Forebygging og helsefremming i familier med rus og-eller psykiske problemer

Familieambulatoriet i Nord Trøndelag Forebygging og helsefremming i familier med rus og-eller psykiske problemer Konferanse for praksiskonsulenter 3. september 2014 Tone Skrove Haugan Prosjektleder

Bakgrunn Nasjonalt satsningsområde Regjeringens strategiplan for BUP fra 2003 vektlegger tidlig intervensjon. En kunnskapsstatus om sped- og småbarn i risiko (RBUP,Hansen & Jakobsen, 2008) 2005 : NIBR-rapport nr.12, Barnevernbarnas helse, uførhet og dødelighet i perioden 1990 2002 2007 : HNT, sender søknad om etablering Familieambulatorie i Nord Trøndelag oppstart 2008/ 2009, fast tiltak fra 2013, med etablering i Helse Nord og Helse Vest 2008 :NOVA- rapport nr. 3 Barnevernsklienter i Norge 1990-2005 2008 : Veileder for poliklinikker i Psykisk Helsevern råder hver poliklinikk til å ha særlig utrednings- og behandlingskompetanse på sped- og småbarn. 2009 : Sosial- og helsedir./ Barne- og likestillingsdep. opprettet Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse -

Bakgrunn fortsetter 2009 : Prioriteringsveilederen (2009) gir alvorlig bekymring for barn under 6 år - > rett til nødvendig helsehjelp med 4 ukers frist for de under 3 årog 6 uker for de mellom 3 og 6 år. 2010, april : BUP Nord-Trøndelag beslutter opprettelse av sped- og småbarnsteam i fylket 2010, oktober: Utredningsrapport BUP HNT, understrekte betydningen av lokal satsning på tidlig innsats for førskolebarn. 2011, oktober opprettet fagutviklerstilling sped- og små 2011, Rapport 1, Folkehelseinstituttet Bedre føre var.. RSBU Regional kompetanseheving sped- og småbarns psykiske helse 2012 : Samhandlingsreformen 2012 : Stortingsmelding 30(2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Familieambulatoriets ønsker og intensjon om å følge opp risikobarna krever økt kompetanse på førskolebarns psykiske helse i BUP HNT. BAPP- grupper ( Barn av psykisk syke foreldre) i Nord- Trøndelag.

Barnevernloven ( 1993 sist revidert 1.2.2014) 1-1: Formål: - sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår 1-3 : Tiltak som omhandles i denne lov kan treffes for barn under 18. År. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før 18 år, opprettholdes eller erstattes med andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet er 23 år.. 2-3b: Statens helsetilsyn/ fylkesmannen har det overordnede faglige tilsynet med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune 3.1 : Barneverntjenestens forebyggende virksomhet - skal følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer 4-1: Hensynet til barnets beste.. - finne tiltak som er til for barnets beste - legge vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen

Barnevernloven fortsetter.. 4-2: Meldinger til barneverntjenesten - BV skal snarest og innen uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser. Frist for undersøkelser senest innen 3 mnd.. 4-5: ved innsetting av hjelpetiltak, skal det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan som evalueres underveis 6-4: Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger til den kommunale barneverntjeneste når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet, omsorgssvikt, adferdsvansker -> bekymringsmelding jfr.

Faglig bakgrunn: Hvorfor? Små barns prognoser kan bedres betydelig ved tidlige drøftinger på tvers og tverrfaglig blikk som bidrar til tidlig innsats -> Nødvendig å få tak i det totale problemkompleksetog kategorisere risiko- og resiliensfaktorene -> Få oversikt over dem så tidlig som muligmed henblikk på å redusere risikofaktorene til et minimum så tidlig som mulig. -> Nødvendig med en tverrfaglig profesjonell kompetanse og arbeid på tvers av fagavdelings og helsetjenestenivå. Må ha alle bitene for at puslespillet skal ta form og bli et bilde og gi oss mening og forståelse.

Familieambulatoriet på Trøndersk Familieambulatoriet i København Fra storby til bygde-norge Knutepunkt/ koordinator for familier, eksterne og interne samarbeidspartnere Individuelle pasientforløp i tett samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere SAMTYKKEERKLÆRING!!

Målgrupper i FA FA skal møte behovet for individuell, helhetlig og langsiktig behandling/ oppfølging for følgende målgrupper.. Barn 0-6 år som har foreldre med psykiske lidelser og - eller rusproblemer Mødre og fedre som er i risiko for å utvikle rusproblemer, alkohol eller illegale rusmidler Mødre som mottar psykofarmaka under svangerskapet Mødre og fedre som har kjent psykisk lidelse og eller rusrelaterte problemer Mødre og fedre med tidligere rusmiddelrelatert problematikk som trenger bistand til å opprettholde rusfrihet

Barn og familieklinikk Organisasjonskart BFK Rådgiver BFK Klinikkleder Rådgivere HNT Økonomi Personal PRS DRG Kvalitet Avdelingsleder BUP Avdelingsleder Barne- og habiliteringsavd. Avdelingsleder Gyn/føde/barsel Avdelingsleder Gyn/føde/barsel Namsos Poliklinikk Levanger Rådgivere Avd.overleger Barneavd. Avd. overlege Gyn.avd Avd. overlege Gyn/føde sengepost Avd. overlege Sengepost Levanger Hab.tjenesten for barn og unge Føde-barsel avd. Gyn poliklinikk Familieseksjon Levanger Familieambulatoriet BUP Namsos Leger NA/LE Leger Side 1 av 1

Nord-Trøndelag, et langstrakt fylke Levanger Meråker: 1 ½ time Levanger Snåsa: 1 ½ time Namsos Leka: 2 t 50 min Namsos Limingen: 2 ½ time Namsos Bindal: 2 timer

Familieambulatoriet Lavterskeltiltak i spesialisthelsetjenesten Hvem «henviser» Hvem har vi funnet?? Tiltak Organisatoriske utfordringer Hva virker?

Hvem «henviser»? Kommunejordmor Helsesøster Svangerskapspoliklinikken Barnevern BUP (barn- og ungdompsykiatrisk avdeling) Voksenpsykiatrien Habiliteringtjenesten for voksne ARA (avdeling for rus og avhengighet) NAV Fastlege Politi Pasienten selv Pårørende Andre eks. videregående skoler.

Hvem har vi funnet?? 390 familier er registrert siden oppstart (160 avsluttet) utgjør 5,7 % av alle fødende i N-Trøndelag fra 2009 80 % har/ har hatt psykiske plager 14 % av fedrene har/ har hatt rusproblemer 9,6 % av mødrene har/ har hatt rusproblemer 10 % overgrep 70 % inntekt fra NAV

Tiltak Tett oppfølging i svangerskapet, planlegge fødsel Ekstra ultralyd, tilknytning Hjemmebesøk Følge til ulike tjenester Koordinering av hjelpetiltak Delta ansvarsgrupper Tverrfaglig blikk/sjekkpunkt/ oppfølging av barna fra fødsel til skolestart ved behov Individuell oppfølging av mor/ far etter fødsel Tilbud om foreldreveiledning i grupper (Circle Of Security)

Organisatorisk utfordring internt samarbeid på tvers av fagavdelinger eksternt samarbeid, 25 kommuner dokumentasjon/ kommunikasjon internt / eksternt manglende helhetligelektronisk kommunikasjon jfr pleie- og omsorgsmeldinger, basismeldinger

Hva virker?? Lav terskel inn, kort tid fra henvendelse til 1.kontakt Møte pasienten der hun/ han er. Kort vei mellom ulike fagavdelinger i helseforetaket Fast kontaktperson/ koordinator/ følgesvenn Oppsøkende/ pågående/ minne på. Familieambulatoriet, Evalueringsrapport 2012. Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT-Midt, www.kbtmidt.no)

CASE 1 Lise: 19 år, førstegangsfødende Bipolar lidelse Alkohol/hasj Telefon fra pårørende, stemor er bekymret Turbulent familieliv, og dårlig forhold til mor Gravid i uke 34 ved første møte Ressurssterk Barnefar yngre, bor hjemme, lærling. Dårlig økonomi, føler seg stigmatisert av NAV når hun tar kontakt. Møter til første møte etter avtale, og vi gjør en vurderingssamtale. Avtaler et møte med behandler på NAV, og blir med sammen med kvinnen. Hun føder litt før termin, forlenget opphold ved barsel Fødsel og barseltid går normalt Tidlig hjemmebesøk av helsesøster Oppfølgingssamtale, og tett samarbeid med helsesøster Går veldig fint, tillit, og tar kontakt ved behov. Følges tett av helsesøster og med regelmessige samtaler.

CASE 2 Hilde: 2.gangs-fødende Sosial angst, og personlighetsforstyrrelse Henvist fra føde/barsel Partner som ikke viser interesse for barna. Møter henne på barsel, og avtaler vurderingssamtale Barnet legges akutt inn på grunn av dehydrering, og sliten mor. Mor får brystbetennelse Henvises psykiatrisk poliklinikk, og får time raskt. Tett oppfølging av helsesøster, og tett samarbeid med FA. Mor går til oppfølgingssamtaler, og tar kontakt på sms ved behov. Mor er bekymret for det andre barnet, og vi ordner med legetime, manuellterapeut, barnehage, evt. småbarnsteam. Snakker litt om partner, forhold, Tett kontakt videre med oppfølgingssamtaler

CASE 3 Anna: 17 år, 1.gangsfødende Henvist fra fastlege, da hun selv er under barnevernstiltak, med ansvarsgrupper. Har, og er under behandling på psyk., med diagnose personlighetsforstyrrelse Egen leilighet, med tilsyn, miljøterapeut. Bor med barnefar, som er en del eldre, ruser seg. Kontakter henne for avtale, og hun akseptere dette. Bekrefter graviditet, 9 uker gravid. Telefon fra helsesøster, Anna, har bedt om en samtale angående graviditeten. Anna, ønsker ikke kontakt med fastlege. (liten kommune) Familieambulatoriet tar kontakt med gynekolog, time dagen etter for samtale og vurdering av ab. Prov. Ettersamtale etter ab.prov ble tilbudt.

Hvem ønsker tilbud i Familieambulatoriet? Gravide med komplisert/ traumatisk livshistorie Ustabile parforhold, ulike fedre til sine barn Barnevern er inne i mange av sakene Ikke ordinær arbeidsinntekt Avhengig av økonomisk bistand fra NAV Lite nettverk Behov for omfattende og mange helsetjenester, men oppsøker ikke disse

Organisering Kliniske team ved sykehuset Namsos og Levanger Totalt 4 årsverk bestående av jordmødre, spesialpedagog, psykiatriske sykepleiere Prosjektleder koordinerer og legger til rette for videreutvikling Andre aktuelle faggrupper/ fagavdelinger kobles inn etter individuelle behov

Familieperspektiv- barnet i fokus Forebygge medfødte skader og sykdommer og forebygge feilutviking, omsorgssvikt og mishandling hos barn 0-6 år Barnet vokser opp i velordnede forhold hos kompetente omsorgspersoner som er i stand til å gi barnet den nødvendige kontakt, stimulering og omsorg, samt sikre en god og normal utvikling fysisk, psykisk og sosialt. Barnet og foreldre tilbys systematisk psykososial oppfølging gjennom barnets første 6 år i tråd med individuelle behov

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag INTERVENSJONSMODELL Barn- og familieklinikk Psykiatrisk klinikk FAMILIEAMBULATORIET Tverrfaglig spesialisert team Jordmor, psykiatrisk sykepleier, spesialpedagog Forskning ARA (avdeling for rus og avhengighet) LAR Lade behandlingssenter Viktoria Familiesenter Veksthuset, Molde DPS/Poliklinikk Somatiske avd. Sos/Barnevern Oppvekst PPT Skole Barnehage Helsestasjon Fastleger Kom. jordmor Kommunale tiltak Psyk Brukere

Forutsetninger for å lykkes Grunnlaget var at de som jobba med meg hadde trua på meg, og møtte meg/ så meg der jeg var.

Familieambulatoriets rolle Tilgjengelighet Tid Tverrfaglighet Lavterskel Fleksibel Ambulerende Langsiktig oppfølging Flere konsultasjoner Være en følgesvenn Motiveringsarbeid Kartlegging Tiltak Støttesamtaler Veiledning Koordinering Katalysator

Svangerskap

Etter hjemkomst

men så..

Erkjennelse. Kunstige skiller mellom: Omsorg og psykisk helse VOP og BUP (Barn og foreldre;- ett system!) Somatikk og psyke henger sammen

Mål ved oppretting av felles konsultasjonsteam for fagfolk «Synlige små» Komme inn så tidlig som mulig i saker der sped/småbarn er i risiko for skjevutvikling av psykiske vansker og/eller lever i familier der det er alvorlig bekymring for om omsorgen er god nok.

Mål ved oppretting av teamet Mer helhetsorientert og samordnet tiltaksnettverk: Samhandling mellom tjenestene for ivaretagelse av barna. (Helsepersonell-loven 10A). Bedre kommunikasjon og skape tettere og mer forpliktende samarbeidmellom spesialisthelsetjeneste, kommune og andre aktuelle samarbeidspartnere

Takk for oppmerksomheten!