matvareprisene årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 ZERO-RAPPORT 2009 Cedric Baum
Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense klimaendringene gjennom å vise fram og få gjennomslag for utslippsfrie energiløsninger. Vårt utgangspunkt er at det finnes en utslippsfri løsning for all energibruk. ZERO skal være konsekvente pådrivere for slike løsninger og jobbe for at de realiseres framfor forurensende. Spørsmål om denne studien kan rettes til ZERO Zero Emission Resoruce Organisation Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo www.zero.no Rapporten er trykket med støtte fra Norad
Innhold 1 Innledning...4 2 Er det første gang prisene på matvarer stiger?...5 3 Hovedfaktorene som har medvirket til prisstigningen på matvarer...6 3.1 Langsiktige årsaker...6 3.2 Årsaker på mellomlang sikt...6 3.3 Kortsiktige årsaker...7 3.4 Hvor mye bidrar hver enkelt faktor?...7 4 Forventninger til fremtidig...8 prisutvikling...8 4.1 Rapportenes hovedkonklusjoner...8 4.2 Verdensbanken 2008. Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009....9 4.3 OECD/FAO 2008. World Agricultural Outlook 2008-2017... 10 5 Sammendrag og... 11 hovedkonklusjon... 11 5.1 Grunnene til prisøkningen... 11 5.2 Forventning til fremtidige priser... 11 5.3 Hovedkonklusjon... 11 6 Kilder... 12
1 Innledning Med denne rapporten ønsker ZERO å få fram hvilke faktorer som bidrar til den globale prisutviklingen for matvarer, samt å presentere forventninger til fremtidige priser. Rapporten ser prisutviklingen i et historisk perspektiv med særlig henblikk på prisutviklingen fra 1970-tallet frem til i dag. Rapporten tar også for seg prognoser for fremtidige matvarepriser. Prisutviklingen for matvarer fra 2003 og særlig pristoppen våren 2008 har skapt debatt i norsk og internasjonal presse. Debatten har vært preget av forenklinger der enkeltfaktorer, og da særlig produksjon og forbruk av biodrivstoff, har blitt utpekt som hovedårsaken til prisstigningen. Det økte prisnivået skyldes ikke enkeltfaktorer: Flere sammenfallende faktorer har hatt gjensidig forsterkende effekt på hverandre og drevet prisnivået mot toppen som ble nådd våren 2008 1. Resultatene som presenteres her, er basert på en rekke rapporter, publisert av Verdensbanken, FN og OECD, med flere. Rapportene har flere hovedtrekk i årsaksforklaringene og konklusjonene som er sammenfallende. Årsaker som går igjen, er global befolkningsvekst, oljepris, produksjon av biodrivstoff og produktiviteten i landbruket. Rapporten bruker betegnelsene råvarer og matvarer. Råvarer er en gruppebetegnelse der matvarer inngår sammen med blant annet metaller, mineraler og tømmer. Betegnelsen matvarer omfatter en rekke landbruksprodukter. Hovedproduktene som inngår i kategorien, er hvete, mais, ris, raps, soyabønner og råsukker. Disse produktene konsumeres direkte som mat og er i tillegg innsatsfaktorer i kjøtt- og meieriproduksjon. Mange av disse produktene brukes også som innsatsfaktorer i industriprodukter som biodrivstoff. I denne rapporten brukes også betegnelsen biodrivstoff. Biodrivstoff er her definert som biodiesel og bioetanol. Disse er produsert med råsukker, mais og vegetabilsk olje som innsatsfaktorer. Biodrivstoff er flytende bioenergi og brukes som drivstoff i transportsektoren og i stasjonære anlegg, som for eksempel til kraftproduksjon. Prisene på råvarer generelt og matvarer spesielt har steget siden 2003. Prisstigningen skjøt fart mot slutten av 2007 og nådde en topp våren 2008. Konsekvensene av prisøkningene er ikke ensartede, og de reiser en rekke politiske og etiske spørsmål. Disse vil i liten grad bli belyst i denne rapporten, som hovedsakelig konsentrerer seg om årsakene til prisøkningen og forventninger til fremtidige priser. Fremtidsutsiktene for matvareprisene vi presenterer her, er hentet fra to rapporter. Den ene er skrevet av Verdensbanken og den andre er et samarbeid mellom Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). De to rapportene tar for seg tidsrommet frem til henholdsvis 2015-2030 og 2017. Prisene på matvarer for denne perioden forventes ifølge rapportene å stabilisere seg på et høyere gjennomsnittsnivå enn det siste tiåret. Videre forventes det fallende realpriser på matvarer.. International Food Policy research Institute 2008 (b). 4 ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030
2 Er det første gang prisene på matvarer stiger? Er prisbevegelsene vi har vært vitne til fra 2003 frem til våren 2008, enestående? Er dette første gang matvareprisene har økt kraftig for så å stupe? Figur 1 viser utviklingen for råvareprisene fra 1900 frem til i dag. Figur 1 Kilde: Verdensbanken 2008 2 Grafen viser variasjonene i råvareprisene. Felles for prisøkningene er at de blir fulgt av raske fall. Fallene skyldes i de fleste tilfeller redusert etterspørsel og lavere aktivitet i verdensøkonomien. I perioden fra pristoppen i 1974 frem til år 2000 har råvareprisene falt jevnt. Prisene i figuren er en indeks, den viser endringer i prisnivået. faktorer: Oljekrisen ga redusert etterspørsel på verdensbasis. En sterk produktivitetsøkning i landbruket gjorde at avlingene økte og kostnadene gikk ned. Det reduserte forbruket førte til overfylte matlagre som bidro til å holde prisene nede. Disse faktorene bidro til å redusere matvareprisene, men frem mot årtusenskiftet ble utviklingen innhentet av økende etterspørsel. Tilbudet av matvarer klarte ikke å vokse i samme takt som etterspørselen. Denne ubalansen mellom tilbud og etterspørsel beredte grunnen for den prisøkningen som nådde sin topp våren 2008. Prisstigningen fra 2003 har ført til et relativt høyt prisnivå sammenlignet med prisene på slutten av 1990-tallet, men dette bildet endrer seg når vi ser på prisene i et lengre tidsperspektiv. Varigheten av dagens prisoppgang, fem år (fra 2003 til 2008), er den lengste i det siste århundret 3 ; til sammenligning varte prisstigningen på 1970- tallet i to år. Prisveksten i prosent ved disse to prisoppgangene var henholdsvis 131 prosent på 2000-tallet og 59 prosent på 1970-talllet 4. Selv om dagens prisstigning har vært over dobbelt så stor som tidligere, er realprisene på matvarer lavere enn for 30 år siden 5. Forut for nedgangen i priser etter boblen på 1970-tallet var normalt prisnivå for matvarer i gjennomsnitt høyere enn de høyeste realprisene i løpet av 2008 6. I figur 1 brukes betegnelsen realpriser, de er beregnet ut fra nominelle priser og inflasjon. Nominelle priser er størrelser som kan observeres i hverdagen, mens realpriser er det nominelle prisnivået justert for inflasjon. At realprisene faller, vil si at inflasjonen vokser raskere enn prisen på matvarer. Fra perioden 2003-2006 må vi tilbake til begynnelsen av 1970-tallet for å finne forrige gang prisene i råvaremarkedet fikk et kraftig oppsving for så å falle. Hovedårsaken til denne pristoppen var høy oljepris. Knapphet på olje førte til rask prisoppgang for de fleste råvarer. Prisene falt igjen som følge av generell nedkjøling av verdensøkonomien. Etter oljekrisen med pristopp i 1974 har råvareprisene vist en fallende trend frem til årtusenskiftet. Dette skyldes en rekke 2. I kilder fra Verdensbanken brukes en dollarverdi fra 20. november 2008. Figur 2 Kilde: International Food Policy research Institute 2008 (b).. Verdensbanken 2008. Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009.. Verdensbanken 2008. Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009.. Asian Development Bank 2008. Causes of High Food Prices.. Asian Development Bank 2008. Causes of High Food Prices. ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 5
Figur 2 viser prisutviklingen for utvalgte matvarer fra januar 2003 frem til oktober 2008. Det er jevn vekst i prisene fra 2003 frem til høsten 2006. Prisene begynner så å stige, veksten eskalerer og når toppen våren 2008. Fra pristoppen har prisene falt mellom 30 og 40 prosent 7. 3 Hovedfaktorene som har medvirket til prisstigningen på matvarer Dette kapittelet fokuserer årsakene til prisstigningen fra årtusenskiftet frem til våren 2008. Årsakene blir vurdert ut fra deres virkning over tid og deres innvirkning på hverandre. På bakgrunn av rapportene dette dokumentet baserer seg på, kan man punktvis sammenfatte hovedårsakene til økningen i matvarepriser slik: Global befolknings- og inntektsvekst. Reduksjon i kornlagre siden midten av 1990-tallet. Stigende oljepris. Dollaren har falt i verdi relativt til de fleste valutaer. Tørke og plantesykdommer i kjerneområder for korndyrking. Økt etterspørsel etter biodrivstoff. Eksportrestriksjoner og importsubsidier. Hamstring og finansiell spekulasjon. Fra et økonomisk perspektiv er det hensiktsmessig å dele disse punktene inn i tre kronologiske grupper: langsiktige, mellomlangsiktige og kortsiktige årsaker. Langsiktige årsaker har innvirkning på tidsperioder utover fem år. Årsaker på mellomlang sikt har en effekt fra tre til fem år. Kortsiktige årsaker har virkning på ett til to år. Denne inndelingen klargjør effekten av de ulike årsakene og den tidsperioden de virker over. 3.1 Langsiktige årsaker Global befolknings- og inntektsvekst spesielt i utviklingsland er en faktor som har vært merkbar over flere år. Den økte befolkningsveksten i det sørlige Afrika fra slutten av 1990-tallet frem til i dag har vært en av de underliggende hovedårsakene til prisveksten 8. Den sterke inntekstveksten i Kina og India har ikke vært av betydning for. International Food Policy research Institute 2008 (b). 8. International Food Policy research Institute 2008 (a). verdensmarkedsprisene 9. Disse landene har drevet landbrukspolitikk med mål om selvforsyning, med unntak av noen varer. De er små aktører på verdensmarkedet, og det er en forutsetning at man er en aktør på verdensmarkedet for å ha innvirkning på prisene 10. Kornproduksjonen var i løpet av 1980- og 1990-tallet høyere enn etterspørselen. Dette førte til store kornlagre som presset prisene ned, og de lave prisene svekket insentivene til landbruksforskning og produktivitetsforbedringer. Da etterspørselen tok seg opp, ble deler av den dekket inn av lagerkapasiteten. Lagerbeholdningene har fra slutten av 1990-talet vært fallende og nådd rekordlave nivåer de siste årene 11. Størrelsen på lagrene er i første rekke bestemt av matvareprisene. Private aktører har lagre som fylles og tømmes ut fra nåværende priser og forventninger til fremtidige priser. Lagerbeholdningene nådde et historisk bunnivå i 2006 12 og har redusert muligheten til å dempe effekten av variasjoner i de årlige avlingene. 3.2 Årsaker på mellomlang sikt Verdensmarkedspriser for matvarer oppgis i dollar. I løpet av de siste seks årene har dollaren falt i verdi mot de fleste valutaer. Historiske data viser klar (men ustabil) sammenheng mellom lav dollarverdi relativt til andre valutaer og høye matvarepriser 13. Den svake dollaren har bidratt til det høye prisnivået på verdensmarkedet. Det nasjonale prisnivået har i de fleste land vært noe lavere enn verdensmarkedsprisen, fordi en svak dollar gjør varer som prises i dollar, relativt billigere. Den stigende oljeprisen (med en topp i juli 2008 på $ 145 per fat) 14 har ført til økte produksjonskostnader i landbrukssektoren. Det har gitt økte priser på gjødsel og landbrukskjemikalier, samt høyere transportkostnader. Oljeprisen er også avgjørende 9. Farm Foundation Issue Report 2008. What s Driving Food Prices? 10. Farm Foundation Issue Report 2008. What s Driving Food Prices? 11. Farm Foundation Issue Report 2008. What s Driving Food Prices? 12. Farm Foundation Issue Report 2008. What s Driving Food Prices? 13. Farm Foundation Issue Report 2008. What s Driving Food Prices? 14. The World Bank 2008. Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009. 6 ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030
for konkurranseevnen til biodrivstoff. Biodrivstoff konkurrerer direkte med fossilt drivstoff, og en høy oljepris vil også øke etterspørselen etter biodrivstoff, og dermed prisen på drivstoffet. 3.3 Kortsiktige årsaker Den økende etterspørselen etter korn og oljefrø til produksjon av biodrivstoff er også en medvirkende årsak til økte matvarepriser. Produksjonen av biodrivstoff har etablert seg som en relativt ny etterspørselsfaktor for korn og oljefrø i tillegg til den tradisjonelle bruken av disse til mat og dyrefor 15. Etterspørselen etter disse matvareravlingene til biodrivstoffproduksjon har redusert tilbudet av matvarer. Dette gjelder spesielt for mais til bioetanolproduksjon i USA og rapsolje til produksjon av biodiesel i EU 16. I tillegg til konkurransen på bruken av matvareavlinger er det konkurranse om dyrkningsarealet. Avlinger med høyest forventet avkastning vil bli valgt av aktørene i landbruket. Hvis det forventes at innsatsfaktorer til biodrivstoffproduksjon vil gi høyere avkastning, vil det øke arealet som avsettes til dette og redusere matvareavlingene. Det reduserte tilbudet av matvareavlinger som følge av denne konkurransen vil være medvirkende til prisstigningen på matvarer. Sesongvariasjoner i kornavlinger varierer med årlige værmønstre og omfanget av plantesykdommer. I vekstsesongene 2006 og 2007 ble avlinger i noen kjerneområder for korn utsatt for tørke og plantesykdommer. Dette rammet spesielt avlingene i Australia og Ukraina 17. Som et resultat av de høye matvareprisene fra 2006 innførte flere land tiltak for å bedre den nasjonale tilgangen på matvarer. Spesielt bidro innføring av eksportrestriksjoner og importsubsidier til ytterligere press på matvareprisene. Den reduserte eksporten begrenset tilgangen på korn på verdensmarkedet, og importsubsidiene hadde tilsvarende effekt. Tiltakene reduserte insentivene for produsentene til å øke produksjonen som svar på prisøkningen og for konsumentene til å kjøpe mer rimelige produkter. Dermed bidro tiltakene som ble innført, til å redusere effekten av de markedsmekanismene som ellers ville dempet prisveksten. 15. Verdensbanken 2008. Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009. 16. Verdensbanken 2008. Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009. 17. International Food Policy research Institute 2008 (a). På dette siste punktet kan vi dele inn i to undergrupper av faktorer: 1) Markedsaktører som har bygd opp fysiske kornlagre i påvente av høyere priser. Forventninger om høyere fremtidige matvarepriser har gitt markedsaktørene insentiv til å hamstre i påvente av økt fremtidig profitt. 2) Finansiell spekulasjon grunnet fallende inntjeningsmuligheter i verdipapirmarkedene 18. Denne spekulasjonen i fremtidskontrakter for kjøp og salg av korn har økt i omfang de siste årene 19. Det har bidratt til større svingninger i markedsprisene og har muligens forsterket prisoppgangen Denne effekten er kortsiktig; finansiell spekulasjon vil ikke påvirke markedsprisen på lang sikt 20. 3.4 Hvor mye bidrar hver enkelt faktor? Denne rapporten belyser de faktorene som har bidratt til økningen i matvareprisene. Prisstigningen skyldes ikke enkeltfaktorer, men en kombinasjon av flere 21. De ulike faktorene har gjensidig forsterkende påvirkning på hverandre, og det er ikke mulig å isolere effekten av enkeltfaktorer. Det er heller ikke mulig å gi konkrete kvantitative anslag på hvor mye enkeltfaktorer har påvirket prisøkningen 22. Generelt kan vi si at global befolkningsvekst er den viktigste underliggende årsaken som driver etterspørselen. På lang sikt er befolkningsveksten avgjørende for utviklingen i etterspørsel. Produktivitetsveksten i landbruket vil være hovedfaktoren som bestemmer om tilbudet av matvarer svarer til etterspørselen. Produktivitetsveksten har historisk økt raskere enn befolkningsveksten, noe som har resultert i fallende realpriser på matvarer. 18. Asian Development Bank 2008. Causes of High Food Prices. 19. Asian Development Bank 2008. Causes of High Food Prices. 20. Asian Development Bank 2008. Causes of High Food Prices. 21. Farm Foundation Issue Report 2008. What s Driving Food Prices? 22. Farm Foundation Issue Report 2008. What s Driving Food Prices? ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 7
Figur 3 Kilde: FAO 2008 4 Forventninger til fremtidig prisutvikling To sentrale rapporter presenterer prognoser om fremtidige priser på matvarer. Rapporten fra Verdensbanken, Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009, presenterer prisfremskrivninger til 2015 og 2030. Den tar for seg prisutviklingen på råvarer, der matvarer inngår. Den andre rapporten World Agricultural Outlook 2008-2017, er skrevet i samarbeid mellom Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og FNs matog landbruksorganisasjon (FAO). OECD/FAO rapporten ser frem til 2017 og er mer konsentrert om matvarer. Dette kapittelet gir et sammendrag av de to rapportenes prognoser om fremtidige priser, samt en samlet hovedkonklusjon basert på rapportene. 4.1 Rapportenes hovedkonklusjoner De to rapportene konkluderer likt med hensyn til fremtidige priser på matvarer. Både Verdensbanken og OECD/FAO forventer at prisene vil falle fra det høye nivået i begynnelsen av 2008 og stabilisere seg på et noe høyere gjennomsnittsnivå enn det siste tiåret. Begge forventer videre at realprisene på matvarer vil fortsette å falle. Figur 3 viser prisutviklingen fra 1971 og OECD/ FAOs forventninger til prisutvikling frem til 2017. Det er fire matvarer som presenteres: Kategorien coarse grains er en samlebetegnelse for kornprodukter til dyrefor og domineres av mais, mens kategorien oilseeds er oljefrø som brukes til å fremstille vegetabilsk olje. Hovedtrenden i prisutviklingen fra 1970 frem til i dag er sammenfallende for alle de fire kategoriene av matvarer. Realprisene viser et tydelig fall i 8 ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030
tidsperioden: Realprisen på hvete er halvert i løpet av perioden, og for ris har realprisen sunket til under en firedel av pristoppen i 1974. 4.2 Verdensbanken 2008. Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009. Rapporten Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009, publisert av Verdensbanken, antar en redusert befolkningsvekst. Som det går frem av figur 4, antar rapportforfatterne at befolkningsveksten globalt vil falle fra et årlig gjennomsnitt på 1,6 prosent og stabilisere seg rundt 1,0 prosent. Nedgangen i befolkningsvekst vil være sterkest i land med høy og middels inntekt. Global inntektsvekst vil også legge et press på etterspørselen. En økning i inntekt fører til økt etterspørsel etter kornprodukter til mat. Denne effekten er ulik på forskjellige varer. Som det går frem av tabellen over, vil en økning i inntekt på 10 prosent øke etterspørselen etter kornprodukter med 6 prosent. Denne sammenhengen gjelder for befolkningsgrupper med årlig gjennomsnittsinntekt under 21 000 kroner 23. Når den årlige inntekten overstiger 21 000 kroner, svekkes denne sammenhengen. For befolkningsgrupper med høy inntekt vil en 10 prosents inntektsøkning resultere i en økning i etterspørsel etter kornprodukter tilnærmet lik null. Dette innebærer at over et gitt inntekstnivå er det befolkningsveksten som driver økningen i etterspørsel. Rapporten fra Verdensbanken tar for seg direkte etterspørsel etter kornprodukter til mat. Korn brukt til dyrefor og konsekvensene av endret etterspørsel etter kjøtt og meieriprodukter som følge av inntektsøkninger er ikke tatt med i rapporten. Rapporten forventer at økningen i avlinger i hovedsak vil skyldes produktivitetsforbedringer i landbrukssektoren. Økt bruk av dyrkningsareal i Latin-Amerika, Afrika og tidligere sovjetstater vil også bidra til å øke avlingene. Dette er areal uten skog og kan relativt raskt tas i bruk. Landområdene er noe mindre produktive, men vil likevel bidra til økt produksjon. Figur 4 Kilde: Verdensbanken 2008 Verdensbanken mener befolkningsvekst er den sterkeste underliggende pådriveren for etterspørsel etter matvarer. På tilbudssiden mener Verdensbanken at produktivitet i landbruket er den avgjørende faktoren. Denne har historisk økt raskere enn befolkningsveksten, og banken forventer at produktivitetsveksten fortsatt vil følge denne trenden. Inntekstgruppe Korn Energi Metall Low 6,0 4,5 10,1 Lower middle 3,3 7,2 10,1 Upper middle 1,4 9,2 10,1 High 0 1,1 10,1 Innvirking av 10 prosent inntektsøkning på etterspørsel Kilde: Verdensbanken 2008 Det forventes at oljeprisen på sikt vil stabiliseres rundt $ 75 pr fat. Dette prisnivået vil gi insentiver til effektivisering i oljeforbruk og utvikling av alternative energikilder, noe som på sikt vil redusere etterspørselen etter olje. Rapporten trekker frem en rekke usikkerhetsmomenter ved denne typen forutsigelser av priser. Forfatterne peker i første rekke på den generelle usikkerheten knyttet til konkrete prisanslag frem i tid. For at produktivitetsveksten i landbruket som forventes i rapporten skal opprettholdes, må omfanget av forskning innen teknologi og bioteknologi videreføres og forsterkes. Rapporten tar utgangspunkt i dagens teknologi og innlemmer ikke eventuell ny og ukjent teknologi som kan øke produktiviteten. 23. Omregnet fra 3000 US dollar med kurs (6.942) fra Norges Bank 16.01.09. Beløpet er avrundet til nærmeste hele tusen. ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 9
Den politiske utviklingen globalt, regionalt og nasjonalt vil også ha innvirkning på tilbudet av og etterspørselen etter matvarer. Utviklingen avhenger sterkt av hvilke politiske avgjørelser om matsikkerhet, handel, miljø og energi som fattes av globale organisasjoner og enkeltland. 4.3 OECD/FAO 2008. World Agricultural Outlook 2008-2017 Rapporten fra OECD/FAO presenterer prisprognoser frem til 2017. Den legger en rekke forutsetninger til grunn for prognosene. Forfatterne forventer at den økonomiske veksten i OECD vil ligge litt over 2 prosent. Veksten i store utviklingsland som Kina og India antas fortsatt å bli høy, men noe avtagende utover i tidsperioden. Befolkningsveksten globalt antas å stabiliseres rundt 1,1 prosent per år i gjennomsnitt. De to organisasjonene legger til grunn at oljeprisen vil styrke seg, fra $ 90 per fat i 2008 til $104 per fat i 2017. Men de utelukker ikke muligheten for betydelige prisvariasjoner i løpet av perioden. De forventer også at dollaren vil styrke seg mot de fleste valutaer. Rapporten antar uendret landbruks- og handelspolitikk, men fremhever at dette ikke er realistisk og at endringer i politikken vil påvirke prisnivået. En annen forutsetning er at klimaendringer ikke vil ha ytterligere negativ effekt på landbruksproduksjonen. Ifølge rapporten vil den siste tidens høye priser ikke vedvare. De vil falle, men ikke til de laveste nivåer på 1990-tallet. Sterke faktorer vil holde prisene på høyere gjennomsnittsnivå og redusere den langsiktige nedgangen i realpriser. dollaren vil styrkes mot de fleste valutaer. Dette vil redusere konkurranseevnen til amerikanske matprodusenter og bedre konkurranseevnen til andre nasjoners produsenter. Det forutsetter at disse landene er aktører på verdens matvaremarkeder og at valutaen deres ikke er bundet til dollaren. Disse faktorene vil gi større landbruksproduksjon globalt, men den reduseres noe fordi høyere oljepris gir en økning i produksjonskostnadene. Etterspørselen påvirkes av befolkningsvekst, økonomisk vekst og endrede spisevaner. Globalt er mat og dyrefor de sterkeste pådriverne for økt etterspørsel etter landbruksvarer. Landbruksvarer som innsatsfaktor i biodrivstoffproduksjon er en ny faktor som påvirker etterspørselen, om enn mindre enn mat og dyrefor. Ifølge rapporten er muligheten til stede for større variasjon i matvareprisene. Dette skyldes begrensede matvarelagre, som kan bidra til å dempe effekten av endringer i tilbud og etterspørsel. Forfatterne forventer ikke at matvarelagrene kommer til å øke i tidsperioden frem til 2017. Rapporten fra OECD/FAO fremhever også usikkerheten knyttet til prisprognoser generelt. Den legger spesielt vekt på finanskrisen og dens konsekvenser, som var svært uoversiktlige da rapporten ble skrevet. Rapporten fremhever også at værsituasjonen kan bli mer ustabil på grunn av klimaendringer, noe som gir utslag i tilbudet av matvarer. Prisforventningene og konklusjonene i rapporten er betinget av forutsetningene som ligger til grunn. 10 Etter at prisene blir redusert fra sine toppnivåer på mellomlang sikt (3 5 år), vil vi se en høyere gjennomsnittspris enn i det siste tiåret. Underliggende faktorer som driver tilbudet, hovedsakelig produktivitetsforbedringer, vil vokse raskere enn den langsiktige etterspørselen. Langsiktig etterspørsel er dominert av mat, dyrefor og industriell bruk, hovedsakelig til biodrivstoff. Realprisene vil fortsette å falle, men muligens ikke så fort som tidligere. På tilbudssiden forventer OECD/FAO fortsatt produktivitetsvekst, noe som vil ha større effekt enn nytt landareal til dyrking. Organisasjonene tror
5 Sammendrag og hovedkonklusjon 5.1 Grunnene til prisøkningen Prisøkningen fra 2003 frem til våren 2008 har vært drevet av flere faktorer. Årsaker som har virket på lang sikt, er befolkningsvekst, utflating i produktivitetsveksten i landbrukssektoren og reduserte kornlagre. Årsakene som har hatt virkning på mellomlang sikt, er en jevnt stigende oljepris og det faktum at dollaren har blitt svekket sammenlignet med de fleste valutaer. På kort sikt har svikt i avlinger, fysisk og finansiell spekulasjon i matvaremarkedet, offentlige tiltak for produksjon og bruk av biodrivstoff, eksportrestriksjoner og importsubsidier vært utslagsgivende. Det er ikke mulig å trekke frem én av disse faktorene og kvantitativt tillegge den større medvirkning til økningen i matvareprisene. Faktorene som har bidratt til prisøkningen, påvirker og forsterker hverandre gjensidig. 5.3 Hovedkonklusjon Vi kan konkludere at det ikke er grunnlag for å utpeke enkeltfaktorer som hovedårsak til prisstigningen på matvarer. Det er ifølge kildene til denne rapporten ikke grunnlag for å tillegge produksjon av biodrivstoff hovedansvaret for økningen i matvarepriser. Prisøkningen har vært drevet av en rekke sammenfallende faktorer som har hatt gjensidig forsterkende effekt på hverandre. Fremtidige matvarepriser vil også bli bestemt av en rekke faktorer, der biodrivstoff er én av disse. Prisnivået vil hovedsakelig bli bestemt av befolkningsvekst, som avgjør etterspørselen, og produktivitetsvekst i landbruket, som er avgjørende for veksten i tilbudet av matvarer. 5.2 Forventning til fremtidige priser Begge rapportene som tar for seg fremtidig prisutvikling for matvarer, fremhever usikkerheten ved denne type anslag. Forutsetningene som settes for prisberegningene, er avgjørende for resultatene som blir presentert. Både Verdensbanken og OECD/FAO forventer at etterspørselen etter matvarer hovedsakelig vil bli drevet av global befolkningsvekst. Dollaren er forventet å styrke seg mot de fleste valutaer, noe som vil bedre konkurransevilkårene og insentivene hos en rekke ikke-amerikanske produsenter. Utviklingen i oljepris får stor betydning for forventet prisnivå. Etterspørselen etter matvarer som innsatsfaktorer i produksjon av biodrivstoff er en ny etterspørselsfaktor. Denne etterspørselen vil bidra til høyere matvarepriser. Produktivitetsveksten i landbrukssektoren forventes å øke raskere enn befolkningsveksten. Dette medfører at tilbudet vokser raskere enn etterspørselen. Det forventes at matvareprisene vil stabilisere seg på et høyere gjennomsnittsnivå enn det som har vært observert de siste ti årene. På tross av et høyere gjennomsnittsnivå på nominelle priser er det utsikter til fallende realpriser de neste 10 til 20 årene. ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 11
6 Kilder Asian Development Bank 2008. Causes of High Food Prices. Tilgjelig fra: www.adb.org/documents/working-papers/2008/economics-wp128.pdf -(Oppsøkt 16.12.2008) Norges Bank. Dagens valutakurser. Tilgjengelig fra: http://www.norges-bank.no/templates/article 11619.aspx (Oppsøkt 19.01.209) FAO 2008. THE STATE OF FOOD AND AGRICULTURE. Tilgjengelig fra: www.fao.org/sof/sofa/ - 13k (Oppsøkt 09.12.2008) Farm Foundation Issue Report 2008. What s Driving Food Prices? Tilgjengelig fra: www.farmfoundation.org/news/templates/template.aspx?articleid=404-17k (Oppsøkt 11.12.2008) International Food Policy research Institute 2008 (a). Biofuels and Grain Prices: Impacts and Policy Responses. Tilgjengelig fra: www.ifpri.org/pubs/agm08/jvb/jvbagm2008.pdf - (Oppsøkt 09.12.2008) International Food Policy research Institute 2008 (b). FOOD AND FINANCIAL CRISES: IMPLICATIONS FOR AGRICULTURE AND THE POOR. Tilgjengelig fra: www.ifpri.org/pubs/agm08/jvb/jvbagm2008.pdf - (Oppsøkt 09.12.2008) OECD-FAO 2008. World Agricultural Outlook 2008-2017, Paris: OECD. Tilgjengelig fra: www.fao.org/es/esc/common/ecg/550/en/agout2017e.pdf - (Oppsøkt 09.12.2008) Verdensbanken 2008. Global Economic Prospects: Commodities at the Crossroads 2009. Tilgjengelig fra: www.worldbank.org/(oppsøkt 11.12.2008) 12 ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030
ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 13
14 ZERO - Matvareprisene: årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030
www.zero.no