BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Like dokumenter
Kjernesettprosjektet

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

KJERNESETT I REHABILITERING

Velkommen til kjernesettseminar 3

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?

Kjernesettprosjektet

Brobygging i rehabilitering. Oppstartsseminar 14.september 2015 Gardermoen

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

Brobygging i rehabilitering. En multisenterstudie av rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

Kvalitetsindikatorer for rehabilitering ved muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager

Målprosesser, teori og praksis?

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Forekomst, varighet og intensitet.

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Styresak Regional plan for revmatologi

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Motivasjonens grunnstoffer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Sluttrapport prosjekt 2012/3/0399. Prosjektnavn: Kjernesett i rehabilitering

KURS OG SEMINARER Revmatologi og rehabilitering

Skjema ved oppfølging. KJERNESETT Undersøkelse av opplevd nytte av rehabilitering

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen ved leder Monika M Hillesland

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Utvikling av et kjernese/ for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Skjema ved rehabiliteringsstart. KJERNESETT Undersøkelse av opplevd nytte av rehabilitering

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Ta styring! Et samhandlingsprosjekt om diagnoseuavhengige mestringsgrupper i Frisklivssentralene

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/ Reidar Tessem, /2010

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

KURSMENY NRRK Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, april 2015

L S: S : H i H sto t ri r kk

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Housing first - Helse Vest

Målarbeid i rehabilitering

Kvalitet i rehabilitering hva er godt nok? Inger Johansen NKRR, Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Diakonhjemmet Sykehus HF - Kvalitetsindikatorer for rehabilitering av muskel og skjelettskader, sykdommer og plager.

Brukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt ,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

Rapport Rehabilitering etter hofteoperasjon 2014.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord

Sluttrapport Energityvene. Veiledet selvhjelp ved utmattelse og revmatisk inflammatorisk sykdom

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Regional plan for revmatologi Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Samarbeid med private

Implementering av internasjonale retningslinjer for behandling av kneog hofteartrose. Anne Therese Tveter

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse

NRFs Rehabiliteringsprosjekt. Norsk Revmatikerforbund Tone Granaas Generalsekretær

Pasientforløp kols - presentasjon

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Status del A Nye Asker kommune

Offentlig journal. VS: Spm. nr. 752 til skriftlig besvarelse. Kostholdstilbud på våre sykehus 2011/ /

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Transkript:

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering

Om oss Hvem vi er Tverrfaglig forskergruppe Ca 35 ulike forskningsprosjekter pågår pt. Hva vi gjør Undersøker, utvikler og formidler kunnskap om rehabilitering av revmatiske sykdommer Styrker rehabiliteringstilbudet nasjonalt for mennesker med revmatiske sykdommer Våre målgrupper Helsepersonell Pasienter Beslutningstakere

NKRR www.nkrr.no

Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager rammer flest og koster mest Utgjør en stor andel av de som mottar rehabilitering Årlige kostnader til rehabilitering i spesialist- og kommune-helsetjenesten beregnet til totalt 14.3 milliarder kroner (Lærum m. fl. 2013)

Rehabilitering for denne gruppen Mottar gjennom livsløpet rehabilitering på ulike institusjoner og nivåer i helsetjenesten

Bakgrunn Rapport 02/2012 fra Helsedirektoratet: Avklaring av ansvar... Lite samarbeid og kontinuitet på tvers av nivåer; spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste Lite systematisk dokumentasjon av og kunnskap om nytten av rehabilitering over tid Riksrevisjonen undersøkelse om rehabilitering i helsetjenesten 2012 Det er potensial for forbedrede og mer helhetlige pasientforløp ved at kommunikasjon og kunnskap mellom nivåene økes

Vi tenkte... Dokumentasjon ved bruk av samme instrumenter bedrer kommunikasjon og kontinuitet Er en forutsetning for pålitelig evaluering av rehabiliteringsforløp over tid og nivåer i helsetjenesten

Våre overordnede mål 1. Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp på tvers av helsetjenestenivåer KJERNESETTPROSJEKTET 2. Benytte kjernesettet til et samhandlingsverktøy mellom primær- og spesialisthelsetjenesten; hvordan sikre gode pasientforløp? BRO-PROSJEKTET

Kjernesettet skal... kunne brukes på tvers av pasient/diagnosegrupper innen revmatologi- / muskelskjelettsykdommer kunne brukes på tvers av institusjoner og nivåer i helsetjenesten, inkludert primærhelsetjenesten og i pasientens hjem kunne brukes av ulike helseprofesjoner og brukere kunne gjennomføres på maks 20 minutter omfatte vurdering av maks 10 ulike utfall/helsevariabler ikke være ressurskrevende i forhold til opplæring og anskaffelse av utstyr

To hovedprosesser 1. Hvilke 10 aspekter ved helse og funksjon mener vi det er viktig å måle? 2. Hvilke instrumenter skal vi velge som måler disse aspektene? Nasjonal ekspertgruppe med 45 deltagere : brukerrepresentanter ulike helseprofesjoner alle helseregioner alle nivåer i helsetjenesten

Prosess 1 Mai 2013 Juni 2013 Des - 2013 Oppstartseminar med brainstorm ASPEKTER Sortering og avstemning Fra ca 200 til 10 aspekter Daglige aktiviteter Fatigue Fysisk form Livskvalitet Mestring Motivasjon Måloppnåelse Psykisk helse Smerte Sosial deltakelse

Prosess 2 Des.-13 Jan.-feb 14 mars-mai 14 10 aspekter Daglige aktiviteter Fatigue Fysisk form Livskvalitet Mestring Motivasjon Måloppnåelse Psykisk helse Smerte Sosial deltakelse Foreslåtte instrumenter fra gruppen + litteratursøk = 172 instrumenter /spørsmål Inklusjon/ eksklusjon ihht psykometri og initiale inklusjonseksklusjonskriterier 150 instrumenter ekskludert 22 med videre

Forts. prosess 2 Mai 2014 Juni 2014 sept 2014 Sept 2014 des 2014 Delphi- Seminar 2 Ny avstemning Modified Health Assessment Questionnaire (MHAQ) Hannover Functional Ability Questionnaire (FFbH) Fatigue Severity Scale (FSS) NRS Fatigue COOP WONCA Life Satisfaction Questionnaire (LiSat-9) European Quality of Life Scale 5D (EQ5D-5L) The Patient Generated Index (PGI) Effective Musculoskeletal Consumer Scale (EC-17) Generalized Self-Efficacy Scale (GSES) Patient-Specific Functional Scale (PSFS) NRS Måloppnåelse Hopkins Symptom Checklist (HSCL-5) Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD(S)) Mental Health Continuum-Short Form (MHC-SF) Brief Pain Inventory (BPI) NRS Pain Community Integration Questionnaire (CIQ) WHO Disability Assessment Schedule (WHODAS 2.0) 6-min gangtest Sette og reise seg-test Motivasjon NRS

12 instrumenter valgt videre Mai 2014 Juni 2014 sept 2014 Sept 2014 des 2014 Delphi- Seminar 2 Modified Health Assessment Questionnaire (MHAQ) Hannover Functional Ability Questionnaire (FFbH) Fatigue Severity Scale (FSS) NRS Fatigue COOP WONCA Life Satisfaction Questionnaire (LiSat-9) European Quality of Life Scale 5D (EQ5D-5L) The Patient Generated Index (PGI) Effective Musculoskeletal Consumer Scale (EC-17) Generalized Self-Efficacy Scale (GSES) Patient-Specific Functional Scale (PSFS) NRS Måloppnåelse Hopkins Symptom Checklist (HSCL-5) Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD(S)) Mental Health Continuum-Short Form (MHC-SF) Brief Pain Inventory (BPI) NRS Pain Community Integration Questionnaire (CIQ) WHO Disability Assessment Schedule (WHODAS 2.0) 6-min gangtest Sette og reise seg-test Motivasjon NRS

PILOT Anvendbarhet Responsivitet

Tidsperiode START: 1. SEPTEMBER Forespurt: 436 Deltok: 387 (89%) STOPP: 24. DESEMBER

Hvilke steder deltok? 1. Melhus kommune 2. Skedsmo kommune 3. Aktiv Eiker (Frisklivssentral) Kommunehelsetjeneste Rehabiliteringsinstitusjoner 1. Vikersund kurbad 2. Jeløy kurbad 3. Meråker kurbad 4. Nord-Norges kurbad 5. Rehabilitering Vest Sykehus 1. Sykehuset Innlandet Kongsvinger 2. Revmatismesykehuset på Lillehammer 3. Martina Hansens hospital 4. Betanien hospital 5. Sørlandet sykehus 6. Haugesund revmatologisk avd. 35 pasienter 194 pasienter 158 pasienter

Ekspertgruppen avgjorde til slutt 1. Kafèdialog og diskusjoner 2. Avstemning

Endelig kjernesett < 20 min Instrument (tilfeldig rekkefølge) Måler aspekter 30 sek reise- og- sette seg test Fysisk form Patient Specific Functional Scale Måloppnåelse (og funksjon/aktivitet NRS Motivasjon knyttet til aktiviteter i Motivasjon PSFS Hannover Functional Scale Daglige aktiviteter NRS Fatigue/utmattelse Fatigue / utmattelse NRS Smerte Smerte EuroQual-5D Livskvalitet (gen helse) Effective Consumer Scale (EC17) Mestring Hopkins Symptom Checklist Psykisk helse Sosial deltakelse fra COOP/WONCA Sosial deltakelse

BRObygging i rehabilitering Hvordan kan kjernesettet brukes som stafettpinne? Kan pasienten være bærer av stafettpinnen?

BRObygging i rehabilitering Hva skjer etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten?

Hovedmål 1. Studere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet 2. Vurdere endringer i funksjon og livskvalitet det første året etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 3. Studere pasienters planlagte og gjennomførte egeninnsats

Multisenter-studie Institusjon Jeløy kurbad Meråker kurbad Sørlandet sykehus Vikersund kurbad Betanien hospital Sykehuset Innlandet Rehab Vest Revmatismesykehuset Haugesund Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad Mona Larsen og Merete Nielsen, Norsk Revmatikerforbund

Metode Deltagere inkluderes ved hvert av de deltagende sentrene Elektronisk portal hvor deltagere logger seg inn og fyller ut via PC, nettbrett eller smarttelefon Check Ware as er leverandør av tjenesten

Datainnsamling på institusjon Dag 1: Superbruker på institusjon registrerer pasient med personnummer og e- postadresse (BankID) og legger til en kartleggingsplan BRUKERPORTAL Dag 1: Bruker logger seg inn med bruk av BankID sammen med en av personale på institusjonen/sykehuset. PASIENTPORTAL < Dag 5/utreise: Utreiseskjemaene gjøres tilgjengelig i pasientportalen, men terapeuten/personalet velger når dette skal fylles ut. PASIENTPORTAL

Datainnsamling etter institusjonsopphold 4 mnd etter opphold: Pasienten får tilsendt en sms og en e-post

To hoveddeler Kjernesett Fylles ut ved: Innkomst Avreise Etter 4,8 og 12 mnd Spørsmål om oppfølging og planlagt egeninnsats Fylles ut ved: Avreise Etter 4,8 og 12 mnd

Samlerapport-eksempler

Planlagt egeninnsats v/avreise

Planlagt egeninnsats 4, 8 og 12 mnd

Oppfølging fra helsetjenesten

Oppfølging fra helsetjenesten

Individuell plan

Brobygging i rehabilitering Start datainnsamling november 2015 Planlagt avsluttet juni 2016 Mål: ~ 600 pasienter inkludert

Takk for oppmerksomheten! Kontakt: Mari.Klokkerud@diakonsyk.no