasjonal prøve eller ikke. Vurderingen gjøres i samråd med elevens lærer. Elevene har rett til en individuell vurdering for hver enkelt prøve. For å sikre en forsvarlig prosess, er det viktig å samarbeide nært med foreldrene underveis. Noen skoler vil ha flere fritak enn andre på grunn av elevsammensetningen på trinnet. Kvaliteten på resultatene fra nasjonale prøver er avhengig av at alle skolene følger regelverket for individuelt fritak. I Levanger kommune er det få fritak på nasjonale pørver. Side 13 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 14 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Lokale mål Lesing 5. trinn: Levanger kommune har som mål at våre elever skal bli bedre i lesing som grunnleggende ferdighet. elevene skal ha gode ferdigheter i å finne informasjon, forstå og tolke, reflektere over tekstens form og innhold. Skolene skal også analysere egne resultater slik at de gjennom praksis søker å forbedre resultater fra tidligere år. Regning 5. trinn: Elevene skal gjennom opplæringen og god underveisvurdering kunne anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. et mål at elevene skal kunne løse en gitt utfordring, løse problemer ved hjelp av regneoperasjoner, kunne vurdere omde har rimeligsvar og ha effekrtive strategier for enkel tallregning. Skolene skal også analysere egne resultater slik at de gjennom praksis søker å forbedre resultater fra tidligere år. Engelsk 5. trinn: Gjennom god opplæring og undervegsvurdering hjelpe elevene til å finne informasjon, forstå hovedinnholdet i enkle tekster, forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid, forstå betydningen av ord og uttrykk i sammenhengen de blir brukt i, bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre. Skolene skal også over tid analysere egne resultater slik at de også her gjennom praksis søker å forbedre resultater fra tidligere år. Skoleeier sammen med skolenevurdere over år hvilken kompetanse som trengs på den enkelte skole samt i kommunen samlet. Side 15 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Lesing: Sammenligner vi årets resultater med resultar presentert i tilstandsrapport for 2014 har vi 6,4% mindre på mestringsnivå 1 dette året. Nivå 1 er laveste nivå. Vi har 7,3% mer på nivå 2. Det kan synes som om en del fra nivå 1 har kommet opp til nivå 2 På nivå 3 som er det høyeste nivå har vi 0,9% færre i 2015 enn 2014. Sammenligner vi årets resultater med det nasjonale, fylket og kommunegruppe 08 har vi færrest på nivå 1, flest på nivå 2 og under det nasjonale og kommunegruppe på nivå 3, men over fylket. Dersom vi som i tidligere års tilstandsrapporter hadde satt opp måltall hvor vi skulle være lik, eller bedre enn det nasjonale har vi lyktes på nivå 1 og 2, men ikke nivå 3. Regning: Årets resultater sammenlignet med 2014 viser at vi har 1% færre på nivå 1 i 2015. På nivå 2 har vi 2,5% mer og på nivå 3 har vi 1,5% færre i 2015. Dette viser at vi har fått fler på det midterste nivået, og her har det blitt en bedring fra nivå 1, men dårligere på nivå 3. Smmenlignet med det nasjonale, fylket og kommunegruppe 08 har vi flest på nivå 2, under fylket på nivå 1 og dårligst score på nivå 1 av alle. Her har vi ikke nådd mål om å være bedre enn fylket og nasjonal score. Side 17 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Engelsk: På nivå 1 har vi 2,9% færre i 2015 enn 2014, på nivå 2 har vi 7,6% mer og på nivå 3 har vi 4,7% mindre. Ved sammenligning har vi flest på nivå 2, større prosent enn det nasjonale, fylket og kommunegruppe 08. Fylket har større andel enn oss på Nivå 1 og på nivå 3 har vi lavest score. 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: Side 18 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Lesing: Elevene skal bli bedre enn dagens nivå i lesing som grunnlegnde ferdighet. Elevene skal ha gode ferdigheter i å finne informasjon, forstå og tolke, reflektere over tekstens form og innhold. Hver skole skal analysere egne resultater med sikte på å forbedre resultater fra tidligere år. Regning: Nivå på resultatene skal økes.elevene skal ha god opplæring og undervegsvurdering anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. elevene skal kunne løse en gitt utfordring, løse problemer ved hjelp av regneoperasjoner, kunne vurdere om de har rimelige svar og ha effektive strategier for enkel tallregning. Hver skole skal analysere egne resultatermed sikte på å forbedre resultater fra foregående år. Engelsk: Elevene skal bli bedre enn dagens nivå i engelsk. Gjennom god opplæring og undervegsvurdering skal elevene kunne finne informasjon, forstå og reflektere over innholdet i ulike tekster av ulik sjanger og lengde. Beherske et ordforråddom dekker dagligdagse situasjoner, forstå sammenhengen av ord og uttrykk utfra sammenhengen de blir brukt i, forstå bruken av av grunnleggende regler og mønstre for gramatikk og setningsoppbygninger. Resultetne på nasjonale prøver i engelsk skal styrkes. Side 19 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Lesing: I 2014 hadde Levanger kommune 8,0 % på nivå 1, i 2015 hadde vi 4,8% Dette er vesentlig lavere enn det nasjonale, fylket og komunegruppe 08. Vi har i 2015 noe mer på nivå 2 enn i 2014, men det viser at vi har løftet elever fra laveste nivå. I forhold til de vi sammenligner oss med har vi i 2015 lavest også på nivå 2. På nivå 3 og 4 har vi i 2015 høyest score av vårt sammenligningsmateriale. I 2014 hadde vi 48,4% på nivå 3 og 22,2 på nivå 4. I 2015 har vi 41,7 på nivå 3 og 25,4 på nivå 4. På nivå 5 hadde vi i 2014 9,3 % og i 2015 har vi 10,1% Resultatene viser at nivået jevnt over har økt fra 2014 til 2015. Side 22 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Regning: I regning er vi på akkurat samme prosent i 2015 som i 2014 på nivå 1, nemlig 6,7%. Vi har færrest elever på nivå 1 sammenlignet med det nasjonale, fylket og kommunegruppe 08. På nivå 2 har vi noe lavere prosent i 2015 enn 2014, mens på jnivå 3 har vi vesentlig høyere score i 2015 enne 2014. i 2015 har vi her 5,8% høyere. På nivå 4 har vi i 2015 1,4%lavere enn 2014, og på nivå 5 har vi i 2015 0,6% høyere enne i 2014. Når vi sammenlignger årets resultater har vi i 2015 dårligere resultat enn det nasjonale på nivå 4 og 5, men bedre resultat enn fylket. Engelsk: Vi har 2,1 % færre elever på nivå 1 i 2015 enn 2014, mens vi har jevnt på nivå 2 disse årene. Nivå 3 har fått en større prosentandel i 2015 enn 2014. Hele 6% økning på nivå 3. Nivå 4 har fra 2014 til 2015 fått en reduksjon på 7% og nivå 5 en økning på 3,2 %. Vi har færre elever enn det nasjonale og fylket på det laveste niv, flest på nivå 3 og mellom det nasjonale og fylket på nivå 5. En oppgave å fortsatt løfte flere fra nivå 1 til 2 og videre oppover, slik at det blir færre på nivå 3 og fler på nivå 4 og 5 2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Levanger kommune har mål om å gi den karakteren som beskriver riktig måloppnåelse utfra kompetanse og ferdighetsmålbeskrevet i læreplanen. dette gjennom underveisvurderinger, vurdering for læring og gode sluttvurderinger og måloppnåelse. Levanger kommune skal ligge på nasjonalt nivå når det gjelder karakterer i matematikk og norsk og engelsk Side 23 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering I norsk skriftlig eksamen har vi samme resultat som fylket og marginalt unde det nasjonale og kommunegruppe. På standpunkt norsk hovedmål har vi best score av de vi sammenligner oss med. Vi har til en viss grad oppnådd vår mål. I matematikk skriftig eksamen er vi likt med kommunegruppe 08, marginalt bedre enn fylket og marginalt sårligere enn det nasjonale 0,1 % Side 24 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

På standpunkt matematikk er vi likt med fylket, men dårligere enn det nasjonale og kommunegruppe 08, vi har delvis nådd mål. I engelsk skriftlig har vi ingen opp til eksamen i 2015, men på standpunkt har vi beste score. 0,1% bedre enn det nasjonale, fylket og kommunegruppe 08. Mål oppnådd. 2.3.4. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Levanger kommune skal ligge på nasjonalt snitt når det gjelder grunnskolepoeng. Side 25 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Levanger kommune ligger på 40,0 i snitt. Dette er høyere enn foregående år, men vi ligger fortsatt under det nasjonale som er 40,7 og fylket som er 40,2. Vi har også dårligere enn kommunegruppe 08 som har 40,6 i gjennomsnittspoeng. Det må drøftes i rektormøte hvilke tiltak vi bør sette inn for å få bedret karakternivået i fagene som vil gi bedre utslag på gjennomsnittelig grunnskolepoeng for kommunen. 2.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 26 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Levanger kommune har som mål at andelen elever fra grunnskolen til videregåendeer så nær opp til 100 som mulig. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Levanger kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Nord- Nasjonalt Trøndelag fylke 98,7 98,6 98,0 Levanger kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, 2014-2014, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering De nyeste tallene på dette er fra 2014. 98,7% elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. kommunegruppe 08 har 98,6% og på nasjonalt nivå er 98% registrert. Levanger er 1,3% undermål på 100% Side 27 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

3. System for oppfølging (internkontroll) Levanger kommune har et system for virksomhetsbasert vurdering som ivaretar intensjonen i opplæringslovens 13.10. et kvalitetssystem for skolene LEvanger kommune presenterer slik: Årshjul/Plan for styringsdialog mellom politikk og administrasjon om barnehage og skole. Blått: spesifikt for skole og barnehage svart: Overordnede saker hvor barnehage og skole inngår. Dato Sak Februar/ Dialogmøte mellom DK, KFU/FAU, rektorene, stab og hovedtillitsvalgte Mars Mars Årsrapport for Levanger kommune i FOR og KOM Oppstart på økonomiplanarbeidet - Dialogmøte mellom kommunestyret, rådmannen, kommunalsjefer, enhetslederne og hovedtillitsvalgte April Årsrapport for Levanger kommune i FOR og KOM Kvalitetsmelding for barnehage og skole i rektormøtet og styrermøtet Mai Kvalitetsmelding for barnehage og skole i DK Revidering av handlingsdelen i kommunedelplan oppvekst som følge av Kvalitetsmeldingene i DK Årsregnskap og årsberetning for Levanger kommune i FOR og KOM Juni Kvalitetsmelding for barnehage og skole i KOM Revidering av handlingsdelen i kommunedelplan oppvekst som følge av Kvalitetsmelding i KOM 1. tertialrapport for Levanger kommune til FOR og KOM Pedagogisk årsrapport fra rektor til kommunalsjef Utviklingssamtaler mellom enhetsledere/rektorer og kommunalsjef Utviklingsmål for kommende skoleår og lokal arbeidstidsavtale undertegnes av rektorer og plasstillitsvalgte Juli August Dialogmøte mellom kommunale barnehager og DK om barnehageeierskapet September/ Oktober Skolebesøk mellom kommunalsjef, grunnskolefaglig ansvarlig, rektor, plasstillitsvalgt, politisk valgt SU-representant, FAU-leder og elevrådet Oktober 2. tertialrapport for Levanger kommune i FOR og KOM Dialog mellom skolelederne og DK November Dialog om barnehagemyndigheten. DK, barnehagefaglig ansvarlig og representanter for private og kommunale barnehager, representanter for foreldrene Desember Budsjett og økonomiplan i FOR og KOM Det er to perspektiv vi har spesielt fokus på i utviklingsarbeidet i skolene i Levanger kommune. - Elevenes læringsutbytte - Skolen som lærende organisasjon Side 28 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Den virksomhetsbaserte vurderingen er bygd opp omkring disse to grunnleggende kvalitetene. Kvaliteten som skal måles er elevenes læringsutbytte. Skoler som klarer å realisere intensjonene om å være lærende, velfungerende organisasjoner lykkes bedre med å nå målet om å øke elevenes læringsutbytte. Virksomhetsbasert vurdering gjennomføres i Levanger kommune etter følgende modell: - Planarbeid - Gjennomføring ute på den enkelte skole - Evaluering/vurdering - Korrigering ved justering av plandokumentene. Planarbeid foregår på følgende nivå: - Nasjonale planer/føringer - Kommunedelplan oppvekst og tilhørende temaplaner - Skolens virksomhetsplan Utgangspunktet for evalueringen av 2015 er prioriteringer i kommunedelplan oppvekst. Det er en tett samhandling mellom skole og kommunenivå for å velge felles satsingsområder. Skolene har i forbindelse med ungdomstrinn i utvikling og barnetrinn i utvikling funnet egne områder de ønsker videreutvikling på. Status i dette arbeidet er beskrevet i oppsummering på Tilstandsrapporten. Ute på skolene utvikles skolens virksomhetsplan av skolens ledelse i samhandling med ansatte og foreldre i en prosess hvor blant annet samarbeidsutvalget involveres. Evaluering/vurdering Vurdering av elevenes læringsutbytte skjer kontinuerlig og i tett samhandling med heimen. Vurdering av skolens evne til å øke elevenes læringsutbytte skjer i prosess fram til den årlige tilstandsrapporten presenteres i kommunestyret. Skolens årlige egenvurdering. - Evalueringsrunder for ledelse og ansatte - Skolens pedagogiske rapport til kommunalsjef oppvekst Kommunens årlige egenvurdering - Dialogmøte/skolebesøk, skole/skoleeier - Utviklingssamtaler mellom kommunalsjef og enhetsleder/rektor - Rapportering/tilbakemelding i tertialrapporter og årsberetninger og i administrative møter. - Tilstandsrapport, politisk behandling - Samarbeid skoleeier/kommunalt foreldreutvalg i Levanger (KFU-L) - Møte driftskomiteen/skoleledere/kfu-l/foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene (FAUene) og tillitsvalgte Levanger kommune benytter Kvalitetssystemet Compilo (elektronisk dokumentarkiv og avviksmodul) Systemet skal sikre at skolene har felles prosedyrer, retningslinjer og maler for arbeidet. Systemet 1310.no tatt i bruk for å lette arbeidet til rektor med kvalitetssikring. Kommunalsjef oppvekst og grunnskolefaglig ansvarlig var høst 2015 på skolebesøk med tema som beskrevet her. (Enkelte skolebesøk gjennomført i januar 2016, skolebesøk ved en skole gjenstår.) - Tema på skolebesøk: - Forventningsavklaringer mellom heim og skole - Ungdomstrinn i utvikling ved 1 10 skoler. Barnetrinn i utvikling ved rene barneskoler. - Elevrådet hva er de opptatt av, hva jobber de med, elevmedvirkning. Side 29 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

4. Oppsummering og Konklusjon Levanger kommune er nå inne i en fase med stort trykk på skolebasert utviklingsarbeid. Ledelse av endringsarbeid er gjennomgående ved alle skoler. Ungdomskolene er inne i andre semester på ungdomstrinn i utvikling. Det samme er barneskolene på sitt utvalgte tema i barnetrinn i utvikling. Kommunen har inngått et samarbeid med Nord universitet, tidligere HINT. Nord universitet bistår ungdomsskolene og barneskolene i utviklingsarbeidet. For status i arbeidet ved hver enkelt skole kan det leses mer om dette i pedagogiske rapporter som leveres kommunalsjef oppvekst i juni. Det har vært et mål for administrasjonen i kommunen at deling av erfaring og praksis i dette arbeidet skal være tema på rektormøter. Dette med tanke på at utprøving av ulike metoder og organiseringer som fører til bedre praksis i klasserommet og bedre læringsutbytte hos elevene skal kunne overføres fra en skole til en annen. I tillegg til Nord universitet er det i forbindelse med ungdomstrinn i utvikling også tre utviklingsveiledere som kan nyttes ved skolene. Det kan være nyttig å få kompetente utenfra til å se på egne praksiser for å sette fokus på forbedringspotensialet hos den enkelte enhet. Alle skolene har benyttet tilbud fra Nord universitet, utviklingsveiledere er benyttet i varierende grad. Det skal i januar 2017 leveres en rapport til udir som beskriver satsingene på «ungdomstrinn i utvikling» i kommunen, en vil da kunne si noe mer spesifikt om virkningen av satsingen har ført til økt læringsutbytte, mer praktisk og variert undervisning og bedre læringsmiljø ved skolene. I tillegg til skoleledersatsinga, ungdomstrinn i utvikling og barnetrinn i utvikling har levangerskolen et pågående arbeid med å redusere andelen årstimer til spesialundervisning gjennom å styrke arbeidet med tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringa. Arbeidet med dette gjøres gjennom et prosjekt vi har kalt «Bedre sammen». Side 30 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016

Side 31 av 31 - Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2015-4. april 2016