Gjennomgang av HFenes utviklingsplaner. - Noen utvalgte perspektiver Styret Helse Midt-Norge RHF

Transkript

1 Gjennomgang av HFenes utviklingsplaner - Noen utvalgte perspektiver Styret Helse Midt-Norge RHF

2 Utvalgte tema Økonomi Samhandling i regionen Samhandling med kommuner Avtalespesialister Kapasitet og kompetanse Teknologi Helsefremming/forebygging

3 Overordnet perspektiv HMR og HNT er veldig lojale til strukturen i veilederen STO er mer overordnet og langsiktig i tilnærming på 5 første kapitler, dermed også mer kortfattet. HNT og HMR har et sterkere operativt fokus, og fokus på 4-årsperioden. Mindre på 2035-perspektivet. HMR har eget klinikkperspektiv, med gjennomgang for hver klinikk planen er vesentlig mer detaljert enn de andre STO mer tydelig på overordnede gjennomgående prioriteringer, HMR og HNT mer tydelige på fagspesifikke prioriteringer Kontinuerlig forbedring hovedperspektiv hos STO og HMR

4 Økonomi STO veldig tydelige på at bemanning per pasient ikke kan øke, og at økt sengekapasitet ikke er realistisk. HNT peker på at investeringer må gjøres innenfor dagens budsjettramme og effektiviseringsbehov. Ikke langsiktig bærekraftig i dag tydelig problemerkjennelse. Eget bærekraftprosjekt. HMR er tydelig på behov for effektivisering, men ikke veldig klare på konsekvensene av dette.

5 Samhandling i regionen Alle HF gir tydelig uttrykk for ønske om nært samarbeid mellom HFene i regionen. Unison oppslutning om å styrke St. Olav som universitetssykehus. HMR og HNT uttrykker ønske om å styrke formalisering av samarbeid (fagledernettverk og pasientforløp), særlig med STO STO: Potensial for effektivisering -se på om man i større grad kan yte tjenester til hverandre.

6 Samhandling med kommuner Behovet for samhandling med kommunene er gjennomgående på veldig mange områder i alle planer Behov for tydelige rolleavklaringer med primærhelsetjenesten går igjen Alle trekker fram helhetlige pasientforløp med kommunene. HMR er særlig opptatt av at det må bli mindre variasjon mellom kommuner i hva som ivaretas av primærhelsetjenesten STO peker på store muligheter i felles planer for helsefremmende tiltak HNT er opptatt av samarbeid med kommunene om prehospitale tjenester

7 Avtalespesialister STO har tydelig fokus på arbeidsfordeling, samarbeid og innlemmelse av avtalespesialistene i det helhetlige tilbudet HMR og HNT uttrykker at avtalespesialistene er positive for brukerne og gir tilbud nærmere hjemsted. HMR og HNT (særlig HMR) ser det som en utfordring at avtalespesialister skaper konkurranse om kompetanse og kan utarme fagmiljø. Tydelig uttrykt behov fra HMR og HNT om at fagmiljøene tas mer med på råd før inngåelse av avtaler. HMR er også opptatt av at kommunene må være involvert.

8 Kapasitet og kompetanse Alle peker på rekruttering som utfordrende og viktig. Utfordringer er i stor grad sammenfallende. HMR og STO legger vekt på at det er begrenset hvor stor andel av befolkningen som kan rekrutteres til helsetjenesten. Akutte utfordringer presenteres som mer presserende av HMR og HNT. Alle peker på et behov for samarbeid med utdanningsinstitusjonene og kommunene om tilpassing av riktig kompetanse HMR og STO legger vekt på bedre og mer effektive prosesser og støttefunksjoner. HMR peker spesielt på behov for styringsdata på bemanning og kompetanse STO peker på mer bruk av andre yrkesgrupper som en del av løsningen (teknologer og helsefagarbeidere)

9 Teknologi Alle trekker fram teknologi som et viktig område Teknologi for kommunikasjon og samhandling later til å være et hovedfokus i omtalen Alle peker særlig på store forventninger til Helseplattformen, og at denne vil endre helsetjenesten Alle viser til robotkirurgi som noe de vil utrede å ta i bruk, fremstår som noe høyere prioritert hos HMR, mens HNT og STO tar noe mer forbehold om økonomi, sikkerhet m.m.

10 Helsefremming/forebygging Alle trekker frem helsefremming/forebygging/folkehelsearbeid som viktig for å dempe behov for helsetjenester Alle uttaler at spesialisthelsetjenesten må ha en aktiv rolle i forebygging, og at dette er sentralt i samhandlingen med kommunene STO påpeker at finansieringssystemet ikke gir insentiver til forebygging, og at det er behov for finansiering av forebyggingstiltak