Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Bernadette Kumar NAKMI
INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge ) 459 000 innvandrere 93 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. Det bor innvandrere i alle landets kommuner, og størst andel er det i Oslo (27%). Innvandrerne kommer fra 214 ulike land. To av ti innvandrere har bodd i Norge i mer enn 20 år Fire av ti har bodd her i 4 år eller mindre
Fire hovedveier til Norge Arbeid: EØS og andre land Familie: gjenforening og etablering Beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag Utdanning, utveksling mv. I perioden 1990-2008 har det i alt innvandret 377 000 personer 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, 24 prosent på grunnlag av arbeid 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering.
FÅ BEFOLKINGS STUDIER OVERSIKT/ OMFANG/ DESCRIPTIV Helseundersøkelser/ Levekår SSB /Kommune helse profil? Minoritet s grupper er heterogen Forskjeller mellom grupper er større enn med majoritet Vi trenger oversikt over problemets omfang og å forstå hvorfor disse forskjeller oppstå for planlegging av helsefremmende/ forebyggende arbeid og å gi et likeverdig helsetilbud Bhopal 2006
Generelle trekk: Innvandrer Helse Profil Oslo 2008 (FHI) www.fhi.no Age adjusted proportions (%) with higher education (>12 years)
Proportions (%) of MEN with good/very good self-reported health by age group
Proportions (%) of WOMEN with good/very good self-reported health by age group
`Double Jeopardy - frequency of high intake of soft drinks and full fat milk among Ethnic Minority Adolescents in Oslo. 100 100 90 90 80 80 70 70 % 60 50 40 Boys Girls % 60 50 40 Boys Girls 30 20 10 0 Full Fat Milk 30 20 10 0 Soft Drink s High Intake indicates 1 4 or more glasses of soft drink or milk per day
Age adjusted proportions (%) with physical inactivity
Age adjusted proportions (%) of current daily smokers
Age adjusted proportions (%) of low* alcohol consumers *Low= seldom/never consumed alcohol
Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for WOMEN by years of education * Frequent visits: 4 or more visits last year
Age adjusted proportions (%) with frequent visits to physiotherapist* * Frequent visits: 4 or more visits last year
Hvordan går det med helsen? Har opprinnelse i land hvor sykdomsbildet er forskjellig fra det vi finner i Norge Endring i levevaner, ny bakterieflora og stress knyttet til integreringen i det nye samfunnet kan øke risikoen for sykdommer I noen grupper økt risikø for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes, Kvinner fra noen grupper mer plaget av muskel og skjelettlidelser Økt risiko for psykisk plager, angst og depresjon. Mange har opplevd traumer etter naturkatastrofer og overgrep i forbindelse med krig og indre uro I noen grupper høyere forekomst av kroniske infeksjonssykdommer 23
Hvordan går det med helsen? MEN innvandrer- og flyktningbefolkningen har også kulturelle helsefordeler. Mange har et sunnere kosthold, og færre bruker tobakk eller rusmidler og har lavt blodtrykk. Det beskytter mot mange sykdommer med høy dødelighet. 24
FORSKNINGS UTFORDINGER Lite tilgjenglig data på utfall (sykelighet/ dødelighet) - SSB har data men ikke publisert 15 sentrale helseregistre og 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre - Ikke utnyttet kobling til registere; Kreft, Diabetes, Legemidler. Data grunnlag fra sårbar grupper - barn, eldre Intervensjonsstudier hva er effektiv? hva virker? Bruk av helsetjenesten/ kvalitet på tjenesten/overlevelsen Kommunikasjon og dialog dokumentasjon på forbedring i tjenesten/ tilbud Tverrfaglig forskning: Kobling mellom psykisk og somatisk plager BRUKERMEDVIRNING???
TIL SLUTT Forskningsbasert kunnskap erkjenne at etniske forskjeller foreligger Vi har en del data men også en flere hull Analyserer nye (siste 3-5 år) registerdata for å få et bredt bilde av variasjonen i dødelighet, sykelighet og bruk av helsetjenester blant innvandrere/minoriteter. Datagrunnlag må påvirker praksis- vi trenger intervensjons studier og bedre dokumentasjon på god og effektiv tiltak Må bygge opp database - krever ressurs men er helt avgjørende for å påvirker helse politikk, bruk av midler I helsetjenesten og forbedre helsen av innvandrer grupper
Forskningsbasert kunnskap erkjenne at etniske forskjeller foreligger Vi har en del data men også en flere hull rapport der man analyserer nye (siste 3-5 år) registerdata og gir et bredt bilde av variasjonen i dødelighet, sykelighet og bruk av helsetjenester blant innvandrere/minoriteter. Datagrunnlag må påvirker praksis- vi trenger intervensjons studier og bedre dokumentasjon på god og effektiv tiltak Data grunnlag må bygge opp database krever ressurs men er helt avgjørende for å påvirker helse politikk, bruk av midler I helsetjenesten og forbedre helsen av innvandrer grupper