Handlingsplan for 2015 2018 Endringsforslag utarbeidet av H, FrP, KrF og V 1
2
Innledning Partiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger frem et felles forslag til endringer og prioriteringer til Handlingsplan 2015 2018 for Fredrikstad kommune. Endringsforslag som framkommer i dokumentet skal innarbeides i rådmannens forslag til handlingsplan. I dag er Fredrikstad kommune en lavinntektskommune med høy gjeld. Våre innbyggere tilfører bykassen mindre skatteinntekter samtidig som vi bruker en større andel av våre disponible inntekter på kommunens drift enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. I tillegg til dette er kommunens netto driftsresultat for lavt i forhold til det høye investeringsnivået. Disse utfordringene som kommunen står overfor krever gjennomgående politiske grep. Partiene vil forenkle, fornye og forbedre kommunens drift i alle ledd. Vi vil øke servicen til innbyggerne, forsterke tjenestene og redusere utgiftene på områder som ikke er kjerneoppgaver. Midler må frigjøres fra seksjon for regulering og teknisk drift, kultur- miljø og byutvikling og seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Bemanningen i disse seksjonene skal og må reduseres for å styrke fokuset om kommunenes kjerneoppgaver Helse- velferd, utdanning- og oppvekst. Generelle moderniseringsmål alle seksjoner De fire partiene mener moderniserings- og effektiviseringsarbeidet må integreres i større grad enn i dag i en den daglige driften, i alle deler av kommunen. Raske og smertefulle kutt når budsjetter er overskredet er ikke god styring av kommunen, gir usikkerhet, frustrasjon og mangelfulle tjenester til befolkningen. Forenkling, fornying og forbedring må gjenspeile seg i alle ledd i kommunens drift. Én del av dette er å vurdere tiltak som konkurranseutsetting av kommunale støttefunksjoner (eksempelvis IT-tjenester, renovasjon etc), salg av uhensiktsmessig eiendom og bygningsmasse som vil bety lavere vedlikeholdskostnader. Sykefraværet bør reduseres med 3 % i handlingsplanperioden. Det gjennomføres et omfattende IA-prosjekt som det avsettes 1 2 millioner til, og effekten/den reduserte kostnad for kommunen vil fremkomme i de årlige regnskapsavslutningene og disponeres da. Innkjøps- og rammeavtaler gjennomgås og eventuelt reforhandles. Det må være lojalitet til avtalene, og det det er et mål at innkjøpsutgifter reduseres vesentlig. Kritisk gjennomgang av behovet for antall planer og samordning av disse. Det legges opp til økt profesjonalitet innen forvaltning av bygningsmassen gjennom opprettelse av eiendomsselskap. Det legges opp til økt boligutbygging (BOSO). I hovedsak selvfinansierende boliger. Målsettingen er at kommunen har tilstrekkelig antall boliger til vanskeligstilte. Eiendomsskatten Partiene står sammen om at eiendomsskatten bør kunne reduseres en del i handlingsplanperioden. Dette gjelder både eiendomsskatt på bolig og næring. Partiene er dog enige om at et godt og forsvarlig tjenestenivå er viktigere enn redusert eiendomsskatt. 3
Samtidig mener partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre at redusert eiendomsskatt på næring vil bidra til økt verdiskapning og dermed også økte inntekter for kommunen. Dette vil igjen kunne sikre en positiv utvikling av kommunale tjenester til befolkningen. Partiene vil i det årlige budsjettarbeidet vurdere takten i eiendomsskattereduksjonene. Om tiltak som iverksettes fungerer tilstrekkelig vil takten gjennomføres slik den er satt opp. Fungerer tiltakene mindre eller bedre enn forutsatt vil nedtrappingen justeres i tråd med den økonomiske utviklingen. Det legges opp til følgende endringer av eiendomsskatten for boliger i handlingsplanperioden: År 1: ingen endring År 2: 50 000 bunnfradrag År 3: 100 000 bunnfradrag År 4: 100 000 bunnfradrag Partiene kommer ikke til å øke eiendomsskatten, selv om det gjennomføres omtaksering av eiendom. Partiene H, FrP, KrF og V mener at Fredrikstad kommune skal benytte muligheten til justering i tråd med mulighetene i eiendomsskatteloven framfor ny allmenn taksering. Dette vil spare kommunen for mesteparten av utgiftene (ca. 12 mill) som en omtaksering vil koste. Økt eiendomsskatteverdi som følge av denne verdijustering skal medføre endringer på promillesatsen slik at eiendomsskatten ikke øker for den enkelte eiendom. Til sammen i perioden økes bunnfradraget med 250 tusen på bolig og vil totalt være på 450 tusen i 2018. Næring: År 1: Ingen endring År 2: Promillen reduseres til 6 promille År 3: Ytterligere en promille reduksjon til 5 promille År 4: Ytterligere en promille til 4 promille Partiene H, FrP, KrF og V mener nedtrapping av eiendomsskatt for næring er et viktig virkemiddel for å øke investeringsviljen og nye etableringer i kommunen. Partiene foreslår å redusere eiendomsskatten på næring fra dagens 7 til 4 promille i handlingsplanperioden. (en reduksjon på ca. 43 %). Økonomistyring Økonomiske rammebetingelser Rammetilskuddet økes med 12 millioner kroner Dugnad for balanse II Dugnad for balanse inngår som en del av de innsparinger som den enkelte sektor gjennomfører. Det settes derfor ikke et eget innsparingsmål utover det som fremkommer i under avsnittene til den enkelte sektor. Partiene har som mål at tiltak og strukturelle endringer vil gi bedret driftsresultat. Resultater som er bedre enn 2 prosent netto driftsresultat disponeres til ytterligere redusert eiendomsskatt. 4
Næringssatsing De fire partiene støtter opprettelsen av et næringsfond, men vi ønsker et enda sterkere og mer langsiktig fokus på næringsutviklingen i Fredrikstad og Nedre Glomma-regionen. Dette er et arbeid for fremtidens Fredrikstad, og arbeidet må derfor være både synlig, strategisk og ha en langsiktig horisont. Vi mener kommunen skal samarbeide med både byens næringsforening, høyskolen, andre utdannings- og forskningsmiljøer og andre aktører. Arbeidet skal være målrettet og langsiktig og en hovedsatsning for Fredrikstad i arbeidet med å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter og miljøer, offentlige næringsutviklingsmidler, fange innspill og råd til kommunen i næringssaker, og det skal spilles på lag med lokalt næringsliv for å stimulere til vekst. Vi mener det er avgjørende å skape de beste vilkår for en kunnskapsbasert næringsutvikling i Fredrikstad. Det vil legge grunnlaget for et godt Fredrikstad også i fremtiden. Endringer i driftsrammer i forhold til rådmannens forslag: INNTEKTER: 2015 2016 2017 2018 Rammetilskudd -12,0-12,0-12,0-12,0 Eiendomsskatt * 0,0 15,0 30,0 40,0 Overføring fra FREVAR KF 11,0 11,0 11,0 11,0 Sum frie inntekter -1,0 14,0 29,0 39,0 *Fungerer tiltakene mindre eller bedre enn forutsatt vil nedtrappingen justeres i tråd med den økonomiske utviklingen Rammetilskuddet økes med 12 millioner. Overføringsinntekten fra FREVAR er redusert vesentlig. Denne vil i perioden bli vurdert årlig. NETTO UTGIFTSRAMMER: 2015 2016 2017 2018 Økonomi og organisasjonsutvikling -7,0-13,0-13,0-13,0 Kultur, miljø og byutvikling -2,0-3,0-3,0-3,0 Regulering og tekniske tjenester -7,5-15,0-15,0-15,0 Utdanning og oppvekst 5,0 6,0 6,0 6,0 Helse og velferd 20,0 20,0 20,0 20,0 Sum 7,5-5,0-5,0-5,0 Det leges opp til vesentlig effektivisering innen seksjonene samtidig som helse- velferd, utdanning og oppvekst styrkes. 5
Driftsrammer og rammeforutsetninger FREDRIKSTAD KOMMUNE (nettorammer i mill kr) Regnskap Justert Bud Bud Bud Bud Fra 2014 i 2014-kroner 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Inntekter Skatt -1 568,10-1 635,70-1 635,70-1 635,70-1 635,70-1 635,70 Rammetilskudd -1 869,10-1 944,30-1 961,10-1 961,10-1 961,10-1 961,10 Realvekst frie inntekter -17,9-35,9-54,1-72,5 Eiendomsskatt -199,8-202 -205-193 -180-170 Mva-komp investeringer - andel i drift -8,1 0 0 0 0 0 Sum frie inntekter -3 645,10-3 782,00-3 819,70-3 825,70-3 830,90-3 839,30 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud 2014 179,8 173,8 170,2 176,8 188,7 205,7 Renteinntekter -80,5-60,6-65,1-72,4-75,8-79,5 Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud 2014 187,4 199,4 215,2 216 214 199 Kapitalutg. nye investeringer fra 2015 0 4,8 27,3 50,1 60,4 Kapitalutg. nye selvfinansierende inv.2015 0 3,1 16,5 27,2 38,8 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -111,1-124,1-146,1-168,6-190,4-207,6 Kompensasjonstilskudd - stat -21,2-23,6-22,6-21,5-20 -18 Overføring fra FREVAR KF -18,9-17,9-4 -4-4 -4 Utbytte -20,2-18,1-16,1-16,1-16,1-16,1 Sum netto kapitalkostnader 115,3 128,9 139,4 154 173,7 178,7 Diverse fellesutgifter 17,8 82,1 74,6 86,8 74,8 82,8 Effektivisering/omstilling 0 0 0 0 0 Til kirketjenester 33,1 36,5 35,2 34,9 34,9 34,9 Andre trossamfunn 5,3 4,8 4,7 4,7 4,7 4,7 Sum 56,2 123,4 114,5 126,4 114,4 122,4 Til disp. drift og investeringer -3 473,70-3 529,70-3 565,80-3 545,30-3 542,80-3 538,20 NETTO UTGIFTSRAMMER: Økonomi og organisasjonsutvikling 156,5 164,4 160,4 150,7 153,5 150,7 Kultur, mljø og byutvikling 122 133,2 133,3 143,5 141,3 132 Regulering og tekniske tjenester 288 326,4 320,9 313,1 313,1 313,1 Utdanning og oppvekst 1 300,60 1 358,40 1352,9 1344,5 1344,5 1344,5 Helse og velferd 1 515,70 1 528,70 1569,9 1562,6 1562,6 1562,6 Sum 3 382,80 3 511,10 3 537,40 3 514,40 3 515,00 3 502,90 Korr. interne finans.tran. -90,9 Netto internt driftsresultat -18,6-28,40-30,90-27,80-35,30 - Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto) 47,6 28,40 30,90 27,80 35,30 - Bruk av arrangementsfond - Bruk/overføring - bundne driftsfond - Egenkapital til investeringsbudsjett 18,6 0 0 0 0 Disp. netto internt driftsres. -43,3 0 0 0 0 0 Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd 6
Kapitalkostnadene øker med 3,4 millioner i år to og totalt 22,9 millioner i perioden sammenlignet med rådmannens forslag. Det er realisering av Råkollen, Åledalslinja og flere sykehjemsplasser som medfører økning. SEKSJONENE: Seksjon for kultur, miljø og byutvikling Partiene legger inn et moderat kutt i KMB-seksjonen som en del av den generelle moderniserings- og effektiviseringssatsningen vi forventer fra kommuneorganisasjonen. Vi erkjenner samtidig at Fredrikstad i de nærmeste år står overfor en stor og viktig utvikling av byen, blant annet med omfattende utvikling av områder i og rundt sentrum. Vi forventer derfor at dette byutviklingsarbeidet får stort fokus innad i seksjonen innenfor de rammene som handlingsplanen gir rom for. Arena Fredrikstad: Pågående analyse av Arena Fredrikstad vil kunne skape grunnlag for mulig senere realisering. Partiene er positive til å bidra til realisering av Arena Fredrikstad. Fredrikstad kommunes klima- og energifond åpnes for at private kan søke midler til tiltak som vil redusere klimagassutslipp og/eller gi ENØK-gevinst. Det settes et innsparingsmål for KMB-sektoren på 3 millioner kroner. Seksjon for regulering og teknisk drift Teknisk sektor skal reorganiseres og reduseres. Noen av oppgavene som bl.a. renovasjon skal vurderes overført fra teknisk sektor til FREVAR. Andre oppgaver som for eks. Park og Anlegg kan skilles ut som egne KF, mens andre skal gis et sterkere fokus innenfor den nåværende økonomiske ramme, som vedlikehold av kommunale bygg. Kommunen skal gjennomføre et vedlikeholdsløft gjennom at 30 millioner av dagens driftsramme omdisponeres og benyttes til vedlikehold. Eiendomsforvaltningen skilles ut og det skal etableres eget eiendomsselskap. Vedlikehold av veier og infrastruktur skal også prioriteres innenfor eksisterende driftsramme. Strukturelle endringer og ulike selskapsformer vil bli vurdert. Frigjorte midler som en følge av økt salg av kommunal eiendom overføres til eget investeringsfond. Driftsmidler til Lislebyhallen innarbeides. Det settes et effektiviseringsmål for teknisk sektor på 15 millioner kroner. 7
Plan, regulering og arealforvaltning Kommunaldepartementet og de statlige myndigheter legger opp til store omlegninger og forenklinger i forvaltningen av planverket. Når kravene til forenklet byggesaksbehandling og reduksjonen i antall byggesaker generelt vil innebære en reduksjon på hele 20 % av byggesaker totalt. Dette vil medføre et tilsvarende redusert behov for kommunal saksbehandling knyttet til byggesaker. Seksjon for utdanning og oppvekst Partiene mener generelt at kommunen i større grad enn i dag bør sette inn innsatsen tidlig i folks liv. Fredrikstad har betydelige levekårsutfordringer, og mange barn merker foreldres fattigdom. Barnehager og skoler spiller en viktig rolle for å gjøre noe med disse utfordringene. Vi mener at barn og unge i Fredrikstad fortjener pedagogiske tilbud som er av de ypperste i landet, og derfor må denne sektoren styrkes, ikke minst midler til et systematisk og strategisk etter- og videreutdanningstilbud til lærerne. Utekontakten gjenopprettes og etableres med tre stillinger for å styrke den oppsøkende virksomheten for å fange opp ungdom som er i drift. Partiene vil arbeide for at Åpen Barnehage kan gjenåpne på flere steder. Partiene vil vurdere gratis kjernetid i barnehagen for vanskeligstilte med store levekårsutfordringer. Helsesøstertjenesten skal styrkes betydelig i handlingsplanperioden. Opptrappingen starter med en bevilgning på 2 millioner i 2015 og videreføres i de årlige budsjettene. SFO det søkes større differensiering av SFO-prisen. Det gjennomføres et forsøksprosjekt på bruk av IPad i undervisningen til skoleelever i tråd med det som gjøres CIS (Childrens Internasjonal School). Prosjektet finansieres med 2 millioner i investeringer for skoleåret 2015/2016. Partiene vil vurdere, basert på erfaringer fra andre kommuner, å innføre kommunal kontantstøtte for foreldre til 2-åringer. Sektoren styrkes med 6 millioner kroner. Seksjon for Helse- og velferd LOTTE-modellen videreføres på flere sykehjem. Sykehjemmet på Østsiden utvides med 32 plasser. Vurdere ytterligere utbygging av Borge sykehjem. Mange tjenestemottakere har mistet store deler av sitt tilbud. Partiene vil prioritere følgende: Sykehjemmene Åpen omsorg Dagsentrene Tilbudet til funksjonshemmede Områdene rus og Psykisk helse. Helse- og velferdssektoren styrkes med 20 millioner kroner. 8
Seksjon for Økonomi og organisasjonsutvikling I en situasjon der antallet brukere viser en marginal økning mener partiene at dette også må gjenspeiles i størrelsen i sentraladministrasjonen. Partiene mener det ikke er grunnlag for at sentraladministrasjonen skal øke med flere stillinger, men bør reduseres. Takten i konkurranseutsetting forseres på flere områder. Det settes et innsparingsmål for sentraladministrasjonen på 13 millioner kroner. Kirken Partiene vil prioritere innspill fra kirken med hensyn til drift og investeringer. Investeringer I millioner kroner 2015 2016 2017 2018 Råkollen skole 10,0 60,0 - - ny Østsiden sykehjem fase 2 (32 plasser) - - - 50,0 ny IKT skole økes med 2 MNOK 2,0 - - - økning Åledalslinja 10,0 50,0 - - ny Nyasfaltering av veier økes med 10 MNOK 10,0 10,0 10,0 10,0 økning Råkollen skole trenger nye lokaler tilrettelagt og skal planlegges og tilknyttes 1-10 skole. Partiene mener skolen skal gis høy prioritet og det settes oppstart i 2015 med ferdigstillelse i 2016. Partiene vil realisere fase 2 for Østsiden s ykehjem med 32 plasser i perioden. Partiene vil gjennomføre prøveprosjekt med IPad til skoleelever Bygging av Åledalslinja vil medføre vesentlig bedring av trafikksituasjonen gjennom Gressvik. Det legges opp til realisering innen utgangen av 2016 med 10 millioner i 2015 og 50 millioner i 2016. Nyasfaltering økes med 10 millioner per år ut over rådmannens forslag Det er ikke flertall for bygging av Fylkesscene blant de borgerlige partiene. Investeringsmidler som står oppført i 2016 og 2017 tas ikke bort. Samtidig står det ikke oppført midler til realisering av Arena Fredrikstad. Partiene har valgt å la disse investeringene stå uendret. 9