Bokforlaget Publica PUBLICA BOK AS Gamleveien SANDNES. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Transkript

1

2 Bokforlaget Publica 2014 PUBLICA BOK AS Gamleveien SANDNES Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: (epub) ISBN: (trykk) Omslagsdesign: Hana Costelloe Forsidefoto: Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Publica Bok er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

3 Den lille FORELDRETRØSTEBOKA Heine Vihovde VESTVIK 2014

4 Innhold Forord Alle trenger trøst Du trenger litt trøst hvis Du har vært sint på barnet Du ikke orket å svare eller snakke med barnet Du føler du ikke klarer å få sunn nok mat i barnet Du føler barnet ser for mye på TV Du blir stresset av å være med barnet å leke Du er redd for at du ikke makter å oppdra barnet skikkelig Du føler ingen forstår den håpløse situasjonen din Barnet ikke sovner eller sover Barnet ikke vil adlyde Barnet avviser deg Familielivet ikke ble helt slik du hadde trodd Du er fysisk helt utkjørt og kroppen verker Du ikke orket å trøste barnet ditt Hvis du ikke har fått nok trøst av dette

5 Forord Hvis ett av mine barn slår seg, vil det straks komme gråtende til meg for å få trøst. Litt etter litt vil gråten gi seg, før barnet løper tilbake til hva det holdt på med. Trøsten er nesten magisk slik! Av og til er jeg god til å trøste, mens andre ganger er jeg mindre god. Hvis jeg for eksempel er trøtt, sint, lei og sur, kan det bli middels kvalitet på trøsten jeg serverer. Det er utfordringer med det å være forelder som kan gjøre oss slitne, nedstemte eller sure. Og hvordan vi takler disse følelsene, vil i tur spille inn på hvor gode vi er til å trøste barna våre. Det å få barn er forbundet med stor lykke, og det å være foreldre er svært meningsfullt. Derfor er det ikke lett som foreldre å si at livet kan føles litt hardt av og til. Men egentlig skulle vi hatt litt trøst, vi også, slik at vi ble gladere igjen og fikk nye krefter til å ta oss av ungeflokken. Det er dette som er grunntanken i denne boken. Den er selvsagt ikke ment som en klagesang over barna våre. Isteden prøver jeg å ta opp flere av de vanligste utfordringene vi foreldre står overfor, og gi deg, på litt uformelt vis, støtte og trøst i disse situasjonene. Jeg har min familie, min kone Ruth og mine barn, å takke for læringen og erfaringen som ligger bak denne boken. Samtidig vil jeg rette en takk til mine egne foreldre for god støtte underveis i prosessen, og til slutt vil jeg takke Solstrand Barnevernsenter og Kirkens Sosialtjeneste for all hjelp og oppmuntring.

6 til Elias

7 ALLE TRENGER TRØST Alle mennesker trenger trøst. Livet er hardt, og det er utfordringer og skuffelser bak hvert hjørne. Det skjer triste og tøffe ting med alle. Noen opplever mye av dette, andre opplever mindre. Men det er ingen som går igjennom livet uten å trenge litt trøst av og til. Noen av oss trenger mye trøst, mens andre greier seg med mindre. Noen av oss er gode til å motta trøst, mens andre synes det er vanskelig og føler seg sårbare. Noen er vant med å få mye trøst, mens andre er vant med å få lite. Vi foreldre har alle vårt eget utgangspunkt for hvor godt trøst virker på oss. Denne boken er skrevet til deg som er forelder. Å få barn er det flotteste som skjer i livet, og som regel også det mest meningsfulle vi gjør i løpet av livet. Men av og til føles det ikke sånn. Tvert imot. Av og til er det kjempevanskelig å være forelder, og du kan bli oppgitt, frustrert og føle deg trist og mislykket etter situasjoner som oppstår mellom deg og barna. Det er da du skal ta frem denne boka. Den kan gi den trøsten du trenger for å ha krefter til å prøve på nytt, til å komme deg opp på beina igjen! Det er heller ikke så lett å være forelder nå til dags. Det er utrolig mange forventninger til barna, på hvert alderstrinn, fra familie, venner, skole, barnehage, helsesøster, fra media, blader, tv-programmer om barn og historier om vellykkede barn fra hele verden. Vi føler alle presset om å prestere som foreldre. Barna våre må bli flinke og veloppdragne...

8 Samtidig har de fleste av oss liten tid med barna i det daglige. Det er hardt å få gjennomført alt vi ønsker av lek, aktiviteter og kos. Vi er alle fanget i tidsklemma, eller rettere sagt systemklemma. Vi har utviklet et enkelt liv på mange måter, men samtidig med mer press på oss til å gjøre tingene riktig med barna våre i den tiden vi faktisk tilbringer sammen med dem. Vi lever også i en tid der man ofte føler man har alle muligheter. Vi foreldre har selv vært bortskjemt med mange valgmuligheter. Vi har i stor grad fått det som vi ville i oppveksten. Derfor blir det et stort sjokk for oss når vi pent må stille oss i rekken bak våre egne barn og ikke lenger kan leve så fritt som vi ønsker. Gapet mellom å leve ansvarsløst som ungdom og student, og det å plutselig få mye ansvar som foreldre, blir stadig større. Det er derfor ikke rart at vi trenger en del trøst. Men det er også slik at det er noen som trenger mer trøst enn oss selv. Nemlig barna. Spesielt de yngste trenger masse trøst, de kan nesten ikke få for mye trøst! Også store barn trenger som oftest mer trøst enn vi tror. For barn er trøst ofte det viktigste, det mest problemløsende, og det beste du kan gi dem når de har det vanskelig. Det er i hele tatt få problemer som ikke kan løses med trøst. Men det er ofte våre egne følelser som setter grensen for hvor godt vi får dette til, og ikke nødvendigvis hvor mye trøst barnet trenger. Det er en enkel sammenheng her. Jo mer vi foreldre lar oss trøste, desto bedre blir vi til å trøste våre egne barn når de trenger det. Hvis vi har overskudd, kan vi gi øse av dette overskuddet til ungene når de er uttømt, slitne og ute av stand til å være glade. Derfor skal du lese denne boka både for din egen og for dine barns skyld. For målet, når alt kommer til alt, er at du klarer å trøste dine egne barn når de trenger det. Hvis du har det bra, har barna dine det bra også. Og da er vel det meste i

9 orden?

10 DU TRENGER LITT TRØST HVIS. Du har vært sint på barnet Det er ikke gøy å bli sint på barnet sitt. Barnet blir lei seg, og man får en dårlig følelse i seg, en følelse av å ha gjort noe galt, og at episoden kunne vært unngått med litt mer tålmodighet, ro eller tanke. Hvorfor gikk jeg ikke bare ut av rommet og pustet et par ganger i stedet? Samtidig er det svært vanlig å bli sint. Alle har opplevd det fra tid til annen, og noen opplever det mer eller mindre regelmessig. Kanskje du blir sint hvis gullklumpen gjør noe galt som du trodde det var ferdig med eller vokst fra. Dette kan være tissing i buksen eller i senga, som ofte kan være en gjenganger på problemfronten. Eller kanskje du kan bli irritert hvis dere er ute blant folk, og du trenger at barnet oppfører seg normalt, iallefall i et par minutter. For ikke å nevne i situasjoner der du har det travelt, og hvert sekund teller, for eksempel om morgenen, eller hvis dere skal rekke et fly. Da er det virkelig krise hvis ungene slår seg vrange. Det vanligste er nok likevel at du blir sint når barnet ditt blir sint for noe. Det kan være at gromgutten ikke vil det han får beskjed om å gjøre, for eksempel pusse tennene. Det er ofte vanskelig å holde seg rolig når du blir møtt med sinne, og du setter kanskje hardt mot hardt. Resultatet blir som regel at begge parter blir enda sintere. Kanskje mister du kontrollen helt og kjefter på pjokken, og enten fysisk tvinger ham til å gjøre det du vil, eller går fra ham mens han gråter og hyler. Da er det forståelig om man føler seg som en mislykket forelder etterpå. Det er lett