Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics
Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde kunnskapsarbeidere Folk flytter til store byer og kunnskapssentre Desentralisering og to-deling av norsk økonomi Frigjort arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting Små forskjeller på hva man må betale for faglært- og ufaglært arbeidskraft Internasjonal, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen. Regioner må differensiere seg fra andre regioner og dyrke sin unikhet Større markeder også utenfor Norge Kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsutvikling Krever forskningsmiljøer og kort vei fra utvikling til kommersialisering 2
BANK-faktorene: Fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidstilbud Næringsstruktur
4 Bostedskvalitet
Buskerud er det syvende største fylket i landet: Befolkningsveksten ligger like over landsgjennomsnittet 20% Antall innbyggere Kilde: SSB 700 000 600 000 15% 10% 500 000 400 000 300 000 5% 200 000 100 000 0% 0 Antall innbyggere i 2012 Befolkningsvekst siste 10 år 5
Befolkningsveksten i Kongsberg på lik linje med landsgjennomsnittet Antall innbyggere i Buskerud fordelt på regionger Kilde: SSB 16% 14% 15% 15% 160 000 140 000 12% 106 865 120 000 10% 10% 100 000 8% 8% 80 000 6% 4% 54 162 32 430 35 863 4% 2% 60 000 40 000 2% 19 098 20 585 20 000 0% Drammensregionen Vestviken Kongsbergregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Hallingdal 0 Antall innbyggere i 2013 Befolkningsvekst siste 10 år
De unge drar ut av Buskerud for å studere Netto innflytting i alle aldersgrupper unntatt 16-29 år Netto flytting fordelt på alder i 2012 for Buskerud Kilde: SSB 300 200 100 0-100 -200-300 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år eller eldre 06 Buskerud
Netto utflytting blant aldersgruppen 20-39 år i Kongsberg 400 Nettoinnflytting aldersgruppen 20-39 år i Buskerud antall personer Kilde: SSB/Menon 300 200 100 0-100 -200 Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen 20-39 år 2000 20-39 år 2012
Bostedskvalitet Befolkningsvekst på lik linje med landsgjennomsnittet. Netto utflytting i aldersgruppen 20-39 år, selv om dette er få målt i antall Høy andel pendlere -for å utvikle Kongsberg videre er man avhengig av større innpendling for å dekke arbeidskraftbehovet Utfordring: Øke og formidle bostedskvaliteten i regionen flere tiltak i gang f.eks. samarbeid mellom næringsliv og skole. Legge til rette for utenlandsk arbeidskraft. Særs viktig for å opprettholde kunnskapsmiljøet i regionen. Infrastruktur er en utfordring, spesielt i Numedalskommune hvor avstanden til hovedårene er stor. 9
Arbeidstilbud
Stabilt voksende arbeidstilbud de tolv siste årene En forskjell på 0,12 prosentpoeng mellom topp og bunn 4,86% Buskeruds andel av (sysselsettingen) arbeidsplasser i hele landet Kilde: SSB 4,84% 4,82% 4,80% 4,78% 4,76% 4,74% 4,72% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Drammensregionen er det største arbeidsmarkedet 15 % av arbeidsplassene i Buskerud er i Kongsbergregionen 140 000 Antall arbeidsplasser i Buskerud 2012. Kilde: SSB og Menon 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Kongsbergregionen Vestviken Midt-Buskerud Hallingdal Ringeriksregionen Drammensregionen 20 000-2000 2001 2002 2003 2004 2005 Ny 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
De nye arbeidsplasser har primært kommet i Vestviken og Kongsbergregionen 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,87% 1,90% Andel av (sysselsetting) arbeidsplasser fordelt på regioner Kilde: SSB 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,66% 0,61% 0,45% 0,41% 0,32% 0,31% 0,74% 0,81% 0,69% 0,75% 0,2 % 0,0 % Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen 2000 2012
Høy vekst i antall arbeidsplasser i Kongsberg Indeksert vekst i antall arbeidsplasser per region 2000=100 Kilde: SSB/Menon 128% 123% 118% 113% 108% 103% 98% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kongsbergregionen Vestviken Drammensregionen Midt-Buskerud Ringeriksregionen Hallingdal
Befolkningen i Kongsbergregionen har det høyeste utdanningsnivået i Buskerud. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel av innbyggere med høyere utdanning (2012). Kilde: SSB og Menon Universitets- og høgskolenivå 1-4år Universitets- og høgskolenivå over 4 år
Arbeidstilbud Stabilt voksende arbeidstilbud Kunnskapsklyngen på Kongsberg bidrar til et høyt utdanningsnivå i regionen. Lav arbeidsledighet i befolkning kan være tegn på en god match mellom befolkningens kompetanse og tilbudet i arbeidsmarkedet. Fremtidig vekst avhengig av arbeidskraft utenfra regionen Utfordring: Tiltrekke seg ny arbeidskraft fra andre regioner i Buskerud, nasjonalt og internasjonalt. Lite diversifisert arbeidsmarked med tanke på partnerarbeidsplasser.
17 Kunnskapsmiljøer
Kunnskapsmiljøene er konsentrert i nedre Buskerud Hallingdalsregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Kongsbergregionen Eggemoen Aviation and Technology park Drammensregionen Vestviken NICE: Nytt forskningsinstitutt innen System Engineering, etablert i 2012
19 Næringsstruktur
Vi har delt næringslivet opp i 10 ulike grupper: Næring Beskrivelse av næringen Næring Beskrivelse av næringen Offshore leverandørindustri omfatter alle aktiviteter knyttet til utvinning av olje og gass, slik som boring og brønntjenester, feltutvikling (subsea og topside), geologi og seismikk, operasjoner og tjenester og nedstrøms aktiviteter, som raffinerier og rørtransport. De Annen industri Dette er prosessindustri som omfatter bedriftene innenfor metall-, kjemisk, miljøteknologi- og papirindustri. Næringsmiddelindustri ligger i resten av næringslivet. Offshore og maritim store operatørselskapene (Statoil, Shell, Eni mfl.) er ikke inkludert i populasjonen for dette studiet. Mens maritim virksomhet er definert som alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter. Næringen kan deles i fire undergrupper; Rederi, Finans Denne næringen er definert som bank og forsikringstjenester. Dette i stor grad lokale sparebanker og lokale avdelinger av nasjonale forsikringsselskaper. Reiseliv Bygg og anlegg tjenesteleverandører, utstyrsprodusenter og verft. Det er stor overlapp mellom disse to næringene i Buskerud og de er derfor slått sammen. Reiselivsnæringen består av opplevelses-, overnattings-, serveringstransport- og formidlingsbedrifter. Sammen med natur- og kulturgrunnlaget på ulike reisemål i Norge utgjør disse virksomhetstypene gjensidig avhengige elementer i et helhetlig reiselivsprodukt. Verdiskapingssystemet for denne næringen består av produksjons-, handels- og utleiebedrifter som leverer til byggenæringen, utførende, arkitekter og rådgivere og eiendomsselskaper, både de som drifter og forvalter eiendommer og de som driver salg og utleie. Sykehus og helsetjenester Handel Inkluderer sykehusene og alle ikke-offentlige selskaper innenfor private helsetjenester, biotek og medtek. Næringen inkluderer undergruppene diagnose, behandling, helsetjenester, pleieinstitusjoner engros- og detaljhandel, forskningsinstitusjoner, menneskelig- og veterinærtjenester Det er vanlig å dele opp varehandelen i grossister, agenter og detaljhandel. Bedrifter i detaljhandelen selger i hovedsak direkte til forbruker gjennom eget utsalgssted, mens grossister og agenter selger til andre næringsdrivende. Handle er definert bredt og omfatter alle tre ledd. Kunnskap og teknologi Denne næringen består av leverandører av kunnskapsbaserte tjenester. Dette er bedrifter som løser problemer for sine kunder og som baserer denne problemløsningen på avansert kunnskap. I tillegg finner vi her også teknologiindustri som er produsenter av teknologi, maskiner og avansert utstyr. Leverandører til offshore og maritim virksomhet er lagt til sine respektive næringer det samme er kunnskapsleverandører til definerte næringer. Kraft Resten av næringslivet Dette er produksjon av elektrisitet, samt salg og distribusjon. Alle bedrifter som ikke er definert i en av næringene over er lagt til resten av næringslivet. I Buskerud er de største gruppene transport og produksjon av næringsmidler og klær. Ellers finner vi lokal tjenesteyting som ikke er definert inn i en av næringene over i denne kategorien.
For å vokse utover befolkningsvekst må næringslivet være eksportrettet enten til andre regioner eller ut av landet Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst 2004-2012 Kilde: Menon/Soliditet Antall ansatte i 2012 og vekst 2004-2012 Kilde: Menon/Soliditet 8,0 250% 7 000 100% 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 224% 200% 150% 100% 6 000 5 000 4 000 3 000 93% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 2,0 1,0 44% 51% 50% 2 000 1 000 22% 20% 30% 20% 10% - Lokal tjenesteyting Næringer med et Typiske nasjonalt marked eksportnæringer 0% - Lokal tjenesteyting Næringer med et Typiske nasjonalt marked eksportnæringer 0% 2012 Vekst 2004-2012 2012 Vekst 2004-2012
Næringslivet i regionen sterkt preget av teknologibedriftene på Kongsberg 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Verdiskaping 2004 og 2012 i mrd NOK i Kongsbergregionen Kilde: Menon/Soliditet 2004 2012
Relativt lite næringsliv i Numedalskommunene 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 - Verdiskaping 2004 og 2012 i mrd NOK i Numedalskommunene Kilde: Menon/Soliditet 2004 2012
Næringslivet i Kongsberg er spesialisert mot noen næringer 6,00 5,59 Regional konsentrasjon næringer i Kongsbergregionen Kilde: Menon/Soliditet 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 2,18 1,50 1,19 0,66 0,63 0,61 0,49 0,35 0,13 2004 2008 2012
Kongsbergmiljøet er svært FoU-intensivt: Oslo, Akershus og Buskerud dominerer forskningen i næringslivet Oslo, Akershus og Buskerud har høyest FoU-intensitet i næringslivet. 16 14 12 Regionenes FoU-investeringer og FoU-intensitet Totalt 2.0 Næringsliv 2.5 2.0 Nesten halvparten av FoUinvesteringene i næringslivet er knyttet til Oslo og Akershus Mrd kroner 10 8 6 4 1.2 1.6 Næringsdlivets FoU som andel av verdiskaping (Høyre akse) 0.9 1.5 1.0 0.5 I Trøndelag er det også mye FoU, men det er knyttet til NTNU 2 0 0.0 Næringene vi ser på er uten unntak svært FoU-intensive Forskningsrådet viser at Oslo og Akershus som region rangeres som nr 5 av Europeiske storbyregioner
De største næringene har høye lønnskostnader per ansatt I de andre næringene varierer resultatet Differanse lønnskostnader og lønnskostnader per ansatt næringslivet i Kongsbergregionen kontra tilsvarende næring i Buskerud i 2004 og 2012 Kilde: Menon/Soliditet 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - -50 000-100 000-150 000 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000-2004 2012 Lønn per ansatt i Drammensregionen
Vekst i antall ansatte Forsterker behovet for innpendling 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - Antall ansatte i Kongsbergregionenfordelt på næring Kilde: Menon/Soliditet 2004 2008 2012
Primærnæringene står sterkt utenfor Kongsberg (2011) BNP Næringslivet SUM Primærnæringer BNP Skogbruk BNP Jordbruk BNP Tilleggsnæringer Drammensregionen 25 455 060 150 294 44 644 87 450 18 200 Kongsbergregionen 11 834 028 193 368 96 298 64 670 32 400 Vestviken 10 161 008 228 201 38 761 173 040 16 400 Ringeriksregionen 5 286 179 248 095 118 865 105 430 23 800 Hallingdalsregionen 4 608 393 264 571 61 331 143 440 59 800 Midt-Buskerud 2 841 388 195 860 86 900 81 060 27 900 SUM 60 186 056 1 280 389 446 799 655 090 178 500 Andel BNP Buskerud (Primær og næringsliv) Andel skogbruk Andel jordbruk Andel tilleggsnæringer BNP i primærnæringene som andel av totalt BNP i regionen Midt-Buskerud 5 % 19 % 12 % 16 % 6 % Hallingdal 8 % 14 % 22 % 34 % 5 % Ringeriksregionen 9 % 27 % 16 % 13 % 4 % Vestviken 17 % 9 % 26 % 9 % 2 % Kongsbergregionen 20 % 22 % 10 % 18 % 2 % Drammensregionen 42 % 10 % 13 % 10 % 1 %
Næringsstruktur Teknologiklyngen i Kongsberg står sterk, og er største driver i regionen. Næringslivet består av mange internasjonale aktører rettet mot både bilindustri, forsvar og offshore maritim. Utfordring: Fremtidig vekst i Kongsberg vil være avhengig av deres evne til å tiltrekke seg arbeidskraft. En klar utfordring er om større foretak vil vurdere etablering i Kongsberg eller om de vil foretrekke en lokalisering i Asker/Bærum/Oslo fordi tilgangen til arbeidskraft er større. Samarbeid på tvers av regioner for å øke arbeidsmarkedet for partnerarbeidsplasser. Infrastruktur. Både i Numedalskommunene og til Kongsberg Numedalskommunene har helt andre utfordringer enn Kongsberg og bør skilles ut som egen region.