Inntektssystemet hva skjer hvis?

Transkript

1 Rune Bye fagsjef KS

2

3 Inntektssystemet hva skjer hvis? Teoretisk overordnet innføring i systemet. Hva kan skje i 2017? Simulering Hvordan bruker kommunene penger Kostra godt nok til sammenligning? Ny modell for å synliggjøre prioritering

4 Inntekter innenfor det kommunaløkonomisk opplegget for 2016, 462 mrd. kr Frie inntekter Frie inntekter til kommunesektoren med 343 mrd. kr, herav til kommunene 279 mrd. kr Inntekter i kommunesektoren er om lag 18 pst av BNP for fastlands-norge

5 Frie inntekter for kommunene - hva er det? Frie inntekter er skatt og rammetilskudd Kommunale skatter er: skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og eiendomsskatt fastsatt av Stortinget til å utgjøre 40 pst av samlede driftsinntekter Frie inntekter utgjør om lag 74 pst av sektorens samlede driftsinntekter Utgiftskorrigerte frie inntekter inntektene korrigert ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet Høy kostnadsnøkkel gir nedjustering av inntektsnivået, lav kostnadsnøkkel gir oppjustering

6 Inntektssystemet for kommunene Fordeling av frie inntekter Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller

7 IS-systemet for kommunene 2016 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetilskudd 124 mrd. kr mill.kr 1 612mill.kr 409 mill.kr 964 mill.kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Storbytilskudd 460 mill.kr 117,6 mrd.kr 441 mill.kr Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling 790 mill. kr Likt innbyggertilskudd, kr per innb.

8 Rammetilskudd 2016 til kommunene ,2 milliarder kroner

9 Inntektssystem - innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet gis til alle kommuner med et likt beløp i kroner pr innbygger - i 2016 med kr Innbyggertilskuddet fastsettes av makrorammen i inntektssystemet - innbyggertilskuddet er restbeløpet Kr pr innbygger Tilfører i 2016 kommunene 117,6 mrd. kr Kommune A Kommune B Kommune C

10 Skatt på formue og inntekt (inkl. naturressursskatt) Stortinget fastsetter maksimalskattesats for kommunenes inntektsskatt fra personer (11,8 pst i 2016) og formueskatt med (0,7 pst i 2016) samt naturressursskatten med (1,1 øre per kilowattime for 2016) Av skatteinntektene utgjør naturressursskatt om lag 1 pst, formuesskatt om lag 6,5 pst og inntektsskatt fra personer 92,5 pst Kommunenes skatteinntekter ble 128,9 mrd. kroner, eller omlag kroner per innbygger Skatteinntekter er grunnlaget for skatteutjevningen i inntektssystemet; skatt på formue og inntekter fra personer og naturressursskatt Skatteinntektene (per innbygger)varierer sterkt mellom kommunene (tall fra 2014): Laveste: 53 pst av landsgjennomsnitt (Verran) Høyeste: 281 pst av landsgjennomsnitt (Bykle)

11 Skattenivå norske kommuner 2014 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 128,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2014 (kr per innbygger) Pst av landsgjennomsnitt Antall 55 til 75 % til 80 % til 90 % til 100% til 110 % 30 Over 110 % 35

12 Skatteinntekter og inntektsutjevning Hvor store forskjeller i skatteinntekter (inntekt og formue) per innbygger ønskes / godtas? To hensyn: Kommunenes skatteinntekter skal ha lokal forankring Likeverdig tjenestetilbud To virkemidler som i dag benyttes for å avveie mellom disse hensynene: Utjevning av skatteinntektene (inntektsutjevning) Skattens andel (inkl. eiendomsskatt) av kommunenes samlede inntekter utgjør i dag 40 pst av samlede driftsinntekter. Justert ned fra 45 fra 2009, tidligere et mål på 50 pst (vedtak Stortinget) Lokal skatt påvirkes ikke bare av nasjonale regler, men av lokal sysselsetting, lønnsnivå og sammensetting av næringer.

13 Inntektsutjevningen (skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt) Skatt per innbygger i pst av landsgjennomsnitt % 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Trekk finansiering tilleggskomp. 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C = Namsos

14 Skatt og inntektsutjevning pst av landsgjennomsnittet Nord-Trøndelag 120% 110% Skatt januar-desember 2014 Skatt etter utjevning 100% 90% 80% 70% 60% 50%

15 Skatteinntekter og inntektsutjevning Skatteanslag basert anslag for 2015 i statsbudsjettet for 2016, beregnet folketall og skatteandel i 2015 som tilsvarer gjennomsnitt for siste 3 år. Skatteinntekter per innbygger Namsos kroner per innbygger (77,9 pst av landssnitt per innbygger) Anslag for Namsos skatteinntekter og inntektsutjevning for 2015: Skatteinntekter: * innbyggere (13 026) = 265,0 mill. kroner Inntektsutjevning Kompensasjon: ( )*60%* = 45,0 mill. kroner Tilleggskomp: (26 100*90% )*35%* = 14,4 mill. kroner Trekk finansiering: (-345*13 026) = - 4,5 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning = 319,8 mill. kroner Bruker dette som referansenivå når vi i de neste lysark skal se på hvordan innbyggerveksten påvirker skatteutviklingen

16 Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Innbyggere per Normert utgiftsbehov i 2016: kr ,- per innbygger (249,6 mrd kroner) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Kommune A Kommune B Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr kr = kr 4.810

17 Indeks beregnet utgiftsbehov ,8000 1,6000 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0,0000 Indeks utgiftsbehov Landsgjennomsnitt

18 Kostnadsindeks 2016 Indeks for kommunene I Nord-Trøndelag Indeks Antall 1,000 til 1, ,070 til 1, ,150 til 1, ,250 til 1, ,500 til 1,65 2

19 Utgiftsbehov beregnes på grunnlag av delkostnadsindekser Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er for 2016 fastsatt til i alt 249,6 mrd. kroner

20 Pleie og omsorg (33,03 pst av utgiftsbehov kr per innb) Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,115 Innbyggere år 0,110 Innbyggere år 0,197 Innbyggere 90 år og over 0,138 Dødlighetskriteriet 0,132 Ikke-gifte over 67 år 0,132 Sone 0,012 Nabo 0,012 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,140 Basiskriteriet 0,012 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 1702 Steinkjer 1, Namdalseid 1, Namsos 1, Snåsa 1, Stjørdal 1, Lierne 1, Frosta 1, Røyrvik 1, Leksvik 1, Namsskogan 1, Levanger 1, Grong 1, Verdal 1, Høylandet 1, Verran 1, Inderøy 1,11

21 Grunnskole (28,82 % av utgiftsbehov per innb) Kriterium Vekt Innbyggere 6-15 år 0,899 Sone 0,025 Nabo 0,025 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,029 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,003 Basiskriteriet 0,018 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 1702 Steinkjer 0, Namdalseid 1, Namsos 1, Snåsa 1, Stjørdal 1, Lierne 1, Frosta 1, Røyrvik 1, Leksvik 1, Namsskogan 1, Levanger 1, Grong 0, Verdal 1, Høylandet 1, Verran 0, Inderøy 1,16

22 Sosial (4,96 pst av utgiftsbehov Kr per innbygger) Kriterium Vekt Innbyggere år 0,176 Uføre år 0,092 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,095 Urbanitetskriteriet 0,358 Opphopningsindeks 0,279 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 1702 Steinkjer 0, Namdalseid 0, Namsos 0, Snåsa 0, Stjørdal 0, Lierne 0, Frosta 0, Røyrvik 0, Leksvik 0, Namsskogan 0, Levanger 0, Grong 0, Verdal 0, Høylandet 0, Verran 0, Inderøy 0,62

23 Kriterium Samlet kostnadsnøkkel 2016 Vekt Kriterium Vekt Innbyggere 0-1 år 0,0055 Innbyggere 2-5 år 0,1268 Innbyggere 6-15 år 0,2880 Innbyggere år 0,0210 Innbyggere år 0,0938 Innbyggere år 0,0453 Innbyggere år 0,0693 Innbyggere 90 år og over 0,0464 Landbrukskriteriet 0,0029 Sonekriteriet 0,0132 Nabokriteriet 0,0132 Basiskriteriet 0,0226 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0083 Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0009 Dødelighetskriteriet 0,0460 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0115 Lavinntektskriteriet 0,0062 Uføre år 0,0046 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0047 Opphopningsindeks 0,0139 Urbanitetskriteriet 0,0177 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0461 Ikke-gifte 67 år og over 0,0437 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0296 Innbyggere med høyere utdanning 0,0188 SUM 1,0000

24 Regneeksempel - Verdal Delkostnadsnøkkel Delindeks Vekt delkostnadsnøkkel Andel hovedkostnadsnøkkel Pleie og omsorg 1,07 33,03 % 0,3519

25 Regneeksempel - Verdal Delkostnadsnøkkel Delindeks Vekt delkostnadsnøkkel Andel hovedkostnadsnøkkel Pleie og omsorg 1,07 33,03 % 0,3519 Grunnskole 1,04 28,82 % 0,2995 Barnehage 0,93 16,42 % 0,1521 Administrasjon 1,02 9,34 % 0,0949 Sosial 0,82 4,96 % 0,0406 Kommunehelse 1,02 4,22 % 0,0428 Barnevern 0,99 3,21 % 0,0320 Beregnet indeks delkostnadsnøkler - uavrundet 1,0138

26 Regneeksempel - Verdal Delkostnadsnøkkel Delindeks Vekt delkostnadsnøkkel Andel hovedkostnadsnøkkel Pleie og omsorg 1,07 33,03 % 0,3519 Grunnskole 1,04 28,82 % 0,2995 Barnehage 0,93 16,42 % 0,1521 Administrasjon 1,02 9,34 % 0,0949 Sosial 0,82 4,96 % 0,0406 Kommunehelse 1,02 4,22 % 0,0428 Barnevern 0,99 3,21 % 0,0320 Beregnet indeks delkostnadsnøkler - uavrundet 1,0138 Indeks Grønt hefte 1,0136

27 Regneeksempel - Verdal Beregnet indeks delkostnadsnøkler - uavrundet 1,0138 Indeks Grønt hefte 1,0136 Beregning av utgiftsutjevning Grønt hefte Delkostnadsindeks Gjennomsnittlig utgiftsbehov - landet Tillegg fradrag per innbygger

28 Regneeksempel - Verdal Beregnet indeks delkostnadsnøkler - uavrundet 1,0138 Indeks Grønt hefte 1,0136 Beregning av utgiftsutjevning Grønt hefte Delkostnadsindeks Gjennomsnittlig utgiftsbehov - landet Antall innbyggere Tillegg fradrag per innbygger Tillegg fradrag i kroner

29 Mer om inntektssystemet 33

30 Regionalpolitiske mål er viktig i det norske inntektssystemet Regionalpolitiske virkemidler som Nord-Norge-tilskuddet og Namdalstilskudd skal gi kommuner i disse deler av landet muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet Gi høyere kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv Distriktstilskudd Sør-Norge gis til alle kommuner har distrikstindeks lavere enn 46 Distriktsindeks er et samlet uttrykk for «i hvilken grad en kommune har distriktsproblem, eller for graden av periferialitet», målt ved: geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår Småkommuner med folketall under innbyggere

31 Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2016 NB! Fra 2010 fikk 7 kommuner i Nord-Troms høyere sats Beløpene per innbygger 2016 Folketall per Kr 0 Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger

32 Småkommunetilskudd 2016 Kommuner under innbyggere gis: Kr (18 kommuner) Kr (137 kommuner) Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene. Flere innbyggere gir ikke mer penger. Uendret sats i 2016

33 Småkommunetilskudd 2016 Til kommuner under innbyggere i Nord-Trøndelag Kr Verdi Antall Kr

34 Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2016 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over innbyggere og som har indeks distriktsindeks mellom kommuner får distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 408 mill. kr. Tilskuddet gis både per innb. og per kommune Folketall pr Verdi indeks 1000 kr per innb kr per innb Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks

35 Distriktstilskudd Sør-Norge 2016 Distriktstilskudd Sør- Norge for 3 kommuner i Nord- Trøndelag Beløp Antall Kr 0 Kr Kr Kr

36 Nytt inntektssystem fra 2017

37 Fra regjeringsplattformen til Solberg Regjeringen For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Må også sees i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er skapt Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst Regjeringen vil gjennomføre endringene gradvis og på en forutsigbar måte

38 Hvorfor endringer i inntektssystemet? 1. Oppgaveendringer Samhandlingsreformen 2. Endringer i innholdet i tjenestenes Pleie og omsorg (yngre brukere) Barnehager (full dekning, utdanningskriteriet) Barnevern 3. Bedre data - Individdata, IPLOS (alderskriterier og andre etterspørselsfaktorer) 4. Nye mulige politiske prioriteringer - Skatteandel, skattetyper(selskapsskatt) inntektsutjevning, distriktstilskudd, hovedstadstilskudd, vektstilskudd 5. Kommunereformen

39 Hva kan komme som følge av politiske føringer? Hva vil skje med inntektene? Skatt versus rammefinansiering Utgiftsutjevningen Hva med basis? Inndelingstilskuddet 44

40 Basistilskuddet Basistilskuddet utgjør et fast beløp per kommune på 13,2 mill kroner og kompenserer for smådriftsulemper Ekspertutvalgets anbefaling minst innbyggere i en ny kommunestruktur Hva skjer med basis i et nytt inntektssystem?

41 Enkel illustrasjon av å fjerne administrasjonsnøkkel Landet Mill. kroner Kr per innb Utgiftsbehov basis i dag utgjør Basis uten administrasjon utgjør Inderøy Utgiftsbehov basis i dag utgjør 13, Basis uten administrasjon utgjør 6, Utgiftsutjevning basis for Inderøy I dag Uten adm Endring Basis per innbygger Inderøy Basis per innbygger landet Tillegg per innbygger Inderøy I kroner (6 757 innbyggere)

42 Utslag i kostnadsindeks av å fjerne administrasjon Kostnadsindeks 2016 Kostnadsindeks 2016 ekskl. adm Endring i prosent STEINKJER 1,0284 1,0367 0,81 % NAMSOS 1,0571 1,0635 0,61 % MERÅKER 1,1717 1,1440-2,37 % STJØRDAL 1,0044 1,0106 0,61 % FROSTA 1,1486 1,1203-2,47 % LEKSVIK 1,2607 1,2575-0,25 % LEVANGER 1,0141 1,0200 0,58 % VERDAL 1,0136 1,0173 0,37 % VERRAN 1,1599 1,1308-2,51 % NAMDALSEID 1,3026 1,2559-3,59 % SNÅSA 1,2092 1,1748-2,84 % LIERNE 1,5027 1,4601-2,83 % RØYRVIK 1,6510 1, ,14 % NAMSSKOGAN 1,4843 1,3805-6,99 % GRONG 1,1487 1,1174-2,73 % HØYLANDET 1,4637 1,4056-3,97 % OVERHALLA 1,1651 1,1550-0,86 % FOSNES 1,4655 1, ,73 % FLATANGER 1,3074 1,2199-6,70 % VIKNA 1,1248 1,1159-0,79 % NÆRØY 1,1254 1,1217-0,33 % LEKA 1,4737 1, ,78 % INDERØY 1,0723 1,0702-0,20 % 47

43 Utslag i kostnadsindeks av å fjerne administrasjon Utgiftsutjevning 2016 (1000 kroner) Kostnadsindeks 2016 ekskl. adm (1000 kroner) Endring i 1000 kroner Endring i % av skatt og rammetilskudd STEINKJER ,5 % NAMSOS ,1 % MERÅKER ,2 % STJØRDAL ,5 % FROSTA ,2 % LEKSVIK ,0 % LEVANGER ,4 % VERDAL ,2 % VERRAN ,3 % NAMDALSEID ,8 % SNÅSA ,8 % LIERNE ,1 % RØYRVIK ,4 % NAMSSKOGAN ,0 % GRONG ,2 % HØYLANDET ,8 % OVERHALLA ,0 % FOSNES ,3 % FLATANGER ,3 % VIKNA ,6 % NÆRØY ,2 % LEKA ,0 % INDERØY ,7 % 48

44 Urbanitetskriteriet Folketall opphøyd i 1,2 Høyere beregnet utgiftsbehov i store kommuner enn i små kommuner Usikkerhet mht. om kriteriet fanger opp underliggende sosiale problemer som utløser behov for sosialhjelp Problematisk i forhold til kommunereformen, omfanget av sosiale problemer blir ikke nødvendigvis større når kommuner slår seg sammen

45 Kommunesammenslåinger og urbanitetskriteriumet (Inntil 11 kommuner kan slås sammen) Kommunenummer Kommune Folketall per Arbeidsgiveravgift i pst nytt nivå juli 2015 Kostnadnøkkel IS 2016 Tast inn kommunenummer 1624 RISSA ,6 % 1,0902 Tast inn kommunenummer 1718 LEKSVIK ,6 % 1,2607 Tast inn kommunenummer ,0 % 0,0000 Sum: "Ny" kommune skal tildeles distriktsindeks. I modellen er gjennomsnitt for eksisterende kommuner lagt inn (kan overstyres): 44 Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: Beregning knyttet til inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Gevinst/tap inntektsutj (illustrasjon GH2015) 0 Tap småkommunetilskudd 0 Tap vekstkommunetilskudd 0 Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 790 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) 760 Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 0 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) -536 Kompensasjon ved inndelingstilskudd Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning)? Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning)? Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag 224 (merk nytt nivå første år) Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller (null) etter 20 år. Økonomiske virkemidler i reformperioden fra KMD, se side 157 i fagproposjonen fra KMD statsbudsjett 2016 (jf underark støtte KRD) Støtte til engangskostnader (1000 kr) Reformstøtte (1000kr) Samlet

46 Opphopningsindeks Rissa - 0,6805 Leksvik - 0,5942 Sammenslått Rissa og Leksvik - 0,7386 Men, så slår også Bærum, Asker, Røyken og Lier seg sammen Ny indeks sammenslått Rissa og Leksvik - 0,7299

47 Delkostnadsnøkkel sosial Fra 2012 både urbanitet og opphopning (utgjør 64 pst av nøkkelen) Opphopningsindeks (skilte/separerte, arbeidsledige, fattige) Analysere nærmere på variant med kun opphopning, alt. varianter

48 Bærum, Asker, Lier og Røyken (Inntil 11 kommuner kan slås sammen) Kommunenummer Kommune Folketall per Arbeidsgiveravgift i pst nytt nivå juli 2015 Kostnadnøkkel IS 2016 Tast inn kommunenummer 0219 BÆRUM ,1 % 1,0104 Tast inn kommunenummer 0220 ASKER ,1 % 0,9939 Tast inn kommunenummer 0626 LIER ,1 % 0,9825 Tast inn kommunenummer 0627 RØYKEN ,1 % 0,9668 Sum: "Ny" kommune skal tildeles distriktsindeks. I modellen er gjennomsnitt for eksisterende kommuner lagt inn (kan overstyres): 90 Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: Beregning knyttet til inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Gevinst/tap inntektsutj (illustrasjon GH2015) 0 Tap småkommunetilskudd 0 Tap vekstkommunetilskudd Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 0 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 0 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) Kompensasjon ved inndelingstilskudd Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning)? Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning)? Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag

49 Finansiering Skatteinntekter/skattearter/skatteandel?

50 Finansieringsreform Telemarksforskning FOU rapport: Kommunereformen endrer forutsetninger for finansiering av kommunene Mindre forskjeller i skattegrunnlag, større evne til å håndtere økonomisk risiko Men to kommuner med svakt skattegrunnlag blir ikke noe sterke hvis de slår seg sammen Skatteinntektene vil fortsatt være ujevnt fordelt og varierer over tid

51 Skatt på inntekt og formue ujevnt fordelt: Antall kommuner I pst av landsgj.sn. Kr per innbyger Innbyggere 10 Over Skatteinntektene (per innbygger)varierer sterkt Laveste: 53 pst av landsgjennomsnitt (Verran) Høyeste: 281 pst av landsgjennomsnitt (Bykle)

52 10 på topp skatt på inntekt og formue Skatteinntekter Antall per innb, pst av innbyggere landssnitt Skatteinntekter etter utjevning per innb, pst av landssnitt Utgiftskorrigerte frie inntekter etter eiendomsskatt og konsesjonsinnt 941 Bykle ,7 % 171,0 % 278,1 % 1252 Modalen ,1 % 157,9 % 248,0 % 1232 Eidfjord ,5 % 141,3 % 247,1 % 1046 Sirdal ,6 % 132,5 % 201,0 % 1421 Aurland ,5 % 124,5 % 185,5 % 219 Bærum ,9 % 121,4 % 105,5 % 220 Asker ,4 % 118,4 % 103,7 % 1129 Forsand ,3 % 118,0 % 174,5 % 1103 Stavanger ,8 % 116,6 % 106,3 % 1665 Tydal ,6 % 115,3 % 164,6 %

53 10 på bunn skatt på inntekt og formue Antall innbyggere Skatteinntekt er per innb, pst av landssnitt Skatteinntekter etter utjevning per innb, pst av landssnitt Utgiftskorrigerte frie inntekter etter eiendomsskatt og konsesjonsinnt 536 Søndre Land ,0 % 93,4 % 99,3 % 1748 Fosnes ,8 % 93,4 % 123,6 % 434 Engerdal ,8 % 93,4 % 106,9 % 1867 Bø ,3 % 93,3 % 102,2 % 420 Eidskog ,3 % 93,3 % 101,2 % 2015 Hasvik ,1 % 93,3 % 137,8 % 1920 Lavangen ,4 % 93,2 % 112,8 % 1828 Nesna ,1 % 93,2 % 105,6 % 2011 Kautokeino ,2 % 93,1 % 120,3 % 1724 Verran ,7 % 92,8 % 106,3 %

54 Hva kan skje med inntektsutjevningen? (skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt) Skatt per innbygger i pst av landsgjennomsnitt Lavere? 60% 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Trekk finansiering tilleggskomp. 35% 60% Uendret? høyere? Kommune A= Namskogan Kommune B Kommune C = Verran

55 Selskapsskatt fra 2017 Hvordan kan dette påvirke inntektsfordelingen?

56 Kommuneproposisjonen varsler ny selskapsskatt Et langt mer fornuftig og åpent system for fordeling av avsatt beløp enn tidligere modeller for kommunal selskapsskatt Foto: Kommunal Rapport «Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større del av verdiskapningen lokalt og foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene. Det foreslås en moderat innføring av ny inntekt fra lokal verdiskapning ved at samlet beløp i 2017 tilsvarer om lag ett prosentpoeng av skattesatsen på 27 pst. for selskaper. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd. kroner..» Kilde: Kommuneøkonomiproposisjonen 2016 Begrunnelse: kommunene får en bredere del av lokal verdiskapning men liten grunn til å tro at kommunal tilrettelegging for næringsliv endres som følge av dette? og faktorer utenfor kommunenes kontroll er viktigst for underliggende kriterium for fordeling?

57 Selskapsskatt vil føre til reduksjon i andre frie inntekter rammen skal ikke økes Ny selskapsskatt 2,9 mrd. Skatteinntekter fra personer 135 mrd, fordeler seg slik: Rammetilskudd 122 mrd Skatt på inntekt 125 mrd Skatt på formue 9 mrd Naturressursskatt 1 mrd Eiendomsskatt 10 mrd

58 Selskapsskatt vil føre til reduksjon i andre frie inntekter rammen skal ikke økes Ny selskapsskatt 2,9 mrd. Skatteinntekter fra personer 135 mrd, fordeler seg slik: Rammetilskudd 122 mrd Skatt på inntekt 125 mrd Skatt på formue 9 mrd Naturressursskatt 1 mrd Eiendomsskatt 10 mrd

59 Ny selskapsskatt gir fordelingsvirkninger avhenger av hva Stortinget beslutter at den skal erstatte Redusert inntektsskatt - 2,5 %? Redusert formuesskatt 1/3? Redusert innbyggertilskudd 2,5 pst? Betyr i realiteten at skatteandelen øker - eller utgifter som finansieres med skatt øker

60 Modell for av justering av skatteandel, skattearter og netto inntektsutjevning økt selskapsskatt Alt 1 Alt 2 Alt 3 Skatteendringer: Mill kr Mill kr Mill kr Skattenivå NB2016 (absolutt nivå): Innføring av selskapsskatt Endring av formuessskatt Justering av ordinær skatt på inntekt Samlet oppjustering skatter Nytt skattenivå: Finansiert av redusert innbyggertilskudd Gir ny skatteandel: Alt 1 Alt 2 Alt 3 Tillegg 0,0 % 0,0 % 0,7 % Dagens 40,0 % 40,0 % 40,0 % Ny andel 40,0 % 40,0 % 40,7 %

61 Sett inn tekst: redusert inntektsskatt, 2,9 mrd kr Kommune Alt 1 Økt selskapsskatt finansiert med redusert inntektsskatt, 2,9 mrd kr Skatt Innteksutj Netto mill kr mill kr mill kr kr per innb Steinkjer -3,5 2,8-0,8-35 Namsos -3,1 2,6-0,5-39 Meråker -1,0 0,9-0,1-46 Stjørdal -0,2-0,4-0,6-27 Frosta -0,3 0,2-0,1-32 Leksvik -0,3 0,2-0,1-30 Levanger -5,3 4,5-0,8-40 Verdal 1,0-1,4-0,3-23 Verran -0,9 0,8-0,1-44 Namdalseid -0,1 0,1-0,0-30 Snåsa -0,8 0,7-0,1-45 Lierne -0,4 0,3-0,1-41 Røyrvik -0,2 0,1-0,1-199 Namsskogan -0,1 0,0-0,1-62 Grong -0,9 0,8-0,1-45 Høylandet -0,4 0,4-0,1-44 Overhalla -0,6 0,5-0,1-35 Fosnes 0,0-0,0-0,0-27 Flatanger 0,1-0,1-0,0-21 Vikna -1,2 1,0-0,2-40 Nærøy -0,7 0,5-0,2-33 Leka -0,2 0,2-0,0-46 Inderøy -1,4 1,1-0,2-37

62 Skattesvake kommuner selskapsskatt erstatter inntektsskatt

63 Økt selskapsskatt redusert formuesskatt Alt 1 Alt 2 Alt 3 Skatteendringer: Mill kr Mill kr Mill kr Skattenivå NB2016 (absolutt nivå): Innføring av selskapsskatt Endring av formuessskatt Justering av ordinær skatt på inntekt Samlet oppjustering skatter Nytt skattenivå: Finansiert av redusert innbyggertilskudd Gir ny skatteandel: Alt 1 Alt 2 Alt 3 Tillegg 0,0 % 0,0 % 0,7 % Dagens 40,0 % 40,0 % 40,0 % Ny andel 40,0 % 40,0 % 40,7 %

64 Sett inn tekst: redusert formuesskatt, 2,9 mrd kr Kommune Alt 2 Økt selskapsskatt finansiert med redusert formuesskatt, 2,9 mrd kr Skatt Innteksutj Netto mill kr mill kr mill kr kr per innb Steinkjer 0,7-0,8-0,1-4 Namsos -0,1 0,0-0,1-6 Meråker -0,7 0,6-0,0-19 Stjørdal 4,2-4,1 0,1 4 Frosta 0,1-0,1-0,0-4 Leksvik 0,2-0,2-0,0-3 Levanger -0,5 0,3-0,1-7 Verdal 4,1-4,0 0,1 8 Verran -0,3 0,3-0,0-11 Namdalseid 0,3-0,3 0,0 4 Snåsa -0,6 0,5-0,0-18 Lierne -0,2 0,2-0,0-14 Røyrvik -0,1 0,0-0,0-69 Namsskogan 0,1-0,0 0,0 18 Grong -0,4 0,4-0,0-14 Høylandet -0,2 0,2-0,0-15 Overhalla 0,2-0,2-0,0-3 Fosnes 0,1-0,1 0,0 6 Flatanger 0,1-0,1-0,0-3 Vikna -1,0 0,9-0,1-16 Nærøy 0,1-0,2-0,0-4 Leka -0,1 0,1-0,0-16 Inderøy -0,2 0,2-0,0-7

65 Skattesvake kommuner selskapsskatt erstatter formuesskatt

66 Økt selskapsskatt økt skatteandel redusert innbyggertilskudd Alt 1 Alt 2 Alt 3 Skatteendringer: Mill kr Mill kr Mill kr Skattenivå NB2016 (absolutt nivå): Innføring av selskapsskatt Endring av formuessskatt Justering av ordinær skatt på inntekt Samlet oppjustering skatter Nytt skattenivå: Finansiert av redusert innbyggertilskudd Gir ny skatteandel: Alt 1 Alt 2 Alt 3 Tillegg 0,0 % 0,0 % 0,7 % Dagens 40,0 % 40,0 % 40,0 % Ny andel 40,0 % 40,0 % 40,7 %

67 Sett inn tekst: finansiert med redusert innbyggertilsk 2,9 mrd kr Kommune Alt 3 Økt selskapsskatt gir økt skatteandel finansiert med redusert innbyggertilsk 2,9 mrd kr Skatt netto Rammetilsk Netto mill kr mill kr mill kr kr per innb Steinkjer 10,7-12,2-1,4-67 Namsos 6,4-7,3-0,9-69 Meråker 1,2-1,4-0,2-80 Stjørdal 11,6-12,9-1,3-57 Frosta 1,3-1,5-0,2-66 Leksvik 1,7-2,0-0,2-64 Levanger 9,6-10,9-1,4-71 Verdal 7,5-8,3-0,8-55 Verran 1,2-1,4-0,2-80 Namdalseid 0,8-0,9-0,1-64 Snåsa 1,0-1,2-0,2-79 Lierne 0,7-0,8-0,1-72 Røyrvik 0,1-0,3-0,1-257 Namsskogan 0,4-0,5-0,1-130 Grong 1,2-1,4-0,2-77 Høylandet 0,6-0,7-0,1-76 Overhalla 1,9-2,1-0,2-66 Fosnes 0,3-0,4-0,0-61 Flatanger 0,6-0,6-0,1-55 Vikna 2,1-2,4-0,3-70 Nærøy 2,5-2,9-0,3-66 Leka 0,3-0,3-0,0-80 Inderøy 3,3-3,8-0,5-69

68 Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen 2016 Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Desse medlemene støtter innføring av selskapsskatt til kommunane og den modellen regjeringa skisserer. Desse medlemene ber likevel regjeringa vurdere om selskapsskatten skal vera med ein del av inntektsutjamninga mellom kommunane.

69 Skatteandel Skatteandelen i kommunesektoren er 40 pst Inkludere følgende skattearter Skatt på inntekt og formue Naturressursskatt Eiendomsskatt Hva skjer når eiendomsskatten øker? Oslo som eksempel

70 Skatt på inntekt og formue - eiendomsskatt

71 Hva kan skje med de distriktspolitiske tilskuddene? Beløpene per innbygger 2016 Folketall per Kr 0 Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger

72 Småkommunetilskudd 2016 Kommuner under innbyggere gis: Kr (18 kommuner) Kr (137 kommuner) Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene. Flere innbyggere gir ikke mer penger. Uendret sats i 2016

73 Hva kan skje med de distriktspolitiske tilskuddene NNN-tilskudd (per innbygger), småkommunetilskudd (per kommune), distriktstilskudd Sør-Norge (per kommune og per innbygger) Tilskudd per innbygger er «enklere» ifht frivillige kommunesammenslutninger

74 Inndelingstilskuddet (Inntil 11 kommuner kan slås sammen) Kommunenummer Kommune Folketall per Arbeidsgiveravgift i pst nytt nivå juli 2015 Kostnadnøkkel IS 2016 Tast inn kommunenummer 1624 RISSA ,6 % 1,0902 Tast inn kommunenummer 1718 LEKSVIK ,6 % 1,2607 Tast inn kommunenummer ,0 % 0,0000 Sum: "Ny" kommune skal tildeles distriktsindeks. I modellen er gjennomsnitt for eksisterende kommuner lagt inn (kan overstyres): 44 Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: Beregning knyttet til inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Gevinst/tap inntektsutj (illustrasjon GH2015) 0 Tap småkommunetilskudd 0 Tap vekstkommunetilskudd 0 Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 790 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) 760 Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 0 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) -536 Kompensasjon ved inndelingstilskudd Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning)? Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning)? Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag 224 (merk nytt nivå første år) Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller (null) etter 20 år. Økonomiske virkemidler i reformperioden fra KMD, se side 157 i fagproposjonen fra KMD statsbudsjett 2016 (jf underark støtte KRD) Støtte til engangskostnader (1000 kr) Reformstøtte (1000kr) Samlet

75 Hva skjer med inndelingstilskuddet etter 2017? Blir H + Ap enige?

76 Hva kan skje med ressurskrevende tjenester? Statsbudsjettet for 2016: 9,3 mrd kroner. Økning på 1,2 mrd fra brukere økning på 392 brukere

77 Prosess inntektssystemet Regjeringen har varslet notat på høring før jul Hva kommer først i kommuneproposisjonen? KS forventer 3 måneders høringsfrist, med utsending i rimelig tid før jul. Viktig at høringsmaterialet inneholder underliggende beregninger, vurderinger og konklusjoner slik at man får et mer mulig transparent og åpent system. Administrasjonen i KS legger opp til medlemsmøte i forkant før ferdigstillelse av høringsuttalelsen fra KS 82

78 Kommuneproposisjonen 2017? Time will show! Rudolf Blodstrupmoen- Flåklypa Grand Prix"

79 Hvordan bruker kommunene pengene?

80 KOSTRA kan videreutvikles? Kostra gir kommunene god informasjon og et godt grunnlag for å sammenligne kommunen med andre kommuner eller utvikling i egen kommune over tid I Kostra-sammenligningene er det ikke eller bare i begrenset grad lagt til rette for at man også kan ta hensyn til at: at kommunenes inntektsgrunnlag er forskjellig kommunene har ulikt utgiftsbehov, og da spesielt ulikt behov som skyldes sosioøkonomiske forhold

81 KS utvikler en pilotversjon av en regnearkmodell Mer eksplisitt synliggjøring av kommunens disponible inntekt, og hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk, der det: Tas hensyn til kommunenes utgiftsbehov (kostnadsnøklene fra inntektssystemet) Korrigeres for ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter Modellen er basert på analysemetoder som KS har benyttet i analyser for de 10 største kommunene. Kan sammenligne seg med inntil 3 andre kommuner Alle tallstørrelser er i kroner per innbygger og resultatene presenteres i diagrammer 86

82 Modellen tar hensyn til (korrigerer for) Kommunens utgiftsbehov Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i befolkningssammensetning, forskjeller sosioøkonomiske forhold og forskjeller i bosettingsmønster. Kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn kommune med få eldre Kostnadsnøklene i inntektssystemet brukt til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier

83 Modellens begrensninger Data for ressursbruk er hentet fra KOSTRA. Kvaliteten på sammenligningene er dermed avhengig av kvaliteten på innrapporterte data i KOSTRA. Denne type modeller har en viss iboende usikkerhet knyttet til datakvalitet, beregningsmetoder mv. Kommuner med lavt folketall må bruke modellen med større forsiktighet. Skyldes at unøyaktigheter i regnskapsføringen gir større utslag for disse kommunene (Modellen viser tallstørrelser per innbygger). Viktig å velge passende kommuner å sammenligne seg med?

84 Formålet med modellen Synliggjøring av og gi et drøftingsgrunnlag for hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk også sammenlignet med andre Modellen må imidlertid ikke brukes som en fasit for hvordan kommunen skal prioritere sine ressurser til de ulike tjenestene. Slik fasit finnes ikke! Modellen inneholder ikke informasjon om tjenestekvalitet, og kommune bør ved derfor bruk av modellen vurdere å supplere illustrasjonene av ressursbruk med egen informasjon om tjenestekvalitet 89

85 Inngangsside til modellen DISPONIBEL INNTEKT OG KOMMUNENS PRIORITERINGER Kommune 1703 NAMSOS Sammenlignes med: Kommune 1714 Kommune 1719 STJØRDAL LEVANGER Kommune 1721 VERDAL

86

87

88

89 Kroner per innbygger Tjenester innenfor inntektssystemet Ressursbruk (prioritering) hensyntatt forskjeller i inntekter og utgiftsbehov NAMSOS STJØRDAL LEVANGER VERDAL (kroner per innb) sammenlignet med landsgjennomsnitt (=0)

90 Kroner per innbygger Ressursbruk til (prioritering av) øvrige tjenester korrigert for forskjeller i inntektsnivå NAMSOS STJØRDAL LEVANGER VERDAL (kroner per innb) sammenlignet med landsgjennomsnitt (=0)

91 Takk for meg!

92 Ekstra