ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Dialogmøte utvalgets medlemmer og rektorene Møtested: Gml. herredshuset, Ignaveien 16, 2. etg. Dato: 24.04.2012 Tid: 18:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf. 64 99 20 06 eller 64 99 20 07. Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

Saksnr. Innhold PS 21/12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I ENEBAKK 2011 Enebakk, 23. april 2012 Nina E. Wold leder Side 2

Side 3

ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/369 Arkivkode: B10 Saksbehandler: Grethe Sofie Keller Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 17/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 17.04.2012 21/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole 24.04.2012 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskolen i Enebakk 2011 Dokumenter som ikke er vedlagt: Tilstandsrapporten sendes ut som eget hefte Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole - 17.04.2012 Behandling: Skolefaglig rådgiver Grethe Sofie Keller presenterte deler av rapporten, det er tidligere avtalt at denne saken skal grundig gjennomgås ved et dialogmøte 24.04.2012 kl 18:00 hvor utvalgsmedlemmene og rektorene sammen skal ha en gjennomgang. VEDTAK: Saken er ikke ferdigbehandlet. RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram for hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole uten innstilling til vedtak SAKSUTREDNING: Bakgrunn Ved en tilføyelse i opplæringslovens 13-10, annet ledd fra 2009 skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen knyttet til læringsresultater, læringsmiljø og frafall. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Saksopplysninger Utdanningsdirektoratet har definert en rekke obligatoriske og noen anbefalte kvalitetsindikatorer som rapporten skal/ bør behandle. Administrasjonen har valgt å følge Utdanningsdirektoratets føringer uten tillegg. Side 4

Alle data som presenteres i hovedrapporten er hentet fra Utdanningsdirektoratets rapporteringsportal Skoleporten og presenteres på kommunenivå. Rapportens kapittel 1 er et sammendrag med henvisninger til kapitlene i rapporten som gir mer utførlige opplysninger på hvert tema. Som sammenligningsgrunnlag for egne/ kommunale resultater er det brukt resultater fra kommunegruppe 7 (KOSTRA), Akershus fylke og nasjonalt. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 10/817 (utvalgssak 91/10): 1. Det legges opp til årlige møter hvor kommunestyret drøfter tilstandsrapporten, behandler virksomhets- og kvalitetsutviklingsplan og mål for skolen. Sakene behandles først i hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole. 2. I den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen presenteres resultater på læringsutbytte og læringsmiljø på skolenivå. 3. Det gjennomføres årlig dialogmøte med skolene i hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole. I tråd med punkt 2 presenteres resultater på læringsutbytte og læringsmiljø på skolenivå i egne delrapporter med rektors kommentarer. Disse legges som vedlegg til hovedrapporten. Tilstandsrapporten legges fram for hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole i et dialogmøte med skolene før den behandles i kommunestyret. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen vurderer rapporten med vedlegg som tilfredsstillende i forhold til de sentrale krav og føringer som er definert fra departement og direktorat, samt i kommunestyrets vedtak. For å sikre en reell dialog mellom hovedutvalget og skolene velger rådmannen å legge saken fram for hovedutvalget uten innstilling til vedtak. Dette for at hovedutvalget kan gi sine anbefalinger/ ev. fatte vedtak på bakgrunn av dialogmøtet før saken sendes videre til kommunestyret. Side 5

Tilstandsrapport for grunnskolen i Enebakk 2011 HAUGLIA SKOLE STRANDEN SKOLE ENEBAKK UNGDOMS- SKOLE YTRE ENEBAKK SKOLE KIRKEBYGDEN SKOLE MJÆR UNGDOMS- SKOLE Side 6

Forord: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet,og skal omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. I sak 10/817, utvalgssak 47/10,KST- sak 91/10 om skoleeierrollen ble det fattet følgende vedtak: 1. Det legges opp til årlige møter hvor kommunestyret drøfter tilstandsrapporten, behandler virksomhets- og kvalitetsutviklingsplan og mål for skolen. Sakene behandles først i hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole. 2. I den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen presenteres resultater på læringsutbytte og læringsmiljø på skolenivå. 3. Det gjennomføres årlig dialogmøte med skolene i hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole. Rapporten består av en hoveddel med resultater på kommunalt nivå. Det er i tillegg utarbeidet egne rapporter for hver av skolene som ligger som vedlegg til hovedrapporten. På bakgrunn av at kommunen deltar med en gruppe bestående av ordfører, utvalgsleder og nestleder, rådmann, kommunalsjef, skolefaglig rådgiver og en rektor i et statlig utviklingsprosjekt for skoleeiere, SKUP, vil rapporten først bli drøftet i et dialogmøte jmfr. Vedtakets punkt 3. rapporten legges fram uten forslag til vedtak. Side 2 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 7

Innhold 1. Hovedområder og indikatorer...4 1.1. Elever og undervisningspersonale...4 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...4 1.1.2. Lærertetthet...4 1.2. Læringsmiljø...6 1.2.1. Trivsel med lærerne...6 1.2.2. Mobbing på skolen...7 1.2.3. Faglig veiledning...8 1.2.4. Mestring...9 1.2.5. Faglig utfordring... 10 1.3. Resultater... 11 1.3.1. Nasjonale prøver lesing... 12 1.3.2. Nasjonale prøver regning... 17 1.3.3. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn...20 1.3.4. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn...20 1.3.5. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk...22 1.3.6. Grunnskolepoeng... 22 1.4. Gjennomføring... 24 1.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 24 2. System for oppfølging (internkontroll)...25 3. Konklusjon...25 4. Vedlegg...27 4.1. Tilstandsrapport Hauglia skole 2011... 27 4.2. Tilstandsrapport Stranden skole 2011... 35 4.3. Tilstandsrapport skole 2011... 40 4.4. Tilstandsrapport Ytre Enebakk skole 2011... 50 4.5. Tilstandsrapport Enebakk ungdomsskole 2011... 61 4.6. Tilstandsrapport Mjær ungdomsskole 2011... 76 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 8

1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever er tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Årsverk for undervisningspersonale viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet og omfatter andel årsverk for undervisningspersonale med og uten godkjent utdanning. Enebakk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Talet på elevar 1 422 1 414 1 449 1 434 1 428 1 416 1 419 1 440 Årsverk for undervisningspersonale Vurdering 2011-12 89,9 89,7 101,9 104,0 96,1 99,8 103,7 108,2 Enebakk kommune skoleeier, Grunnskole Som det går fram av tabellen har det vært et relativt stabilt elevtall i perioden. Det har imidlertid vært en økning i antall årsverk for undervisningspersonale fra 2004-05 til 2011-12 på 18,3. Dette skyldes i hovedsak: Økt timetall for elevene på 1.-4. trinn Forsterket opplæring i norsk og matematikk på 1.-4. trinn Tilvalgsfag på ungdomstrinnet Økt ressurs til spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Økt antall lærere med senioravtale (nedslag i leseplikt). 1.1.2. Lærertetthet Daigrammet under er hetet fra Skoleporten. Her er lærertetthet beregnet med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Indikatoren inkluderer imidlertid timer til Side 4 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 9

spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter, og gir dermed ikke et reelt bilde av størrelsen på undervisningsgruppen i den ordinære undervisningen. Det er derfor satt inn en egen tabell under hvor dette kommer fram. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleåret 2010-11 Indikatorer Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per årsverk lærer 15,4 14,7 12,6 Antall elever per årsverk assistent 72,5 90,2 76,8 Undervisningstimer totalt per elev 46 49 57 Lærertetthet 1.-7. trinn 16,1 15,4 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 20,1 19,0 17,1 Lærertetthet 8.-10. trinn 17,9 17,1 14,9 Lærertetthet i ordinær undervisning 20,1 19,0 17,1 Vurdering Som det går fram i tabellen har ikke det økte antall årsverk som er omtalt tidligere ført til at kommunen har samme lærertetthet i den ordinære undervisningen som det nasjonale gjennomsnittet. Både på 1.-7. og 8.-10. trinn er lærertettheten lavere (flere elever per lærer) enn snittallenefor fylket og nasjonalt. Det går også fram av tabellen at antall undervisningstimer per elev i Enebakk er 3 timer lavere enn snittet for Akershus, og 11 timer lavere enn nasjonalt snitt. Denne differansen Side 5 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 10

er trolig på grunn av mer bruk av timer brukt til pedagogiske styrkingstiltak (deling i praktiske fag og styrking av teorifagene), da elevene i Enebakk får det lovpålagte antall undervisningstimer de skal ha i alle fag. 1.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokalt mål for perioden Elevenes vurdering av læringsmiljø og psykososialt miljø målt med Elevundersøkelsen er over landsgjennomsnittet. Alle indeksene vurderes samlet opp mot dette på slutten av kapitlet. (De enkelte skolenes resultater vises, og er vurdert i skolenes rapporter). 1.2.1. Trivsel med lærerne Elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad de opplever at lærerne er hyggelige. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 6 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 11

Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 1.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. NB! Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 7 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 12

Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 1.2.3. Faglig veiledning I hvilken grad elevene føler at de får god veiledning, i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 8 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 13

Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 1.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 14

Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 1.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tall blir ikke publisert i skoleporten på dette nivået Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Når vi vurderer/ sammenligner resultatene her må det være en variasjon på +/- 0,3 for at Side 10 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 15

det skal kunne betegnes som en signifikant forskjell. Trivsel med lærerne: På 7. trinn viser diagrammet at det har vært noe variasjon i perioden, men ingen signifikante. Utviklingen har imidlertid vært positiv. I 2011 er resultatet på dette trinnet likt med samtlige sammenligningsgrupper. På 10. trinn er bildet mer variert, men også her er det en positiv utvikling totalt sett. I 2011 er resultatet noe over sammenligningsgruppene (+0,1), men ikke signifikant. Mobbing på skolen: På 7. trinn har kommunen gjennom hele perioden hatt et jevnt og bedre resultat enn sammenligningsgruppene. I 2011 er resultatet 1,2, hvilket er blant det beste om man ser på samtlige Akershuskommuner og kommuner i kommunegruppe 7. På 10. trinn er resultatene mer variert, og diagrammet viser en svak negativ utvikling i perioden. Resultatet er imidlertid ikke dårligere enn i sammenligningsgruppene. Faglig veiledning: På 7. trinn har det vært signifikante variasjoner i perioden, men resultatet i 2011 er likt med K- gruppe 7 og nasjonalt. På 10. trinn har det også vært varierende resultater, men innenfor normalområdet. Her skårer kommunen i 2011 likt eller litt bedre enn sammenligningsgruppene. Mestring: På 7. trinn er resultatet i 2011 likt med nasjonalt snitt, mens det på 10. trinn er noe bedre ((+0,1). Faglig utfordring: På 10. trinn er resultatet i 2011 0,1 under sammenligningsgruppene, hvilket ikke betyr en signifikant forskjell. Måloppnåelse: Elevenes vurdering av læringsmiljø og psykososialt miljø målt med Elevundersøkelsen er over landsgjennomsnittet. Målt opp mot dette kan vi si at målet er nådd for følgende av områdene som vises her: Faglig veiledning på 10. trinn, mobbing på 7. trinn og mestring på 10. trinn. Det er imidlertid ingen signifikante forskjeller mellom resultatene i Enebakk kommune og det nasjonale snittet, og Elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen. Utfordringer: Større stabilitet i resultatene der det har vært mye variasjon i perioden. Fortsatt holde fokus på arbeidet med læringsmiljøet og ikke slå seg til ro med at resultatene er gode. Ta tak i konkrete områder på de enkelte skolene (se skolenes delrapporter) som viser behov for bedringstiltak. 1.3. Resultater Om Resultater I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene tatt med: Side 11 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 16

nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Om Nasjonale Prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Nasjonale prøver kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar derfor kun utgangspunkt i kompetansemål i faget engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. I lesing og regning gjennomføres samme prøve på 8. og 9. trinn. Presentasjonene viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultatene på nasjonale prøver i lesing og regning skal være over nasjonalt snitt på alle trinn 1.3.1. Nasjonale prøver lesing De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 12 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 17

5. trinn Enebakk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole 2011-12 Vurdering Totalt er skåren til Enebakk kommune 1,9 og det nasjonale snittet er 2,0. Vi kan derfor ikke si at målet for perioden er nådd, selv om vi heller ikke skårer signifikant dårligere enn det nasjonale snittet. Diagrammet som viser resultater for perioden viser en stor variasjon fra år til år, og både dette og diagrammet som viser fordelingen på mestringsnivå i 2011 viser at vi har for Side 13 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 18

mange elever på det laveste nivået og for få på det høyeste. I tillegg viser delrapportene fra skolene at det er stor forskjell skolene i mellom. Utfordringer: Heve flere elever fra nivå en til nivå to og det samme fra nivå to til tre. Lære av andres gode resultater Få plan for lesing som grunnleggende ferdighet til å bli en del av skolenes praksis. Sikre at innføring av leseveiledere på barneskolene og andre tiltak som er satt i verk på de lavere trinnene videreføres og tilpasses de høyere trinnene. 8. trinn Enebakk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 19

2011-12 Vurdering Totalt er skåren til Enebakk kommune 2,9 og det nasjonale snittet er 3,1. Vi kan derfor ikke si at målet for perioden er nådd, selv om vi heller ikke her skårer signifikant dårligere enn det nasjonale snittet. Også på dette trinnet er det for mange elever på de laveste nivåene og for få på de to øverste sammenlignet med det nasjonale snittet. Utfordringer: Utfordringene her er de samme som beskrevet for 5. trinn, da det er de grunnleggende ferdighetene elevene har etter 7. klasse som måles på denne prøven. Det er i tillegg vesentlig med god kommunikasjon mellom skolene slik at resultatene formidles til og analyseres av avgiverskolen, og brukes til å iverksette tiltak på mellomtrinnet. Side 15 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 20

9. trinn 2011-12 Vurdering Totalt er skåren til Enebakk kommune 3,4 og det nasjonale snittet er 3,5. Vi kan derfor ikke si at målet for perioden er nådd, selv om vi heller ikke her Side 16 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 21

skårer signifikant dårligere enn det nasjonale snittet. 8. og 9. trinn gjennomfører samme prøve. Det er derfor mulig å sammenligne resultatene fra 2010-2011 for 8. trinn med årets resultater på 9. trinn for å se utviklingen på samme årskull fra 8. til 9. trinn. Det viser at det er noen flere elever på nivå 1, betydelig færre på nivå 2, noe færre på nivå 3 og 4 og en betydelig økning på nivå 5. Diagrammet som viser resultatene fra 2011 sammenlignet med andre viser imidlertid at vi fremdeles har en vei å gå for å heve elever fra trinn 3 opp på de to høyeste nivåene. 1.3.2. Nasjonale prøver regning De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning 5. trinn Enebakk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 22

2011-12 Vurdering Totalt er skåren til Enebakk kommune 1,8 og det nasjonale snittet er 2,0. Vi kan derfor ikke si at målet for perioden er nådd, selv om vi heller ikke her skårer signifikant dårligere enn det nasjonale snittet. Her ser vi at det har vært en positiv utvikling i perioden i forhold til å heve elever fra nivå 1 til 2, men ikke fra nivå 2 til 3. dette bekreftes av diagrammet som viser fordelingen sammenlignet med andre. Utfordringer: Heve enda flere elever fra nivå 1 til 2 samtidig som vi gjør det samme fra nivå 2 til 3. 8. trinn Enebakk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 23

2011-12 Vurdering Totalt er skåren til Enebakk kommune 3,0 og det nasjonale snittet er 3,1. Vi kan derfor ikke si at målet for perioden er nådd, selv om vi heller ikke her skårer signifikant dårligere enn det nasjonale snittet. Resultatet for 2011 sammenlignet med andre viser imidlertid at fordelingen av elever på mestringsnivå på dette trinnet avviker i mindre grad fra den nasjonale fordelingen enn på 5. trinn. 9. trinn Side 19 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 24

2011-12 Vurdering Totalt er skåren til Enebakk kommune 3,3 og det nasjonale snittet er 3,4. Vi kan derfor ikke si at målet for perioden er nådd, selv om vi heller ikke her skårer signifikant dårligere enn det nasjonale snittet. 8. og 9. trinn gjennomfører samme prøve. Det er derfor mulig å sammenligne resultatene fra 2010-2011 for 8. trinn med årets resultater på 9. trinn for å se utviklingen på samme årskull fra 8. til 9. trinn. Det viser at det i stor grad har lykkes å heve elevene fra de to laveste nivåene opp mot de tre høyere nivåene. Spesielt er det stor økning av antall elever på nivå 5. Også her viser imidlertid årets resultater sammenlignet med andre at vi fremdeles har en jobb å gjøre for å sikre den positive utviklingen 1.3.3. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Resultatene på 5. trinn høsten 2011 ble ikke registrert på grunn av datatekniske problemer hos Utdanningsdirektoratet som administrerer prøvene. Dette gjelder for hele landet. 1.3.4. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Prøven gjennomføres bare på 8. trinn, og oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Side 20 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 25

Enebakk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole 2011-12 Vurdering Totalt er skåren til Enebakk kommune 2,8 og det nasjonale snittet er 3,0. Vi kan derfor ikke si at målet for perioden er nådd, selv om vi heller ikke her skårer signifikant dårligere enn det nasjonale snittet. Side 21 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 26

Også her er utfordringen å heve flere elever opp på de to høyeste nivåene. 1.3.5. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole 1.3.6. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 22 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 27

Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole 2011-12 Vurdering De to ungdomsskolenes rapporter viser et bredere bilde med flere fag. Som det framgår av dette diagrammet er eksamensresultatene fra skriftlig eksamen i hovedsak likt med sammenligningsgruppene. Det er spesielt viktig her å se på resultatet fra Akershus fylke, da det er her våre elever skal konkurrere om inntak på videregående skole, og våre elever skårer innenfor normalområdet for fylket. Det er signifikante forskjeller mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i norsk hovedmål og matematikk. Dette gjelder for alle sammenligningsgruppene. Det er vanskelig å lese noe klart ut fra dette, da snitt standpunkt er regnet for hele årskullet, mens det kun er en klasse på hver skole som kommer opp til eksamen i faget. Det er imidlertid en ting vi har fokus på i arbeidet med å kvalitetssikre vurderingsarbeidet i forhold til Side 23 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 28

sluttvurdering. Det at det ikke er signifikant forskjell på snitt grunnskolepoeng mellom Enebakk og sammenligningsgruppene tyder imidlertid på at det ikke er stort avvik mellom vår vurderingspraksis og den i sammenligningsgruppene. 1.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 1.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Vurdering Side 24 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 29

Det har vært en positiv utvikling i perioden, særlig sett i forhold til at tallene ikke omfatter elever som går i VGO utenfor hjemfylket eller i private skoler. I tillegg er det fremdeles slik at tallene for Enebakk registreres av oppfølgingstjenesten i Folloregionen, og flere av våre elever går på skoler i Romeriksregionen. Det bør derfor legges inn en liten feilmargin på grunn av dette. Tallene sier imidlertid ikke noe om antall elever som faller fra/ ikke fullfører VGS. Dette jobbes det med å utvikle bedre tilbakemeldingsrutiner på slik at den enkelte ungdomsskole i større grad kan følge sine elever i VGS. 2. System for oppfølging (internkontroll) I samsvar med opplæringslovens 13-10 er det utarbeidet et system for styring og kvalitetssikring av grunnskoleopplæringen i Enebakk. Systemet forholder seg til kvalitet på områdene ressurser, prosesser og resultater. Ressurskvalitet handler om rammebetingelser i forhold til budsjett, årsverk, årstimer, inventar, utstyr og læremidler. Budsjettprosessen følger egen fordelingsmodell for grunnskolen vedtatt i 2010. Årstimer og årsverk rapporteres i GSI (Grunnskolestatisikken) og kontrolleres av fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet. Satsing på inventar, utstyr og læremidler framkommer i årsregnskapet og i KOSTRA. Prosesskvaliteten beskrives i kommunens og skolenes virksomhetsplaner. Disse evalueres hvert år. Et annet mål for prosesskvalitet er Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser som måler læringsmiljøet og som gjennomføres på 5. til og med 10. trinn hvert år. Egen sjekkliste for lovoppfyllelse skal bidra til å sikre den forvaltningsmessige siden av driften. Plan for virksomhetsbasert vurdering er nå under omarbeiding som et resultat av deltakelse i Utdanningsdirektoratets veiledningsprosjekt på organisasjonsutvikling. Resultatkvaliteten måles med kartleggingsprøver, Nasjonale prøver og eksamen. Det gjennomføres halvårige vurderingssamtaler mellom skoleeier, representert ved kommunalsjef og skolefaglig rådgiver og skolene. I disse samtalene er hovedfokuset på prosess- og resultatkvalitet. I løpet av 2012 vil det bli tatt i bruk et elektronisk kvalitetssikringssystem (1310.no). 3. Konklusjon Side 25 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 30

Tilstandsrapporten for 2011 er vurdert i forhold til mål i den kommunale virksomhetsplanen for perioden 2007 2011. Resultatene viser at målsettingen om å skåre over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver og utvalgte indikatorer på elevundersøkelsen bare til en viss grad er nådd. Når det gjelder elevundersøkelsen, som måler elevenes læringsmiljø, er resultatene allikevel gode. Verken på kommunalt nivå eller på skolenivå ligger skåren innenfor normalområdet, det vil si innenfor en variasjon på +/- 0,3, og det er liten variasjon mellom skolene. Generelt kan det sies at elevene trives godt i Enebakkskolen, både med medelever og lærere, og at de får god oppfølging og opplever mestring i skolehverdagen. Det er heller ikke mer mobbing i skolen her enn andre steder. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn. Resultatene totalt for kommunen, totalt snitt, viser ikke et signifikant avvik fra det nasjonale snittet, men går vi nærmere inn i materialet ser vi følgende: I lesing er det jevnt over for mange elever på de laveste nivåene og for få elever på de høyeste sammenlignet med både kommunegruppe 7 og nasjonalt. Det er også store variasjoner mellom skolene, spesielt på 5. trinn. I regning er tendensen den samme på 5. trinn, men noe mer utjevnet på 8. og 9. trinn. Skolenes delrapporter viser også resultater fra kartleggingsprøver i lesing og regning på 1., 2. og 3. trinn. Resultatene på 1. og 2. trinn her er jevnt over gode, mens de på 3. trinn er noe lavere. Dette kan tolkes som at våre skoler er gode på begynneropplæring, men at arbeidet videre med lesing og regning som grunnleggende ferdigheter for kunnskapstilegnelse og problemløsing er et område det må jobbes mer med. Resultatene fra eksamen grunnskole på 10. trinn og standpunktkarakterer viser at våre elever her skårer helt på linje med andre elever. Det er viktig å merke seg at dette også gjelder dersom vi sammenligner med Akershus fylke som på de fleste områder har et høyere snitt enn nasjonalt, da det er på det nivået våre elever skal konkurere om plasser i videregående skole. Rapportens vurdering av utvikling/ måloppnåelse bør, sammen med resultatene fra ståsteds- og organisasjonsanalyser, ekstern skolevurdering gjennomført på alle skolene og skoleeieranalysen danne grunnlag for videre arbeid med kvalitetsutvikling av Enebakkskolen. Per i dag er det, sett fra administrasjonens side, følgende områder som utpeker seg som viktige områder å fokusere på videre for å øke elevenes læringsutbytte: Side 26 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 31

Grunnleggende ferdigheter Vurdering Klasseledelse 4. Vedlegg 4.1. Tilstandsrapport Hauglia skole 2011 LÆRINGSRESULTATER: KARTLEGGING 1.-3. TRINN Trinn 1 Lesing: Maks. poeng = 105 Kritisk grense = 77 Gjennomsnitt skolene Lesing 1. trinn 2011 Gjennomsnitt poeng 104 102 100 98 96 94 92 90 88 86 84 82 Hauglia-C Haugliatotalt YES-C Skoler og klasser Side 27 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 32

Elever under kritisk grense PROSENTANDEL UNDER KRITISKGRENSE PROSENT 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Hauglia-C YES-C 0 Hauglia-C Haugliatotalt YES-C YEStotalt SKOLER OG KLASSER Vurdering og mulige tiltak: Av 7 elever under kritisk grense, er to fremmedspråklige. 3 av elevene er henvist PPT for utredning. I samarbeid med leseveileder får disse elevene tilpasset opplæring gjennom forsterket opplæring i liten gruppe. Mål for leseopplæringen i Kunnskapsløftet er satt opp etter 2 år, men vi har som mål i 1.kasse at elevene kjenner alle bokstavene, og at de mestrer funksjonell bruk av de letteste bokstavene. Regning: Maks. poeng = 50 Gjennomsnitt skolene Regning 1. trinn 2011 Gjennomsnitt poeng 48 46 44 42 40 38 36 Kirkebyden Hauglia-C YES-C 34 Kirkebyden Hauglia-C Haugliatotalt YES-C YEStotalt Skoler og klasser Side 28 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 33

Elever under kritisk grense (%) = 34 Prosentandel under kritisk grense 40 Prosent 35 30 25 20 15 10 5 0 Kirkebyden Hauglia-C Haugliatotalt YES-C Kirkebyden Hauglia-C YES-C Skoler og klasser Vurdering og mulige tiltak: 4 av de 11 elevene under kritisk grense er henvist PPt for utredning. De resterende elevene følges tett opp og får tilpasset opplæring gjennom styrkingsressursen. Trinn 2 Lesing: Maks. poeng = 117 Kritisk grense = 64 Gjennomsnitt skolene LESING 2. TRINN 2011 GJENNOMSNITT POENG 110 105 100 95 90 85 YES-C 80 YES-C SKOLER OG KLASSER Side 29 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 34

Elever under kritisk grense (%) PROSENTANDEL UNDER KRITISKGRENSE PROSENT 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 YES-C 0 Haugliatotalt YES-C SKOLER OG KLASSER Vurdering og mulige tiltak: Det er kun en elev som skårer under kritisk grense på totalsummen. Denne eleven har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Ut over dette er det noen elever som skårer under kritisk grense på delprøver, spesielt på delprøve 9. Denne delprøven går ut på å forstå innholdet i det en leser. Skolen har som mål å lære elevene gode strategier for leseforståelse og å reflektere over leste tekster for at de skal mestre denne delen av lesingen bedre. Hente mening ut av tekst er noe skolen jobber systematisk med. Elevene under kritisk grense på delprøvene får tilpasset opplæring i mindre grupper. Regning: Maks. poeng = 74 Kritisk grense = 43 Gjennomsnitt skolene GJENNOMSNITT POENG 80 70 60 50 40 30 20 REGNING 2. TRINN 2011 YES-C 10 0 Haugliatotalt YES-C YEStotalt SKOLER OG KLASSER Side 30 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 35

Elever under kritisk grense (%) Prosentandel under kritisk grense Prosent 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 YES-C YES-C Skoler og klasser Vurdering og mulige tiltak: Seks elever skårer under kritisk grense. 2 av elevene har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. De andre får tilpasset undervisning ut ifra sitt ståsted gjennom forsterket opplæring. Trinn 3 Lesing: Maks. poeng =102 Kritisk grense = 33 Gjennomsnitt skolene LESING3. TRINN 2011 GJENNOMSNITT 70 60 50 40 30 20 10 0 Hauglia-C Hauglia-C SKOLER OG KLASSER Side 31 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 36

Elever under kritisk grense (%) Prosentandel under kritisk grense Prosent 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Hauglia-C Hauglia-C Skoler og klasser Vurdering og mulige tiltak: Selv om mange av elevene behersker den tekniske lesingen godt, skårer de for lavt på den delen av prøven som handler om leseforståelse. Leseforståelse og læringsstrategier er et område skolen har fokus på å videreutvikle praksis på for å bedre elevenes leseferdigheter på dette området. Regning: Maks. poeng = 85 Kritisk grense = 52 Gjennomsnitt skolene GJENNOMSNITT 66 64 62 60 58 56 54 52 50 REGNING3. TRINN 2011 Hauglia-C Hauglia-C SKOLER OG KLASSER Side 32 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 37

Elever under kritisk grense (%) Prosentandel under kritisk grense Prosent 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Hauglia-C Haugliatotalt Hauglia-C Skoler og klasser Vurdering og mulige tiltak: 1/3 av elevene på dette trinnet skårer under kritisk grense. Selv om 3 av disse elevene har flyttet fra skolen er dette et høyt antall elever som kommer under kritisk grense. Skolen har satt fokus på å bedre elevenes regneferdigheter. Ut over det å kunne regne teknisk har skolen lagt vekt på å lære eleven å tolke oppgaver samt gode strategier i forhold til oppgaveløsing, tallforståelse og addisjon og subtraksjon. Nasjonale prøver Gjennomføres ikke på Hauglia. Se resultatene for 5. trinn på Stranden LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen gjennomføres ikke på 1. 4. trinn Ressurser Historisk oversikt: Indikatorer 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Årsverk for undervisningspersonale 13 15 14 15 16 17 Antall elever per årsverk lærer 19,2 18,7 18,1 17,5 16,6 15,7 Årsverk for assistenter 3 3 4 4 5 5 Antall elever per årsverk assistent 95,6 93,3 56,0 64,3 46,8 52,6 Antall undervisningstimer totalt 39 40 41 42 45 47 Side 33 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 38

Lærertetthet 1.-4. trinn 17,5 16,7 16,0 16,8 15,9 14,9 Lærertetthet i ordinær undervisning 19,2 19,4 17,9 18,8 18,4 18,4 2010-11 sammenlignet med andre: Skoleåret 2010-11 Indikatorer Hauglia skole Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per årsverk lærer 15,7 15,4 14,7 12,6 Antall elever per årsverk assistent 52,6 72,5 90,2 76,5 Undervisningstimer totalt per elev 47 46 49 57 Lærertetthet 1.-4. trinn 14,9 16,1 15,4 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 18,4 20,1 19,0 17,1 Vurdering og mulige tiltak: Antall elever per årsverk lærer ligger skolen noe over snittet for kommunen, mens lærertetthet ligger noe under. Skolen har de to siste årene fått flere ressurskrevende elever som har behov for assistent og tilpasset opplæring/spesialundervisning. Skolen fikk også tilflyttende fremmedspråklige elever som får hjelp av tospråklige assistenter. Side 34 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 39

4.2. Tilstandsrapport Stranden skole 2011 LÆRINGSRESULTATER Nasjonale prøver Skolen totalt Historisk oversikt: Vurdering og mulige tiltak: På engelskprøvene mangler resultater for siste året, på grunn av tekniske problemer fra Udir`s side. Det har ellers vært jevn stigning de siste årene I lesing ser vi en liten nedgang, i regning er det tilbake på samme nivå som for tre år siden. Det er mulig at et tettere samarbeid mellom de to skolene i matematikk/regning ville bidra til at nivået ble høynet, ved at en ser utviklingen i et lengre perspektiv og kan fokusere noe annerledes. 2011 sammenlignet med andre Side 35 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 40

Vurdering og mulige tiltak: Leseresultatene ligger lavere enn både kommune og landsgjennomsnittet. For Stranden betyr dette større utfordring med tanke på å øke leseferdighetene til et forsvarlig nivå på 8.trinn. Det er fokus på bedring av lesestrategier for alle trinn. Inneværende skoleår er det også en liten ressurs til lesekurs for elever som scorer lavt. I regning ligger resultatene over kommunegjennomsnittet, men litt lavere enn landsgjennomsnittet. Det er viktig å holde fortsatt god utvikling også her. Lesing 5. trinn Vurdering og mulige tiltak: Det er for mange elever på nivå 1 i forhold til nivå 3. For å høyne snittet her, er det nødvendig både at flere kan høyne fra nivå 1 til 2 og flere fra nivå 2 til 3. Bedre tilpasning for både de svakeste og de som scorer gjennomsnittlig er nødvendig. Regning 5. trinn Vurdering og mulige tiltak: I regning har skolen et bra snitt sammenlignet med kommunen. Vi ser for øvrig at vi gjerne skulle hatt flere på nivå tre, når vi sammenligner med det nasjonale snittet. Side 36 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 41

LÆRINGSMILJØ Historisk oversikt: Side 37 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 42

2011 sammenlignet med andre: Vurdering og mulige tiltak: Elevene gir uttrykk for at de trives. Det har vært, og vil fortsatt bli fokusert på å involvere alle i god trivsel. Skolen har månedlige trivselsundersøkelser som fanger opp de små tingene før de blir store. Det scores gjennomsnittlig på motivasjon og faglig veiledning. Dette, som en del av tilpassa opplæring, er også fokusområde. Det scores lavere på fysisk læringsmiljø. Dette kan ha sammenheng med hvilke rom på skolen de ulike trinnene har vært på. Det oppleves nok som mer tilfredsstillende i det nyeste bygget. Både på elevdemokrati og mestring har det vært tilbakegang. Det kan være variasjoner i praksis hos enkeltlærere. Det jobbes for å få mer lik praksis på hele skolen. Side 38 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 43

Ressurser Historisk oversikt: Indikatorer 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Årsverk for undervisningspersonale 10 12 11 13 11 11 Antall elever per årsverk lærer 18,0 17,3 18,5 17,5 17,0 16,1 Årsverk for assistenter 1 2 2 3 4 4 Antall elever per årsverk assistent 142,5 80,6 86,1 66,3 48,6 51,0 Antall undervisningstimer totalt 41 43 40 42 44 46 Lærertetthet 1.-7. trinn 18,9 18,2 19,5 18,4 17,7 17,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 21,0 20,3 22,2 22,3 24,4 22,2 2010-11 sammenlignet med andre: Skoleåret 2010-11 Indikatorer Stranden skole Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per årsverk lærer 16,1 15,4 14,7 12,6 Antall elever per årsverk assistent 51 72,5 90,2 76,5 Undervisningstimer totalt per elev 46 46 49 57 Lærertetthet 1.-7. trinn 17 16,1 15,4 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 22 20,1 19,0 17,1 Vurdering og mulige tiltak: Skolen har et forholdsvis høyt elevtall per årsverk. Dette synes i store klasser og lite/ingen delingstimer. Det er et stort antall assistenter. Alle assistentene er knyttet til enkeltvedtak, med unntak av de som har ansvar for Fysisk aktivitet. (1 t. på 6.trinn og 1.t. på 7.trinn) Side 39 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 44

4.3. Tilstandsrapport skole 2011 LÆRINGSRESULTATER KARTLEGGING 1.-3. TRINN Trinn 1 Lesing: Maks. poeng = 105 Kritisk grense = 77 Gjennomsnitt skolene Lesing 1. trinn 2011 Gjennomsnitt poeng 104 102 100 98 96 94 92 90 88 86 84 82 Hauglia-C Haugliatotalt YES-C YEStotalt Skoler og klasser Elever under kritisk grense PROSENTANDEL UNDER KRITISKGRENSE PROSENT 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Hauglia-C YES-C 0 Hauglia-C YES-C SKOLER OG KLASSER Side 40 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 45

Vurdering og mulige tiltak: Enheten er tilfreds med resultater i lesing for 1. trinn. Ingen elever under kritisk grense. Av en max poengsum på 105, ligger enhetens gjennomsnitt på 98,8 Regning: Maks. poeng = 50 Kritisk grense = 34 Gjennomsnitt skolene Regning 1. trinn 2011 Gjennomsnitt poeng 48 46 44 42 40 38 36 Kirkebyden Hauglia-C YES-C 34 Kirkebyden Hauglia-C Haugliatotalt YES-C Skoler og klasser Elever under kritisk grense (%) Prosentandel under kritisk grense 40 Prosent 35 30 25 20 15 10 5 0 Kirkebyden Hauglia-C Haugliatotalt YES-C Kirkebyden Hauglia-C YES-C Skoler og klasser Side 41 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 46

Vurdering og mulige tiltak: Enheten har 2 elever under kritisk grense i regning. Gjennomsnitt for enheten er 41,8. Enheten har som prioritet å øke ferdighetene i regning på alle trinn. Tiltak som settes inn er systematisk bruk av praktisk tilnærming til faget Trinn 2 Lesing: Maks. poeng = 117 Kritisk grense = 64 Gjennomsnitt skolene LESING 2. TRINN 2011 GJENNOMSNITT POENG 110 105 100 95 90 85 YES-C 80 YES-C SKOLER OG KLASSER Elever under kritisk grense (%) PROSENTANDEL UNDER KRITISKGRENSE PROSENT 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 YES-C 0 Haugliatotalt YES-C SKOLER OG KLASSER Side 42 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 47

Vurdering og mulige tiltak: Enheten har ingen elever under kritisk grense. Av maks poengsum på 117, er enhetens gjennomsnitt på 95,3. Enheten arbeider med veiledet lesing og med lesehefter med ulik vanskegrad som er tilpasset den enkelte elev. Regning: Maks. poeng = 74 Kritisk grense = 43 Gjennomsnitt skolene GJENNOMSNITT POENG 80 70 60 50 40 30 20 REGNING 2. TRINN 2011 YES-C 10 0 Haugliatotalt YES-C SKOLER OG KLASSER Elever under kritisk grense (%) Prosentandel under kritisk grense Prosent 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 YES-C YES-C Skoler og klasser Vurdering og mulige tiltak: Side 43 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 48

Enheten har en elev på kritisk grense. Snittet for enheten er 58,6. Målsettingen er å øke resultatene på alle trinn. Læreverk i faget er byttet ut. I tillegg skal det være fokus på praktisk tilnærming Trinn 3 Lesing: Maks. poeng =102 Kritisk grense = 33 Gjennomsnitt skolene LESING3. TRINN 2011 GJENNOMSNITT 70 60 50 40 30 20 10 0 Hauglia-C Hauglia-C SKOLER OG KLASSER Elever under kritisk grense (%) Prosentandel under kritisk grense Prosent 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Hauglia-C Hauglia-C Skoler og klasser Vurdering og mulige tiltak: Side 44 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 49

Ingen elever under kritisk grense. Regning: Maks. poeng = 85 Kritisk grense = 52 Gjennomsnitt skolene REGNING3. TRINN 2011 GJENNOMSNITT 66 64 62 60 58 56 54 52 50 Hauglia-C Hauglia-C SKOLER OG KLASSER Elever under kritisk grense (%) Prosentandel under kritisk grense Prosent 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Hauglia-C Hauglia-C Skoler og klasser Vurdering og mulige tiltak: Side 45 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 50

Enheten er ikke tilfreds med resultatet. Åtte elever under kritisk grense. Ulike tiltak er igangsatt. (fokus på matematiske begreper og praktisk tilnærming) Nasjonale prøver Skolen totalt Historisk oversikt: Vurdering og mulige tiltak: Grunnet tekniske problemer i utdanningsdirektoratet, ble ikke nasjonale prøver i engelsk gjennomført i 2011. Enheten er fornøyd med lesing. Her har enheten tradisjonelt scoret bra. I regning har resultatene de to siste år falt. Enheten har sterkt fokus for å heve resultatene i regning(som nevnt under 3. klasse) 2011 sammenlignet med andre Vurdering og mulige tiltak: Side 46 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 51

Viser her til det som tidligere er sagt om regning. Lesing: Vurdering og mulige tiltak: Enheten er tilfreds med lesing slik resultatene viser seg på nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Enheten arbeider med bevisstheten om at leseopplæringen også må være i fokus på mellomtrinnet. Regning: Vurdering og mulige tiltak: Side 47 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 52

Viser til tidligere uttalelser om regning. Enheten har som mål å redusere antall elever på nivå 1 og øke antall elever på nivå 3. LÆRINGSMILJØ Historisk oversikt: 2011 sammenlignet med andre: Side 48 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 53

Vurdering og mulige tiltak: Enheten er tilfreds med resultatet av brukerundersøkelsen. Den viser bl.a. at enheten har elever som rapporterer stor grad av sosial trivsel, trivsel med lærerne og faglig motivasjon. Ressurser Side 49 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 54

Historisk oversikt: Indikatorer 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Årsverk for undervisningspersonale 8 11 11 10 11 10 Antall elever per årsverk lærer 20,8 16,3 16,3 16,7 16,4 15,5 Årsverk for assistenter 2 2 3 3 3 4 Antall elever per årsverk assistent 106,8 82,9 63,6 48,1 54,3 36,2 Antall undervisningstimer totalt 36 45 45 44 45 48 Lærertetthet 1.-7. trinn 19,9 16,2 15,9 16,6 16,4 15,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 22,2 19,5 19,2 19,5 20,2 18,5 2010-11 sammenlignet med andre: Skoleåret 2010-11 Indikatorer skole Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per årsverk lærer 15,5 15,4 14,7 12,6 Antall elever per årsverk assistent 36,2 72,5 90,2 76,5 Undervisningstimer totalt per elev 48 46 49 57 Lærertetthet 1.-7. trinn 15,5 16,1 15,4 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 18,5 20,1 19,0 17,1 Vurdering og mulige tiltak: Enheten har hatt en økning i bruk av assistenter. Dette er grunnet spesialpedagogiske vedtak 4.4. Tilstandsrapport Ytre Enebakk skole 2011 Side 50 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 55

LÆRINGSRESULTATER KARTLEGGING 1.-3. TRINN Trinn 1 Lesing: Maks. poeng = 105 Kritisk grense = 77 Gjennomsnitt skolene Lesing 1. trinn 2011 Gjennomsnitt poeng 104 102 100 98 96 94 92 90 88 86 84 82 Hauglia-C Haugliatotalt YES-C YEStotalt Skoler og klasser Elever under kritisk grense PROSENTANDEL UNDER KRITISKGRENSE PROSENT 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Hauglia-C YES-C 0 Hauglia-C Haugliatotalt YES-C YEStotalt SKOLER OG KLASSER Vurdering og mulige tiltak: Side 51 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 56

Resultatet er positivt for YES. Skolen har ingen elever under kritisk grense. Regning: Maks. poeng = 50 Gjennomsnitt skolene Regning 1. trinn 2011 Gjennomsnitt poeng 48 46 44 42 40 Kirkebyden Hauglia-C 38 YES-C 36 34 Kirkebyden Hauglia-C Haugliatotalt YES-C YEStotalt Skoler og klasser Elever under kritisk grense (%) Prosentandel under kritisk grense 40 Prosent 35 30 25 20 15 10 5 0 Kirkebyden Hauglia-C Haugliatotalt YES-C Kirkebyden Hauglia-C YES-C Skoler og klasser Vurdering og mulige tiltak: Resultatet er svært positivt for YES. Enkeltelever under kritisk grense blir fulgt opp av ressurslærer og spesialpedagog. Trinn 2 Side 52 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 57

Lesing: Maks. poeng = 117 Kritisk grense = 64 Gjennomsnitt skolene LESING 2. TRINN 2011 GJENNOMSNITT POENG 110 105 100 95 90 YES-C 85 80 YES-C SKOLER OG KLASSER Elever under kritisk grense (%) PROSENTANDEL UNDER KRITISKGRENSE PROSENT 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 YES-C 0 Haugliatotalt YES-C SKOLER OG KLASSER Vurdering og mulige tiltak: Resultatet er svært positivt for YES. Ingen elever er under kritisk grense. Skolen har fra starten av 1. trinn satset på intensiv leseopplæring og tidlig innsats i forhold til elever som ikke klarer å følge klassens progresjon. Regning: Maks. poeng = 74 Kritisk grense = 43 Side 53 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 58

Gjennomsnitt skolene GJENNOMSNITT POENG 80 70 60 50 40 30 20 REGNING 2. TRINN 2011 YES-C 10 0 Haugliatotalt YES-C YEStotalt SKOLER OG KLASSER Elever under kritisk grense (%) Prosentandel under kritisk grense Prosent 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 YES-C YES-C Skoler ogklasser Vurdering og mulige tiltak: Resultatet er svært positivt for YES. Ingen elever under kritisk grense. Det har vært jobbet systematisk med begrepsinnlæring og konkreter fra starten av 1. trinn. Trinn 3 Side 54 av 88 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side 59