Framtidas utfordringar og potensial for norske landskap i endring

Transkript

1 Framtidas utfordringar og potensial for norske landskap i endring Kommuneplankonferansen 2019, Halden Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO

2 NIBIO «nytt» institutt, men med dype røtter Ca 700 ansatte 2015 Hovedkontor Ås; men med 18 lokaliteter NIBIO til stede i og for hele landet 1889

3 Klimautfordringer? Bondens øvelse er «triatlon» 1. Klimaendringene må begrenses - alle sektorer må redusere utslipp 2. Matsikkerhet og utryddelse av sult er en grunnleggende prioritet matproduksjonen må øke 3. Matproduksjon er særlig utsatt for effektene av klimaendringer jordbruket må tilpasses endret klima

4 Klima og IPCC: Utslippene må kraftig ned Hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 C, er det behov for tiltak for utslippsreduksjon og tilpasning for alle sektorer og nivåer. Det trengs dyptgripende samfunnsendringer

5 Modellert endring i matproduksjonen i 2050 grunnet endringer i nedbør og temperatur (IPPC models) World fertility rate map % changes from yr 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

6 Global matsikkerhetsrisiko: Geografisk og genetisk konsentrasjon av kaloriproduksjon, handel og transport

7 Risikobilder med potensielt store konsekvenser Det globale systemet for handel med mat er sårbart Transportruter og infrastruktur er sårbare punkter i det globale matsystemet 50 % av all hvete gjennom Suez, Gibraltar og Bosporus 50 % av all soya gjennom Panama og Malaca 8

8 Trusselbildet for det globale matsystemet: Klimaendringer, areal- og vannknapphet, jordtap og jordforringelse, planteskader og insektdød kan begrense veksten i global produksjon Avlingssvikt og handelsrestriksjoner kan begrense global handel med mat- og landbruksvarer Konflikter kan hindre transport og ødelegge matforsyning i produksjon, og under transport og lagring Plante- og husdyrsykdommer kan spres ved svikt i systemer, konflikter og knapphet NOU 2018:17: «En kan ikke utelukke utilstrekkelig tilbud av enkelte importvarer i perioder»

9 Er norsk jordbruk tilpasset dagens og framtidas vær? DET EKSTREMT VÅTE 2017 Det ekstremt varme og tørre

10 Klimasjokket for jordbruket i Norge og NW Europa 2018 Kilde: Landbruksdirektoratet

11 Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Nøkkelen til bioøkonomien med 40 % av verdiskapingen i samlet norsk bionæring Arbeidsplass for sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker Foretrukken investeringsmulighet for åtte milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca private, norske eiere; ca eiere av samvirkeeiet matindustri, vel eiere i Orkla og en rekke eiere i annen matindustri; totalt rundt 25 prosent av alle norske, private eiere Norges fremste merkevareindustri 12

12 Norsk jordbruk trenger mer offensiv klimatilpasning fordi Sannsynligheten for langvarig svikt i Norges matsikkerhet er ikke høy på kort sikt, men usikkerheten er økende Konsekvenser for matsikkerheten av hendelser utenfor Norge, kan være så alvorlig at det i seg selv begrunner økt prioritering av klimatilpasning i norsk jordbruk Klimatilpasset jordbruk reduserer industriens utsatthet for svikt i råvaretilførsel

13 Norsk jordbruk trenger mer offensiv klimatilpasning fordi Norsk jordbruk ikke er godt nok tilpasset dagens klima Klimaendringer betyr økt usikkerhet og ytterligere krevende utfordringer. Usikkert om tilpasning kan sikre at stabil og lønnsom produksjon opprettholdes Behov for mer kunnskap om tekniske og agronomiske spørsmål, økonomisk risiko ved investeringer og sammenhenger mellom strukturelle forhold, sårbarhet og tilpasningskapasitet

14 Jordbruk og utslippsreduksjon

15 Alle jordbruksrelaterte utslipp

16 Regjeringens ramme for avtale jordbruk: Klimagassutslippene skal reduseres med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter til sammen i perioden Avtalen skal ta høyde for ny kunnskap underveis Jordbrukets bidrag til kutt i andre sektorer (unntatt skog) skal inngå i reduksjonsmålet. Det skal vurderes om CO2-avgift på utslipp fra jordbruket kan være et virkemiddel for å redusere sektorens samlede utslipp. Kompenserende tiltak for sektoren skal i så fall også vurderes. Avtalen må være på plass senest innen utgangen av første kvartal 2019.

17 Ny NIBIO-rapport oppdaterer kunnskapen om tiltak (Husdyr: fordøyelse, foring og avl - NMBU) Husdyrgjødsel, lagring, spredning Husdyrgjødsel til biogass Planteproduksjon, arealtiltak Økt lagring av karbon i jord Biomasse til biokull for langvarig C-lagring i jord Organisk jord, dyrkingsmetoder og forvaltning Drivstoff og energi til oppvarming 18

18 NIBIO-rapport - andre tiltak Tidligere estimert tco2-e økt lagring av C i jordbruksjord Ny NIBIO-rapport 1. mars 2019 Biokull, stort potensial, avhengig av økonomiske rammebetingelser, regulatoriske forhold, teknologiløsninger, bruk av biomassen Fangvekster ( tco2-e, usikkert estimat) Restaurering av myr ( tco2-e, usikre forutsetninger) Dyrkingsmetoder organisk jord (myr), omgraving ved nydyrking og ny grøfting av dyrket myr Dyrkingssystem/praksis på oppdyrket myr Effekt av at myrareal endres til mineraljord (estimat tco2-e) 19

19 Redusert produksjon = økt import = karbonlekkasje Dersom redusert (kjøtt)produksjon i Norge erstattes med import, kan klimagassutslippene øke Ved import fra land med høyere utslipp pr kg produkt, oppstår karbonlekkasje Redusert produksjon i Norge bedrer det norske utslippsregnskapet, Men - negativ effekt for det globale regnskapet, (eksport av miljøbelastninger utløst av norsk forbruk) 20

20 Redusert produksjon i Norge negativt for Verdiskaping, bosetting og sysselsetting Produksjonskapasitet, kompetanse og matsikkerhet og beredskap Miljøverdier, biodiversitet Landskapsverdier Norsk kulturell identitet Albedo

21 Matproduksjon og arealbehov

22 Hvor skal mat og annen biomasse dyrkes i framtida? Jordbruksareal per capita, globalt: 1950: 5 dekar 2000: 2 dekar 2015: 1,5 dekar 2050:?? 38 % av verdens isfrie landareal benyttes til matproduksjon Kampen om arealene har knapt startet Behov for økt arealproduktivitet Behov for å forstå og mestre økt risiko 23

23 ANDEL JORDBRUKSAREAL AV TOTALAREALET I EUROPEISKE LAND Source: FAO,

24 Jordressurser i landet fordelt på klimasoner (8,2 mill. fulldyrka, 12,5 mill. dyrkbar jord) Sone 1 den gunstigste. Samlet jordbruksareal: 10 mill. dekar. Kilde: NIBIO

25 Matsikkerhet og Kornproduksjon i Norge: Hva skjer -hvorfor - og hvilke konsekvenser? Redusert avlingsøkning Redusert kornareal Tilsvarende utvikling innen grasproduksjon >> Produktiviteten må økes vesentlig Reduksjon på daa >> Økt areal produktive arealer må tas vare på

26 Økt matproduksjon i Norge krever at: 1. Klimaendringene begrenses til det vi kan mestre 2. Jordbruksarealene beskyttes ved kommunal planlegging 3. Infrastruktur, kapasitet og kompetanse opprettholdes 4. Jordbruksdrift endres og utvikles Tilpassing til endret klima og vær Situasjoner med for mye og for lite vann håndteres Forbedrede dyrkingsmetoder introduseres Sorter tilpasses og nye vekster tas i bruk Mer proteinvekster og nye proteinkilder til husdyrfór Beiteressursene utnyttes Teknologiutvikling og implementering

27 Utslippsreduksjon, tilpasning og økt produksjon

28 Framtidslandbruk i Norge Det er rom for og behov for økt produksjon av mat, fiber og annen biomasse i Norge Arealer og andre ressurser må bevares og brukes Kompetansen og produksjonsapparatet må vedlikeholdes og utvikles Langsiktig og bærekraftig oppbygging av biomasseressurser må prioriteres Forskning, innovasjon, biotek og digital teknologi får større betydning Klimatilpassing og utslippsreduksjoner er like viktig

29 Endret klima- effekt på produksjonssystemer På landskapsnivå og gårdsnivå Nye muligheter: Lenger vekstsesong Større avlinger Nye sorter, andre vekster Vekster til andre formål- energi vekster Økt areal spesielle vekster Bedre kvalitet

30 Landbruket i et endret klima: store utfordringer: mat- miljø klima- bedre agronomi - mange aktører Bonden Kommunen Fylke Regionale Miljøprogram Nasjonale ordninger Rådgivning Forskningen

31 Klimasystem og samfunn komplekse strukturer og sammenhenger Klimasystemet er komplekst og relasjonene mellom klimaendring og effekter på naturmiljø og samfunn er mange, men også usikre. Samfunn, teknologier og politikk er i rask utvikling og endring. Tilpasning er tverrsektoriell og integrert, vanskelig å isolere ett område fra et annet når det gjelder kostnader og nytte. Dette understreker viktigheten av holistisk tilnærming, og for mange spørsmål: lokale løsninger

32 Klimaendringer = Usikkerhet Tiilpasning = Risiko for mistilpasning Er tiltakene relevante i dagens klima eller i hovedsak framtidas klima? Når er det optimalt å implementer klimatiltak? Hvilke virkemidler og tiltak er mest effektive? Er nytte-kostnadsforholdet positivt? Basert på holistisk analyse er tiltakene vinn-vinn? I miljøperspektiv; er virkemidler og tiltak vurdert i forhold til do-no harm prinsippet?

33 Kommunenes ansvar og bidrag Klima som premiss for planlegging arealbruk i og utenfor tettsteder, produksjon, bruk av jord,,vern av jord, karbon i jord Arealbruk for risikoreduksjon, reduksjon av overvannsproblemer og skredrisiko Langsiktig vern av arealer for framtidig mat og biomasseproduksjon Effektiv og trygg arealbruk, ta høyde for worst case Lavutslippsløsninger i tjenesteproduksjon og egen drift Materialbruk i egen infrastruktur Innkjøpermakt som driver for innovasjon, grønt skifte og sirkulære systemer Kommunikasjon og nok politisk mot til å ta ansvar

34 Landbrukets ansvar og bidrag til klimaløsning, matsikkerhet og bioøkonomi 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen 4. Levere fornybare alternativer som eerstatter fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer 5. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene 6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 37

35 Takk for at dere hørte på! Arne Bardalen