Inntektssystemet. Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk

Transkript

1 Inntektssystemet Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk

2 Inntektssystemets formål «Det overordna føremålet med IS er å jamna ut føresetnadene kommunar og fylkeskommunar har for å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine.» Grønt hefte 2011 s 3

3 Inntektssystemet Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning Regionalpolitiske tilskudd og skjønn Inntektsgaranti 0 kr 0 kr 0 kr

4 Regionalpolitiske tilskudd Sør-Norge Året 2016 Statsbudsjettet Totalt rammetilskudd mrd ( ) Skjønnsmidler Fordelt stats-budsjett Tilbakeholdt skjønn Nord-Norge og Namdalen Småkommune Veksttilskudd Storbytilskudd Minus regionalpolitiske tilskudd 3.9 Minus skjønnstilskudd 1.8 Minus saker med særskilt fordeling 0.8 Minus inntektsgaranti +/- null Utgiftsutjevning +/- null Inntektsutjevning +/- null = Rest rammetilskudd til fordeling = mrd ,8-0.8 Andel dept Kompensasjon endringer innt.system Saker med særskilt fordeling Rest ramme Innbyggere Tall pr Rammetilskudd pr innbygger Kr pr innb

5 Sammensetning inntekter fra rammetilskudd (tall fra 2012) Altså : Store inntektsposter henger sammen med folketall/sammensetning og inntektsfordeling varierer stort

6 Inntekter som vurderes IS 2017 I utgangspunktet alle inntekter. Her omtalt inntekter som er av særlig interesse i Nord- Trøndelag Kommunereform og nytt Inntektssystem Tall for 2015 Sør-Norge tilskudd Satser pr innb og pr kommune Regionalpolitiske tilskudd Namdals tilskudd Satser pr innb Små kommune Satser pr kommune Kommune reform Inndelings tilskudd (tabell C) Viderefører nivå for deler av inntekten Saker Tabell C trekk Trekk for lavere arbeidsgiveravgift Justering av inntektssystem Skjønnsmidler Fordelt av FM Skjønn komp 400 mill Fordelt av KMD Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Totalt for

7 Skatt og rammetilskudd Større vekt på skatt vil gi mindre inntekter til NTR. Effekten forsterkes dersom også inntektsutjevning svekkes. Årsaken er at NTR er et fylke med lave skatteinntekter. Årsaken til lavt skattenivå er næringsstruktur og lønnsnivå. NTR tjener i de fleste tilfeller på en høy vekting av rammetilskudd i stf skatt. Unntak dersom rammetilskuddets fordelingsprofil samtidig endres negativt. Endringer i skatteregler (skattelette) kan tenkes å påvirke kommuners inntekter. Men dette kan også kompenseres ved å endre fordeling av skatt mellom skatt til kommuner/fylker/stat. Dermed blir det et åpent spørsmål om det påvirker kommunene. Selskapsskatt Effekten av lokal selskapsskatt i hht ny modell er usikker. Forrige gang ga skatten mindre inntekter til NTR. Det er store endringer i selskapsskattenivå fra år til år, slik at forutsigbarhet svekkes. Effekten av lav selskapsskatt vil dempes dersom selskapsskatt inngår i inntektsutjevningen. Inntektsutjevning Utjevningsgrad ble økt under siste revisjon av inntektssystemet. Grovt sett gir dette nord-trønderske kommuner ca 95% av nasjonalt skattenivå. Ved å ta vekk selskapsskatt ga det et mer forutsigbart skattegrunnlag. Inntektsutjevning og utgiftsutjevning gir betydelig ekstra inntekter (kompensasjon) til kommunene i NTR. Diskusjonen følger linjene om behov/ønsker for lokal forankring av skatt og incentivvirkning av at kommunen beholder deler av skatteinntektene selv. Fra NTR har det vært uttrykt skepsis til om det i det hele tatt ligger incentivvirkninger i dagens ordning. Det hevdes at kommunene uansett gjør hva de kan for å få innbyggere og arbeidsplasser.

8 Nå kr pr innb pr 2015 Snittnivå 2016: kr/innb

9 Inntektsutjevningen (korrigering av innbyggertilskuddet) Symmetrisk inntektsutjevning Kommunar med skatteinntekter Over landsgjennomsnittet pr innbyggjar får trekt 60 % av differansen mellom eiga skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinntekter Under landsgjennomsnittet pr innbyggjar får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjon for de mest skattesvake kommunene Kommunar med skatteinntekter under 90% av landsgjennomsnittet pr innbyggjar får ein tilleggskompensasjon på 35% av differansen mellom eigen skatteinntekt og 90% av landsgjennomsnittet. Utbetales sammen med rammetilskuddet Eller trekkes fra i utbetalt rammetiskudd

10 Skjev skattefordeling på landsbasis

11 Utjevningsprofil dagens ordning

12 Fra siste Stolpmodell Utdrag utjevning Kommune Skattenivå Skattenivå Utjevning skatt Utjevnet skatt Vekt % av landet Kr pr innb Kr pr innb Kr pr innb Andel skatt landet Bykle 275,6 % ,05 % Modalen 232,9 % ,02 % Oslo 130,6 % ,37 % Sandnes 114,9 % ,64 % Bergen 110,4 % ,88 % Skedsmo 102,8 % ,03 % Norddal 100,1 % ,03 % Utsira 99,9 % ,004 % Rælingen 99,9 % ,33 % Haugesund 99,9 % ,71 % Trondheim 99,4 % ,56 % Drammen 97,7 % ,27 % Kristiansand 94,6 % ,60 % Tromsø 93,6 % ,32 % Fredrikstad 81,8 % ,24 % Lavangen 59,8 % ,01 % Kautokeino 57,6 % ,03 %

13 Utjevnet skatt pr innbygger i Nord-Trøndelag 2012 Statsbudsjettprognosen i figuren Snitt skatt pr innb på på landet. Nå Minsteinntektskommuner i NTR havner på ca 93-94% av landssnitt ferdig utjevnet. Akkurat samme nå i Snitt skatt nå: kr pr innb

14 Hva skjer hvis? NÅ SIM Symmetrisk utjevning 60 % 50 % Grense for tilleggskomp 90 % 80 % Kompgrad tilleggskomp 35 % 20 %

15 Da skjer dette hos oss!

16 Kommune Skattenivå% Nå Sim Endring Namsskogan 108,4 % Røyrvik 99,4 % Grong 83,0 % Lierne 82,5 % Stjørdal 81,6 % Vikna 81,4 % Namsos 77,9 % Levanger 77,8 % Meråker 76,0 % Overhalla 75,5 % Inderøy 75,4 % Steinkjer 73,8 % Verdal 73,4 % Nærøy 72,8 % Høylandet 71,4 % Flatanger 71,2 % Snåsa 70,2 % Leksvik 70,1 % Leka 68,0 % Namdalseid 65,9 % Frosta 65,8 % Fosnes 62,9 % Verran 62,8 % Alle kronetallene her er pr innbygger

17 Dette skjer nasjonalt

18 Selskapsskatt Stimulere næringsutvikling Verdiskapningen tilbake til lokalsamfunnet Innføres fra 2016, virkning fra 2017

19 Kommuneproposisjonen varsler ny selskapsskatt Basert på lønnsgrunnlaget i det lokale næringslivet i den enkelte kommune. SSB publiserer kommunevise tall ( basert på hvor bedrifter og arbeidsplasser er lokalisert) Innføres i 2016, men gis først virkning i 2017 Baseres på lønnssum over en periode ( i 2017 vil det bli basert på vekst fra gj.snitt lønnssummen årene og gjennomsnitt lønnssum årene ) Ny inntekt tildeles gjennom rammetilskuddet, men utjevnes på linje med alle andre kommunale skatteinntekter.

20 Fra KOMPROP: Fordeling selskapsskatt skal regnes av vekst lønn i privat sektor Dept har ikke beregnet virkning. FM har derfor kun laget en illustrasjon av lønnsveksten. Store variasjoner mellom år Skal inngå i inntektsutjevning Nytt inntektssystem fra 2017 Effekt skatteutjevning? Gitt dagens inntektssystem vil 90-95% av effekten forsvinne i utjevning (for minsteinntektskommuner) Snittvekst er beregnet til snittet av vekst og Beregning gir en indikasjon på hvem som har vekst, og vekstnivået for landet. I flg dept er lønnsvekst 2011 til 2012: 6.7% 2012 til 2013: 5.6% Tabell: 10442: Lønnssum i privat sektor Kommune Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Snitt% Steinkjer ,6 % Namsos ,2 % Meråker ,5 % Stjørdal ,2 % Frosta ,8 % Leksvik ,7 % Levanger ,8 % Verdal ,1 % Verran ,3 % Namdalseid ,6 % Snåase Snåsa ,8 % Lierne ,4 % Raarvihke Røyrvik ,6 % Namsskogan ,4 % Grong ,1 % Høylandet ,7 % Overhalla ,3 % Fosnes ,4 % Flatanger ,5 % Vikna ,1 % Nærøy ,3 % Leka ,9 % Inderøy ,6 % Nord-Trøndelag ,9 % Nord-Trøndelag 9,8 % 4,1 % Landet 6,8 % 6,5 % Snitt vekst

21 Selskapsskatt: Ny prognose fra KS v Børre Stolp Lønnssum i privat sektor (mill. kr) benyttet i beregning ny skatt fra lokal verdiskapning Lønnssum 2011 Lønnssum 2012 Lønnssum 2013 Lønnssum 2014 Gjennomsnitt Gjennomsnitt Endringer fra periode 1 til 2 Korr av kommuner med negativ endring Nivå ny skatt: Ny skatt fra lokal verdiskapning, 1000 kr kr per innb Innbyggere Andel Steinkjer , , Namsos , , Meråker Stjørdal , , Frosta , , Leksvik , , Levanger , , Verdal , , Verran Namdalseid , , Snåase Snåsa , , Lierne , , Raarvihke Røyrvik Namsskogan , , Grong , , Høylandet , , Overhalla , , Fosnes , , Flatanger , , Vikna , , Nærøy , , Leka Inderøy , , De gule var de vi gjettet på som «vinnere» i kom.prop-presentasjonen

22 Regionalpolitiske tilskudd Tilskudd med et politisk preg Utsatt for prioritering Kombinasjoner av reg.politiske tilskudd

23 Distriktspolitiske tilskudd Namdalstilskudd Sats kr/innbygger (1.645 i 2015) Endring folketall påvirker (telles pr 01.01) Småkommunetilskudd Færre enn innbyggere og skatt < 120% Sats kr pr kommune ( i 2015) Distriktstilskudd Sør-Norge Distriktsindeks 0-46, skatt < 120%, Ikke tilskudd Namdal/småkommune Kombinert sats pr kommune og pr innbygger Satser prisjusterte i 2016 Veksttilskudd Ingen i Ntr Gjennomsnittlig vekst 1.5% siste 3 år Stjørdal nærmest med 1.34% Storbytilskudd Basistilskuddet?? Inngår i utgiftsutjevningen. (12.8 mill pr kommune)

24

25 Inntektssystem - utgiftsutjevningen Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne. Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Normert kostnadsbehov i 2015: kr Utregningen for kommune A: (Fratrekk) Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Utregning for kommune B: (Tillegg) Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr kr = kr Kommune A Kommune B Totalt sett er dette et nullsumspill. Sum alle tillegg og fradrag skal være null!

26 HELE LANDET Vekt Antall Antall STEINKJER Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0, ,8923-0,06 % år 0, ,9759-0,30 % år 0, ,9695-0,89 % år 0, ,0983 0,21 % år 0, ,9412-0,56 % år 0, ,2217 1,00 % år 0, ,2845 1,96 % over 90 år 0, ,1672 0,77 % Basistillegg 0, ,5570-1,02 % Sone 0, ,2681 0,35 % Nabo 0, ,3447 0,45 % Landbrukskriterium 0, ,5455 0,46 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,6875-0,26 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,1590-0,08 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,3782-0,29 % Dødlighet 0, ,0246 0,11 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,0445 0,05 % Lavinntekt 0, ,6971-0,19 % Uføre år 0, ,2261 0,10 % Opphopningsindeks 0, ,5788-0,57 % Urbanitetskriterium 0, ,8601-0,24 % PU over 16 år 0, ,1868 0,85 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,1908 0,83 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,9644-0,10 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,8487-0,28 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,31906 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: kr

27 Utgiftsutjevning Betydelige inntekter til NTR

28

29 Utgiftsutjevning basistilskudd: Tilskuddet er «pakket inn i utgiftsutjevningen» men er i realiteten et likt tilskudd til alle kommuner uansett størrelse. Det er altså et av de få tilskuddene som gis pr kommune. For de minste kommunene utgjør tilskuddet mye pr innbygger, og virker derfor konserverende på kommunestruktur. Derfor er også bortfall av basistilskudd tatt med i inndelingstilskuddet (tilskuddet som i en overgangsperiode skal kompensere bortfall inntekter ved kommunesammenslåing). Det kan bli en diskusjon om tilskuddet er mer konserverende på kommunestrukturen enn ønskelig.

30 Utgiftsutjevning alderskriteriene: Utgiftsutjevning på alderskriterier er basert på regresjonsanalyser mellom kostnadsforskjeller og alderssammensetning. Kriteriene gir betydelig merinntekter (kompensasjon) til NTR som følge av at vi har en større andel innbyggere i aldersgrupper som normalt krever kommunale tjenester. Dette er først og fremst barn (skole og barnehage) og eldre (pleie og omsorg + helse). Uavhengig av om systemene her endres, så ser vi at aldersfordelingen i fylket over tid nærmer seg landssnittet. Dermed bortfaller noe av behovet systemet måler for å gi ekstra inntekter til NTR. Dette kan være en stor utfordring for småkommunene, som da sitter med en kommunal infrastruktur som er overdimensjonert i fht hva inntektssystemet vil kompensere med inntekter. Som nevnt foran vil det kunne stilles spørsmål ved om dagens ordninger fanger reelle ufrivillige kostnadsforskjeller, eller om de bare bekrefter inntektsforskjeller. Målinger om høy brukertilfredshet i distriktene vil på den ene siden dokumentere kvalitet og kompetanse, men samtidig også kunne utløse debatt om inntektsfordelingen er for generøs for småkommuner. Det har vært stor debatt om utdanningskriteriet for måling av behov for barnehageplasser. Her er det grunn til å tro at dette kriteriet «råtner på rot», fordi oppdaterte målinger vil vise at med tilnærmet full barnehagedekning, betyr utdanningsnivå lite for etterspørselen. Et forhold som kan forandre dette er dersom inntektsordninger for å holde barn utenfor barnehager (les kontantstøtte) blir vesentlig forbedret og egenbetaling i barnehagene øker.

31 Utgiftsutjevning bosetting: Systemet bygger på en svært komplisert modell for beregning av befolkningens gjennomsnittlige avstand/reisetid til tettsteder som er store nok til å være naturlig base for levering av offentlige tjenester. Regresjonsanalysene tar utgangspunkt i kostnadsforskjeller målt opp mot den avstandsinformasjon som ligger i disse modellene. Det vises her til betraktninger fra Knut I Westeren om sårbarheten ved endring av modellen i retning av større områder (soner) rundt tettsted for levering av tjenestene. Vi vil i tillegg til dette også peke på at det er grunn til å anta at kommunesammenslåing i stor stil vil kunne forrykke hele beregningsresultatet med dagens modell og dagens kommunekart. Det er vanskelig å si om effekten vil være positiv eller negativ for fylket. Dette skyldes at så mange komponenter i beregningen blir satt i spill samtidig at utfallet er uforutsigbart. Det vil kunne stilles spørsmål om dagens modell er i tråd med samfunnsutviklingen (les sentralisering og mobilitet), om beregningsmodellen er for komplisert, om modellen konserverer frivillig valgte avstandsulemper osv. Landbrukskriteriet vil også kunne bli tatt inn i samme typen vurderinger. Landbrukskriteriet vil av noen kunne bli oppfattet som en raritet i inntektssystemet, som er mer kompliserende enn næringens størrelse gir grunnlag for. Utgiftsutjevning levekår: Det er grunn til å tro at urbanitetskriteriet blir sett nærmere på. Dette kan være til gunst for NTR, alt avhengig av hva som kommer i stedet.

32 En sone på 2000 innbyggere rundt et tettsted. Kommunegrense vil sette en ytre grense for sonen. Det skjer noe med sonene med nye kommunegrenser.

33 «Stort sett ikke behov for dramatiske endringer»