Nye muligheter trender i dagkirurgien johan.rader@medisin.uio.no
Trender - fremtid?
Vårt trygge lille «slott»: -Opererer vi de riktige pasientene? -Har vi de beste/evidens baserte metodene? -Bedre dokumentasjon? -Kan vi tenke oss 80-20? -egen kompetanse -Kan vi tenke oss 90-10? - Utfordere dogmer: - også Ø.hj? - også høy BMI, ASA III-IV - Ledsager hjemme - Bilkjøring? Alkohol? -Våre prosedyrer spres!!! -Dagkirurgi konseptene spres!! -Dagkirurgi på «truede» småsykehus? -Pasienten medvirker/ medansvarlig -IT- utvikling
Våre «murer» mot omverdenen: -Hjem samme dag fast-track -Friske, elektive alle? Ø.hj.? -Utfordre dogmer: - Ledsager? Bilkjøring?... -Våre prosedyrer spres!!! -Dagkirurgi konseptene spres!!
/wepdwu AE2C42B 0 Må finne kirurgi-synderne KNE-TRØBBEL?: I Møre og Romsdal over fire ganger så mange meniskoperasjoner enn i Stavanger-regionen. Nå må helseforetakene finne årsaken til forskjellene. Jan - 2015
Det er Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Tromsø som står bak rapporten. De har kartlagt 12 ulike dagkirurgiske inngrep, som ble utført mellom 2011 og 2013, og som til sammen utgjør over halvparten av all dagkirurgi i Norge Det er funnet store variasjoner mellom de ulike helseforetakene i Norge: Særlig er variasjonen stor for inngrepene meniskoperasjoner og skulderkirurgi: Menisk operasjoner: 4 x mer i Møre og Romsdal enn i Stavanger Acromionreseksjon: 4x mer i i Møre og Romsdal enn i Oslo Hemoroide-operasjon: 4x mer i Innlandet enn i Nord-Trøndelag. Sykelighet i befolkningen kan ikke forklare disse ulikhetene, framholder rapporten.
Økt fokus på det som skjer/kan skje etter utskrivelse: -Smerte -Otostatisk hypotensjon -Svimmelhet -«fatigue» - tretthet -Tromboseprofylakse
SEDASYS Teknologi internett IKT mm
Teknologi fagutvikling Samfunnsutvikling Trender - fremtid Flere eldre Internett Kommunikasjon Samferdsel Konkurranse Pas.rettigheter Kvalitetskrav Utfordre dogmer, eks krav til: ASA III IV? Eldre? Fete? Ledsager? Kjøre bil? Drikke alkohol etterpå? Operasjonssykepleier? Anestesilege? Postoperativt nivå? Hjem Hotel Sykehotel Overnatte Kort tid Innlagt
Torsdag INTERNBLAD 21. Desember FOR ULLEVÅL 2012 Uke UNIVRSITETSSYKEHUS 51 NR. 1 2 0 0 6 Dagkirurgisk senter OUS åpnet bygg Etter opprettelsen av Oslo Universitetssykehus har det vært et mål å samle dagkirurgien i eget nybygg. Man har fått til en vinn vinn - vinn situasjon: Både økt kvalitet, tilfredshet for alle aktører og bedre kostnadseffektivitet. Månedens blomst Månedens blomst går til personalet på Dagkirurgisk senter, for deres fantastiske stå-på humør og kvalitetsbevisste holdning, sier prosjekteier Olav Røise som er Klinikksjef ved Akutt Klinikken. - Jeg er stolt av hva OUS har fått til, sier han. Direktøren ved OUS er strålende fornøyd. - Dette viser at endring nytter, sier direktøren. Her samles både kvalitet, produksjon og økonomi i korte og effektive produksjons linjer, sier direktør Siri Hatlen. Les mer på s 4,5,6,7 og 12
24.Juni 2008 Dagbladet
Trender - fremtid
Aftenposten, 3.sept. - 2008
Hovedtrend I: Total faglig kunnskap øker: Sykdomsforståelse Teknologi Medikamenter Utstyr Organisasjonsforståelse Økte muligheter Økte forventninger Økte krav
Hovedtrend I: Total faglig kunnskap øker: Sykdomsforståelse Teknologi Medikamenter Utstyr Organisasjonsforståelse Økte muligheter Økte forventninger Økte krav
Hovedtrend I: Total faglig kunnskap øker: Sykdomsforståelse Teknologi Medikamenter Utstyr Organisasjonsforståelse Økte muligheter Økte forventninger Økte krav
Hovedtrend II: Økt fagspesialisering: Økt kunnskapsmengde Økte krav fra bruker om kunnskap/spisskompetanse Krav om bedre forhold for helsearbeidere Sentralisering Flere på færre steder Spesialisering Hvert sted smalere tilbud Utbygging Flere på hvert sted + Oppsplitting Krav om: - kontinuitet
Hovedtrend II: Økt fagspesialisering: Økt kunnskapsmengde Økte krav fra bruker om kunnskap/spisskompetanse Krav om bedre forhold for helsearbeidere Sentralisering Flere på færre steder Spesialisering Hvert sted smalere tilbud Utbygging Flere på hvert sted + Oppsplitting Krav om: - kontinuitet
Hovedtrend II: Økt fagspesialisering: Økt kunnskapsmengde Økte krav fra bruker om kunnskap/spisskompetanse Krav om bedre forhold for helsearbeidere Sentralisering Flere på færre steder Spesialisering Hvert sted smalere tilbud Utbygging Flere på hvert sted + Oppsplitting Krav om: - kontinuitet
Hovedtrend II: Økt fagspesialisering: Økt kunnskapsmengde Økte krav fra bruker om kunnskap/spisskompetanse Krav om bedre forhold for helsearbeidere Sentralisering Flere på færre steder Spesialisering Hvert sted smalere tilbud Utbygging Flere på hvert sted + Oppsplitting Krav om: - kontinuitet
Hovedtrend III: Økt levealder (p.g.av bedre helse!) (fordobling av inb. >67 år frem til 2040): a) Minket total behov for helsetjenester??? b) Forskyvning av behov c) Økte behov Jmf: Biler levetid - verkstedbehov
Hovedtrend III: Økt levealder (p.g.av bedre helse!) (fordobling av inb. >67 år frem til 2040): a) Minket total behov for helsetjenester??? b) Forskyvning av behov c) Økte behov Jmf: Biler levetid - verkstedbehov
Hovedtrend III: Økt levealder (p.g.av bedre helse!) (fordobling av inb. >67 år frem til 2040): a) Minket total behov for helsetjenester??? b) Forskyvning av behov c) Økte behov Jmf: Biler levetid - verkstedbehov
Hovedtrend IV: Økt globalisering: Import av ukjente sykdommer/problemer Smitte / resistens problematikk Kommunikasjon Kunnskap - IT
Hovedtrend V: Økende behov for prioritering: Økonomisk betinget Etiske / faglige grenser
Subtrend I Helsetjenesten forbedres: 1) Nåværende tilbud / kvalitet forenkles (og evt forbedres) magesår, koronarstenting, gynekologi, grå stær 2) Nåværende tilbud / kvalitet forbedres (samme eller økt kompleksitet/kostnad) astma/allergi, trombolyse, arytmibeh, hypertoni, cytostatika 3) Nye tilbud (nye grupper) hjerte / lungetransplantasjon, hjertestarter, hemofiltrasjon, HIV medikamenter, fedmekirurgi
Subtrend II Nye behov oppstår / avdekkes:
Utvikling av fedmekirurgi, USA. Årstall Antall pasienter/år 1994-1999 10-15 000 2000 22 000 2001 48 000 2002 75 000
Subtrend III Medisinsk faglig utvikling: 1) Økende non-invasivitet 2) Forbedring i støttefunksjoner Dårligere /eldre pasienter får et tilbud 3) Skreddersydd konfeksjon (!?) standardiserte moduler (laparoskopi, invasiv rtg., CT/MR ) Men: mer individ (pasient) tilpasset mer spesifikt sykdomstilpasset 4) Gevinst potensiale: Behandling - Profylakse
Sykdomspanorama: 1) Endringer i gener /arv? - Tar meget lang tid humant (evolusjonsteori) - Økt negativ seleksjon: Flere dødelig syke lever opp forplanter seg - Betydelig problem med mikro-organismer (korte generasjoner) - Eks: antibiotika resistens, nye virus 2) Endringer i miljøfaktorer livsvaner, ekstern påvirkning: - Mer kunnskap, medikamenter, profylakse muligheter - Mindre fysisk aktive ( men trener mer!) mer fedme - Mer rusmidler - Tryggere arbeidsplasser farligere (og mer) fritid 3) Alders assosierte sykdommer øker: - Kreft, KOLS, hjerte-karsykdommer - Flere sykd. + mindre fys. reserver Mer Intensiv Behandling - Redusert sosialt nettverk
Sykdomspanorama: 1) Endringer i gener /arv? - Tar meget lang tid humant (evolusjonsteori) - Økt negativ seleksjon: Flere dødelig syke lever opp forplanter seg - Betydelig problem med mikro-organismer (korte generasjoner) - Eks: antibiotika resistens, nye virus 2) Endringer i miljøfaktorer livsvaner, ekstern påvirkning: - Mer kunnskap, medikamenter, profylakse muligheter - Mindre fysisk aktive ( men trener mer!) mer fedme - Mer rusmidler - Tryggere arbeidsplasser farligere (og mer) fritid 3) Alders assosierte sykdommer øker: - Kreft, KOLS, hjerte-karsykdommer - Flere sykd. + mindre fys. reserver Mer Intensiv Behandling - Redusert sosialt nettverk
Intensivbelegg 2006, projisert til 2025 ut fra alders fordeling i befolkningen + 30 % Kilde: Norsk Intensiv Register, Bergen
Diagnostikk Genetisk kartlegging Hver pasient sitt genom kart Biomarkører Billed diagnostikk CT / MR utvikling: bilder funksjon - molekyler mini kamera Desentralisering av teknologi bedside Telemedisin On-line overvåking Biomarkører Medikamentkonsentrasjoner Fysiologiske funksjoner (sirkulasjon, respirasjon)
Medikamenter Økte utviklingskostnader Press fra industrien: nye behov / indikasjoner (profylakse) små / marginale forbedringer poengteres Behov for ikke-kommersielle aktører (EU, FDA, FN??)
Medikamenter Mer spesifikke medikamenter Peroralt erstatter injeksjon Farmakokinetisk modellering
Hovedtrend I: Total faglig kunnskap øker: Sykdomsforståelse Teknologi Medikamenter Utstyr Organisasjonsforståelse Økte muligheter Økte forventninger Økte krav
Hovedtrend II: Økt fagspesialisering: Økt kunnskapsmengde Økte krav fra bruker om kunnskap/spisskompetanse Krav om bedre forhold for helsearbeidere Sentralisering Flere på færre steder Spesialisering Hvert sted smalere tilbud Utbygging Flere på hvert sted + Oppsplitting Krav om: - kontinuitet
Hovedtrend III: Økt levealder (p.g.av bedre helse!) (fordobling av inb. >67 år frem til 2040): a) Minket total behov for helsetjenester??? b) Forskyvning av behov c) Økte behov Jmf: Biler levetid - verkstedbehov
Hovedtrend IV: Økt globalisering: Import av ukjente sykdommer/problemer Smitte / resistens problematikk Kommunikasjon Kunnskap - IT
Hovedtrend V: Økende behov for prioritering: Økonomisk betinget Etiske / faglige grenser
Subtrend I Helsetjenesten forbedres: 1) Nåværende tilbud / kvalitet forenkles (og evt forbedres) magesår, koronarstenting, gynekologi, grå stær 2) Nåværende tilbud / kvalitet forbedres (samme eller økt kompleksitet/kostnad) astma/allergi, trombolyse, arytmibeh, hypertoni, cytostatika 3) Nye tilbud (nye grupper) hjerte / lungetransplantasjon, hjertestarter, hemofiltrasjon, HIV medikamenter, fedmekirurgi
Subtrend II Nye behov oppstår / avdekkes:
Utvikling av fedmekirurgi, USA. Årstall Antall pasienter/år 1994-1999 10-15 000 2000 22 000 2001 48 000 2002 75 000
Subtrend III Medisinsk faglig utvikling: 1) Økende non-invasivitet 2) Forbedring i støttefunksjoner Dårligere /eldre pasienter får et tilbud 3) Skreddersydd konfeksjon (!?) standardiserte moduler (laparoskopi, invasiv rtg., CT/MR ) Men: mer individ (pasient) tilpasset mer spesifikt sykdomstilpasset 4) Gevinst potensiale: Behandling - Profylakse
Sykdomspanorama: 1) Endringer i gener /arv? - Tar meget lang tid humant (evolusjonsteori) - Økt negativ seleksjon: Flere dødelig syke lever opp forplanter seg - Betydelig problem med mikro-organismer (korte generasjoner) - Eks: antibiotika resistens, nye virus 2) Endringer i miljøfaktorer livsvaner, ekstern påvirkning: - Mer kunnskap, medikamenter, profylakse muligheter - Mindre fysisk aktive ( men trener mer!) mer fedme - Mer rusmidler - Tryggere arbeidsplasser farligere (og mer) fritid 3) Alders assosierte sykdommer øker: - Kreft, KOLS, hjerte-karsykdommer - Flere sykd. + mindre fys. reserver Mer Intensiv Behandling - Redusert sosialt nettverk
Sykdomspanorama: 1) Endringer i gener /arv? - Tar meget lang tid humant (evolusjonsteori) - Økt negativ seleksjon: Flere dødelig syke lever opp forplanter seg - Betydelig problem med mikro-organismer (korte generasjoner) - Eks: antibiotika resistens, nye virus 2) Endringer i miljøfaktorer livsvaner, ekstern påvirkning: - Mer kunnskap, medikamenter, profylakse muligheter - Mindre fysisk aktive ( men trener mer!) mer fedme - Mer rusmidler - Tryggere arbeidsplasser farligere (og mer) fritid 3) Alders assosierte sykdommer øker: - Kreft, KOLS, hjerte-karsykdommer - Flere sykd. + mindre fys. reserver Mer Intensiv Behandling - Redusert sosialt nettverk
Intensivbelegg 2006, projisert til 2025 ut fra alders fordeling i befolkningen + 30 % Kilde: Norsk Intensiv Register, Bergen
Diagnostikk Genetisk kartlegging Hver pasient sitt genom kart Biomarkører Billed diagnostikk CT / MR utvikling: bilder funksjon - molekyler mini kamera Desentralisering av teknologi bedside Telemedisin On-line overvåking Biomarkører Medikamentkonsentrasjoner Fysiologiske funksjoner (sirkulasjon, respirasjon)
Medikamenter Økte utviklingskostnader Press fra industrien: nye behov / indikasjoner (profylakse) små / marginale forbedringer poengteres Behov for ikke-kommersielle aktører (EU, FDA, FN??)
Medikamenter Mer spesifikke medikamenter Peroralt erstatter injeksjon Farmakokinetisk modellering
Medikamenter hvor vi venter og/eller trenger gjennombrudd Analgetika Kreftmedisiner P-piller / abortpiller Antivirale midler Antibiotika Sukkersyke Antikoagulering Kunstig blod Allergi / lungemedisin Forebygge (behandle?) Alzheimer, (psykiatri?) Genteknologi / Stamcelleteknologi
Behandling Invasiv radiologi Endoskopi teknologi Endoskopisk kirurgi Mikrokirurgi Intensivmedisin Implantater Transplantasjon / kunstige organer Reparere nervevev Reparere /dyrke bruskvev
Teknisk utstyr Robotkirurgi - DaVinci
Teknisk utstyr Ultralydkniv: koagulerer og deler. Vessel-sealer: forsegler kar opp til 7 mm i diameter Vevslim: lime istedet for å sy
IT utvikling Enklere / bedre journalsystemer On-line ekspertise Legekontor Skadested Økt pasient innsikt Logistikk forbedring / forenkling Trådløs monitorering
Budstikka, juni-08
Konsekvenser for sykehusdrift? Endret sykehus struktur Geografisk plassering Intern organisering
www.nordaf.no Dagkirurgi i Norge: 1990: 20-25% av all elektiv kirurgi 2008: 50-60% av all elektiv kirurgi
Konsekvenser for sykehusdrift? Endret bruk av personell: Konflikt: spesialisering vs. kontinuitet/enkel pas.logistikk Mobilitet for spisskompetansen Spisskompetanse må ikke utelukke andre arbeidsoppgaver av og til Bedre IT løsninger (journal) Prosjektleder for hver pasient/sykeopphold
Ullevål Univ Sykehus Avdelinger :
Ullevål Univ Sykehus Avdelinger : Ullevål Univ Sykehus Avdelinger: Akutt mottak Poliklinikker Sykehotel A Sykehotel B Intensiv Dagbehandl. ----------------- Operasjon Lab-Rtg Adm - Info
Sykehotel: - ingen/lite medisinsk tilsyn/behandling - pas.selvhjulpen (evt. med pårørende) - kort avstand - rask backup v/behov
Konsekvenser for sykehusdrift? Pasientens ståsted: Bedre kvalitetskriterier Realistiske forventninger Aksept for prioritering Aksept for egeninnsats: Før opphold: egen opplysninger, web-skjema Etterpå: dagbehandling, fastlege mer inn
Takk!
VG: 24,juni-08 Den nye helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen, har lansert sitt foreløpige trepunkts program: Åpen informasjon om hvilket sykehus som gir pasienten best behandling, Større valgfrihet og mangfold i eldreomsorgen, Reformer som kan styrke samhandlingen mellom kommunene og sykehusene. Hanssens program virker lovende, tatt i betraktning at han bare har hatt jobben i knappe fire dager.
24.Juni Dagbladet Spår at regjeringen legger ned lokalsykehus BI-professor Jan Grundt tror ikke de har noe valg. Tips venn: Del - Regjeringen kommer ikke utenom en slanking av Sykehus-Norge. Kunsten blir å gjøre det på en måte som ikke utløser påstander om brudd på Soria Moriaerklæringen. Emneord bjarne håkon hanssen Politikk regjeringen annonse annonse Dette sier BI-professor i helseøkonomi Jan Grundt, for tiden også rektor ved Høgskolen i Akershus. Han synes den nye helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen, har valgt en fornuftig tilnærming til jobben han overtok fredag. - Han vil reise rundt i landet, lytte og møte profesjonsgruppene og pasientene. Dette skaper tillit. Han velger en riktig strategi. Helse-Norge er for tiden er vepsebol, og det er viktig å få roet det hele ned, sier Grundt til NTB. BI-professoren tror likevel ikke at Hanssen kan unngå en viss sentralisering av ekspertisen som i dag spredd ganske tynt utover det ganske land. Det betyr i praksis at flere lokale sykehus må legges ned. ( NTB)