Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Transkript

1 Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

2 Oppdatert modell kommer vår/høst tilknyttet Komprp og statsbudsjettet Tall for økonomiplanperioden «regneregler styres» av forutsetningene i kommuneproposisjon / siste statsbudsjett KS lager ikke egne skatteanslag i makro, men bygger på info fra statens budsjettdokumenter Modellen er med andre ord ikke spesielt god på å lage skatteanslag ned på enkeltkommuner videreføre dagens utvikling ut fra nasjonale anslag Alle kommuner må selv lage egne skatteanslag bygget opp fra lokale forutsetninger om eget skattefundament

3 Hva er nytt i Kommuneproposisjonen 2012? Se her de forutsetningene som er lagt inn i inngangsarket (vi ser mer på dette i excel i modellen) KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- VERSJON NR 3/ OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON KS, Analyse og økonomi v/børre Stolp KS - PROGNOSEMODELL RAMMETILSKUDD KOMMUNER Modell RNB Kommuneproposisjonen 2012 Kommunenummer: (tast inn her) 0602 DRAMMEN Trykk! Trykk! Grunndata: Gdata!B3 Samlet rammetilskudd Rskudd!A8 Figurer: Innbyggertilskudd Innbtilsk!B4 Fordeling av rammetilskudd i perioden Figurer!A1 Inntektsutjevning inntektsutj!a10 Rammetilskudd år 2009 Figurer!A25:A46 INGAR Ingar!A1 Skatt og rammetilskudd i perioden Figurer!A50:A70 Utgiftsutjevning år 2008 Utgiftsutj år 2008'!A1 Skatt og netto inntektsutjevning Figurer!A79:A93 Utgiftsutjevning år 2009 Utgiftsutj år 2009'!A1 Endringer i skatt og rammetilskudd Figurer!A96:A119 Utgiftsutjevning år 2010 Utgiftsutj år 2010'!A1 Utgiftsutjevning år 2011 Utgiftsutj år 2011'!A1 Ramme år 2008 Ramme 2008'!A1 Utgiftsutjevning år 2012 Utgiftsutj år 2012'!A1 Ramme år 2009 Ramme 2009'!A1 Samhandlingsreformen 2012 Sam12'!A1 Ramme år 2010 Ramme 2010'!A1 Utgiftsutjevning år 2013 Utgiftsutj år 2013'!A1 Ramme år 2011 R11'!A1 Utgiftsutjevning år 2014 Utgiftsutj år 2014!A1 Ramme år 2012 R12'!A1 Utgiftsutjevning år 2015 Utgiftsutj år 2015'!A1 Nord-Norge/distrikt/vekst distriktogvekst!a1 Analyse Analyse!A1 Bakgrunnsberegninger Bregn!A1 Befolkningsprognose (landet - SSB) Folke!A1 MODELLBETINGELSER 1) Det legges i Kommuneproposisjonen for 2012 opp til en samlet vekst i inntekter på fra 5 til 6 mrd. kr og av dette fra 3 3/4 mrd. kr til 4 1/4 mrd. kr for frie inntekter. I modellen legges på plass vekst i frie inntekter midt i dette intervallet, mao. samlet for kommuner og fylkeskommuner med 4 mrd. kr. Av dette skal da mil.l kr legges inn mot kommunene.

4 Mrd kroner Anslag på inntekter kommuner og fylkeskommuner i alt 348,4 mrd kroner ,3 126, ,8 45,8 14,5 7,1 0 Skatteinntekter Rammetilskudd Øremerkede tilskudd Gebyrer Momskompensasjon Andre inntekter Inntekter i kommunesektoren i pst av BNP om lag 18 pst

5 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikeheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskom, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller

6 Frie inntekter i Norge - hva er det? Frie inntekter er skatt og rammetilskudd (IS) Kommunal skatter er: skatt på inntekt og formue, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter Frie inntekter utgjør om lag 76 pst av sektorens samlede inntekter Utgiftskorrigerte frie inntekter korrigeringer ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet

7 Utgiftskorrigerte frie inntekter 2010 Uten eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter kr pr innb. for 2010 Utgiftskorr frie inntekter Antall 93,9 95, ,8 99, ,3 103, ,4 111, ,9-201,4 85

8 IS-systemet for kommunene statsbudsjett 2011 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetilskudd 1,34 mrd kr 2,1 mrd kr 100 mrd kroner 877 mill kr 0 Inntektsgarantitilskudd INGAR 335 mill kr 117 mill kr 0 93,1 mrd kr 0 Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling, 1,7 mrd kr Utgiftsutjevning Flatt innbyggertilskudd Inntektsutjevning

9

10 Senket skatteandel til 40 pst i 2011 En viktig del av omleggingen av kommunefinansieringen i 2011 er senket skatteandel fra om lag 44 pst ned til 40 pst Dette videreføres også i Men når rammene økes knyttet både til samhandlingsreformen (nær 5 mrd. kr) og økning i samlede inntekter (5-6 mrd. kr), må skattene opp for ikke å gå ned under 40 pst som Derfor ser dere at i modellen legges det inn + 3,5 mrd kr i skatteøkning og 125 mill kr i rammetilskudd for 2012 under forutsetning av at frie inntekter (ekskl samhandlingsreformen) øker med om lag mill kr, jf vekstforutsetningen i proposisjonen Men endelig fordeling av dette vet vi først til høsten i statsbudsjettet for 2012 sammen med nye tall for samhandlingsreformen

11 HARSTAD 1901 faste år 2011-priser for årene kr PROGNOSE Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker med særskilt fordeling Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010/2011) - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Justert skjønn momskomp 08 - Samhandlingsreformen fra Ekstra skjønn tildelt av KRD Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt 2007/2008 /Anslag INGAR Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 12,6-4,1 11,8 58,1 3,4 0,3 0,2 0,1 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % -0,9 21,8 0,1-7,17 3, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 4,5 10,6 4,5 19,1 3,3 0,1 0,1 0,0 Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen (ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - for 2011 fordelt så langt) Sammendrag IS Sum skatt (inkl selskaps) og netto skatteutjevning Sum - endring i % 3,2 2,9 4,5-6,0 3, Rammetilsk kr pr innb. (m selsk skatt frem til 2008) Skatteinntekter kr pr innb. uten selskapsskatt Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 0,9468 0,9501 0,9584 0,9602 0,9519 0,9519 0,9519 0,9519 0,9519

12 GNING AV INNBYGGERTILSKUDD 2012: 1000 kr tilskudd S for (barnehager): Kontroll mot tall i tabell Tilskudd minorietssoåkelige: å fra endringer mm: 1000 kr Oppgaveendr av ranmen es inn de ulike tiltakene som påvirker rammen for 2011 kr per innb: -20 muneproposisjonen 2012) av rammetilsk knyttet til PU Realvekst i rammen ing av skatteoppkrevere kr per innb -26 lgfag (Meld St 22 for Frigjør midler fra veksttilskuddet mellom 2010 og 2011 Mill kr: kr per innb 8 Økt ramme til valgfag ungdomsskolen: År 1000 kr kr per innb etilskudd me 2011-priser og prisvekst i i % 0,0 % - - ramme i 2012-priser : tstilskudd Sør-Norge ilskudd ommunetilskudd etilskudd/namdal tilskudd ingstilskudd r overgangsordningen

13 Inntektssystem - utgiftsutjevningen Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne. Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Innbyggere per Normert kostnadsbehov i 2011: kr ,- per innbygger (197,03 mrd kr) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Kommune A Kommune B Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr kr = kr 4.031

14 Prinsipper for utforming av utgiftsutjevningen Norge Det skal ved utgiftsutjevningen kun kompenseres for ufrivillige etterspørsels- og kostnadsforhold Det gis full kompensasjon Variasjoner for behovet for kommunale og fylkeskommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier To hovedtilnærminger for å beregne utgiftsbehovet i kommuner og fylkeskommuner Den normative metoden Den statistiske/positive metoden Dagens nøkler i hovedsak på den statistiske metoden normativ modell ved grunnskolen

15 Nye utgiftsandeler mellom sektorene inkl barnehager fra 2011

16 Kritterium Kostnadsnøkkel Ny Gml. Endring Innbyggere 0-2 0,0084 Innbyggere 3-5 0,0934 0,0230 0,0788 Innbyggere ,2944 0,3160-0,0216 Innbyggere ,0212 Innbyggere ,0952 0,1200-0,0036 Innbyggere ,0455 0,0840-0,0385 Innbyggere ,0692 0,1320-0,0628 Innbyggere 90 år og over 0,0463 0,0490-0,0027 Sum alderskritterier 0,6736 0,7240-0,0504 Basiskriteriet 0,0233 0,0250-0,0017 Beregnet reisetid 0,0160-0,0160 Sone (bosatt spredt) 0,0133 0,0100 0,0033 Nabo 0,0133 0,0110 0,0023 Landbrukskriteriet 0,0031 0,0050-0,0019 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0085 0,0085 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0009 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0040 0,0040 Innvandrere 0,0050-0,0050 Dødelighetskritteriet 0,0458 0,0250 0,0208 Antall barn 0-15 år med enslige forsørger 0,0115 0,0115 Fattige 0,0062 0,0062 Uføre ,0039 0,0039 Opphopningsindeks 0,0119 0,0119 Urbanitetskriteriet 0,0153 0,0410-0,0257 PU 16 år og over 0,0460 0,0620-0,0160 PU under 16 år 0,0030-0,0030 Ikke gifte 67 år og over 0,0435 0,0250 0,0185 Andel barn 1-2 år uten kontanstøtte 0,0575 0,0575 Antall innbyggere med høyere utdanning 0,0184 0,0184 Skilte og separerte år 0,0380-0,0380 Arbeidsledige 0,0100-0,0100 Sum sosiale kritterier 0,3264 0,2760 0,0504

17 Ny kostnadsnøkkel 2011 Utgiftsutjevningsbehov: 197,030 mrd kr/ Kr pr innb Beregnet utgiftsbehov fra kr (Rælingen) per innb til kr per innb (Utsira) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,8977-0, ,0000-1, ,0618-1, ,1336-1, ,2527 2,

18 Skattenivå norske kommuner 2010 (landsgjennomsnitt kr ,-) NB! Eiendomsskatt og konsesjonsavgift er ikke med Skatt per innbygger 2010: Antall 56 til 75 % til 90 % til 100 % til 120% 51 Over 120 % 21

19 Delvis symmetrisk inntektsutjevning, fullt opptrappet i 2011 til 60 pst Skatt i pst av landsgj.snitt (merk senket skatteandel til 40 pst) 150 % 60 % 60 % 60 % 100 % (landsgj.snitt) 92 % 35 % 90 % Skatteinntekt 70 % Trekk 60 % Tillegg 60 % Tilegg 60 % Kommune A Kommune B Kommune C Endres fra 55% i 2008, 57% i 2009, 59% i 2010 og 60 pst i 2011

20 Distriktspolitikken (regional) er viktig i det norske systemet Vises ved de neste foilene for Norge I Sverige har man et eget strukturbidrag på 1,5 mrd kr til kommunene. Det er 94 kommuner som får dette i 2008 Kommuner med liten befolkning og/eller problemer på arbeidsmarkedet Lite av dette i det danske systemet, men Tilskudd til kommuner med mindre øyer, tilskudd til kommuner på øyer uten fast forbindelse

21 Småkommunetilskudd 2011 (tidligere regionaltilskudd) Ut fra folketall per Flere innbyggere gir ikke mer penger!!!!! Kommuner under innbyggere gis: Kr Kr (Beløpene senkes med nær 1 mill kr i forhold til 2010) Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene

22 Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2011 Utvidet i 2009 til også å gjelde for 14 kommuner i Namdalen NB! Fra 2010 får 7 kommuner i Nord-Troms høyere sats Beløpene per innbygger 2011 Folketall per Kr 0 Kr per innb Kr per innb Kr per innb Kr per innb Kr per innb Beløpene senkes med nær 10 pst forhold til 2010

23 Kommuner med nytt distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2011 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over innbyggere 64 kommuner får et nytt distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 335 mill kr. Tilskuddet gis både per innb og per kommune. Folketall pr Kr 120,- per innb / kr Kr 240,- per innb / kr Kr 358,- per innb / kr Kr 478,- per innb / kr Kr 597,- per innb / kr Kr 797,- per innb / kr

24 Illustrasjon av vekstkommunene i IS2011 Kun per innbygger over grenseverdien 175 pst av gj.årlig vekst i 3 års perioden med kr ,- per innb (To kommuner utenfor kartet Verran og Træna) 24 kommuner med innbyggere fra små kommuner med 489 innbyggere til Oslo med innbyggere, vokser sterkere enn 2,18 % per år i treårsperioden til

25 Skjønn med 400 mill kr til kommuner som taper på omleggingen Det gis i 2011 og årlig fremover (til 2014) 400 mill kr i skjønn til de som taper mer enn 100 kr per innbygger i ved omleggingen av systemet fra 2011 dekker ca 45 pst av tapet I tillegg kommer den vanlige overgangsordningen inntektsgarantiordning (INGAR) som gjør at ingen kommer skal avvik med mer enn kr 300,- fra veksten på landsgjennomsnittet fra Inntektssystemet mellom 2010 og Dette finansieres av alle kommuner med et likt trekk i kroner per innbygger Det er ikke laget sentrale tabeller over tap/gevinst ny omlegging utover fremstillingen i Kommuneproposisjonen for 201

26 Tapsskjønn mill kr Kommuner som taper på omleggingen av IS kommuner får utbetalt skjønn for kompensasjon for endringer i IS Kr 0,- per innb Kr 7 til 118 per innb Kr 118 til 250 per innb Kr 250 til per innb

27 INGAR 2011 (Inntektsgaranti ny overgangsordning) 128 kommuner får et tillegg i IS fra INGAR i 2011 med 475 mill kr (betales av alle andre kommuner) Kr -147,- per innb Kr -147 til 0 per innb Kr 0 til 400 per innb Kr 400 til 800 per innb Kr 800 til per innb

28 Tillegg

29 Ny barnehagenøkkel Høyest indeks 1247 ASKØY 1, RENNESØY 1, SØRUM 1, KLÆBU 1, SOLA 1, ULLENSAKER 1, BÆRUM 1, MODALEN 1, NITTEDAL 1, BARDU 1,2182 Lavest indeks 1874 MOSKENES 0, SNILLFJORD 0, LOPPA 0, DOVRE 0, IBESTAD 0, HYLLESTAD 0, ÅFJORD 0, ROAN 0, MOSVIK 0, TYDAL 0,4106

30 Kriterium Kostnadsnøkkel grunnskole Vekt Innbyggere 6-15 år 0,8988 Sone 0,0254 Nabo 0,0254 Basis 0,0184 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrereforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0288 0,0032 Sum 1,0000 Høyest indeks 1151 UTSIRA 1, LURØY 1, RØDØY 1, TRÆNA 1, MODALEN 1, ÅSERAL 1, BJARKØY 1, FORSAND 1, BYKLE 1, SNILLFJORD 1,5090 Lavest indeks 1201 BERGEN 0, MOSS 0, DRAMMEN 0, ÅRDAL 0, RINGERIKE 0, NOTODDEN 0, TRONDHEIM 0, ÅSNES 0, HAMAR 0, OSLO 0,7688

31 Kostnadsnøkkel pleie og omsorg Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,1146 Innbyggere år 0,1102 Innbyggere år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1400 Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,1323 Sone 0,0116 Nabo 0,0116 Basiskriteriet 0,0120 Sum 1,0000 Høyest indeks 1915 BJARKØY 2, IBESTAD 2, TORSKEN 1, BINDAL 1, KVÆNANGEN 1, LURØY 1, FEDJE 1, DYRØY 1, TJELDSUND 1, BØ 1,8532 Lavest indeks 0230 LØRENSKOG 0, TROMSØ 0, RANDABERG 0, GJESDAL 0, KLÆBU 0, FJELL 0, KLEPP 0, ULLENSAKER 0, RÆLINGEN 0, SOLA 0,6885

32 Kostnadsnøkkel helsetjenester Kriterium Høyest indeks Vekt Innbyggere 0-22 år 0,3449 Innbyggere over 22 år 0,4481 Dødelighetskriteriet 0,0546 Sone 0,0478 Nabo 0,0478 Basiskriteriet 0,0568 Sum 1, UTSIRA 3, MODALEN 3, LURØY 2, TRÆNA 2, RØYRVIK 2, VEVELSTAD 2, BJARKØY 2, RØDØY 2, FOSNES 2, LOPPA 2,1210 Lavest indeks 0706 SANDEFJORD 0, FREDRIKSTAD 0, SKEDSMO 0, STAVANGER 0, TRONDHEIM 0, HAMAR 0, MOSS 0, BÆRUM 0, DRAMMEN 0, OSLO 0,8738

33 2011 KAUTOKEINO 1, KARASJOK 1, MODALEN 1, TRÆNA 1, NORDKAPP 1, KVÆFJORD 1, NESNA 1, VÆRØY 1, ALTA 1, OSLO 1, ASKVOLL 0, BEIARN 0, RINDAL 0, LOM 0, RØMSKOG 0, SANDE 0, TYDAL 0, FEDJE 0, HØYLANDET 0, KVITSØY 0,5644 Kostnadsnøkkel barnevern Kriterium Barn 0-15 år med enslige forsørger Vekt 0,3590 Fattige 0,1926 Innbyggere 0-22 år 0,4485 Sum 1,0000 Høyest indeks Lavest indeks

34 Kostnadsnøkkel sosialhjelp Kriterium Vekt Uføre år 0,0924 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 Opphopningsindeks 0,2793 Urbanitetskriteriet 0,3575 Innbyggere år 0,1759 Sum 1,0000 Høyest indeks 0301 OSLO 1, DRAMMEN 1, FREDRIKSTAD 1, MOSS 1, VARDØ 1, SKIEN 1, SANDEFJORD 1, SARPSBORG 1, ASKIM 1, KRISTIANSAND 1,1418 Lavest indeks 1421 AURLAND 0, UTSIRA 0, MOSVIK 0, RINDAL 0, BJARKØY 0, SANDØY 0, KVITSØY 0, HORNINDAL 0, FEDJE 0, RØYRVIK 0,3638

35 Kostnadsnøkkel administrasjon, landbruk og miljøvern Kriterium Vekt Basiskriteriet 0,1172 Innbyggere i alt 0,8518 Landbrukskriteriet 0,0310 Sum 1,0000 Høyest indeks 1151 UTSIRA 7, MODALEN 4, BJARKØY 3, RØYRVIK 3, VEVELSTAD 3, TRÆNA 3, KVITSØY 3, LEKA 3, RØST 3, FEDJE 3,1096 Lavest indeks 1902 TROMSØ 0, FREDRIKSTAD 0, ASKER 0, DRAMMEN 0, KRISTIANSAND 0, BÆRUM 0, STAVANGER 0, TRONDHEIM 0, BERGEN 0, OSLO 0,8542