Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune

Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører begge hver for seg til de hyppigste og mest alvorlige komplikasjoner ved aldring Vi har inntrykk av at kommunene er godt i gang med å lage planer og tilbud for personer med demens, mens deprimerte eldre synes å være en glemt gruppe

Forekomst av depresjon hos eldre -Generelle befolkning: 12 19% -I sykehjem: 32% -Blant eldre med hjerneslag: 20 40% -Blant eldre med demens: 30 50% -Hyppighet øker med alder

Risikofaktorer Demografiske forhold (lav utdanning, sosioøkonomisk status, enke/enkemann) Sosiale faktorer (få venner, sosial omgang) Helserelatert atferd (kost, fysisk aktivitet) Somatisk helse (kroniske sykdommer, funksjonssvikt) Mental helse (tidligere depresjon)

Påvirkbare risikofaktorer Sosial aktivitet Mental trening Fysisk aktivisering og trening Hørsel Syn Udiagnostisert /ubehandlet somatisk sykdom Multifarmasi, overbehandling

Kan man forebygge depresjon? Rapport 2008:1, Folkehelseinstituttet: Depresjon er blant de få psykiske lidelsene vi har effektive metoder til å behandle og forebygge Depresjon er den lidelsen totalt etter koronare hjertelidelser, der forebygging trolig vil ha størst effekt på folkehelsen målt i sykdomsbyrde

Depresjon er en lidelse der det finnes vel utprøvde metoder for forebygging Når det gjelder psykologiske metoder er det vel dokumentert at kognitive metoder er effektive når det gjelder forebygging av depresjon Med forebygging mener vi da i første rekke forebygging av klinisk depresjon hos pasienter med lettere depressive plager

Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011: Helsedirektoratet forventer samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet ber om styrking av tilbudet til eldre med psykiske problemer Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon (H-dir 2009): Behandlerens faktiske kompetanse i metodene som benyttes har vesentlig betydning for resultatet

Hva er kognitiv metode? En kognitiv modell bygger på ideen om at en hendelse ikke automatisk fører til en følelse; mellom hendelsen og følelsen er våre tanker om hendelsen Å bli bevisst sine negative tanker og å jobbe med å endre dem kalles en kognitiv tilnærming

Kognitiv modell Diamanten Tanker Atferd Kropp Følelser

Bakgrunn for tilbudet Ønske om å arbeide mer aktivt for bedre psykisk helse blant eldre i Hamar kommune Alderspsykiatrisk poliklinikk, avd Sanderud, SI, har hatt gode erfaringer i bruk av kognitive metoder i gruppebehandling av deprimerte eldre

Målgruppe Eldre med milde symptomer på depresjon Målsetning gi kunnskap om hva som disponerer, utløser og opprettholder emosjonelle plager gi kunnskap om hva som kjennetegner angst og depresjon gi verktøy for mestring av angst og depresjon lære deltakerne å gjenkjenne egne symptomer og risikofaktorer

Konkrete rammer inntil 8 deltakere 10 kursdager, møtes annen hver uke varer fra november til april møtested rådhuset transport ordner den enkelte selv varighet 1,5 time moralsk taushetsplikt grupperegler kartleggingsverktøy ved start og slutt

Sentrale tema ABC modellen (kognitiv modell) betydningen av aktivitet fysisk, sosialt, mentalt psykoedukasjon Metode samtale undervisning personlig veiledning

A Situasjon B Automatiske C Følelser D Alternative tanker tanker Aktuell hendelse eller et fysisk symptom som vekker en ubehagelig følelse eller tankerekke Tanker/ forestillinger som farer gjennom hodet ditt. Spesifiser følelsen ( trist, engstelig, sint) Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen. Venninne avlyser et møte Hun vil ikke møte meg Jeg er kjedelig Ingen bryr seg om meg Oppgitt Urolig Trist Hun hadde en god grunn og vi avtalte jo å møtes på fred. Det handler ikke om meg Jeg kan spørre naboen om å gå en tur i dag

Rekruttering av deltakere oppslag i lokalavis med bilde og omtale av tilbudet annonse i Huskelappen (gratisavis) informasjon i ulike sammenhenger der eldre er samlet innslag på lokalnytt på nrk P1 henvisning fra psyk. helseteam, leger

Innhold Starter med en runde hvor de som ønsker det sier litt om hvordan de har hatt det siden sist. Noen spesielle tema de ønsker å ta opp? Bruker en aktuell situasjon inn i den kognitive modellen. Diskusjon av ulike løsninger. Samtale og veiledning. Gruppa bidrar overfor den enkelte. Avtaler noe den enkelte kan trene på til neste gang.

Erfaringer etter to kurs Vi registrerte stor endring hos deltakerne i løpet av kurset Deltakerne likte modellen, og ga uttrykk for at de kan bruke den konkret når de har vanskelige tanker Deltakerne ga positiv tilbakemelding om verdien av kurset

Videre rekruttering Stort oppslag i lokalavis etter avsluttet kurs. Fire deltakere stilte opp til intervju. Flere tok personlig kontakt etter å ha lest om det i avisa Henvisning fra psyk.helseteam, leger Annonsering i Huskelappen og lokalavis Omtale i lokalavisa

Veien videre Nytt kurs startes i november, også dette i samarbeid med alderspsykiatrisk poliklinikk Helsestasjon for eldre har etablert kurset som en fast del av sin virksomhet Utdanning i kognitiv metode Fra høsten 2013 tar Hamar kommune over hele driften av kurset (HFE i samarb. m. ergoterapeut el.a.)

Noen tilbakemeldinger Det er godt å høre at jeg er normal selv om jeg sliter med disse tingene Alle tiders. Jeg er i mye bedre psykisk form. Jeg er blitt en helt annen kar Da jeg fikk en alvorlig diagnose satte jeg meg ned med kursboka og brukte det jeg har lært Så godt å treffe andre som også har det slik. Jeg trodde det bare var meg

Nå har jeg omsider lært å si jeg kan i stedet for dette klarer jeg ikke Dagny 84 år

Prosjektet ble presentert med poster på Landskonferansen i alderspsykiatri 2011, hvor vi også vant publikumsprisen for poster og presentasjon