EKSAMEN Løsningsforslag



Like dokumenter
EKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag

Eksamensoppgave i TALM1004 Matematikk 2

Integrasjon. October 14, Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. Integrasjon

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Matematikk for IT. Prøve 2 løsningsforslag. Torsdag 27. oktober 2016 S S F S F F S F S F S S F S F S F F F F S S F F

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Funksjoner. 1. Elementære funksjoner: 2. Derivasjon og integrasjon: b = lnb ln a b) ln(ab) = ln A + ln B, ln A = ln A ln B sin c) sin 2 x + cos 2 x

UNIVERSITETET I OSLO

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

EKSAMEN Løsningsforslag

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2006

Løsningsforslag Matematikk4N/4M, TMA4123/TMA4125, vår 2016

EKSAMEN Ny og utsatt

Kapittel 3. Potensregning

Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL. Særtrykk. Matematikk 1T

EKSAMEN Løsningsforslag

2 Algebra R2 Løsninger

Sinus S2 > Følger og rekker. 01 Sinus S2 kap1 teoridel.indd :31:27

f '( x) 28x 6x 2 ( 2) x x 4(3t 2 s) 6s 2x 6(3t 2 s) 2t ln x 2ln y med bibetingelsen 2x y m. Her er m 0

Høgskolen i Agder Avdeling for realfag EKSAMEN. begrunn = grunngi beregn = rekn ut

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Integrasjon av trigonometriske funksjoner

Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side.

2. Bestem nullpunktene til g.

Læringsmål og pensum. Funksjoner hittil (1) Oversikt. Læringsmål Anonyme og rekursive funksjoner Funksjoner som inn-argumenter Subfunksjoner

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

x n = 1 + x + x 2 + x 3 + x x n + = 1 1 x

Obligatorisk innlevering 2 - MA 109

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

EKSAMEN løsningsforslag

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

Utvidet løsningsforslag Eksamen i TMA4100 Matematikk 1, 16/

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1110, våren 2012

Løsningsforslag R2 Eksamen Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

EKSAMEN Løsningsforslag

Løsning eksamen R1 våren 2010

Logaritmen til et tall er det vi må opphøye 10 i for å få tallet. Logaritmen til et tall a kan vi indirekte definere slik:

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

UNIVERSITETET I OSLO

Det neste tallet er 11+5=16. d Vi får tallene i følgen ved å multiplisere det foregående tallet med 4.

Obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon.

Utkast til løsningsforslag til eksamen i emnet MAT Lineær algebra Utan ansvar for feil og mangler Mandag 31. mai 2010, kl

Kommentarer til oppgaver;

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

12 MER OM POTENSER POTENSER

Kapittel 9 ALGEBRA. Hva er algebra?

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015

Løsningsforslag til øving 4

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

R2 - Heldagsprøve våren 2013

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Vi skal hovedsakelig ikke bestemme summen men om rekken konvergerer. det vil si om summen til rekken er et bestemt tall

Løsningsforslag til eksamen

2 Tallregning og algebra

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Algebra S2, Prøve 2 løsning

Løsning R2-eksamen høsten 2016

... ÅRSPRØVE

MAT 100A: Mappeeksamen 4

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 Vår 2013

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

MA 1410: Analyse Uke 48, aasvaldl/ma1410 H01. Høgskolen i Agder Avdeling for realfag Institutt for matematiske fag

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5(innkl. forside og 2 sider formelark)

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Eksamen R2, Høsten 2010

+ c ± ± π 2. Derivasjon (t n ) = nt n 1 (sin t) = cos t (cu) = cu (cos t) = sin t (u + v) = u + v (tan t) = 1. ( u

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4250 Atom- og molekylfysikk

Terminprøve R2 Høsten 2014

KOMPLEKSE TALL KARL K. BRUSTAD

MA1102 Grunnkurs i Analyse II Vår 2017

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

Øvinger uke 46 løsninger

Uttrykket 2 kaller vi en potens. Eksponenten 3 forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet 2 med seg selv. Dermed er ) ( 2) 2 2 4

Løsningsforslag Eksamen MAT112 vår 2011

DEL 1. Uten hjelpemidler 500+ er x

R1 kapittel 1 Algebra

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 22. mai EKSAMEN I MATEMATIKK 2 Modul 1 15 studiepoeng, fjernundervisning

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010

1 Tallregning og algebra

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Terminprøve R2 Høsten 2014 Løsning

DELPRØVE 2 (35 poeng)

Oblig 2 - MAT1120. Fredrik Meyer 26. oktober 2009 = A = P1 1 A 1 P 1 A 1 A 2 = P 1. A k+1. A k P k

Transkript:

8.5.5 EKSAMEN øigforlg Emekode: ITD5 ITD5 Dto: 8. mi 5 Hjelpemidler: Eme: Mtemtikk dre delekme Ekmetid: 9.. Fglærer: - To A-rk med vlgfritt ihold på begge ider. - Formelhefte. Chriti F Heide Klkultor er ikke tilltt. Ekmeoppgve: Oppgveettet betår v ek ider ikluiv dee foride to vedlegg. Kotroller t oppgveettet er komplett før du begyer å bevre pørmålee. Oppgveettet betår v 8 oppgver med i lt delpørmål. Ved eur vil lle delpørmål telle like mye. Der det er mulig kl du: vie utregiger hvord du kommer frm til vree begrue die vr elv om dette ikke er ekpliitt gt i hvert pørmål Seurdto:. jui 5 Krkteree er tilgjegelige for tudeter på tudetweb eet virkedger etter oppgitt eurfrit. Følg itrukjoer gitt på: www.hiof.o/tudetweb ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side v

Oppgve Figure vier fukjoe y co. 5 5-5 5 5 5 5 5 5 55 6 65 7 co - -5 ) Fi relet v det krverte området ltå relet uder grfe til co fr = til der grfe kjærer -ke. Dette relet fier vi ved å itegrere co mellom der fukjoe kjærer - ke. Dette kjer der co = ltå ved A co d [i ] (i i ) b) Det krverte feltet rotere om y-ke. Fi volumet v det omdreiiglegemet om d frmkommer. Omkrete v et ifiiteimlt tyt yliderkll om y-ke vil være fordi rdiu vil være. Høyde til kllet vil være y = co. Arelet v dette yliderkllet er omkrete gger høyde vil følgelig være. Volumet v et likt yliderkll om hr e tykkele på d vil være. Volumet v hele omdreiiglegemet vil derfor være itegrlet v dv co d dette mellom : : O r A co V co d co d Her må vi bruke delvi itegrjo for å fie itegrlet (derom ikke det tår i formelmlige). Regele for delvi itegrjo k krive lik: u ' v d uv uv' d Vi velger u' co v = ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side v

om gir u = i v = Følgelig får vi V i i d ( i ) i i d [ co ] ( co ( ) ( co)) Oppgve ø differeilligige y' y Dee er ikke eprerbr me k vi løe ved å bruke metode med itegrerede fktor. Vi må ført brige de på tdrd form ved å dele lle ledd med : y' y Vi fier å e tiderivert til fktore for y: d l Side det er oppgitt t > treger vi ikke å t boluttverdie til følgelig hr vi t l l De itegrerede fktor fier vi ved å ekpoetiere dette dv: e l Vi k videre beytte regele l b l b på ekpoete får t dette er ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side v

e l e l Vi gger å hele differeilligige med om er de åklte itegrerede fktor får y' om etter ordig blir y y' y 6 Vetre ide k å forekle lik t vi k krive ligige lik: 6 ( y)' Vi itegrerer å begge ider med hey på : om gir 6 ( y)' d ( ) d y 7 7 5 5 C Vi løer å med hey på y ved å gge hele ligige med : dv. y y C 7 5 7 5 C 7 5 Oppgve ø differeilligige y' ' y' y med greebetigelee y ( ) 7 y '(). Dee differeilligige hr kotte koeffiieter vi k derfor bruke tekikke med krkteritik ligig. De krkteritike ligige er med løiger ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side v

( ) ( ) Med to reelle løiger v de krkteritike ligige vil de geerelle (llmee) løige v differeilligige være (det er ikke gitt i oppgve hv de frie vribele heter å jeg velger å klle de ): y Ce C e Vi bruker å greebetigelee geerelle løige. gir: y( ) 7 y( ) 7 y' () for å fie kottee i de dv. eller C C e Ce C 7 C 7 C 7 For å kue bruke de dre greebetigele må vi derivere de geerelle løige: y' C e C e Setter vi å i betigele y' () får vi om gir C e Ce C C Setter vi å i det vi ft ovefor ltå C 7 C får vi om gir dv. følgelig C (7 C) C C 7 C C 7 5 øige blir derfor ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side 5 v

y e 5 e Oppgve Bruk lplcetrformjoe til å løe følgede iitilverdiproblem hvor ehetpul (Dirc delt): (t) er e y' ' y ( t) y ( ) y'() plcetrformerer vi ligige får vi Y Y Vi order dee lik t lle ledd med Y kommer på vetre ide rete på høyre ide: Y Y Vi etter Y utefor prete på vetre ide: ( ) Y Vi deler med ( ) på begge ider får Y Vi er t evere ikke hr reelle røtter (fordi ikke hr reelle løiger). Vi må derfor e om vi k bruke lplcetrformee til iu coiu for å fie y(t). Vi deler d opp uttrykket på følgede måte: Y Fr tbelle med lplcetrformjoer er vi t Dette betyr t (co t ) (i t ) co t ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side 6 v

i t Dv y(t) = cot i t Oppgve 5 Fi egeverdier tilhørede egevektorett til følgede mtrie: A Vi fier ført egeverdiee. Egeverdiee er de om er løiger v ligige. Vi fier ført dee determite: det( A I) det( A I) ( )( ) ( )( ) 5 Vi fier å de om gjør dee lik : om gir 5 ( 5) ( 5) 5 5 6 5 Egeverdiee er følgelig 5 5 Egevektoree er de -vektorer om er ikke-trivielle løiger v ligigytemee I = A I A = Egevektorettet tilhørede : Koeffiietmtrie til dette ligigytemet er A I ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side 7 v

A I øige v ligigytemet = fier vi å ved elemetære rekkeoperjoer på dee koeffiietmtrie: ~ R ' R R ~ ' R ( ) R Her vil d kue være e fri vribel vi etter Førte rekke gir følgede ligig: om med gir Skrevet på vektorform blir dee løige: = Egevektorettet tilhørede : Koeffiietmtrie til dette ligigytemet er A I A I øige v ligigytemet = fier vi å ved elemetære rekkeoperjoer på dee koeffiietmtrie: ~ R ' R R k være e fri vribel vi etter t ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side 8 v

Førte rekke gir følgede ligig: dv. om med t gir t Skrevet på vektorform blir dee løige: t = t t t eller derom vi vil ugå brøker k vi krive (ide t er vilkårlig): = r r Oppgve 6 Gitt e mtrie A De reduerte trppforme til dee mtrie er ) Der koloevektoree i mtrie A e bi for R? Begru vret. For t koloevektoree i A kl de e bi må de være lieært uvhegige. Fordi e v rekkee i de reduerte trppeforme betår v bre uller vet vi t determite til A er. Dette iebærer t koloee i A ikke er lieært uvhegige de der derfor ikke e bi for R. Dette k ltertivt begrue med t ligigytemet A = hr ikke-trivielle løiger. b) Et vektorrom V er defiert ved ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side 9 v

ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side v V = Sp Merk t die vektoree er koloevektoree i mtrie A. Fi e bi for V. V er det vektorrommet om koloevektoree i A utpeer å klt koloerommet til A. E bi for dette rommet er de koloee i A om hr ledede elemeter i de reduerte trppforme (om ble oppgitt i pørmål ) ltå koloe. E bi for V er følgelig c) Fi e bi for ullrommet til mtrie A. Nullrommet til A er megde v lle løiger til ligigytemet A = e bi fier vi år vi kriver løigee på vektorform. Av de reduerte trpperforme til A om ltå er lik ut er vi t vi k velge om fri vribel vi etter. Fr rekke fier vi følgelig Fr rekke fier vi følgelig Fr rekke fier vi

ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side v følgelig Skrvet på vektorform blir dee løige E bi for ullrommet til A er derfor Oppgve 7 Begru t følgede uedelige rekke kovergerer fi umme: Dette er e geometrik rekke. Derom e ikke er dette direkte k e krive ut rekke lik: Vi er t et ledd delt på det foregåede lltid er k rekke er følgelig geometrik. Side k kovergerer rekke. Det førte leddet er umme er derfor 6 k S

Oppgve 8 Fi fourierrekke til de periodike fukjoe f (t) om hr periode om er gitt ved: f ( t) t t Vi k ført lge e kie v fukjoe for å h e ide om hvord de er ut: π π π π π t π Fourierrekke til e periodik fukjo er gitt ved f ( t) ~ co( t) b i( t med fourierkoeffiieter gitt ved f ( t) dt ) f ( t) co( t) dt f ( t) i( b t) dt Vår fukjo hr periode hlve periode vil følgelig være prmetere om igår i fourieritegrlee om er lik. Dee fukjoe er ymmetrik om.-ke (t-ke). vil derfor være. Dette vil vi å e derom vi reger ut : f ( ) d ( t) dt t ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side v

( ) Så reger vi ut koeffiietee for coiu-leddee: ( t) co( t) Fukjoe vår er e odde fukjo (like fukjoer hr de egekpe t Coiu er e like fukjo (krkteriert ved t dt f ( t) f ( t) fukjo er e odde fukjo. Itegrlet v e odde fukjo fr uett hv p er. Itegrlet vårt vil derfor være lle Koeffiietee for iu-leddee er gitt ved b ( t) i( t) dt t i( t) dt f ( t) f ( t) ). E like gger e odde. t p Vi må bruke delvi itegrjo for å fie dette itegrlet. Vi velger o til t p vil være ). om gir u' i t u cot v t v' Vi får d b ) t ( cot) ( cot dt co ( )co( ) i t Fordi coiu er e like fukjo vil co( ) co. Dette bruker vi år vi reger ut de førte pretee uttrykket blir d b co co i i( ) Fordi iu er e odde fukjo vil dre pretee uttrykket blir d i( ) i. Dette bruker vi år vi reger ut de b co i ( i co i ) ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side v

Nå vet vi t å lege er et heltll (for ekempel er ). Det dre leddet blir derfor vi tår igje med t i i i i b co co vil vekle mellom etterom er heholdvi et prtll et oddetll (for ekempel er ). Vi k derfor krive co co co b ( ) Fourierrekke for fukjoe er derfor ( ) f ( t) ~ ( ) i( t) i( t) i t i t i t i t ITD5 ITD5 Mtemtikk dre delekme mi 5 løig Side v