SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser Sigmund Engdal, Kommunekonferansen 2016, 26. mai 2016
Problemstilling Kan utnyttelse av informasjon fra inntektssystemet gi en ny dimensjon til regnskapsanalyser (Kostra-analyser)?
KOSTRA Ressurser Årsverk Utgifter og inntekter Produktivitet Tjenester Mottakere Grad og frekvens Prioritering Dekningsgrader Brukergrupper Befolkning Befolkningskarateristika
Prioritering Nøkkeltall utvikles gjerne i dimensjonen ressursbruk sett i relasjon til innbyggere eller ulike aldersgrupper Legger indirekte til grunn at innbyggerpopulasjonen er lik fra kommune til kommune; forutsetter da at: Sosioøkonomiske karakteristika har ikke betydning for ressursbruk, eller Lik fordeling av innbyggere med ulike sosioøkonomiske karateristika mellom kommunene Og at innbyggere eller innbyggergrupper er det som har betydning for ressursbruken, mao. at det ikke er andre faktorer som gir ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommuner
Inntektssystemet for kommunene
Inntektssystemet for kommunene 2016 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetilskudd Storbytilskudd 124 mrd. kr 117,6 mrd.kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Vekstkommune -tilskudd Saker med særskilt fordeling Likt innbyggertilskudd, kr 22.668 per innb.
Men ved ressurstildelingen til kommunene tas et annet utgangspunkt Utgiftsutjevningen: Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Strukturelle kriterier Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr 46 494 (i 2015) / 48 097 (i 2016) Gjennomsnitt Kommune A Kommune B
Utgiftsbehov beregnes på grunnlag av delkostnadsindekser Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er 249,6 mrd. kroner i 2016
Pleie og omsorg (33,03 pst av utgiftsbehov kr. 15 885 per innb) Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,115 Innbyggere 67-79 år 0,110 Innbyggere 80-89 år 0,197 Innbyggere 90 år og over 0,138 Dødlighetskriteriet 0,132 Ikke-gifte over 67 år 0,132 Sone 0,012 Nabo 0,012 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,140 Basiskriteriet 0,012 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 0221 Aurskog-Høland 1,00 0624 Øvre Eiker 1,01 0229 Enebakk 0,80 1120 Klepp 0,73 0238 Nannestad 0,86 1528 Sykkylven 1,10 0419 Sør-Odal 1,20 1657 Skaun 0,83 0533 Lunner 1,04
Sosial (4,96 pst av utgiftsbehov Kr. 2 388 per innbygger) Kriterium Vekt Innbyggere 16-66 år 0,176 Uføre 18-49 år 0,092 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,095 Urbanitetskriteriet 0,358 Opphopningsindeks 0,279 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 0221 Aurskog-Høland 0,94 0624 Øvre Eiker 0,92 0229 Enebakk 0,86 1120 Klepp 0,77 0238 Nannestad 0,83 1528 Sykkylven 0,67 0419 Sør-Odal 0,77 1657 Skaun 0,64 0533 Lunner 0,79
Kriterium Samlet kostnadsnøkkel 2016 Vekt Kriterium Vekt Innbyggere 0-1 år 0,0055 Innbyggere 2-5 år 0,1268 Innbyggere 6-15 år 0,2880 Innbyggere 16-22 år 0,0210 Innbyggere 23-66 år 0,0938 Innbyggere 0-17 år 0,0000 Innbyggere 18-49 år 0,0000 Innbyggere 50-66 år 0,0000 Innbyggere 67-79 år 0,0453 Innbyggere 89-89 år 0,0693 Innbyggere 90 år og over 0,0464 Landbrukskriteriet 0,0029 Sonekriteriet 0,0132 Nabokriteriet 0,0132 Basiskriteriet 0,0226 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0083 0,0009 Dødelighetskriteriet 0,0460 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0115 Lavinntektskriteriet 0,0062 Uføre 18-49 år 0,0046 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0047 Opphopningsindeks 0,0139 Urbanitetskriteriet 0,0177 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0461 Ikke-gifte 67 år og over 0,0437 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0296 Innbyggere med høyere utdanning 0,0188 SUM 1,0000
Korrigerte «inntekter» kommunene 2014 Inkl. eiendomsskatt, konsesjonskraftinntekter, renteinntekter, utbytte og gevinst omløpsmidler I alt 269,1 mrd. kr Gjennomsnitt per innbygger 2014: kr 52.672,- Korrigerte inntekter Antall 89,2 95,3 86 95,3 99,2 86 99,2 104,6 85 104,6 115,7 86 115,7 282,4 85
KOSTRA informasjon potensiale for videreutvikling Illustrasjon med eksempler
KOSTRA Noen huskeregler Kvaliteten blir aldri bedre enn det som blir lagt inn I Kostra-sammenligninger tas det ikke direkte hensyn til: Inntektsforskjeller Utgiftsbehov (alderssammensetning, sosiale forhold, størrelse) Men, kommunene er inndelt i 16 grupper Ulik organisering av tjenester (egen kommune, KF og IKS) SSB lager Konserntall Konserntall bør brukes ved sammenligning Viktig å velge passende kommuner å sammenligne seg med?
Bruk av KOSTRA til kommunesammenligninger
Kommuneregnskapet gir ikke alltid hele bildet (regnskap 2014) 25 000 Økonomisk sosialhjelp kr. pr innb Delkostnadsnøkkel sosialtjeneste 1,5 20 000 15 000 1 10 000 5 000 0,5 0 Kongsvinger Nes Kongsvinger Nes 0
Samlet kostnadsnøkkel 2016 1,2000 1,0000 0,9830 0,9819 0221 Aurskog-Høland 0229 Enebakk 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0,0000
Samlet kostnadsnøkkel Forskjeller skjuler seg bak tallene 0221 Aurskog-Høland 0229 Enebakk 1,2000 1,0000 0,9830 0,9819 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0,0000
KOSTRA 2014 - Netto driftsutgifter grunnskole ekskl. skolebygg per innb 6-15 år, sammenlignet med landsgjennomsnitt =0 15 000 12 627 10 000 5 000 0-5 000-10 000-3 545-4 371-4 420-4 545-5 444-7 419-8 473-9 208-15 000
KOSTRA 2014 - Netto driftsutgifter grunnskole ekskl. skolebygg per innb, sammenlignet med landsgjennomsnitt =0 2 000 1 500 1 000 500 513 1 615 943 738 848 631 0-500 -175-1 000-1 500-1 086-746
Utgiftsbehov (per innbygger) grunnskole 1,2000 1,1717 1,1294 1,1396 1,1411 1,1506 1,1000 1,0432 1,0262 1,0000 0,9000 0,9582 0,9921 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 513 1 615 943 738-175 848-1 086 631-746
Netto driftsutgifter grunnskole (ekskl. skolebygg og avskrivninger) korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon med mer per innb, sammenlignet med landsgj.snitt =0 1 000 500 444 0-500 -111-173 -1 000-1 500-843 -907-1 160-1 577-1 530-1 081-2 000
Netto driftsutgifter grunnskole (ekskl. skolebygg og avskrivninger) korrigert for forskjeller i inntektsnivå og utgiftsbehov (inkl. arbeidsgiveravgift og pensjon samt elever i statlige/private skoler) per innb, sammenlignet med landsgj.snitt =0 800 600 668 536 400 325 200 0-200 -400-140 -336-70 -600-800 -676-633 -712
Modell for sammenligning
Mulig å gjøre bruk av Kostra-informasjonen på en enda bedre måte? Kostra gir kommunene god informasjon og et godt grunnlag for å sammenligne utvikling i egen kommune over tid og samtidig gjøre sammenligninger med andre Men det ligger et forbedringspotensial i mer ensartet føringspraksis i kommunene KS utfører analyser for de 10 største kommunene, der bl.a. regnskapsinformasjon kobles med informasjon om behov fra inntektssystemet (utviklet av Trond Hjemervik Hansen).
KS har utviklet en regnearkmodell Bygger på de analysene som KS har gjort for de 10 største kommunene Synliggjøring av hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk i forhold til landsgjennomsnitt korrigert for : kommunenes utgiftsbehov (kostnadsnøklene fra inntektssystemet) Kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn kommune med få eldre ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter antall elever i statlige/private skoler, vertskommunetilskudd PU og statlig del av barnevernstjenesten i Oslo at Oslo både er kommune og fylkeskommune
KS har utviklet en regnearkmodell (forts) Betydningen nivået på kommunens frie disponible inntekter har for prioriteringene synliggjøres Alle tallstørrelser er i kroner per innbygger og resultatene presenteres i diagrammer Hovedmodell utvikling i egen kommune over tid, men også i en utgave der en kan sammenligne seg med inntil 3 andre kommuner
Formålet med modellen Synliggjøring av og gi et drøftingsgrunnlag for hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk også med mulighet for sammenligning med andre. Modellen må imidlertid ikke brukes som en fasit for hvordan kommunen skal prioritere sine ressurser til de ulike tjenestene. Slik fasit finnes ikke! Modellen inneholder ikke informasjon om tjenestekvalitet, og kommune bør ved derfor bruk av modellen vurdere å supplere illustrasjonene av ressursbruk med egen informasjon om tjenestekvalitet Modellen synliggjør kommunens ressursbruk på en ny måte. Avvik fra Kostra-standarden kan bli synliggjort, og kanskje modellen derigjennom også kan være med å heve kvaliteten på inndataene i Kostra.
Korrigerte frie disponible inntekter Korrigerte frie disponible inntekter = Netto driftsutgifter (alle tjenester korrigert for utgiftsbehov mm.) + Netto renteutgifter og avdrag + Netto driftsresultat Forskjeller i korrigerte frie disponible inntekter gjenspeiler at de ulike kommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme tjenestetilbudet.
Modellens begrensninger Data for ressursbruk er hentet fra KOSTRA. Kvaliteten på sammenligningene er dermed avhengig av kvaliteten på innrapporterte data i KOSTRA. Denne type modeller har en viss iboende usikkerhet knyttet til datakvalitet, beregningsmetoder mv. Kommuner med lavt folketall må bruke modellen med større forsiktighet. Skyldes at unøyaktigheter i regnskapsføringen gir større utslag for disse kommunene (Modellen viser tallstørrelser per innbygger).
Hvor finnes modellen?
Bla nedover på siden
Inngangsside til modellen
Eksempel tre kommuner fra samme område 43
DISPONIBEL INNTEKT OG KOMMUNENS PRIORITERINGER Kommune 1119 HÅ Sammenlignes med: Kommune 1120 Kommune 1121 KLEPP TIME
Tjenesteeksempel Sosialtjenester (laget utenfor modell, men med tall fra modellen)
Sosialtjeneste 2014 - beregnet utgiftsbehov og ressursbruk Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger per innb. pst av landsgjennomsnitt (= 100)
Sosialtjeneste 2014 - Ressursbruk korrigert for utgiftsbehov sammenlignet med landsgjennomsnitt (=0)
Sosialtjeneste 2014 Beregnet utgiftsbehov korrigert for inntektsnivå og ressursbruk prosent av landsgjennomsnitt (=100)
Sosialtjeneste 2014 - Ressursbruk korrigert for utgiftsbehov og inntektsnivå sammenlignet med landsgjennomsnitt (=0)
TAKK FOR MEG