HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ. 2011
1. INNLEDNING:... 3 2. SKOLENS VISJON:... 3 3. MÅL:... 3 3.1. HOVEDMÅL.... 3 3.2. DELMÅL.... 3 4. DEFINISJON.... 4 5. PERSONALETS OMSORGSPLIKT.... 4 6. FOREBYGGING.... 5 6.1. SKOLENIVÅ.... 5 6.2. TRINNIVÅ.... 5 6.3. ELEVNIVÅ.... 5 7. HVORDAN AVDEKKE MOBBING VED MISTANKE?... 6 8. HVA GJØR VI NÅR VI AVDEKKER MOBBING?... 6 8.1 RUTINER FOR STRAKSTILTAK:... 6 8.2 SAMTALE.... 6 Samtale med mobbeoffer/foresatte.... 6 Samtale med mobberen/foresatte.... 6 9. RUTINER FOR OPPFØLGING:... 7 10. HENSTILLINGER OM DET PSYKOSOSIALE MILJØET - 9A.... 7 11. ANSVARSFORDELING:... 7 11.1 MOBBER/MOBBEOFFER:... 7 11.2 UTTALELSE TIL PRESSEN:... 7 12. DOKUMENTASJON:... 7 2
1. INNLEDNING: Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt psykososialt miljø 9a 1: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a 3 første ledd: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. 2. SKOLENS VISJON: Delaktighet, ansvar og tilhørighet! Dette skal prege skolen vår: Skolens ansatte jobber aktivt for at elevene skal være delaktig i læringsarbeid og skolemiljø. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltagelse i læringsarbeidet. Elevene får god faglig- og sosial opplæring tilpasset den enkelte. Skolen preges av elevdeltagelse og elevinnvolvering, der dialogen er sentral både i lærings- og problemløsningsarbeidet. Engasjerte voksne og varierte læringsformer skaper et godt læringsmiljø og god læring. Det skal være godt å være elev og arbeidstaker ved Selbu ungdomsskole. 3. MÅL: 3.1. Hovedmål. Ingen elever ved Selbu ungdomsskole skal oppleve mobbing, vold, diskriminering eller krenkende ord/handlinger. 3.2 Delmål. Vise respekt for hverandre Utøve folkeskikk og opptre høflig Vise empati De voksne skal opptre som gode rollemodeller 3
4. DEFINISJON. Vi sier at en elev blir mobbet når en annen elev, eller flere andre elever: Sier eller skriver vonde og ubehagelige ting eller gjør narr av ham/henne eller bruker stygge kallenavn Overser ham/henne fullstendig eller stenger ham/henne med hensikt ute fra kameratgruppen Slår, sparker, dytter eller truer ham/henne Forteller løgner, sprer falske rykter eller sender ubehagelige meldinger og prøver å få de andre elevene til å mislike ham/henne Disse tingene skjer ofte mange ganger, og det er vanskelig for den som blir plaget å forsvare seg. Hvis en elev blir ertet gjentatte ganger på en ubehagelig og plagsom måte, er dette også mobbing. Men det er ikke mobbing når ertingen blir gjort på en vennskapelig måte. Det er heller ikke mobbing når to omtrent like sterke elever slåss eller krangler. For å skille mobbing fra andre konfliktrelaterte begrep: Individ Gruppe Jevnbyrdig Duell Slagsmål Vanlig konflikt Jevnsterke gjenger slåss med hverandre. Folk i krig. Ujevn styrke Den overlegne trakasserer ett offer. Gruppevold mot enkeltpersoner og grupper, fysisk eller mental mobbing I planen brukes mobbing som fellesbetegnelse for mobbing, vold, diskriminering og rasisme. ordet 5. PERSONALETS OMSORGSPLIKT. Alle ansatte som får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal gripe inn for å stanse dette. Vedkommende bør videre undersøke saken og varsle kontaktlærer og eventuelt rektor/inspektør. 4
6. FOREBYGGING. Vi ønsker å drive skolen slik at vi slipper å bruke mye ressurser på reparasjon. 6.1. Skolenivå. Temaet blir tatt opp på fellesmøte i starten av skoleåret hvor hovedelementene i det tidligere og fremtidige antimobbearbeidet blir gjennomgått og diskutert Mobbeproblematikk er tema på teammøter (pedagogiske samtalegrupper) Nytilsatte får innføring i skolens arbeid med mobbing og antisosial atferd og skolens prosedyrer Elevundersøkelsen gjennomføres i januar. Inspeksjonsrutinene gjennomgås og drøftes i starten av skoleåret Foreldrene orienteres om skolens forebyggende arbeid mot mobbing og skolens prosedyrer når mobbing blir oppdaget på våren før elevene starter i 8. klasse Ulike trivselstiltak for hele skolen som idrettsdager og temadager Godt samarbeid med barneskolene for å gjøre overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen best mulig 6.2. Trinnivå. Vi jobber målrettet for å skape gode relasjoner mellom elevene og mellom lærere og elever. Det å etablere gode rutiner og holdninger i forhold til læringsarbeidet er viktig. Skolestart på 8. trinn skal ha hovedfokus på dette God og tydelig klasseledelse Fire klasseregler mot mobbing henges opp i klasserommet. Lærerne og øvrig personale bruker disse aktivt og håndhever dem så konsekvent som mulig Klassemøter med elevene om mobbing og beslektede tema Aktivt arbeid i klasseråd og elevråd Trivselstiltak for klassen som fellesaktiviteter og turer Vi bruker resultatene fra Elevundersøkelsen i arbeidet for å skape et godt læringsmiljø 6.3. Elevnivå. Loggskriving Elevsamtaler og kontaktmøter Vi bestreber oss på å gi best mulig sosial og faglig veiledning Skolens personale stimulerer og bygger opp under positiv elevatferd Konsekvenser ved brudd på normer og regler brukes Vi bruker Olweus sin prosedyre for oppfølging av elever som har vært involvert i mobbing og antisosial atferd 5
7. HVORDAN AVDEKKE MOBBING VED MISTANKE? Intensiv observasjon Forhøre seg i resten av kollegiet Bruke logg i klassen; om trivsel og kameratforhold Foreta intervju med utvalgte elever Kontakt med foresatte Ved tilstrekkelig informasjon: * Vurdere om tiltak skal iverksettes eller om saken kan henlegges. Foresatte informeres om hvorfor. 8. HVA GJØR VI NÅR VI AVDEKKER MOBBING? 8.1 Rutiner for strakstiltak: Vise til klar dokumentasjon av de faktiske forhold Gi nødvendig beskyttelse mot trakassering Snakk først med den som er blitt mobbet og ev. hans / hennes foresatte Raskt få i stand en samtale med mobber Drøft i hvert tilfelle om hvem som gjennomfører samtalene og hvorfor. 8.2 Samtale. Samtale med mobbeoffer/foreldre. (Skal være en godt forberedt og strukturert samtale.) Ikke synlig for andre elever Få informasjon Gi støtte og med et klart mål om å få mobbingen til å opphøre Informere om hva skolen har til hensikt å gjøre Be om at skolen får beskjed hver gang en ny situasjon oppstår Skrive referat. Alle møter må dokumenteres Samtale med mobberen/foreldre. (Individuelle samtaler dersom det er flere. Samtalen skal være godt forberedt og strukturert.) Gjennomfør samtalen helst sammen med en annen voksen Under samtalen observeres mobberens kroppsspråk og muntlige uttalelser Ha mest mulig informasjon om konkrete hendelser Marker en klar holdning og intensjon om å få slutt på mobbingen: Vi på skolen vet, har sett og har dokumentasjon. * Ved benekting: Vi vet, bruk konkrete observasjoner * Ved bagatellisering: Stopp det med autoritet og tyngde Hva kan mobberen gjøre? Det er ikke lov å mobbe selv om eleven kan karakteriseres som provoserende mobbeoffer Negative konsekvenser 6
Vi vil følge opp saken. Observasjon og oppfølgingssamtaler, enkeltvis eller i gruppe 9. RUTINER FOR OPPFØLGING: Målet er å ivareta mobbeofferets men også mobberens utvikling. Møte samtale * Med foresatte til den som blir mobbet og med mobberens foresatte Sikre den som blir mobbet * Organisatoriske tiltak * Pedagogiske tiltak Disiplinære tiltak i tråd med skolens reglement og rutiner Eventuelt samarbeid med andre instanser Skriv referat. Alle møtene må dokumenteres. 10. HENSTILLINGER OM DET PSYKOSOSIALE MILJØET - 9A. Dersom en elev, foreldre eller rådsorganene ved skolen ber om at tiltak blir iverksatt for å rette på det psykososiale miljøet ved skolen, skal skolen behandle saken og gi skriftlig svar så snart som mulig. Vedtaket blir å betrakte som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. I svaret skal det opplyses om retten til å klage. Dersom det ikke er mulig å gi svar innen en måned, skal det gis et foreløpig svar. Dersom tiltak krever økonomiske uttelling ut over det skolen har midler til, bringes saken inn for overordna myndighet. 11. ANSVARSFORDELING: 11.1 Mobber/mobbeoffer: Ved mistanke om mobbing, varsles kontaktlærer som igjen varsler alle voksne som blir bedt om å observere. Rektor/inspektør varsles også. Når mistanke er bekreftet, iverksettes pkt 8. Ved eventuell videre oppfølging mellom heim og skole, er kontaktlærer sammen med rektor/inspektør ansvarlig. 11.2 Uttalelse til pressen: Rektor er ansvarlig for eventuell informasjon til pressen i mobbesaker. 12. DOKUMENTASJON: Dersom det oppdages at noen av våre elever mobbes, skal skolen kunne dokumentere hvilke tiltak som er satt i verk. Det er viktig for skolens arbeid mot mobbing, men også for å kunne dokumentere for ettertida hva skolen har gjort. 7
Kontaktlærer skal i det videre arbeid med saken bruke skjemaet Meldings- og tiltaksskjema psykososialt miljø på neste side. Skjemaet skal arkiveres i elevmappa. 8