Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1
1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter 18 steder User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 2
FOTOSYNTESEN GRUNNLAGET FOR ALT LIV Sollyset (Energi) CO2 (Livets gass) H2O (Vatn) MATPRODUKSJON: Finstemte, sårbare biologiske prosesser - svært avanserte og komplekse økosystemer i mange dimensjoner og skalaer User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 3
LANDBRUK OG MATPRODUKSJON SKILLER SEG FRA ALLE ANDRE PRODUKSJONER OG SEKTORER Alle må ha mat hele tiden framover skal mange flere ha mat og mange mye mer mat User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 4
LANDBRUK OG MATPRODUKSJON SKILLER SEG FRA ALLE ANDRE PRODUKSJONER OG SEKTORER Alle må ha mat hele tiden framover skal mange flere ha mat og mange mye mer mat Liebig s Law ot the Minimum Alltid begrensende faktorer for produksjonspotensial: Genetisk materiale, jord, næringsstoffer, agronomi, plantehelse, mekanisering, strukturelle, økonomiske, politiske, vær og klima Sårbarhet Robusthet og tilpasningsevne User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 5
LANDBRUK OG MATPRODUKSJON SKILLER SEG FRA ALLE ANDRE PRODUKSJONER OG SEKTORER Været (og klimaet) en avgjørende produksjonsfaktor Direkte utsatt for endringer i klimaparametere Matproduksjon vil alltid medføre klimagassutslipp I alle tider en kontinuerlig tilpasning User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 6
Økt matproduksjon? HVA SÅ FOR NORGE OG TRØNDELAG? Trøndelag del av Norge del av verden TILPASNINGER TIL Direkte effekter Muligheter og potensial Begrensninger, problemer og utfordringer Indirekte effekter Konsekvensene for oss av det som det som skjer i resten av verden User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 7
Økt matproduksjon? HVA SÅ FOR NORGE OG TRØNDELAG? Trøndelag del av Norge del av verden TILPASNINGER TIL Direkte effekter Muligheter og potensial Begrensninger, problemer og utfordringer Indirekte effekter Konsekvensene for oss av det som det som skjer i resten av verden IPPC: Etterspørselen etter mat vil øke med 14 % hvert 10-år Globalt jordbruksareal: 1950: 5 daa pr capita 2050: 1,5 daa pr capita Norge: Fra 3,3 til 1,5 pr capita User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 8
Modellert endring av matproduksjonen i 2050 grunnet endret nedbør og temperatur % endring fra år 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)
VI KOMMER ALLE TIL Å BLI PÅVIRKET AV DE GLOBALE UTVIKLINGSTREKKENE og hvordan resten av verden takler utfordringene Store deler av verden (med størst befolkning) mer usikker matproduksjon Like gjerne en nedgang, som økning i produktivitet og produksjon Kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Kan gi sosial og politiske uro og militære konflikter og økte ukontrollerbare migrasjonsbølger MATVARESIKKERHET NASJONAL BEREDSKAP User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 10
TERMISK VEKSTSESONG BLIR LENGRE (1985/2014 TIL 2030/2060) (DØGNMIDDEL >5 GRADER) RCP 4,5 RCP 8,5 Kilde: Norsk klimarvicesenter 11
ENDRING I ANTALL DAGER MED KRAFTIG NEDBØR Kilde: Nork klimaservicesenter 12
RCP 4.5: MER VANN I ELVENE OM VINTEREN - MINDRE VANN I ELVENE OM SOMMEREN Vinter Sommer Kilde: Norsk klimaservicesenter 13
SNØSESONGEN BLIR KORTERE RCP 4,5 RCP 8,5 14
KONSEKVENSER: Både muligheter og utfordringer Effektene særlig knyttet til Lenger vekstsesong Varmere vær Mer ustabile værforhold Endret vintervær Hva blir sumeffektene og de praktiske utslagene? Mulighetene for tiltak og tilpasning Mer ekstremvær. User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 15
MER NEDBØR, MER USTABILT VÆR, MER EKSTREMVÆR. Hvordan håndtere vatnet? Hvordan unngå skader og katastrofer? Behov for hydrologisk risikokartlegging Plan for sikringstiltak
EFFEKTER PÅ PRODUKSJONSGRUNNLAGET; Jord- og arealressursene må sikres fra skader og katastrofehendelser Ekstremepisoder 80-mm-døgn Frysing/smelting Praktiske detaljer med store konsekvenser Avskjæringsgrøfter, lukka anlegg, rørkapasitet Bekkeløp og elvekanter De gamle planeringsfeltene
MER VATN, MER USTABILE VINTERFORHOLD, FLERE TINE-FRYSESYKLUSER, FLERE EKSTREMEPISODER Sannsynlige effekter Økt erosjon på kornarealer Økt avrenning av næringsstoffer Vil kreve: Større fleksibilitet i tiltaksvalg Bedre stedstilpasning av tiltak
DRENERINGSTILSTANDEN FUNDAMENTAL FAKTOR FOR MATPRODUKSJONEN Dårlig drenering medfører Redusert avling Svekket økonomi Økt vannforurensing Økte utslipp til luft (N) Areal går ut av produksjon Nødvendig krafttak for å sikre god dreneringstilstand spesielt på marine avsetninger
VARMERE VÆR OG MER USTABILT VÆR, OG MINDRE STABILE VINTERFORHOLD Mer krevende forhold innen plantehelse og plantevern Økt sykdomspress Mer ugras Nye og flere skadegjørere Kan forsterkes av Strenge begrensninger innen praktisk plantevern Handel og reisevirksomhet
SORTSMATERIALE TILPASSET FRAMTIDIG KLIMA Avgjørende for klimatilpasning og framtidig produksjonspotensial Planteforedling og sortsutvikling Høyre avlingspotensial Økt stresstoleranse Tørke, vannmetning Overvintringsevne for gras Sjukdomsresistens Større diversitet
ØKT TEMPERATUR OG LENGER VEKSTSESONG GIR OGSÅ MULIGHETER OG POTENSIELLE POSITIVE EFFEKTER Utvidet geografisk dyrkingspotensial; Lenger mot nord Høyere over havet Større biomasseproduksjon høyere avlinger Mer krevende vekster Større diversitet i vekstvalg User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 22
ØKT TEMPERATUR OG LENGER VEKSTSESONG GIR OGSÅ MULIGHETER OG POTENSIELLE POSITIVE EFFEKTER Trøndelag i dag: Variert produksjonsstruktur: Gras/husdyr/korn: 70/30 Noe grønnsaker Færre og større driftsenheter Fra ca 9000 til ca 6000 de siste 15 år Potensial for økt produksjon: Mer korn Mer grønnsaker Økt areal Større avlinger User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 23
JA ØKT TEMPERATUR KAN GI ØKT MATPRODUKSJON MEN MANGE MEN Alltid en begrensende faktor Uventede, ugunstige værhendelser., og akkurat da det ikke burde skje User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 24
STRUKTUR LOGISTIKK AGRONOMI - SÅRBARHET Driftsenhet - situasjonsbilde 25 år siden
STRUKTUR LOGISTIKK AGRONOMI - SÅRBARHET Driftsenhet - situasjonsbilde i dag; Småskala arealstruktur i storskala driftsstruktur Økende utfordringer Jordpakking Håndtering av husdyrgjødsla
ØKT MATPRODUKSJON VIL KREVE SYSTEMATISK, VEDVARENDE KLIMATILPASNING Større krav til Presisjon i alle deler av driften Fleksibilitet og tilpasning til lokalforhold Agronomi Teknologi, mekanisering, logistikk, driftsplanlegging Kompetanse: Klima- og fotosyntesebonden en høyteknologisk og høykompetent bonde 4-5 6-7 8-10 11-13 14-18
LANDBRUKET MÅ IVARETA MANGE HENSYN: Håndtere mange mål og utfordringer samtidig 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen 4. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene 5. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 28
En viktig del av svaret: EFFEKTIV PRODUKSJON HØY PRODUKTIVITET: De beste arealene forbeholdt de mest krevende vekstene Utnytte avlingspotensialet effektiv arealbruk Riktig bruk av innsatsfaktorer; optimalisering Ikke «mindre» men «riktig» bruk av (N) gjødsel User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 29
Nitrogenets komplekse kretsløp Industriell N- fiksering Atmosfærisk nitrogen, N 2 Nitrogen fjernet i avling Nitrogennedfall NH 3 Ammoniakk Husdyrgjødsel Biologisk N- fiksering Belgvekster N 2 O N 2 Forhold som fremmer dannelsen av N 2 O (fremfor N 2 ): - Vekslende vannmetning - Lav ph Avrenning Planterester NO X N 2 Volatilisering NH 4 + Ammonium Jordorganismer og organisk materiale NO 2 - PLANTE- OPPTAK Nitrat NO 3 - Utvasking Denitrifikasjo n N 2 O Utluftet NO X N 2 Vannmettet Forhold som utvider grunnlaget for lystgassdannelse: - Stor N-tilførsel/- overskudd - Lav N-utnyttelse - Dårlig plantevekst
En viktig del av svaret: EFFEKTIV PRODUKSJON HØY PRODUKTIVITET: De beste arealene forbeholdt de mest krevende vekstene Utnytte avlingspotensialet effektiv arealbruk Riktig bruk av innsatsfaktorer; optimalisering Ikke «mindre» men «riktig» bruk av (N) gjødsel Optimalisering innen husdyrproduksjonene struktur, ytelsesnivå og fóring User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 31
NORSKE KYRS MELKEYTELSE; eksempel på samspillet mellom biologi, teknologi, god praksis og organisering - i vid forstand. Miljøeffektivisering i praksis Stor økning i produktivitet; Fra 50 til 20 % vedlikeholdsfõr; 1950-2010 8000 7000 6000 5000 4000 Ytelse per melkeku Store forbedringer ift klima og miljø Ca 70 % reduksjon i metanutslipp pr l melk? 3000 2000 1000 0 1870 1920 1970 2020-32
NORSKE (og trønderske) KONKURRANSE- FORTRINN VIL RELATIVT SETT STYRKES Vi får mer av det vi har for lite av: Varme Andre får mer av det de har for mye av Varme Lite vann Vårt store fortrinn: Ubegrensa tilgang på vatn User manual NIBIOs power point template 06.06.2016 33
FRAMTIDAS KLIMA I NORGE OPPDATERTE KLIMAPROJEKSJONER PR 2015 35