STRÅSTREKNING TIL FLAGGBLAD

STRÅSTREKNING TIL FLAGGBLAD KORNDYRKING - Temaark 3 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Hva skjer? Dannelsen av sideskudd (busking), er fullført og stråene strekker seg. Planta vokser raskt, har stort behov for vann og næring, og er utsatt for ulike typer av skadegjørere. Det er mye å passe på! Havrebladlus Havrebladlus forekommer i alle kornarter, men først og fremst i bygg og havre. De har en olivengrønn farge og er kjennetegnet ved at de har en rustbrun flekk på bakkroppen. Lusa overvintrer som egg på hegg og kommer inn i åkeren fra slutten av mai/begynnelsen av juni. Det er særlig tidlig i plantens utvikling at de gjør skade. De sitter oftest lavt nede på planten der de suger plantesaft. Lusa kan være bærer av virussmitte (gul dvergsjuke) som overføres når de suger på plantene. Hver vinter undersøkes kvister fra hegg på en rekke lokaliteter for å vurdere risikoen for angrep den følgende sesong. Vurderingen av angrepsgrad legges ut på www.vips-landbruk.no. Det er videre utviklet skadeterskler som veiledning for vurdering av behov for bekjempelse. Se samme nettside for mer informasjon. Havrebladminérflue Angrep av havrebladminerflua gjenkjennes fremfor alt av de karakteristiske bladmineringene som larvene forårsaker. Den voksne fluen legger egg i bygg og gras fra månedsskiftet mai-juni og utover i juni måned. Oftest legger hunnen flere egg på samme blad, og ved sterke angrep kan bekjempelse være aktuelt. I kornartene finner en de største angrepene i bygg og havre. Oftest takler plantene angrepene bra siden mineringen foregår i en periode da plantene er i aktiv vekst og produserer nye blad. Men om det like før flaggbladet er utviklet er minering på minst 1/3 av bladarealet, samt at en finner såkalte næringsstikk på de øvre bladene, så er det aktuelt å sette inn bekjempelse. Havrebladminérflua gjør størst skade i de indre delene av Østlandet og i Trøndelag. Næringsstikk av havrebladminérflue Mer i dette ark Mjøldogg Bladflekker i bygg Bladflekker i hvete Bladflekker i havre Betydning og bekjempelse Forebygging av resistens Fysiologiske flekker i bygg og hvete Mikronæring og bladgjødsling Vekstregulering

Mjøldogg Mjøldogg i korn vises som små, hvite, vattlignende puter på stengler og blader, og ved sterke angrep også på agnene. Flekkene blir etter hvert større, belegget blir gråbrunt, og det kan dannes små svarte prikker i flekkene. Mjøldogg Mjøldogg kan gå på alle kornartene (smitter ikke mellom arter), men er mest vanlig i hvete, bygg og rug. Det er stor forskjell i mottakelighet for mjøldogg mellom sorter i både bygg og hvete. I bygg er mange sorter resistente, og risikoen for angrep er størst hos mottakelige sorter ved sein såing. I havre kan det enkelte år komme svært sterke angrep av mjøldogg etter skyting. Bladflekker i bygg Grå øyeflekk Grå øyeflekk er en vanlig sjukdom i bygg (går også på rug), og i nedbørrike sesonger kan sjukdommen føre til betydelig avlingsreduksjon. Bladene får grå flekker med en mørkebrun kant. Flekkene kan vokse sammen til større felt med dødt vev og hele bladet kan visne. Byggbrunflekk Grå øyeflekk Angrep ses som brune flekker (nettflekk og ovalflekk) med gul kantsone. I nedbørrike år kan sjukdommen forårsake betydelig avlingsreduksjon. Spragleflekk Byggbrunflekk Spragleflekk er en vanlig soppsjukdom på bygg i Midt-Norge, men forekommer også andre steder i landet. Soppen kan også overvintre på kveke. Angrep viser seg først som små, mørke rødbrune flekker, som etter hvert blir omgitt av klorotisk bladvev. Flekkene er 1 3 mm og begrenses av bladnervene. Flekkene er ofte ikke synlige før etter skyting. Flekkene er vanligvis jevnt fordelt på bladet, og kan vokse sammen til store sammenhengende mørke partier. Bladspissen visner. Sjukdommen kan lett forveksles med fysiologiske flekker. Bladflekker i havre Havrebrunflekk er en vanlig sjukdom i havre, men utvikler sjelden angrep av betydning. Vekstskifte, pløying, resistente sorter og friskt såkorn (beiset ved behov) er aktuelle forebyggende tiltak. Spragleflekk Havrebrunflekk 2

Bladflekker i hvete Hveteaksprikk Hveteaksprikk er en av de viktigste sjukdommene i både vårhvete og høsthvete. Sjukdommen angriper blader og kan også gå i akset. Symptomene er brune, runde til linseforma, seinere nekrotiske bladflekker. Flekkene flyter etter hvert sammen. Hveteaksprikk kan forveksles med hvetebladprikk og hvetebrunflekk. Angrepne aks vil bli mørkebrune/fiolette på øverste halvdel av ytteragnene. Hvetebrunflekk Hvetebrunflekk blir også kalt DTR. Symptomene er små gulbrune runde til linseforma flekker, etterhvert nekrotiske bladflekker som brer seg til større uregelmessige flekker. Flekkene kan ligne hveteaksprikk og hvetebladprikk. De største angrepene av hvetebrunflekk er funnet etter redusert jordarbeiding med hvete som forgrøde. Hveteaksprikk (Kilde: Jordbruksverket.se) Hvetebladprikk Hvetebladprikk ligner hveteaksprikk, men hvetebladprikk angriper bare bladene. Angrep kan ses som gulbrune, etterhvert nekrotiske, bladflekker. Flekkene er mer lineære enn flekkene til hveteaksprikk og hvetebrunflekk, og er ofte 1 2 cm lange. I flekkene ser en etter hvert små knappenålsstore svarte prikker, som er soppens sporehus. Bladflekkene blir etter hvert mer utflytende. Symptomene kan også forveksles med hvetebrunflekk. I Norge opptrer sjukdommen først og fremst på Sør-Østlandet, gjerne sammen med hveteaksprikk. Hvetebrunflekk "De største angrepene av hvetebrunflekk er funnet etter redusert jordarbeiding med hvete som forgrøde." Hvetebladprikk (Kilde: Jordbruksverket.se) 3

Sjukdom Smittevei Utvikles ved Periode fra infeksjon til synlige angrep Grå øyeflekk Nedbør og påfølgende høy luftfuktighet i minst 12 timer 10 14 dager Optimum 18 21 C Byggbrunflekk Nedbør eller høy luftfuktighet Optimum 10 20 C 5 7 dager Spragleflekk Nedbør og mye bladfuktighet i juni Overlever på levende planter Tørt vær med nattedogg Mjøldogg over store avstander Optimum 15 20 C, trives dårlig >25 C 7-10 dager Hveteaksprikk Minimum 6 timer bladfukt for spiring av sporer Optimum 15 25 C 7-14 dager Mest vanlig 2 3 uker Hvetebladprikk Kan smitte nysådd høstkorn om høsten Overskyet med regn, høy luftfuktighet mer enn 24 timer, tåler imidlertid tørre perioder Optimum 15 25 C, mindre temperaturavhengig enn aksprikk 10 30 dager Mest vanlig 2 3 uker Minimum 6 timer bladfukt for spiring av sporer Hvetebrunflekk (DTR) Vedvarende fuktig, varmt vær, sporespreding med i tørrvær 2 3 dager 2 uker Optimum 20 25 C Gulrust Overlever på levende planter Minimum 3 timer bladfukt for spiring av sporer Høy luftfuktighet Optimum 10 15 C 7 15 dager Fusarium ssp (redusert spiring) Fuktige forhold Økende sporeproduksjon ved temp. > 15 C 4

Betydning og bekjempelse For bladflekksjukdommene i hvete og bygg er vekstskifte i tillegg til pløying og fungicid-behandling etter VIPS-varsel de viktigste tiltak mot sjukdommene. Sjukdommene overlever ofte på planterester mer enn ett år, men nedmolding av planterester forkorter nedbrytingstiden. Sorter med kort strå og/eller vekstregulering fremmer angrep av sjukdommer som spres med vannsprut. Utviklingen bremses normalt i perioder med tørt vær. Bygg Angrep av grå øyeflekk er svært væravhengig og kan komme i åkeren allerede ved busking. Angrepene kan være flekkvis, og er som regel sterkest der åkeren er noe glissen, som f.eks. på vendeteiger, eller der planterester har blitt liggende på overflata på grunn av dårlig pløying. Bladflekker kan ofte utvikles ved bladbasis, noe som kan føre til at hele bladet visner. Avlingsreduksjon fra 5 til 20 prosent er ikke uvanlig, men kan i ekstreme tilfeller bli betydelig høyere. Byggbrunflekk er også væravhengig (se tabell). Sterke angrep av byggbrunflekk reduserer effektiv bladmasse og dermed reduseres både avlingsmengde og kornkvalitet. I nedbørrike vekstsesonger med tidlige angrep av byggbrunflekk kan avlingstapene komme opp i 20-40 %. Ved sterke angrep og værprognoser som tilsier videre smitte må sjukdommene bekjempes. Behov for bekjemping av grå øyeflekk og byggbrunflekk kan beregnes i VIPS. Fuktig vær tidlig i vekstsesongen kan føre til tidlige infeksjoner av spragleflekk. Det kan forårsake betydelige avlingstap (20 30 %). Kjemisk bekjempelse bør skje rundt aksskyting. Spragleflekk opptrer oftest i Midt-Norge. Hvete De tre bladflekksjukdommene i hvete sees som regel under ett ved vurdering av behov for bekjempelse, da de først og fremst utvikler seg ved fuktig vær og. Bladflekksjukdommene fører til rask modning og skrumpne korn. Sterke angrep kan føre til avlingstap på opp til 30-50 %, i tillegg til trekk på grunn av dårlig mating av kornet. Kolonnen helt til høyre i tabellen forrige side viser at det kan gå svært lang tid fra smitting skjer til en ser symptomer. Derfor er det for mange sjukdommer vanskelig å vurdere behov for bekjempelse. De fleste soppbekjempingsmidlene bør brukes forebyggende, den kurative virkningen er svak. Sjukdomsmodellen i VIPS (www-vips-landbruk.no) er et godt hjelpemiddel ved vurdering av bekjempingsbehov. Beregningen i VIPS baserer seg på hvordan de ulike sjukdommene forventes å utvikle seg i forhold til såtid, sort, forgrøde, jordarbeiding, temperatur og nedbør i vekstsesongen samt værprognosen de nærmeste dagene. Når skal bekjempelse settes inn? I de fleste tilfeller vil VIPS-modellen i hvete beregne at det er behov for å sette inn bekjempelse ved skyting eller seinere, men i år med hyppig nedbør tidlig i sesongen vil modellen beregne at det er behov for en behandling tidligere. Ofte er det da tilstrekkelig med en redusert dose. Samtidig bør en da ta med i betraktning at beskyttelsen bør vare fram mot blomstring slik at en kan kombinere en 2. behandling med en eventuell behandling mot fusarium (se temaark 4). Plantevernkatalogen og Norsk Landbruksrådgivnings sine medlemsskriv er god hjelp ved valg av midler og blandinger. Figur 1 viser et eksempel på en beregning i VIPS. Den sorte linjen viser hvordan modellen har beregnet at sjukdomsangrepet vil utvikle seg. Mens den røde linjen viser den økonomiske skadeterskelen, det vil si hvor sterkt angrepet kan være før det er lønnsomt å bekjempe dette. Når den svarte linjen ligger over den røde, viser beregningene at det er økonomisk lønnsomt å sette inn en bekjempelse. Figur 1. Eksempel på beregning av sjukdomsutvikling i hvete (VIPS). 5

Forebygging av resistens Ved ensidig bruk av kjemiske plantevernmidler med lik virkemekanisme kan sjukdomsorganismene utvikle resistens mot denne gruppen av midler. Det er derfor viktig å veksle mellom midler med ulik virkning, eller blande disse. For at en blanding skal være resistensforebyggende, må minst to av blandingspartnerene være effektiv mot den aktuelle sjukdommen. Fysiologiske flekker i bygg og hvete I både bygg og hvete forekommer flekker som lett kan forveksles med sjukdoms- eller næringsmangelsymptomer. Disse flekkene er ofte, men ikke alltid genetisk betinget og fremprovoseres av ytre stressfaktorer. En samlebetegnelse er fysiologiske flekker. Sterk solstråling, temperaturvekslinger og høye ozonkonsentrasjoner er eksempel på slike stressfaktorer. Felles for stressfaktorene er at de medfører utvikling av stoffer i planten som gir nekrotiske flekker på bladene. Det er uvisst hvor stor betydning fysiologiske flekker har for avlingen, og anslagene varierer mellom ulike land. I Tyskland er det påvist avlingsreduksjoner på opptil 20 %, mens forsøk i Storbritannia viser om lag 10 % avlingstap. Andre flekker som også kan forveksles med sjukdomsangrep er skader årsaket av plantevernmidler og såkalte resistensflekker. Ved feilbruk av enkelte plantevernmidler, blandinger eller hvis sprøytetanken ikke er rengjort godt, kan dette gi flekker på kornbladene, eller enda verre drepe plantene. Flekkene ser en oftest på de øvre bladene og på de bladdelene som er mest eksponert. Størrelsen på flekkene varierer ofte etter plantevernmidlets dråpestørrelse. Sørg for å ha gode rutiner ved rengjøring, og les etiketten nøye før bruk. Andre flekker kan være det man kaller resistensflekker. Disse opptrer på kornsorter med resistensgener mot mjøldogg, men også grå øyeflekk. "I Tyskland er det påvist avlingsreduksjoner på opptil 20 %, mens forsøk i Storbritannia viser om lag 10 % avlingstap. " Eksempel på sprøyteskade og noen fysiologiske flekker i bygg Fysiologiske flekker i høsthvete 6

Mikronæring og bladgjødsling I enkelte tilfeller oppstår symptomer forårsaket av mikronæringsmangel. Mangan- og magnesiummangel er vanligst, men også kopper- og sinkmangel, eller en kombinasjon av flere kan forekomme. Mangel på mikronæringsstoffer er ofte ph-relatert og ofte opptrer symptomer år etter år på samme skifte. Mangler kan bidra til redusert avling, og tilførsel gjennom bladgjødsling er aktuelt om symptomer viser seg. Plantene kan ofte påvirkes av mangel før symptomene viser seg, og høye avlingsnivåer øker risikoen for mangel. Forventes høy avling på et skifte, og om mangel har vært observert før, kan bladgjødsling være aktuelt. Eventuelle mangler kan sjekkes ved hjelp av bladanalyser. Ta kontakt med rådgiver. Bladgjødsling bør utføres innen stråstrekning da planten bruker mye ressurser, eller etter en periode da plantene har vært stresset av eksempelvis tørke. For å unngå unødig kjøring på åkeren kan bladgjødsling kombineres med plantevernbehandling når situasjonen tilsier at det er aktuelt. Flere bladgjødslingspreparater kan blandes med plantevernmidler. Sjekk blandetabeller før eventuell blanding. Vekstregulering Å unngå legde er viktig for å sikre god kornkvalitet, og for å gjøre innhøsting og nedtørking enklere. Legde gir også avlingstap, både på grunn av dårligere mating og tap ved høsting. I tillegg får en større maskinslitasje. Størst behov for vekstregulering er det i høstrug, mens behovet er minst i vårhvete. Det er stor forskjell i sortenes stråstyrke. I bygg er det i tillegg stor forskjell i sortenes stråkvalitet. Det vil si hvor utsatt sortene er for stråknekk og aksknekk. Stråkvaliteten styrkes ved vekstregulering hvis behandlingen skjer rett før skyting. Behandling mot sopp vil også redusere nedbrytingen av strået. Det er flere aktuelle vekstreguleringsmidler for kornartene, men behandlingstidspunktene er forskjellige - fra 3 5 bladstadiet (15 20 cm plantehøyde) og fram til begynnende skyting (se plantevernkatalogen). En har derfor mulighet til å tilpasse eventuell behandling til vekstforholdene i vekstsesongen. Ingen av vekstreguleringsmidlene bør brukes hvis kornplantene er stresset på grunn av vekstforholdene (for eksempel tørke), behovet for vekstregulering er også lite under slike forhold. På jorder som ofte er utsatt for legde, bør en praktisere både delt gjødsling og vekstregulering. Delgjødsling Eventuell delgjødsling i bygg og havre er aktuelt tidlig i strekningsfasen (stadium 30-32). Delgjødsling til rug bør skje i perioden fra strekning til flaggbladutvikling (stadium 31-39). Husk at rug utvikler seg raskt, og at tida for delgjødsling ofte faller sammen med våronna. Dersom en benytter to delgjødslinger i hvete bør den første utføres i strekningsfasen (stadium 31-32). Velger man en delgjødsling i hvete, så kan den gjerne utføres noe seinere (stadium 37-49). Tilleggsgjødsling Dette er et tiltak i spesielle situasjoner når gjødselmengden som er gitt ikke tilfredsstiller vekstens behov. Begynnende stråstrekning til flaggblad utviklet (stadium 30-40) er en aktuell periode for dette tiltaket i alle kornarter. Et nyttig hjelpemiddel i forbindelse med gjødslingsbehov er Bioforsk sin Nitrogenkalkulator. Der kan man beregne opptak og utvasking av nitrogen. Kalkulatoren gir en enkel og rask oversikt over tilgjengelig nitrogen for korn, potet og engvekster i vekstsesongen. Hensikten er å gi informasjon om behov for tilleggsgjødsling utover i vekstsesongen. LES MER Plantevernleksikonet VIPS Bioforsk Nitrogen-kalkulator http://leksikon.bioforsk.no/ http://www.vips-landbruk.no/ http://lmt-cloud.bioforsk.no/agrometbase/ncalc/ Oppdragsgivere: Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri. 7