Detaljregulering av Hans Finnes gate fra Persaunvegen til Bakkaunvegen, fortau, offentlig ettersyn Planbeskrivelse



Like dokumenter
Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Hans Finnes gate fra Persaunevegen til Bakkaunevegen, fortau, sluttbehandling

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

Reguleringsplan For Voldstadsletta


REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

Planområdet er regulert til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål, forretning/industri (kode 1812)

PLAN : DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre

Bestemmelser og retningslinjer

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/ /44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

TMN PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR I HARSTAD KOMMUNE

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Sildråpevegen, fortau, sluttbehandling

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

Møgedalsvannet Hyttefelt Gnr. 100 bnr. 3, Eigersund. Planbeskrivelse

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket <planid> og datert

PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato:

Oslo kommune Bymiljøetaten. Møtereferat. 1. Sykkelsatsing i Oslo. 2. Informasjon om prosjektet. Side 1 av 5

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg.

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

2. gangsbehandling Plan Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr KA-1, Stangeland

Saksframlegg. Reppevegen, detaljregulering fortau, r , offentlig ettersyn

PlanID DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV UTHAUGSVEIEN

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

DETALJREGULERING FELLES BRYGGE USKEN, PLAN

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz FA - L12, PLANID

b) Før det gis igangsettingstillatelse skal eventuelle geotekniske tiltak være prosjektert.

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING SJØTOMTA

Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med nasjonal arealplan-id , sist revidert i målestokk 1:1000.

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

Mosseveien (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune

Tromsø kommune Rådmannen

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: L12 07/ Dato:

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

1 FELLES BESTEMMELSER

Detaljregulering Momarka II, Område B1 Levanger kommune Planbeskrivelse med bestemmelser. Juni 2012

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT

Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER

Verdal kommune Sakspapir

Planbeskrivelse. Detaljregulering for del av Sjøbergs gate. Nasjonal planid: Arkivsak: 17/844. Vedtak om igangsetting:

Forslag til Reguleringsplan for Helgumskollen

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt

REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSJORDE PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. sha v/åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

REGULERINGSENDRING FOR LÅNAMARKA, DETALJREGULERING, GNR 52 BNR 35 M.FL., STRANDA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense.

Detaljregulering gnr 23 bnr 2- Fladmark

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for Høllebukta vest - 3.gangsbehandling

Arkivkode: PLAN

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

Samlet saksframstilling

Reguleringsendring. Planbeskrivelse. Fortau langs fv 885 Sandnes. Hadsel kommune. Region nord Harstad kontorsted Dato: rev

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR PLN 202/14

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering)

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/ Kommunestyret 13/

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p081e08 17/ Dato:

Odd steinar Bjerkeset ordfører. REGULERINGSENDRING Øra vest SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER /12 BYSTYRET /12

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: )

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

Reguleringsplanforslag for Motteberget, 2.gangs behandling

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID / Dato:

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Lund Østre, gnr/bnr 177/717 m.fl., detaljregulering, gang- og sykkelveg, saksfremlegg sluttbehandling

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT

Forslag reguleringsplan

1. Sammendrag Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse, jf. pbl 4-2, første ledd.

Saksframlegg. Detaljregulering av Munkvoll gård, Metrobusstasjon fra sentrum, r , sluttbehandling

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune

Transkript:

Byplankontoret Planident: r20140042 Arkivsak:14/48061 Detaljregulering av Hans Finnes gate fra Persaunvegen til Bakkaunvegen, fortau, offentlig ettersyn Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 02.10.2015 Dato for godkjenning av Bystyret : Planforslaget er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse AS som forslagstiller, på vegne av Trondheim kommune Miljøpakken. Planforslaget er utarbeidet i samarbeid med Vianova Trondheim AS og Selberg Arkitektkontor AS. Hensikten med planarbeidet er å regulere fortau langs Hans Finnes gate fra Persaunvegen til Bakkaunvegen. Planbeskrivelsen bygger på forslagstillers beskrivelse av planforslaget. Planområdet, eksisterende forhold Planområdet berører eiendommene som er vist i vedlegg 4. Beliggenhet Planområdet omfatter Hans Finnes gate fra Persaunvegen i sørøst til Bakkaunvegen i vest. Planområdet er ca. 690 meter langt og er avgrenset til vegarealet med nødvendig sideareal. Planområdet ligger ca. 33-65 meter over havet. Ortofoto

Stedets karakter Hans Finnes gate er en boliggate med småhusbebyggelse på begge sider. Gata er relativt bratt på strekningen mellom Helmer Hanssens veg og Bakkaunvegen, og på denne strekningen finnes det et smalt sommerfortau langs nordsiden av vegen. I den flate delen av Hans Finnes gate, mellom Helmer Hanssens veg og Persaunvegen, er det brede grusskuldre på begge sider av vegen som benyttes som gangareal. Det er ikke kantstein mellom skulder og kjørebane, men det er stedvis rester av gamle gatesteinsrenner. Fra Persaunvegen til Henrik Angells gate eier kommunen et 12 meter bredt profil. Videre fram til Rønningsvegen går eiendomsgrensene midt i vegbanen. Private gjerder og hekker er imidlertid anlagt i god avstand fra vegkant. På resten av strekningen, nord for Rønningsvegen, eier kommunen et ca. 8 meter bredt profil. Side 2 Grunnforhold Vegen ligger under marin grense. NGUs løsmassekart viser tykt dekke hav- og fjordavsetninger (leire og silt) i sør og tynt dekke i nord. Vegen går ikke igjennom noen registrert kvikkleiresone. Det er heller ikke registrert kvikkleire i nærheten. Det er gjort grunnundersøkelser langs flere deler av Hans Finnes gate og tilgrensende områder. Resultatene viser at løsmasseoverdekningen varierer fra 0,5 m til 6,0 m over platået og 1,0 m i nordre enden av strekningen. Det er antatt gode grunnforhold i området, men etablering av fortau vil trolig kunne medføre sprenging av fjell. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor området, og det vurderes å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Forurensning i grunnen Det foreligger ingen indikasjoner på at det er forurensning i grunnen innenfor planområdet. Natur- og rekreasjonsverdier Det er ikke registrert natur- og rekreasjonsverdier i planområdet. Barn og unges interesser Hans Finnes gate er en trafikkert gate, og etablering av fortau er et tiltak for å bedre barn og unges muligheter for trygg ferdsel til/fra området. Barnetråkkregistreringer viser at Hans Finnes gate benyttes av skolebarn. Trafikkforhold I skolevegrapporten fra 2007 er Hans Finnes gate nevnt som problemområde i Strindheim skolekrets. Det rapporteres om høy hastighet og mye gjennomgangstrafikk. Trafikktellinger de siste fem årene viser at trafikkmengden har ligget stabilt på ca. 1100 ÅDT. Det er ikke fortau langs Hans Finnes gate på strekningen mellom Persaunvegen og Helmer Hanssens veg, men det er brede gruslagte skuldre. Fra Helmer Hanssens veg til Bakkaunvegen er det delvis et smalt fortau langs nordsiden av vegen. I 2010 ble det innført parkeringsforbud langs store deler av vegen, men dette skal ha ført til økt fartsnivå.

Støy I følge kommunens støysonekart er beregnet støynivået L den langs Hans Finnes gate 55-60 db, unntatt på strekningen fra Helmer Hanssens veg til Bakkaunvegen hvor beregnet støynivå L den er 60-65 db. Side 3 Utdrag fra kommunens støysonekart Energiforsyning Kabler og kabelskap ligger hovedsakelig på østsida av Hans Finnes gate. Det ligger 3 nettstasjoner i umiddelbar nærhet til planområdet; Hans Finnes gate 44, Rønningsvegen ved nr. 24 og Bakkaunvegen 7. Det er flere krysningspunkt på strekningen. Vann- og avløp Eksisterende vannledninger ligger i hovedsak på vestsiden av Hans Finnes gate. Avløpsledningene ligger i hovedsak på østsiden av vegen, unntatt for strekningen Helmer Hanssens veg Bakkaunvegen hvor avløpsledningene følger samme trasé som vannledningen. Det er ingen fjernvarmeledninger innenfor planområdet. Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Reguleringsplanen fremmes for å få et formelt grunnlag for erverv og bygging av fortau langs Hans Finnes gate. Planforslaget inneholder reguleringsformålene veg, fortau, annen veggrunn tekniske anlegg og boligbebyggelse. Plankartet viser også sikringssoner for frisikt og bestemmelsesområder for anlegg- og riggområder.

Side 4 Normalprofil Planlagte samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Planlagt veg reduseres til en bredde på 5,0 m mellom kantsteinene, mens fortauene får en asfaltert bredde på 2,5 m og en grusskulder på 0,5 m. Vegbelysning, skilt, el-skap, gjerder og rekkverk vil bli plassert på grusskulderen, og den vil i tillegg fungere som snøopplag. På de første 200 m fra Persaunvegen er det stort sett 12 m mellom eiendomsgrensene, mens ny veg med fortau utgjør 11 m. Arealet som blir igjen reguleres til «Annet vegareal» og får samme funksjon som grusskulderen, blant annet snøopplag. I kryssene er det lagt inn sikttrekanter med Statens vegvesens vegnormaler som utgangspunkt. Når det gjelder kryss med fire vegarmer er det avklart mellom Trondheim kommune og Statens Vegvesen at siktlinjene reduseres fra 20 m x 20 m til 17m x 17m. På den 400 m lange, og tilnærmet rette strekningen fra Persaunvegen og nordvestover, er det i illustrasjonsplanen vist forslag til innsnevring av kjørebanen på enkelte partier for å redusere hastigheten. Det stilles ikke krav om opparbeidelse av innsnevringer i reguleringsplanen, men det er plass til å opparbeide disse innenfor areal avsatt i plankartet.

Side 5 Andre relevante forhold I planarbeidet er det vurdert om envegskjøring kunne være en egnet løsning for å redusere trafikken. Etablering av envegskjøring er bare mulig mellom Persaunvegen og Rønningsvegen, da det ikke er alternative omkjøringsruter for resten av Hans Finnes gate. Etablering av envegskjøring har imidlertid hatt best effekt på trafikksikkerheten om det hadde kunnet blitt etablert mellom Rønningsvegen og Bakkaunvegen, hvor Hans Finnes gate er på sitt smaleste. Etablering av envegskjøring på strekningen Persaunvegen Rønningsvegen vil medføre økt trafikk på sideveger, og kan utløse behov for fortau også der. Som eksempel kan Kaare Tønnes veg og Henrik Angells gate få økt trafikk dersom Hans Finnes gate envegsreguleres. Det er også mange skolebarn som benytter Kaare Tønnes veg som skoleveg. Resultatet vil her kunne bli at det må etableres fortau både i Kaare Tønnes veg og i Hans Finnes gate. Ettersom etablering av envegskjøring medfører store ulemper på den strekningen hvor det er størst effekt, har man etter en nærmere vurdering funnet at envegskjøring ikke er løsningen for å hindre gjennomkjøring og høy hastighet i området. Virkninger av planforslaget Formålet med planen er å forbedre framkommeligheten og sikkerheten for gående langs Hans Finnes gate ved å bygge bredere fortau adskilt fra kjørebanen med kantstein. Strekningen er ca. 700 m lang. Planforslaget er vurdert til å ha positiv virkning for miljø og samfunn utover hensikten med tiltaket. Etablering av fortau vil bidra til å øke sikkerheten for de som ferdes langs planstrekningen, og bidra til tryggere skoleveg og gangtrafikk mellom boliger og andre målpunkt i nærområdet. I all hovedsak er veganlegget plassert innenfor eiendomsgrensene til vegen eller på privat eid areal som brukes til trafikkformål. Det blir mindre behov for erverv for å få gjennomført planen. Ved Persaunvegen, og mellom Henrik Angels gate og Rønningsvegen, ligger eiendomsgrensene midt i vegen. Arealet som brukes til vegformål i dag vil bli ervervet av kommunen, men uten vederlag. For å kunne bygge murer på nordsiden av vegen og etablere fjellskjæringer på sørsiden, er det i anleggsperioden behov for mer areal enn i permanent situasjon. Dette er vist som bestemmelsesområde «Anlegg- og riggområde» på plankartet. Arealoversikt Nytt vegareal 410 m² Eksisterende vegareal som overføres til kommunen uten vederlag 2 025 m² Permanente skråninger 310 m² Midlertidig beslagelagt areal 720 m²

Side 6 Geoteknikk Det vil være nødvendig med en geoteknisk/ingeniørgeologisk prosjektering av arbeidet før igangsetting av tiltak for å sikre lokal stabilitet både i anleggsfasen og etter ferdigstillelse. Sprenging kan påføre skader på nabobebyggelse, så det anbefales at det gjøres en tilstandskartlegging av nærliggende bebyggelse før ev. sprengningsarbeid starter. Støy i anleggsperioden Det vil være normal anleggsstøy innenfor normal arbeidstid under utbyggingen. En anser derfor ikke anleggsvirksomheten som kritisk for omgivelsene. Det vil være behov for sprengningsarbeider under utbyggingen. Sprengningsarbeidene vil følge egne forskrifter om sikring, tidspunkt og varsling. Støy i driftsperioden Etablering av fortau anses ikke for å endre støyforholdene. Selv om vegen forskyves i deler av området, er det så små endringer i avstander at endringer i støybildet ikke anses for å være merkbart. Eventuelle framtidige støytiltak bør vurderes uavhengig av planforslaget. I «Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (støyretningslinjen) står det i kap. 3.3.2 Reguleringsplan nye anlegg og endringer av eksisterende: Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Dette gjelder blant annet bygging av gang- og sykkelveg. I Hans Finnes gate skal kjørebanebredden reduseres til 5,0 m og avgrenses med kantstein. Dette vil erfaringsmessig føre til lavere hastighet, og vil gjøre Hans Finnes gate mindre attraktiv for gjennomgangstrafikk, spesielt hvis det legges inn lokale innsnevringer av kjørebanen som vist i illustrasjonsplanen. Det kan derfor forventes at tiltaket fører til et noe lavere støynivå. Det er med denne bakgrunnen ikke utført støyberegninger. Trafikk Smalere kjørebane, samt kantstein mot fortau, vil erfaringsmessig bidra til lavere hastighet og gjøre vegen mindre attraktiv for gjennomkjøring. Ytterligere fysiske fartsdempingstiltak vil også bidra til dette. Slike tiltak er ikke en del av reguleringsplanen, men ivaretas i gjennomføringsfasen. Grønnstruktur, biologisk mangfold og friluftsliv Tiltaket endrer ingen områder med grønnstruktur, biologisk mangfold eller friluftsliv. Vann og avløp, fjernvarme På strekningen Hans Finnes gate 37 Kaare Tønnes veg 6 går det en over 100 år gammel V175 vannledning gjennom private hager. Denne ledningen kan det være ønskelig å legge om samtidig med bygging av fortau. Det kan også være ønskelig å skifte eksisterende AF i Kaare Tønnes veg mellom Henrik Angells gate og Lauritz Jensens gate, da denne ledningen har hatt driftsforstyrrelser. Ledningene i Hans Finnes gate er over 60 år gamle, og kan være aktuelle for utskifting. Kommunen vil søke å samkjøre dette med gjennomføringen av fortauet. Langs vegen må det etableres nye sluk og sandfangkummer tilpasset ny kantstein, og sannsynligvis

er det behov for nye langsgående drens- og overvannsledninger. Det må kontrolleres at fallet på vegen blir slik at god avrenning og oppsamling av overflatevannet oppnås. Det er ingen fjernvarmeanlegg i området. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) I denne planen er det begrenset behov for risiko- og sårbarhetsanalyse, da det ikke inngår ny bebyggelse i planen, og det er lite kjent at planforslaget inneholder tiltak som kan medføre risiko og sårbarhet. Det er likevel valgt å ta en nærmere vurdering av forhold knyttet til trafikksikkerhet, anleggsperiode og støy. Trafikksikkerhet Tiltaket anses for å ha en klar positiv virkning for trafikkavviklingen i området. Ved etablering av fortau mellom bebyggelse, skole og trafikknutepunkt bedres sikkerheten. Det er imidlertid grunn til å ha gode avviklingsløsninger under anleggsperioden, særlig med tanke på barn og unge som ferdes til fots eller på sykkel i området. Trafikksikkerheten i anleggsfasen skal ivaretas i plan for anleggsperioden, jf. krav i bestemmelsene. Det er sannsynlig at en trafikkulykke kan skje. En slik hendelse kan for den enkelte være fra ubetydelig til svært alvorlig. I et samfunnssikkerhetsperspektiv anses konsekvensene av slike hendelser å være mindre alvorlige. Side 7 Anleggsperiode Anleggsperioden kan være kritisk med hensyn på framkommelighet, trafikkavvikling og sikkerhet, spesielt ved sprengningsarbeid. Det anses for svært sannsynlig at vegarbeid i Hans Finnes gate vil få konsekvenser for tilliggende gater med hensyn på omkjøring og kødannelser. Konsekvensene av dette anses for å være utfordrende for nærområdet, men ubetydelig i et større omland. Det er stilt krav om plan for anleggsperioden i bestemmelsene. Støy Hans Finnes gate er noe støyutsatt, jf. kommunens støysonekart. Etablering av fortau anses ikke for å endre de eksisterende støyforholdene. Tiltak for lavere hastighet og mindre gjennomkjøring vil kunne bidra til lavere støynivå i gata. Støyen halveres når avstanden fra kilden dobles. Endring i avstanden mellom støykilden og eksisterende bebyggelse på grunn av planforslaget, vil være så liten at endringen i desibelnivå ikke vil være merkbar. Støy i anleggsperioden må påregnes, men anses som ubetydelig. Sprengningsarbeid vil utgjøre noe støy, men slikt arbeid skal varsles særskilt. Endringer i støyforholdene på grunn av etablering av fortau anses for å være mindre sannsynlig. Konsekvensene av eventuell økning i støynivå anses i dette tilfellet for å være mindre alvorlig. Eventuelle tiltak mot støy i Hans Finnes gate bør vurderes uavhengig av planarbeidet.

Side 8 Oppsummerende tabell Konsekvens: Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet: Svært Anleggsperiode sannsynlig Sannsynlig Trafikksikkerhet Mindre Støy sannsynlig Lite sannsynlig Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. Det er ikke vurdert å være slike hendelser i dette tilfellet. Planlagt gjennomføring Det er ikke avsatt midler til gjennomføring av prosjektet i forslag til 4-årig handlingsprogram for Miljøpakken for perioden 2015-2019, men midler vil komme etter 2019. Innspill til planforslaget Grunneiere, naboer og offentlige etater ble varslet om igangsatt reguleringsarbeid ved brev av 26.09.2014. Planarbeidet ble kunngjort i Adresseavisen 04.10.2014. Det er avholdt samrådsmøte/ befaring 05.03.2015. Nedenfor gjengis de mottatte tilbakemeldingene med tilhørende kommentar om hvordan innspill er ivaretatt i planforslaget. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 22.10.2014 ved varsling Fylkesmannen angir at tiltaket er positivt for barn og unges sikkerhet, og et flott trafikksikkerhetstiltak. Påpeker at forurenset grunn og støy må utredes/vurderes. Det må vurderes om det bør legges til rette for støyreduserende tiltak dersom det er endringer i støybildet. Støy i anleggsperioden må vurderes, jf. T-1442/2012. Minner om krav til ROS-analyse, jf. DBSs veileder. Fylkesmannen er generelt positiv til at trafikantgrupper skilles. Det foreligger ikke indikasjoner på at det er forurenset grunn innenfor planområdet. Etablering av fortau anses ikke å endre støyforholdene. Det stilles krav i reguleringsbestemmelsene om at støygrenser i anleggsfasen overholdes, jf. T-1442/2012. ROS-analysen er gjengitt i planbeskrivelsen. Sør-Trøndelag fylkeskommune 30.09.2014 ved varsling og 23.02.2015 ved samråd Angir at det er liten risiko for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, men minner om aktsomhetsplikten. Minner også om PBL 1-1 om universell utforming. Ellers ingen merknader. Tas til etterretning. Trønder Energi Nett (TEN) - 26.10.2014 ved varsling og 09.03.2015 ved samråd Ber om at ev. konflikter med TENs anlegg avdekkes slik at disse arbeidene ev. kan inngå i anbudsgrunnlag, samt at kostnadsdelingen avklares. Påpeker at TEN har kabler og skap på hele

Side 9 strekningen som vil kunne komme i konflikt med tiltaket, ber om tidlig involvering av TEN i planarbeidet, vil vurdere fornyelse av anlegg og ønsker samordning av prosjektene. Etablering av fortau vil kunne påvirke eksisterende kabler og skap. Koordinering og avklaring gjennomføres i prosjekterings- og utførelsesfasen. Statkraft Varme AS 16.02.2015 ved samråd Det opplyses at det ikke er fjernvarmeledninger innenfor planområdet. Tas til etterretning. Syklistenes landsforening 26.09.2014 ved varsling og 13.03.2015 ved samråd Mener at tiltaket må ses i sammenheng med reguleringsarbeidet i Innherredsveien, at stenging for gjennomkjøring bør utredes, og at man bør undersøke andel gjennomgangstrafikk og hastigheter det kjøres i. Det kan være behov for fortau bare på en side ved stenging for gjennomkjøring. Mener man bør vurdere kostnadsgevinst av stenging kontra etablering av fortau på to sider. Enveisregulering kan vurderes, men er ikke å foretrekke da sidegatene ikke har tilstrekkelig trafikksikkerhet. Stenging for gjennomkjøring og envegskjøring er vurdert. For å redusere gjennomkjøring, foreslås det å etablere innsnevringer i kjørebanen. Odd Flemming Nakken, Hans Finnes gate 20 03.11.2014 ved varsling Er innforstått med at fortau tar av eiendommen, ønsker vurdering av mur. Er opptatt av trafikksikkerhet, og ønsker tiltak for å redusere fart. Store skråningsutslag søkes erstattet med murer. Smalere kjørebane med kantstein vil erfaringsmessig bidra til lavere kjørefart. Supplerende fartsdempingstiltak vurderes i detaljprosjekterings- og gjennomføringsfasen. Jan Olav Straume og Eva G. Straume, Hans Finnes gate 10 19.02.2015, 23.02.2015 og 27.02.2015 ved samråd De har sterke motforestillinger til forslaget i forhold til avstand til bolig og høyde på mur. Stiller spørsmålstegn ved behovet for utvidelse av veg/fortau. Påpeker at eiendommen har vært i familiens eie i 83 år, og at de måtte avstå grunn for å etablere Hans Finnes gate i 1948. De påpeker at de vil miste det eneste de har av bærbusker og plommetre, og at det blir enda mørkere i husets første etasje. Angir at livskvalitet blir forringet. De vil ikke godta noen som helst inngrep på sin eiendom, og angir at de vil stanse alt som berører deres eiendom med rettslige forføyninger. Forslag er bearbeidet slik at deres eiendom i hovedsak ikke blir berørt. Jan Yttri, Hans Finnes gate 28 23.02.2015 ved samråd Angir at innlagt innsnevring rett ovenfor adkomst til garasje begrenser adkomsten, at begrensning mot venstre vil vanskeliggjøre utkjøring, mener at plassering av innsnevring ikke ivaretar forholdet til transport av overflatevann, foreslår innsnevring fjernet eller flyttet.

Side 10 Innspillet ivaretas i detaljprosjektering og gjennomføring. Per Skjæveland, Hans Finnes gate 19A 04.03.2015 ved samråd Etterspør opplysninger om hvor stor plass murarbeidene trenger, påpeker at mur må utformes slik at stein o.l. ikke havner på gata, ber om at det tas tilstrekkelig hensyn til VA-ledninger, ønsker et nytt og framtidig krysningspunkt under mur for egne ledninger. Utforming av mur og forhold knyttet til eksisterende ledninger avklares i prosjekterings- og utførelsesfasen. Martin Børve, Jebevegen 27 10.03.2015 ved samråd Børve er ikke direkte berørt, men har sammen med flere privat vannledning med avstikker fra Hans Finnes gate. Han påpeker at planlagt skjæring sannsynligvis vil komme i konflikt med vannledningen. Andre ledninger og kabler i området må også hensyntas. Forutsetter at de holdes skadesløse mhp ev. endringer og konsekvenser. Hensyn til eksisterende ledninger og kabler ivaretas i prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Ragnar Lønnum og Astrid Lien Lønnum, Hans Finnes gate 7 24.03.2015 ved samråd Påpeker at det er svært viktig at adkomst ikke blir brattere enn den er. Påpeker også at det er rasfare langs fjellskrenten, og ber om at det etableres mur. De angir at trapp i strekkmetall med rekkverk benyttes som gangadkomst og ikke må fjernes. Kommunen søker løsninger som gir de samme eller bedre forhold for beboerne i området så langt som mulig. Detaljene ved adkomsten vil bli ivaretatt i prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Sikring av fjellskrent og etablering av eventuelle murer inngår i arbeidet med etablering av fortauet. Gangadkomst til eiendommen vil bli berørt i gjennomføringsfasen, men kommunen vil sette i stand berørte eiendommer til samme standard som de hadde før, alternativt kan kommunen betale ut erstatning slik at grunneier selv kan opparbeide til ønsket standard. Camilla Nielsen, Hans Finnes gate 29 25.03.2015 ved samråd Vurderer å utvide innkjørsel og endre parkeringsplanen på sin tomt i forbindelse med planene for vegen. Vil eiere i gaten få tilbud om asfaltering av egen parkering når det likevel vil bli asfaltert i Hans Finnes gate? Kommentar Bredde på avkjørsel er gitt ut fra kommunens normtegninger, og det tillates inntil 4 meter bredde ut mot fortau/veg. Det er ikke anledning til å få bredere innkjørsel enn det. Når kommunen bygger fortauet vil kommunen sette i stand berørte eiendommer til samme standard som de hadde før, alternativt kan kommunen betale ut erstatning slik at grunneier selv kan opparbeide til ønsket standard. Kommunen bekoster ikke økt standard på privat eiendom, bortsett fra at det asfalteres ca. 1 meter inn i avkjørselen.

Side 11 Terje Brevik, Hans Finnes gate 14 08.03.2015 ved samråd De angir at de aksepterer tiltaket dersom tiltaket kan gjennomføres med deres ønske for gjerdedesign og mur, samt at de ikke må avstå mer areal enn maksimalt 75 cm ved øvre grense og 0 cm ved portstolpe, og at innkjørsel hensyntas. Det tas ikke stilling til utforming og detaljering i forbindelse med planprosessen, da dette avklares i detaljprosjekteringen i forbindelse med gjennomføringen. Det tas sikte på å erverve så lite privat areal som mulig, og adkomster skal ivaretas slik at tilgjengeligheten opprettholdes eller bedres.