STEDSANALYSE. Råtræet, Fana STEDSANALYSE. Råtræet, Fana, gnr. 119/ bnr. 4, 595, 991 og

Like dokumenter
Kulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda - Haugane gnr. 115 bnr. 5 og 7

Mal for byromsanalyse

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

REGULERINGSPLANARBEID PÅ GNR. 40 BNR. 378 M.FL. FANA BYDEL PLAN ID 1201_ «STØLSFLATEN»

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Området er regulert i en eldre reguleringsplan for Årstad/Bergenhus. Gnr 158 bnr 74 m.fl. Damsgårdsundet sør, vedtatt

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda gnr. 119 bnr. 144, 145 og 146

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Kulturminnedokumentasjon

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune, Milde, gnr.105 bnr. 10, Ytrebygda.

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

PLANINITIATIV for reguleringssak:

FAMILIEBOLIGER I HJORTEVEIEN 12-14

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Ytrebygda, gnr. 38 bnr. 15 m.fl.

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

Stedsanalyse Granveien

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse

Stedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato:

KULTURMINNEDOKUMENTASJON YTREBYGDA. GNR 37 BNR M.FL.

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR EIKÅSEN 1, PARADIS, GNR. 12, BNR. 72, 204 M.FL.

B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L

Merknad til kommuneplanens arealdel

KULTURMINNEDOKUMENTASJON

STORELVTUN BOLIGOMRÅDE

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: L13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: /1 MFL., FJELD NORDRE, DETALJREGULERINGSPLAN, 1.

Dokumentasjon av kulturminner og kulturminnemiljø

KULTURMINNEDOKUMENTASJON

Byrådssak 1318/12 ESARK

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune

N 2. Område N 2. Område N 1

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker Drøbak

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Frydenbølien, gnr.156 bnr. 103, Laksevåg bydel.

PlanID. 1201_ Saksnr Kulturminnedokumentasjon. Åsane, gnr.182 bnr.184, Naustvegen 28. Arealplan-ID:

Kvalitet i bygde omgivelser

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda gnr. 119 bnr. 148

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Bystruktur på bergensk

STEDSANALYSE Løkenåsveien 45, 51 & Gamleveien 104

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Forslag til detaljreguleringsplan for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter

MERKNAD TIL PLANFORSLAG TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - GNR. 20, BNR. 3 I BERGEN DERES SAKSNUMMER:

Det vises til kunngjøring om oppstart av arbeid med kommuneplan for ny Moss kommune.

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

Flyfoto av tomteområdet i Breiviken: kart.1881.no.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune

RAPPORT KULTURMINNEDOKUMENTASJON ÅSANE, GNR. 189/63, M.FL, MYRDALSHOVDEN AREALPLAN-ID PROSJEKTNUMMER

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

Vedr. Carlbergveien 13 - Innspill kommuneplan. Forsendelsen består av:

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359.

PLANI NITIATI V for reguleringssak: Jutulveien 52

Ved behandling av KPA2010 gjorde bystyret vedtak om at noen innspill skulle vurderes nærmere ved neste rullering av arealdelen.

Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24

1. presentasjon av tiltaket/planområdet

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune. Troldhaugvegen 5

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert

Sentrumsutvikling på Saltrød

Innspill til offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument

Kulturminnedokumentasjon

Merknad til rullering av kommuneplanens arealdel Bergen kommune, Hordvikneset gnr. 175 bnr. 5,6 m.fl.

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Beskrivelse av områder for utarbeidelse av gangnettkart

Innspill ved rullering av kommuneplanen i Bergen for gnr. 195 bnr 2, Åsane bydel.

Innspill om hensynssoner VEDLEGG E-9

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

Innspill til kommuneplanens arealdel, Rubinveien. Gnr. 98., Bnr

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ÅRSTAD, GNR. 159 BNR. 396 MFL. FALSENS VEI AREALPLAN ID: 1201_

Vedlegg P4 Dagens situasjon

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert:

Mulighetsstudie Bærheim

Norske perspektiver; Bergen

Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Fv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse

Nordbyen områderegulering. Ressursgruppa

Transkript:

Råtræet, Fana - -

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3. OVERSIKT 4. Oversikt planområde 5.2 Oversikt kart 6 2. LANDSKAP OG HISTORIE 7 2. Kart 9 3. KOMMUNIKASJON OG MÅLPUNKT 0 3. Kart 4. BEBYGGELSE 2 4. Kart 4 4.2 Pågående planer og byggeprosjekter 5 5. BO- OG BYMILJØUTFORDRINGER 6 5. Kart 7 6. ANBEFALING 8 6. Anbefalings kart 9-2 -

INNLEDNING N Figur. Råtræet planområde, sett fra sør-vest Kilde: Google maps Stedsanalysen er basert på veileder Bergen kommune, kommuneplan, eksisterende områdeplan, lokal kunnskap, bilder og befaring. Planområdet er lokalisert på Råtræet sentralt ved Fana stadion, eiendommens adresse er Råtræet 2 sammen med naboeiendom. Eiendommen inngår i en etablert bebyggelses struktur og grenser mot hovedvei i sør og i vest. Mot nord, grenser eiendommen til idrettsstadion og i sør og øst til variert boligbebyggelse med villaer med tilhørende hageanlegg i tillegg til leilghetsbygg og rekkehus. Det er et mangfold av tilbud for fritidsaktiviteter, idrett og rekreasjonsmuligheter innen korte avstander og området kan karakteriseres som en del av et større omformingsområde som allerede har et etablert bydelsentrum og knutepunkt for Bergen sør ved Laguneparken med sine tilhørende urbane funksjoner. Nærhet til offentlige kollektiv tjenester og med gode gangforbindelser i alle retninger gir eiendommen et potensiale til en kvalitetsmessig videre urban utvikling med boliger og næringslokaler som ikke er bilbasert. - 3 -

. OVERSIKT Åsane Bergen sentrum Nordåsvannet Laguneparken Flesland Figur.2 Oversiktsfoto av Bergen og planområdet Kilde: Google maps Fana Planområdet Råtræet N Planområdet ligger sør for Bergen sentrum, ca 20 min kjøring med bil, ca 30 min med bybanen og ca 45 min med sykkel. Rådalen ligger i grensen mellom bydelene Fana og Ytrebygda, som gjør at planområdet er lokalisert i Ytrebygda bydel. Sentralt i Rådalen ligger Laguneparken, et større handlesenter/bydelsenter for områdene sør for Bergen sentrum og området fungerer som et krysningspunkt for hovedtraseene fra Flesland og Fana. Planområdet ligger litt sør for hovedkrysset til Flesland og Fana, vestvendt og parallet med Grimseidvegen og Fanavegen i nær tilknytning til Fana stadion og idrettspark. - 4 -

. OVERSIKT. Oversikt planområde Figur.3 Planområdet sett fra nord Figur.4 Planområdet sett fra vest Figur.5 Planområdet sett fra sør Figur.6 Planområdet sett fra øst Oversikts kart er vist i kart på neste side. Analyseområdet og anbefalingsområdet ligger som en del av Ytrefortettingssone 3, (KPA 208). Området innehar en kombinasjon av boliger (villaer, leilighetsbygg og rekkehus), næringslokaler. Planområdet grenser inn til idrettsanlegg og har kort avstand til byfortettingssone, og Laguneparken som inngår i S 8 som fungerer som et bydelssentrum for området. Planområdet ligger tilknyttet Grimseidvegen, sekundærtraseen til Hjellestad. Veien har av/påkjøringspunkt ved E39 Råtjørna som er under utarbeidelse med ny tunnel og veiforbindelse fra Flesland/Sentrum/Fana/Krokeide, dette grepet vil frigjøre bydelen for mye trafi kk ved omlegging av veianlegg til tunell og være et løft for hele området. Nærmeste bybanestopp er ved Laguneparken, ca. km unna i nordlig retning. Områdets lokale kvaliteter i sammenheng med dets sentrale beliggenhet ifht. offentlige transportmidler gir muligheter for en mangfoldig utvikling. - 5 -

. OVERSIKT.2 Oversikt kart. OVERSIKT Plan- og byggesakområdet Analyseområdet Anbefalingsområdet Figur.7 Analyseområdet og anbefalingsområdet N Sentrumskjerne (KPA 208). OVERSIKT Byfortettingssone (KPA 208) Plan- og byggesakområdet Ytrefortettingssone (KPA 208) Analyseområdet Øvrig byggesone (KPA 208) Anbefalingsområdet Idrettsanlegg Sentrumskjerne (KPA 208) Pågående planer Byfortettingssone (KPA 208) Nyere vedtatte planer Ytrefortettingssone (KPA 208) Pågående prosjekter Øvrig byggesone (KPA 208) Idrettsanlegg Pågående planer -6-

2. LANDSKAP OG HISTORIE Figur.9 Rå gård, eldre gårdstun i nærhet til planområde. Figur.8 Sti øst for planområdet. Figur.0 Utsikt ut over Fanagolfbane og Skeievatnet. Rådalen tilhører bydelen Ytrebygda som oprinnelig var del av Fana kommune, deretter Fana bydel før det ble en egen bydel i 990. Rådalen ligger helt i grensen mellom Ytrebygda og Fana bydel. Analyse og anbefalingsområdet kjennetegnes som et småskala gårdstun, et landskap med henvendelse mot sørvest bestående av hovedhus, løe og uthus. Den særegne topografi en gir gode forhold for fl ekkvis lokal artsrik vegetasjon, eksempelvis varmekjære tresorter. Området var fra gammelt av landbruksområde med gårdstun og spredt bebyggelse av frittliggende eneboliger. Landskapet var et småskala kulturlandskap med beitende husdyr, småvann, dyrket mark, skogkledde åser og høydedrag. I vest mot Fleslandsveien er det fortsatt store sammenhengende grøntområder som er ubebygde, med unntak av noe spredt boligbebyggelse og grønne drag som benyttes til rekreasjon. De siste 30-40 årene har området endret karakter og Rådalen fremstår som et knutepunkt for infrastruktur og utbygging, og enkelte landskapsrom er preget av kupperte høyder med fjellknauser og skråninger. I forbindelse med etableringen av jernbanelinjen mellom Nesstun og Os økte tilfl yttingen til området, veinettet ble utbedret fra 900 og utover, og ny bebyggelse kom til tett på den forbedrete infrastrukturen. Bebyggelsen er mangfoldig og tidstypisk i forhold til bergensk bygningshistorie fra midten av 800 tallet til ca. 970-tallet. Sør og øst for området ble det fra 970 og utover etablert større prosjekter og industriområder i Rådalen. Mye av landskapsområdet, særlig mot sør, øst og nord har blitt bebygget og gjennomgått transformasjon, mot vest skilles bebyggelsen av Grimeidveien. Den gamle stasjonsbygningen for Rådal stasjon står igjen langs Fanavegen som et minnesmerke tiltross for en del ombygninger og tilbygg. - 7 -

2. LANDSKAP OG HISTORIE Figur. Gården til Lars Rå. Stendafjellet til høyre, og gamle Fana Steinknuseverk til venstre.ca. 950/960 Kilde: Privat. Planområdet ligger opp mot et høydedrag og i forbindelse med utbyggingen av Fana stadion ble det foretatt store terrengingrep som viser seg i form av en bratt fjellskrent i nord. Figur.2 Gården til Lars Rå. Viser tilkomstvei i nordre del og opprinnelig våningshus. før 948. Kilde: Privat. Topografi en i området før 948 var en annen enn den vi ser i dag. Det som i dag er Grimseidvegen lå på tilnærmet samme kote-høyde som gården, og våninghuset lå på vestsiden av løen. Det opprinnelige våningshuset var i svært dårlig forfatning og ble revet i 948 til fordel for nytt våningshus, plassert der det står i dag. Både løe og våningshus har fått mindre tilbygg etter 95, og våningshuset har gjennomgått fasadeendringer. Våningshuset fra 948 har et tilbygg fra 987, og vinduene i hele huset er skiftet ut fra de opprinnelige smårutete vinduene fra oppføringstid. Uthuset nærmest løen er bygget før 95 og det andre er kommet til etter. Fv. 572 Grimseidvegen er et eldre veifar, og er avsatt til hensynssone for bevaring av kulturmiljø - historiske veifar (H570_4) i KPA 208. Ortofoto viser at tilkomstvegen til tunet fra Grimseidvegen er fl yttet mot nord i nyere tid. Ved utbygging av boligfelt i sørøst ble også krysset ved Grimseidvegen/Råvarden etablert og deler av Råtræetvegen tilkoblet dette krysset. - 8 -

2. LANDSKAP OG HISTORIE 2. Oversikt kart 4 +52 +48 +37 +73 +36 3 5 +72 +38 +36 +33 +50 2 7 6 +36 +40 +53 +4 +68 +27 +59 +0 +78 Figur.3 Landskap og historie kart N +35 Kotehøyde Fallretning Viktig lokalt landskapsrom Vassdrag, elv, kanal, innsjø Bekk el. Historisk eller identitetsbærende Murer, kai, spor, enkelt objekt mm Høy Lav Utsiktspunkt Landmerke eller orienteringspunkt Viktig siktlinje Sterk fallende terreng eller skrent Høydekoter - 9 - Fana stadion 2 Rådal stasjon 3 Lagunen Storsenter 4 Nordahl Grieg VGS 5 Siljustøl Museum 6 Fana Golfklubb 7 Tunet på Rå, Bauta

3. KOMMUNIKASJON OG MÅLPUNKT Figur.4 Fana stadion. Figur.5 Raa lokal kafe. Figur.6 Skeie skole Kilde: Bergen Kommune Figur.7 Laguneparken med bybanestopp. Kommunikasjon og målpunkt er vist i kart 3 på neste side. Planområdet ligger lett tilgjengelig langs Grimseidvegen ved Fana stadion, og det er ca. km til Laguneparken og nærmeste bybanestopp. Fana golfklubb med sin golfbane og idrettsanelgget til Fana IL med aktivitetspark og fotballbane, Yoga og treningsstudio ligger i kort avstand til eiendommen. Skeie skole fi nnes i kort avstand sørvest for planområdet, skolen er en barneskole med 450 elevplasser. Planområdet ligger som første eiendom etter Fana stadion og i et større boligområde med villaer, leilighetsbygg og rekkehus over fl ere etasjer, eiendommen ligger i krysset ved hovedadkomsten til Råtræet og Råvarden og bærer preg av overgrodd og ubrukt eldre kulturlandskap med krattvekster, frodige trær og grønne trekk. Disse målepunktene innehar et mangfoldig tilbud mht. tjenester, service og kultur. Flere hovedveier orientert i alle retninger har sitt møtepunkt i nærheten av planområdet, fra tidligere å ha vært hovedveier til og fra Bergen er disse nå å anse som et sekundært veinett. Lokalt i Rådalen utenom hovedveiene fi nnes det eldre historisk infrastruktur, denne har lav ÅDT og tross manglende fortauer oppleves dette veinettet som trygge ferdselsveier for gående og syklende. Planområdet ligger sentralt ifht. pågående utvikling i omkringliggende områder, Bergen kommunes sykkelstrategi legger opp til ruter i umiddelbar nærhet som vil gi muligheter for gående og syklende til å bevege seg trygt på fortau/ sykkelveier mot sør og nord fra planområdet. Tilstøtende vedtatt plan ID 63780000 har ivarett trafi kksikkerheten langs Grimseidveien fra krysset Råtræet og opp til Fanaveien. I takt med den nåværende utvikling av nærområdene vil trafi kksikkerheten få økt fokus og betydning. - 0 -

3. KOMMUNIKASJON OG MÅLPUNKT 3. Oversikt kart Figur.8 Kommunikasjons og målpunkt kart N Veiforbindelser (eksisterende og vedtatte) Viktige byrom (plasser, allmenninger, torg, mm) Bybaneholdplass Kollektivholdeplass Skole, barnehage, idrett, helse og kulturtilbud Publikumsrettet virksomhet og stor arbeidsplas Viktige parker og blågrønne byrom Eksisterende hoved gang/sykkelrute privat gang/sykkelveg E39 Svegatjørn-Rådal Eksisterende tursti Lekeareal Idrettsbane Økologisk korridor - -

4. BEBYGGELSE Figur.9 Rekkehusbebyggelse i umiddelbar nærhet. Figur.20 Rekkehus og villabebyggelse Figur.2 Rå gård, eldre tunbebyggelse vest for planområdet. Figur.22 Rekkehus og leilighetsbygg. Områdets bebyggelsesstruktur og bygningstyper gir et innblikk i den historiske utviklingen samtidig som den gir karakter til området. Rådalens beliggenhet nært til hovedveier mellom Fana og Bergen og utvikling fra landbruksområde til boligbebyggelse gjør at området kan karakteriseres som et knutpunkt med småboliger, rekkehus og leilghetsbygg. Området fra Skeievatnet til Apeltunvatnet bærer preg av småhusbebyggelse anlagt i forbindelse med jernbanetraseen fra Os til Nesttun og etableringen av Laguneparken med alt av servicetilbud tilknyttet dette. Rundt Fana stadion og spredt rundt fi nnes rekkehusbebyggelse og fl ere større treblokker med opp til 4 etasjer terrasert i terreng, det fi nnes også noen tilfeller av større villaer fra fl ere tidsepoker med tilhørende store eiendommer. I området er det innslag av eldre tunstrukturer tilknyttet landbrukseiendommene, med våningshus, løe og uthus. - 2 -

4. BEBYGGELSE Figur.23 Leilighetsbygg i Råtun. Kilde: 88 Figur.24 Leilighetsbygg vestre Rå. Kilde: 88 Figur.25 Leilighetsbygg/ rekkehus Råvarden. Kilde: 88 Det er i stor grad disse områdene som har vært og er i en betydelig endringsfase, det fi nnes fl ere reguleringsplaner som er godkjent og under arbeid i forbindelse med Laguneparken og etableringen av bybanen til Flesland. Nevnte planer og planlegging legger i stor grad til rette for en bebyggelse med en større skala enn opprinnelig bebyggelse, fl ere leilighetsbygg er under planlegging og oppføring. Øst for planområdet pågår det utbygging med ny E39, hvor tunelltilkomst ligger i forbindelse med Fanavegen. Dette vil gi store endringer for trafi kkfl yten i området og være et positivt løft for sikkerhet og trivsel. Eiendommen berøres av konsesjonsområde for Fjernvarme. Figur.26 Leilighetsbygg/ rekkehus Råvarden. Kilde: 88-3 -

4. BEBYGGELSE 4. Oversikt kart 2 4. BEBYGGELSE Balanse mellom bolig og næring/ offentlig tjenester Verneverdige og fredete kulturminner og kulturminne og kulturmiljø Figur.27 Bebyggelse kart Balanse mellom bolig og næring/ offentlig tjenester Siljustøl Museum 2 Tunet på Rå, Bautastein 2 Tunet på Rå, Bautastein N Rekkehus /med flere etasjer Boligblokk (tettere bebyggelse) Verneverdige og fredete kulturminner og kulturminne og kulturmiljø Siljustøl Museum En/to mannsbolig (lettere bebyggelse) 4. BEBYGGELSE Industri/kontor/næring Skole/ utdanning En/to mannsbolig (lettere bebyggelse) Grøntområde Rekkehus /med flere etasjer Boligblokk (tettere bebyggelse) Industri/kontor/næring Skole/ utdanning - 4 -

4.2 Pågående planer og byggeprosjekter Planområdet Fanavegen 29 Status: Under bygging Planområdet Nedre Siljustøl Status: Under bygging Områdets bebyggelsesstruktur og bygningstyper har gjennomgått en sterk endring de siste 5-20 årene til en tettere og mer kompakt boligtypologi. Utbyggingen er i tråd med Bergen kommunes fortettingsstrategi og Rådalen med Laguneparken som bydelssentrum og fortetting langs bybanen er et tydelig eksempel på dette. - 5 -

5. BO & BYMILJØUTFORDRINGER Figur.28 Trafi kkknutepunkt Flesland/Fana/Sentrum. Figur.29 Trafi kkknutepunkt Fanavegen. Figur.30 Fjellskråning i plangrensen mot nord. Bo og Bymiljøutfordringer er vist i kart 5 på neste side. Planområdet ligger i Rådalen som er en del av Ytrebygda bydel med ca 5200 registrerte innbyggere, befolkningsgrunnlaget viser at majoriteten av innbyggerne i bydelen er mellom 9-65 år, i arbeid. ref. levekårsundersøkelse for Bergen. I området Skeie i Rå tilsier nabolagsprofi len at det er ca 80 husholdninger og ca 200 inbyggere. Største andelen er par m/barn, deretter par u/barn, og enslige u/barn. Det er en mindre grad av enslige, de fl este av disse er eldre og over pensjonsalder eller aleneforsørgere. Alderssammensetningen for innbyggerne er: 0-8 år: ca 33% 9-64 år: ca 58% over 65 år: ca 9% I henhold til barnehagebruksplanen 206-2030 er det en overdekning av barnehageplasser i bydelen og det er et ønske fra kommunen å benytte seg av de plassene som allerde fi nnes fremfor å etablere nye barnehager. Dette tiltross er det store utbygginger i hele bydelen og det vil på sikt være behov for nye barnehager for å kunne gi 00% barnehagedekning. Nærmeste barnehage ligger ca 600m fra planområdet. Nærmeste handlesenter er Laguneparken, km nord for planområdet. Ingen nærbutikker innen nærmiljøet men en kafe m/yoga tilbud. Analyseområdet kjennetegnnes i å inneha for det meste eneboliger. Ref. nabolagsprofi len er andelen 46% eneboliger, ca. 33% rekkehus/tomannsboliger, ca. 9% blokk eller mindre leilghetsbygg og ca. 2% annet. Fordelingen vedrørende dagens boligbygging er at det i stor grad oppføres blokk/leilighet bebyggelse. - 6 -

5. BO & BYMILJØUTFORDRINGER 5. Oversikt kart 5 naturområde 4 2 idrettspark grusbane/idrett Løe/tunstruktur 6 3 Skoleplass/lekeplass N Figur.3 Bo- & bymiljøutfordringer kart Planområdet Mindre attraktivt byrom (bil parkering, industriområder) >65 db 55-65 db Støysituasjon, rød og gul sone Viktige forhold som påvirker bo-og bymiljø 2 3 Idrettsareal Kafe / Yoga Skole 4 5 6 Barnehage Bydelsenter Golfbane Sterk fallende terreng eller skrent Bekk el. Lukket fasade Potensielle byrom Kollektivholdeplass En/to mannsbolig (lettere bebyggelse) Rekkehus /med flere etasjer Service /idrett / cafè Viktig siktlinje Økologisk korridor Veiforbindelser (eksisterende og vedtatte) Attraktivområder Bekk el. - 7 - Verneverdige og fredete kulturminner og kulturminne og kulturmiljø Tunet på Rå, Bautastein

6. ANBEFALING Figur.32 Eksempel bilder av ulike offentlige rom og aktiviteter, visjon Råtræet. Kilde: EFFEKT arkitekter og LINK Arkitektur 72,30 69,49 67,20 64,30 57,00 52,80 Tunnel 4,50 Tunnel Dagligvarebutikk Figur.33 Prinsippsnitt, Råtræet. Bebyggelses typologi tilpasset terrengsnitt. Planområdet ligger sentralt i Rådalen, et område som er i stor utvikling, mye pga. etableringen av bybanen mellom sentrum og Flesland, utvidelse av Laguneparken og prosjektet E39 Svegatjørn Rådal som blir gjennomført for å bygge ny hovedveg mellom Os og Bergen. Ny bebyggelse bør organiseres som et bærekrafig tun, med utgangspunkt i den gamle løen som skal beholdes som samlingssted med ulike funksjoner for beboerne. Byggenes plassering bør være slik at strukturen gir stille sider, og aktive sider inn mot fellesarealer/ møteplasser hvor en legger opp til sosiale begivenheter. Byggene bør orienteres slik at de henvender seg ut til det store landskapsbyrommet mot vest og punkthusbebyggelse innehar kvaliteter som tilrettelegger for flere muligheter for å ivareta en slik organisering, med innslag av noe terrassebygg/rekkehus. Punkthus som typologi vil kunne danne en naturlig skalamessig overgang fra småhusbebyggelsen sør for planområdet til Fana Stadion og den planlagte idrettshallen vest for Grimseidvegen Ved å etablere en form for tun-struktur vil det kunne tilrettelegges for både felles, sosialt og privat areal mellom byggene. Dette gir økt bokvalitet og et godt bomiljø. Blå-grønne faktorer bør legges til grunn i videre arbeid og bekken som er skjult i dag kan hentes frem i form av overvannshåndtering ol. Tunet bør inneha definerte kvaliteter som gir identitet, og organisering i fellesrealer må legge til rette for menneskelig aktivitet og opphold. Utforming bør ivareta den menneskelige aktiviteten samtidig som den må tilrettelegge for private soner og opplevelser. Den åpne tunstrukturen / bygningsstrukturen bør inneholde en fleksibiltet som tilrettelegger for etablering av både større og mindre skala, tilrettelegger for eierskap og tilhørlighet. Den bør tilknytte seg til eksiterende bygg og være inviterende til gjennomgangsbevegelse for nærmiljøet. Arkitektoniske virkemidler som skala, rytme og materialitet må testes og gode kvaliteter må brukes aktivt for at bo-miljøet bidrar til menneskelig bevegelse og opphold. Planområdets hjerte er den eksisterende løen som ligger sentralt ved adkomsten til planområdet og er identitetsbærende videre i prosjektet mtp. skala og materialbruk. Planområdet innehar nærhet til idrett, grøntdrag og natur, her kan lokal veinettet nyttes for å nå frem til disse. - 8 -

6. ANBEFALING 6. Anbefaling kart Figur.34 Anbefaling kart Viktige fasader, byromsvegger N Viktige blågrønne byrom Gangforbindelser og byromsnettverk Gangforbindelser (nye og mulig fremtidige) Anbefalt bebyggelse (3-5 etasje) Bygninger som kan ha bevaringsverdi - Løen som transformeres i forsamlingshus/verk Drivhus Mulig byrom Viktige byrom Overgangsfelt Viktige fasader, byromsvegger - 9 - Viktig lokalt siktlinje Butikk / service etg / bolig Bekk el. Sterk fallende terreng eller skrent Økologisk korridor