Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh, Psykologspesialist PhD Samlingen vil fokusere på Mestring av traume- og sorgreaksjoner Samspill og utfordringer i familien Veien videre: mestring av skole, arbeidsliv, fritid Håndtering av rettssaken og mediefokus Allmenne traumereaksjoner Gjenopplevelse Unngåelse Økt aktivering Numming og følelsesløshet 1
Mulige reaksjoner på sikt Mindre utholdenhet; større tretthet og utmattelse Konsentrasjonsvansker; dårligere hukommelse Søvnvansker; mareritt Dårligere kontroll av følelser Uro; angst Nedstemthet; sorg Vansker med å finne mening i dagligdagse ting Sorg- og traumereaksjoner Mange av de som overlevde terroren på Utøya har også mistet noen som stod dem nær. Det samme gjelder foreldre/pårørende og søsken. Sorg er en prosess som tar tid og krever mye energi Sorg- og traumereaksjoner kan forsterke hverandre Ungdommer Skal mestre både sorg og traumereaksjoner Kan ønske å unngå minner, tanker, følelser ved ikke å snakke om dem, eller ønske å begrense hvem de snakker med Kan ønske å skåne familien for de verste opplevelsene Søker å mestre ulike følelser Kan bekymre seg for foreldre, søsken, venner i tillegg til sine egne bekymringer Sorg og traumereaksjoner kan forstyrre løsriving og selvstendighet 2
Foreldre/pårørende Har vært gjennom sterk angst og uro og fått trigget sitt beskyttelsessystem Har fått oppleve at selv trygge steder kan være ekstremt farlige Trangen til å beskytte kan overstyre det som kan være fornuftig Bekymringer for veien videre for ungdommen (kan ha sterkt behov for å vite at ungdommen har det bra) Balansegang mellom å beskytte og å stille krav Søsken Kan ha hatt de samme traumatiske opplevelsene som foreldrene og hatt de samme traumereaksjonene Kan ha hatt sine egne tap av venner og ha sin egen sorg Kan oppleve bekymring og omsorg for den som overlevde og for foreldrene Kan forsøke å skåne familien mest mulig for egne behov: bli usynlige eller kan føle seg usynliggjort Familien Familiemedlemmer kan reagere ulikt og kan ha ulike måter å håndtere stress på Ulike erfaringer som man ikke alltid er i stand til å dele, kanskje ikke orker å dele; kommunikasjonen er vanskelig når man har lite energi Både traumereaksjoner, bekymringer for hverandre og mindre overskudd kan bidra til å skape konflikter i familien 3
Samlingens målsetting Bidra til å gjenkjenne og forstå reaksjoner hos ungdommen, foreldre/pårørende og søsken Utveksle gode mestringsstrategier Likemannsstøtte Fokus på veien videre Noen utfordringer fremover Å mestre reaksjoner ved å utfordre dem Å dele sine utfordringer i familien, for å få støtte og gi støtte Å få støtte av nettverket, og gi støtte Skole, jobb, fritid Generelle råd Holde på de viktigste rutinene Kanskje tillate seg å stille mindre krav til seg selv i en periode (kreftene kan ikke tvinges tilbake) Lære av hverandres mestringsstrategier Våge å snakke om vanskelige tema, og samtidig respektere hverandres behov for å skjerme seg 4
Generelle råd Opprettholde aktiviteter; delta i sosiale aktiviteter, beholde kontakt med venner Sørge for gode opplevelser (eks. musikk, film, fysisk aktivitet) og for hvile Akseptere mindre kapasitet; ikke være redd for å be om tilrettelegging Prøve ut selvhjelpsteknikker Søke hjelp dersom du fortsetter å slite over tid Håndtering av rettssaken og medieomtalen Lang prosess Sterk eksponering Omfattende medieomtale Gjerningsmannens rolle i rettssaken Mulige utfall av rettssaken Støtte under rettssaken Håndtering i familien Opplevelser av og erfaringer med traumer og terror: Hva tar man med seg på veien videre? Og hvordan? Holde dem separat fra sitt øvrige erfaringsgrunnlag? Eller fins det mulighet for (delvis) integrering? Kan de brukes som drivkraft til noe? Hvordan kan det eventuelt gjøres? Hvor stor del av ens identitet skal de få utgjøre? Hvordan har andre taklet traumer og terror? 5
Trygve Bratteli: En fortelling (1995) Av Roy Jacobsen. J.W.Cappelens Forlag Oppi alt dette, eller gjennom dette, klarer Trygve å komme til hektene igjen. Han har lest Freud og bestemt seg for ikke å leve resten av livet som eksfange. Og siden det ikke er så mange krisepsykiatere å oppdrive, går han i gang med sjøl å skrive av seg sine Tysklands-opplevelser. I løpet av noen hektiske sommermåneder skaper han det verket, eller minneseddelen, som han kaller det, som skal komme ut i bokform 35 år seinere, med tittelen Fange i natt og tåke, og som skal bli dette landets aller største bestselger. Trygve Bratteli Fange i natt og tåke (1980) Etter overveielser var jeg meget bestemt på at jeg ikke ville leve resten av mitt liv som eksfange. Hvordan skulle jeg lette meg for slike langvarige og voldsomme inntrykk? Jeg skrev ned i enkeltord og korte huskesedler en del hovedtrekk. Det ble i alt 95 tett håndskrevne kvartsider. Jeg la det så vekk og gikk til en ny tids arbeid. 6