Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Transkript

1 Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept

2 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ verstefallstenkning rapporterer mer postoperativ smerte enn de med lav grad av preoperativ verstefallstenkning 2

3 Smerterelatert verstefallstenkning Overdrevne og negative tanker om smerteopplevelsen der man dveler ved, og fokuserer på smerten Måles vha Pain Catastrophizing Scale (Sullivan 1995) Grubling: «Jeg tenker stadig på hvor vondt det er» Overdrivelse: «Jeg lurer på om noe alvorlig kan komme til å skje» Hjelpeløshet: «Det er ingenting jeg kan gjøre for å redusere smertens intensitet» Kan ha negativ effekt på funksjonsnivå Regnes som et stabilt reaksjonsmønster Men kan påvirkes av personen selv eller av ytre faktorer (Rosenstiel & Keefe 1983, Sullivan et al 2001) 3

4 Pain Catastrophizing Scale Reaksjon på smerte Alle opplever smerter på et aller annet tidspunkt i livet. Slike smerteopplevelser kan være hodepine, tannverk, ledd- og muskelsmerter. Folk er ofte utsatt for situasjoner som kan forårsake smerter, slik som sykdom, skade, tannbehandling og kirurgi. Vi er interessert i hva slags tanker og følelser du har når du har smerter. Nedenfor står det 13 utsagn som beskriver ulike tanker og følelser som kan være forbundet med smerte. Bruk følgende skala og indiker i hvilken grad du har slike tanker og følelser når du opplever smerte. 13 spørsmål (Likert skala) Skår 0-52 Når jeg har smerter... 1 jeg er hele tiden bekymret for at smertene ikke vil gi seg 2 jeg føler at jeg ikke klarer å fortsette 3 det er forferdelig og jeg tror at det aldri vil bli bedre 4 det er fryktelig, og jeg føler at det overvelder meg 5 jeg føler at jeg ikke holder det ut lenger 6 jeg blir redd for at smertene skal bli verre 7 jeg tenker stadig på andre smertefulle opplevelser 8 jeg ønsker desperat at smertene skal forsvinne 9 det virker som jeg ikke klarer å få det ut av hodet 10 jeg tenker stadig på hvor vondt det er 11 jeg tenker stadig på hvor inderlig jeg vil at smertene skal gi seg 12 det er ingenting jeg kan gjøre for å redusere smertenes intensitet 13 jeg lurer på om noe alvorlig kan komme til å skje Ikke i det hele tatt Litt I moderat grad I stor grad Hele tiden I denne studien 20 karakteriseres som verstefallstenkere (Slepian et al 2013, Sullivan et al 2005) 4

5 Hva viser forskning? Review: Theunissen et al 2011 «Preoperative anxiety and catastrophizing A systematic review and meta analysis of the association with Chronic postsurgical Pain». Vissers et al 2011 «Psychological factors Affecting the Outcome of Total Hip and Knee Arthroplasty: A systematic Review» Ellers Sullivan kneproteseopererte over et år finner pain catastrophizing som prediktor for postop smerte Riddle kneproteseopererte over 6 mnd Finner at PC skår 16 gir en dårligere odds for et godt resultat mht smerte og funksjon Peters pasienter med alle typer kirurgi Finner ingen sammenheng mellom preop pain catastrophizing og postop smerte Wade kneproteseopererte over et år finner smerte som en prediktor for pain catastrophizing 5

6 Smertekartlegging Brief Pain Inventory (BPI) (Cleeland, C. 1991) Benytter Numeric Rating Scale (NRS) som måler smerte på en skala fra

7 Metode Prospektiv kohortstudie Alle pasienter på poliklinikk til kirurgi for primær kneprotese ved St. Olavs Hospital fra januar til juni 2013 Eksklusjonskriterier: Kognitiv svikt, manglende evne til å fylle ut skjema på norsk Datainnsamling: På poliklinikk BPI og PCS 2 dager etter kirurgi (før utreise) BPI 2 uker etter kirurgi BPI 8 uker etter kirurgi (første etterkontroll) BPI og PCS 7

8 Utvalg Flytdiagram for alle pasienter i studien Pasienter som var på poliklinikken og godkjent for primær total kneprotese fra medio januar til medio juni 2013 (n=93) Strøket av medisinske årsaker (n=4) Pasienter som gjennomgikk primær total kneprotese fra medio januar til medio juni 2013 (n=89) Ønsket ikke å delta (n=3) Problem med å fylle ut skjema (n=4) Fremmedspråklige (n=3) Pasienter som ikke ble inkludert pga. manglende ressurser (n=8) Inkludert i studien (n=71) Antall svar etter 2 dager (n=71) Antall svar etter 2 uker (n=65) Antall svar etter 8 uker (n=65) 8

9 Pasientkarakteristika baseline PCS <20 PCS 20 p-verdi (n=40) (n=30) Alder, mean (SD) 64,5 (10,7) 64,5 (9,3).994 Andel kvinner, n (%) 20 (50 %) 16 (53,3 %).813 ASA gruppe, n (%) 1 4 (10 %) 4 (13,3 %) (75 %) 18 (60 %) 3 6 (15 %) 7 (23,3 %) 4 0 (0 %) 1 (3,3 %) BMI kg/m² mean (SD) 30,3 (5,1) 30,8 (5,8).420 Bor med andre n (%) 28 (73,7 %) 21 (72,4 %).909 9

10 Smerte og verstefallstenkning baseline Rapportert smerte før kirurgi for pasientene i utvalget, fordelt ut i fra baseline skår PCS PCS <20 PCS 20 p-verdi (n=40) (n=30) BPI spm preop Mean (SD) Verste smerte 5,4 (2,1) 6,8 (1,9).007 Svakeste smerte 2,03 (1,70) 3,43 (2,45).009 Smerte gjennomsnitt 4,7 (2,0) 6,3 (2,2).002 Smerte nå 3,50 (2,34) 4,97 (2,51).014 Pain severity (samleskala) 15,65 (7,12) 21,47 (7,26)

11 Preoperativ PCS og smerteutvikling Pain severity skår måler smertens intensitet. Skala fra 0-40 der høy skår indikerer høy smerte. Hvert måletidspunkt er gjengitt i gjennomsnitt skår. PCS: Pain Catastrophizing Scale 11

12 Svaret på hypotesen? NEI Det var ingen sammenheng mellom preoperativ verstefallstenkning og postoperativ smerte 8 uker etter kneprotesekirurgi 12

13 Smerte og verstefallstenkning ved 8 ukers kontroll? Det var en positiv korrelasjon mellom verstefallstenkning og smerte målt på samme tidspunkt Korrelasjonen er spesielt høy mellom smerteintensitet (pain severity) og subskalaen «hjelpeløshet» (rho=.504, p<.001) Hjelpeløshetskomponenten i PCS kan tyde på manglende mestringsevne 13

14 14 Endring i verstefallstenkning

15 Er verstefallstenkning påvirket av flere faktorer? Verstefallstenkning er en respons på smerte (Turner & Aaron 2001) «Selv den mest robuste person kan få tendens til verstefallstenkning ved sterk smerte» Verstefallstenkning kan reduseres ved undervisning og opplæring (Sullivan 2009, Wideman 2013) «Undervisning kan gi verstefallstenkere en mulighet til en reevaluering av en truende situasjon» (Sullivan) Verstefallstenkning kan reduseres ved kognitiv terapi med telefonoppfølging (Riddle 2011) Verstefallstenkning kan reduseres ved fysioterapi (Slepian 2013) 15

16 St. Olavs får helsekøen ned Adressa.no 28 nov 2013 Antall liggedøgn etter en operasjon kunne ha vært betydelig redusert dersom alle norske sykehus var like effektiv som St. Olavs Hospital i Trondheim. Undersøkelsen viser at sykehus med kort liggetid har like god kvalitet på pasientbehandlingen som sykehus med lang liggetid Børre Fylling i Riksrevisjonen 16

17 Fast- Track kirurgi Innført for elektiv protesekirurgi ved St. Olavs fra september 2010 Kunnskapsbasert behandlingsmodell for kirurgisk virksomhet (Kehlet, H. 2011) Preoperativ poliklinikk (kirurg, sykepleier, anestesilege, fysioterapeut) Pasientskole Optimal smertebehandling 90 % reiser hjem etter 2-3 dager God oppfølging av fysioterapeut Har fast track positiv betydning for verstefallstenkning? (undervisning, oppfølging, god opptrening) (Riddle et al 2011, Khan et al 2010, Slepian et al 2013) 17

18 Konklusjon Det var ingen sammenheng mellom preoperativ verstefallstenkning og postoperativ smerte 8 uker etter kneprotesekirurgi Verstefallstenkning og smerte synes å ha sammenheng ved samtidige målinger Smerte og verstefallstenkning blir betydelig redusert 8 uker postoperativt 18

19 19

20 Tabell: Respons ved hvert Brief Pain Inventory (BPI) spørsmål preoperativt (n=71) Moderat (%) Alvorlig (%) Pain severity Verste smerte Svakeste smerte Smerte gj.snitt Smerte nå Pain interference Generell aktivitet Humør Evne til å gå Arbeid Forhold til andre Søvn Livsglede En høyere skår indikerer en sterkere smerte og en større smertepåvirkning av funksjon Moderat: Prosent pasienter som skårer mellom 4 og 6 på Numeric Rating Scale (NRS) Alvorlig: Prosent pasienter som skårer mellom 7 og 10 på NRS 20

21 Tabell: Respons ved hvert Brief Pain Inventory (BPI) spørsmål ved 8 ukers kontroll (n=65) Pain severity: Moderat (%) Alvorlig (%) Verste smerte ,8 12,3 Svakeste smerte ,7 3,1 Smerte gj.snitt ,1 9.2 Smerte nå ,9 7,7 Pain interference: Generell aktivitet ,0 13,8 Humør ,9 1,5 Evne til å gå ,7 12,3 Arbeid ,6 12,3 Forhold til andre ,2 0 Søvn ,2 10,8 Livsglede ,3 0 En høyere skår indikerer mer alvorlig smerte ved funksjon Moderat: Prosent pasienter som skårer mellom 4 og 6 på Numeric Rating Scale (NRS) Alvorlig: Prosent pasienter som skårer mellom 7 og 10 på NRS 21

22 22 Resultat, preoperativ PCS og smerte

23 23 Endring i verstefallstenkning

24 24