Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Like dokumenter
Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Klinisk emnekurs i indremedisin Kardiologi for allmennleger HYPERTENSJON

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Diabetes nefropati, del 2

Et bedre liv med diabetes

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Assistentlege Ellen Julsrud

Hypertensjon nye retningslinjer. Emnekurs Oppland legeforening Strand hotell, 7/11-18 Håvard Aksnes, SI Lhmr

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

kardiovaskulær sykdom og død

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd?

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Den vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018

Effekter av antihypertensiver på glukosemetabolisme

Den gamle hjertepasienten

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin?

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Dokumentasjon for bruk av andre beta-blokkere enn atenolol i blodtrykksbehandling

Diabetesnefropati hos barn og unge: Screening og behandling

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Medikamentell behandling av hypertensjon - hva har de siste store randomiserte kliniske studiene lært oss?

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Type 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

24-timersblodtrykk og albuminutskilling i urin ved høyt blodtrykk

Diabetes og nyreskade

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Anne-Mona Øberg Produktsjef

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Hypertensiv hjertesykdom

Antihypertensiv behandling

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Blodtrykksnivå i en norsk befolkning betydningen av arv og livsstil1185 9

Diabetes og fysisk aktivitet

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

NKK møtet 2011, Trondheim

Utvikling av nyresvikt

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

ESC - Retningslinjer i Lommeformat

PASIENTER HENVIST TIL 24 TIMER AMBULATORISK BLODTRYKKSREGISTRERING - fokus på henvisninger og konsultasjonseffekt

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Samleskjema for artikler

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS

Diabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon. Maria Radtke Nidaroskongressen 2015

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Refusjonsrapport Olmetec (olmesartanmedoksomil) til behandling av essensiell hypertensjon

BLODTRYKK. Ingvild E. Overmo Nyreseksjonen

Noe nytt om hypertensjon?

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Er diabetesbehandling for vanskelig for allmennpraktikeren alene?

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Transkript:

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Hypertensjon ved DM1 Sjeldent hypertensjon uten samtidig nyreskade Forekomsten av hypertensjon øker med varighet av sykdommen og med grad av nyreskade 5 % etter 10 år 33 % etter 20 år 70 % etter 40 år 19 % med normalbuminuri 30 % med mikroalbuminuri 65 % med makroalbuminuri Epstein M et al. Hypertension 1992; 19: 403 Parving HH et al. BMJ 1988; 296: 156

Hypertensjon ved DM1 Normoalbuminuri: du-albumin 30 mg, ACR < 3 Mikroalbuminuri: du-albumin 31-299 mg, ACR 3-30 Makroalbuminuri: du-albumin 300 mg, ACR > 30 Parving HH et al. BMJ 1988; 296: 156

Hypertensjon ved DM2 UK Prospective Diabetes Study (UKPDS): 40 % hypertensive ved diagnosetidspunkt 50 % utviklet HT før mikroalbuminuri HT assosiert med overvekt Definisjon av hypertensjon: Systolisk BT 160 mmhg og/eller diastolisk BT 90 mmhg Anti-hypertensiv behandling

Insulinresistens og HT Salomaa VV et al. BMJ 1991; 302: 493-96 Epstein and Sowers. Hypertension 1992; 19: 403-18

Association of systolic blood pressure with macrovascular and microvascular complications of type 2 diabetes (UKPDS 36): prospective observational study Adler AI et al. BMJ 2000; 321: 412-419

Tight blood pressure control and risk of macrovascular and microvascular complications in type 2 diabetes BMJ 1998; 317: 703-13

Long-Term Follow-up after Tight Control of Blood Pressure in Type 2 Diabetes Holman RR et al. N Engl J Med 2008;359:1565-1576.

Effects of a fixed combination of perindopril and indapamide on macrovascular and microvascular outcomes in patients with type 2 diabetes mellitus (the ADVANCE trial): a randomised controlled trial

Effects of Intensive Blood-Pressure Control in Type 2 Diabetes Mellitus. The ACCORD-BP Trial Oppnådd BT Intensiv gruppe: 119,3/64,4 mmhg Kontroll gruppe: 133,5/70,5 mmhg The ACCORD Study Group. N Engl J Med 2010; 362:1575-1585

Effect of Lower Targets for Blood Pressure and LDL Cholesterol on Atherosclerosis in Diabetes. The SANDS Randomized Trial Howard BV et al. JAMA 2008; 299: 1678-89

Når behandle og hvor aggressivt? Systolisk BT mmhg 160 150 140 130 120 110 UKPDS ADVANCE ACCORD SANDS Nasjonale klinisk retningslinjer 2009 BT > 135-145/80-90: livsstilsintervensjon BT > 140/85: medikamentell behandling, tidligere ved tegn til nyrekomplikasjoner 24-t BT > 130/85 eller gj.snitt dagtid > 140/85: medikamentell behandling Behandlingsmål BT 135/80 mmhg, lavere ved nefropati Isolert systolisk hypertensjon (syst.bt > 160 og diastolisk < 90): medikamentell behandling Individuell vurdering ved høy alder (Obs ortostatisk hypotensjon)

2014 Evidence-Based Guideline for the Management of High Blood Pressure in Adults. Report From the Panel Members Appointed to the Eighth Joint National Committee (JNC 8) James PA et al. JAMA 2014; 311: 507-520

2013 Practice guidelines for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and the European Society of Cardiology (ESC): ESH/ESC Task Force for the Management of Arterial Hypertension. Mancia G et al. J Hypertens 2013; 31: 1925-38

Mancia G et al. J Hypertens 2013; 31: 1925-38

Behandling Livsstilsintervensjon Økt inntak av frukt, grønsaker og magre meieriprodukter Saltrestriksjon Vektnedgang Økt fysisk aktivitet Redusert alkoholforbruk Røykeslutt Aktuelt for ALLE pasienter Kan evt. på sikt redusere behovet for medikamentell behandling

Behandling Medikamentelle tiltak Behandlingsmål: Redusere risiko for mikro- og makrovaskulære komplikasjoner Bremse utvikling av diabetisk nefropati og retinopati Minst mulig bivirkninger Unngå forværring av hyperglykemi

Valg av medikamentell behandling Forebygging av CVD Intervensjon: Chlorthalidone 12,5-25 mg Amlodipin 2,5-10 mg Lisinopril 10-40 mg JAMA 2002; 288: 2981

Valg av medikamentell behandling Forebygging av CVD UKPDS BMJ 1998; 317: 713-20 Lindheim LH, Lancet 2002; 359: 1004

Valg av medikamentell behandling Nefroprotektiv effekt Lewis EJ et al. N Engl J Med 2001; 345: 851

Valg av medikamentell behandling Nefroprotektiv effekt Angiotensin-Receptor Blockade versus Converting Enzyme Inhibition in Type 2 Diabetes and Nephropathy Barnett AH et al. N Engl J Med 2004; 351: 1952

Nasjonale kliniske retningslinjer 2009 < 75 år uten tilleggsrisiko > 75 år eller isolert systolisk HT Forhøyet ACR 1.valg 2.valg 3.valg 4.valg 5.valg ACEhemmer/ ATII-agonist Thiazid ACEhemmer/ ATII-agonist CVD B-blokker ACEhemmer/ ATII-agonist Hjertesvikt Kalsiumant. ACEhemmer/ ATII-agonist Loopdiuretikum/ aldactone Thiazid/ Kalsiumantagonist Kalsiumantagonist/ Thiazid Kalsiumantagonist ACEhemmer/ ATII-agonist Thiazid/ Kalsiumantagonist Kalsiumantagonist/ Thiazid Thiazid B-blokker (Carvedilol) B-blokker B-blokker B-blokker Thiazid Spironolakton Methyldopa Moksonidin Labetalol Carvedilol

2013 Practice guidelines for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and the European Society of Cardiology (ESC): ESH/ESC Task Force for the Management of Arterial Hypertension. Mancia G et al. J Hypertens 2013; 31: 1925-38

Terapiresistent hypertensjon DEFINISJON: Blodtrykk over behandlingsmålet til tross for optimal dose av 3 ulike typer/klasser av antihypertensiva inkl.diuretika «Pseudoresistant hypertension» forhøyet BT pga andre forhold enn mangelfull medikamentell behandling «True resistant hypertension»

Utelukk «pseudoresistant hypertension» BT målt korrekt? Mansjettstørrelse? «White coat hypertension»? Gjennomfør 24-timers BT-måling Mangelfull compliance? For lav dosering? Andre medikament som hever BT? Mangelfull etterlevelse av livsstilstiltak inkl. saltinntak?

«True resistant hypertension» Start utredning av mulig sekundær hypertensjon Calhoun DA et al. Hypertension 2008; 51: 1403

High prevalence of unrecognized sleep apnoea in drug-resistant hypertension Logan AG et al. J Hypertens 2001; 19: 2271-77 Goncalves SC et al. Chest 2007; 132: 1858-62

Primær hyperaldosteronisme Stage 1: 140-159/90-99 mmhg Stage 2: 160-179/100-109 mmhg Stage 3: 180/110 mmhg Calhoun DA. CJASN 2006; 1: 1039-1045

Fravær av sekundær hypertensjon; Hva nå? De flest med resistent HT er hypervolemi Optimaliser dosering av allerede brukte medikament, inkl. max dosering av thiazid-diuretikum Ved GFR < 30: skifte til loop-diuretikum Legg til aldosteron-antagonist 12,5 50 mg/dg Legg til - B-blokker/ bytt til kombinert alfa- og betablokker (Trandate, Carvedilol) - Sentraltvirkende medikament: Moksonidin/Physiotens - Vasodilaterende medikament: Carduran, Hydralazin/Apresolin

Konklusjon Økt forekomst av hypertensjon både hos DM1 og DM2 Samtidig HT øker risiko for mikro- og makrovaskulære komplikasjoner God BT kontroll kan forebygge komplikasjoner Medikamentell behandling ved BT > 140/85 Behandlingsmål 135/80 Utelukke sekundær hypertensjon ved terapiresistens Spesielt viktig å optimalisere diuretikabehandlingen COMPLIANCE!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!