Uttalelse til planforslag for kommuneplanens arealdel i Meråker kommune

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenlma Meråker kommune 7530 Meråker Vår dato: 12.10.2014 Deres dato: 11.8.2014 Vår ref. 2014/1887 Deres ref. Uttalelse til planforslag for kommuneplanens arealdel i Meråker kommune Meråker kommune har sendt kommuneplanensarealdel 2014-2024 på høring. Gjeldende arealdel er fra 1997. Arbeidet med revisjonav kommuneplanens arealdel ble vedtatt oppstartet av kommunestyreti 2008. Kommunestyretvedtok planstrategiog planprogramfor kommuneplanens arealdel 29. april 2013. Fylkesmannen vil gi kommunen anerkjennelse for arbeidet med kommuneplanensarealdel, herunder at det har vært gode prosesser opp mot regionale fagmyndigheter underveis i prosessen. Det har blant annet vært et samrådsmøte mellom kommunen og Fylkesmannen, og planforslagetviser at kommunen har lyttettil innspillenefra sektormyndighetene. Når Fylkesmannen i all hovedsak kan gi sin tilslutningtil planen slik den nå foreligger, er det fordi kommunen har tatt grep og gjorttydelige prioriteringer.dette blant annet ved å ta ut forslag som har kommet inn, og som sektormyndighetenehar varslet at er problematiske. Fylkesmannen opplever at dialogen mot kommunen har vært god og konstruktivgjennom hele planprosessen. Saken er forelagt Fylkesmannensfagavdelinger, som har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Det har kommet mange innspilltil planen. De fleste innspillenedreier seg om ny bolig- eller fritidsbebyggelse.planforslagetsom helhet inneholderforslag som medfører omdisponering av dyrka mark i størrelsesorden22 daa. Av dette utgjør Teveldalsflata ca 10 daa. Videre vil ny kommunal veg fra fylkesvegen ved Meråker samfunnshusog opp til idrettsanleggog barnehage på Tømmeråsegga beslaglegge ca 7,5 daa dyrka mark og ca 3,5 daa beite. Kommunen har i forbindelse med innspillenesom har kommet utarbeidet en KU som gir en vurdering knyttettil hvert innspill,og som videre danner grunnlagfor rådmannens innstilling. Dokumentet er ryddigog framstår som en grundiganalyse av konsekvenser knyttettil de enkelte tiltak. Landbruksavdelingenmerker seg som svært positivtat kommunen gjør tydelige avveininger mellom flere interesser, og at jordvern og landbruksom næring blir vurdert som viktige interesser på lik linje med andre viktige samfunnsinteresser. Landbruksavdelingenvil minne om at det både er et nasjonaltog et regionalt mål å redusere omdisponeringenav god dyrkajord. Det er samtidig et uttalt mål å øke matproduksjonen, blant anna ut fra beredskapshensyn. Dette krever at matjorda, som er en ikke-fornybar ressurs, forvaltes med dette for øye. Herunder henvises bl.a. til Regional plan for arealbruk i Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien 38 74168000 Eirik Bøe Sletten 7734 Steinkjer Org.nr.: 74 16 80 26 fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt 974 772 108 fmntesl@fylkesmannen.no

Side 2 av 7 Nord-Trøndelag, vedtatt 25.4.2013, og til Stortingsmelding nummer 9 (2011-2012) om Landbruks- og matpolitikken. I henhold til regionale og nasjonale føringer for jordvern har det ikke vært åpnet for fritidsbebyggelse på dyrka jord i Nord-Trøndelag. Dette ut fra at fritidsbebyggelse ikke kan vurderes som en samfunnsinteresse av større vekt, og at det alltid vil kunne finnes alternative lokaliteter i et område uten at dyrka jord må bebygges. Teveldalsflata har vært tema for utbygging ved en tidligere anledning. Kommunen ble den gang rådet til å se saken i sammenheng med kommunens øvrige arealbruk, og avvente rullering av kommuneplanens arealdel. Landbruksavdelingen legger vekt på at kommunen har løftet Teveldalsflata inn i arbeidet med overordna plan. Kommunen har gjennom KU gjort gode og balanserte vurderinger av arealbruken. Landbruksavdelingen legger også stor vekt på at kommunen i sitt forslag til arealdel har sagt nei til flere innspill som ville utfordret jordvernet, bl.a. industriområdet på Gudå. Når det nå fremmes forslag om å åpne opp for 10 nye hyttetomter på Teveldalsflata, utfordrer det likevel både jordvernet og regionalpolitiske prinsipper for arealbruk. Landbruksavdelingen vil med bakgrunn i dette frarå at Teveldalsflata åpnes for foreslått hyttebebyggelse. Når det gjelder bygging av ny kommunal veg opp til Egga med idrettsanlegg og barnehage, er samfunnsinteresser som folkehelse og trafikksikkerhet vektet som tyngre enn jordvern og landbruksinteresser. Landbruksavdelingen slutter seg til kommunens vurderinger knyttet til ny veg, og vil ikke gå i mot at vegen bygges i trase som foreslått. Miljøvernavdelingen: Det har kommet mange innspill som berører viktige miljøinteresser, særlig innspill om områder til hytter/fritidshus. Kommunen har imidlertid utarbeidet en oversiktlig og ryddig KU med vurderinger knyttet til hvert innspill, og som har dannet grunnlag for kommunens forslag. Miljøvernavdelingen synes det er positivt at kommunen i forslaget gjør tydelige avveininger mellom utbyggingsinteresser og viktige miljøinteresser. Vi registrerer at Verna Vassdrag er viet spesielle hensyn slik som anbefalt i Rikspolitiske Retningslinjer for verna vassdrag, og at det her er gjort viktige avveininger som ivaretar nasjonalt viktige miljøinteresser på en god måte. Til de konkrete innspill i forslaget har miljøvernavdelingen kommentarer til tre områder: Steinfjellet - Teveldalen Som omtalt i konsekvensutredningen er det registrert en hekkeplass for hønsehauk like ved foreslåtte løypetrase. Hønsehauken er klassifisert som nær trua (NT) i rødlista. Det foreslåtte tiltaket vii kreve hogst av skog for areal til nedfart, samt plassering av heisaniegg. Dette vil kunne være svært negativt for hønsehauklokaliteten både ved forringet/ødelagt hekkebiotop, og økte forstyrrelser inn mot hekketiden og redusert areal for næringssøk. Fylkesmannen fremmer betinget innsigelse til tiltaket. Dersom tiltaket kan gjennomføres uten hogst mot denne lokaliteten, kan innsigelsen trekkes.

Side 3 av 7 TeveldalstIata - Teveldalen Området er registrert som et viktig raste- og yngleområde for flere vade-, ande-, måkefugler, herunder yngleområde for kanadagås. I konsekvensutredningen uttales at "tiltaket ikke vil få særlig negative konsekvenser da tiltaket medfører en fortetting av eksisterende bebyggelse og kulturlandskap. Naturlandskapet ved vassdraget blir ikke berørt". Miljøvernavdelingen vil imidlertid bemerke at dersom ny bebyggelse kommer for nært Tevla/Fosstjønna, vil disse miljøverdiene kunne bli vesentlig negativt berørt. Ved utarbeidelse av reguleringsplan for område må det derfor stilles krav om byggegrense mot vassdraget som ivaretar disse interessene på en faglig forsvarlig måte. Storåsen - Feren Foreslåtte hyttefelt ligger i nedslagsfeltet til Forra som er et verna vassdrag. Dette betinger en særlig varsomhet i tråd med RPR. I framlagte forslag er areal og antall hyttetomter vesentlig redusert i forhold til det opprinnelige forslaget, samtidig er det satt en byggegrense på 100 m mot Feren. Dette vil etter vår vurdering ivareta viktige miljøinteresser på en tilfredsstillende måte, og vi mener at hyttefeltet kan aksepteres. Reindriftsavdelingen: Meråker kommune inngår i to reinbeitedistrikt (rbd); Gasken-Laante sijte/ Feren rbd og Saanti sijte/ Essand rbd. Grensen mellom distriktene følger Tevla Stjørdalselva. Gasken-Laante sijte/ Feren rbd I Bioforsk sin helhetlige konsekvensutredning for Gasken-Laante sijte/feren rbd er reindriftas arealbruk i Meråker kommune grundig beskrevet. Vi beskriver derfor ikke mer i forhold til reindriftas bruk av arealer og viktigheten av områdene. Kommunen har i sin konsekvensutredning vurdert de nye tiltakene opp mot reindriften. Vurderingene for nye tiltak er i hovedsak i tråd med den helhetlige konsekvensutredningen. Det er ett tema vi mener er særlig utfordrende med plankartet for Gasken-Laante sijte. Dette gjelder antall og plassering for fritidshytter. Vi registrerer at kommunen legger ut alle flyttleier, oppsamlingsområder og anlegg som hensynssone reindrift. Dette vil bidra til å sikre sentrale funksjoner for reindriften. Fritidshytter Den helhetlige konsekvensutredningen viser at oppføring av ny fritidsbebyggelse i de fleste områder i Meråker kommune vil gi store negative konsekvenser for reindriften i Gasken- Laante sijte. Meråker kommune har 585 eksisterende ledige tomter, og ønsker i tillegg å legge ut 220 nye tomter. Dette er en betydelig kapasitet i forhold til etterspørselen. Storemyrfeltet er et eksisterende planlagt hyttefelt på 304 hytter. Kommunen ønsker å videreføre feltet, selv om det på grunn av lav etterspørsel ennå ikke er tatt i bruk. Ut fra signaler kommunen har gitt både i møter med kommunen og i planforslaget, vurderer Fylkesmannen det som mindre sannsynlig at Storemyrfeltet blir bygd ut. Fylkesmannen anmoder derfor kommunen om å vurdere statusen for Storemyrfeltet på nytt, ut fra ønsket om å skape større forutsigbarhet for reindriften. Det er en potensiell mulighet for at alle ledige tomter i planen blir utbygd, og det må vi ta hensyn til i vår uttalelse. I planforslaget som er på høring, er det ut fra dette potensielt ca 800 hytter som kan bygges ut og medføre økt aktivitet/ ferdsel inn i beiteområder for Gasken-Laante sijte. Fylkesmannen mener at en slik utvikling ikke er forenlig med det ansvaret kommunen har for å ivareta hensynet til den sørsamiske reindriften i området. Fl, Kvithattmyra utvider byggeområdet i Fagerlia. Dette går ut over grensen satt av Miljøverndepartementet i vedtak av 02. april 1991. Ved utarbeidelsen av kommunedelplan for

Side 4 av 7 Fagerlia Grova på slutten av 1980-tallet, hadde Områdestyret i Nord-Trøndelag innsigelse til planforslaget. Saken ble oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse og departementet tok innsigelsen til følge. Det ble satt en østre byggegrense ved Stygglandsbekken på grunn av konsekvensene for reindriften. Det var tilføyd i brevet at hvis behovet for hytter i fremtiden skulle komme til å overstige det arealet som var godkjent til hyttebygging, vil en utvidelse kunne tas opp i revidert kommunedelplan eller kommuneplan. Selv om vedtaket ble gjort for over 20 år siden er problemstillingene for reindriften like aktuelle i dag. Grensedragningen som ble gjort i 1991 har overfor reineierne i Gasken-Laante fungert som en trygg og forutsigbar faktor i forhold til arealbruken knyttet opp til Fagerlia. Pr i dag er det en ledig kapasitet på ca. 150 tomter i Fagerlia. Med dagens utbygningstakt vil behovet være dekt for de neste 10 årene kun i Fagerlia. Reindriftsavdelingen kan ikke se at det er behovet for nye tomter som gjør det nødvendig å strekke byggegrensa over Stygglandbekken. Den planlagte utvidelsen med Fl vil gi tomter med bedre utsikt som trolig vil være mer attraktiv. Vedtaket fra Miljøverndepartementet er kjent for Meråker kommune, og det burde ha vært med i kommunens vurdering av Fl, Kvithattmyra. Dette momentet kunne ha endret kommunens vurdering av Fl. Fylkesmannen fremmer innsigelse til den delen av område Fl, Kvithattmyra som ligger øst for Stygglandsbekken på grunnlag av konsekvenser for reindriften. Vi viser til vedtak fra Miljøverndepartementet datert 01. april 1991. Hotelltomta er allerede regulert inn med bebyggelse i reguleringsplan og vi har ingen innvendinger til at den blir omregulert. Storåsen legger opp til 100 nye hytter i et område som ikke er bebygd fra før. Det er i dag et stort antall hytter ved Feren og Funnsjøen. F3, Storåsen er hverken en fortetting eller utvidelse av eksisterende felt. Den helhetlige konsekvensutredningen viser at nye hytter her vil gi meget store negative konsekvenser for reindriften. Utbyggingen vil gi ytterligere ferdselstrykk i beiteområdet, i tillegg til at det åpner et tidligere urørt område. Kommunen har i sin konsekvensutredning vurdert planene for Sagvika og Ferslia hyttefelt som så negative for blant annet reindriften, at de er blitt avvist. Vi anser Storåsen for å gi like store negative konsekvenser for reindriften. Fylkesmannen fremmer innsigelse til F3, Storåsen på grunnlag av konsekvenser for reindriften. Funnsjøen sør og F5, Fjergen øst er fortetting av eksisterende hyttefelt. Fylkesmannen mener at det samlet sett er akseptabelt med en slik fortetting/utvidelse. Disse hyttene bør dekke opp mye av etterspørselen for hytter langs sjøene i planperioden. F6, Ivarsmyra med tre hyttetomter vurderes i konsekvensutredningen til ikke å berøre reindriften. For noen år siden hadde Områdestyret for reindrift innsigelse til reguleringsplan for Løvfall som ligger litt over 1 km østenfor. Begrunnelsen lå i at dette området er et viktig trivselsland for rein og et vedtak fra Landbruksdepartementet om at anleggsveien skal være stengt for allmenn trafikk og ikke medføre etablering av nye hytter. Reindriftsavdelingen har ikke innsigelse til F6, Ivarsmyra slik det er lagt inn i plankartet, men vil imidlertid poengtere at det fortsatt ikke er ønskelig med flere hytter nord for jernbanen ved Ivarsmyra. Vei Fagerlia-Grova, R10 Kommunen har flere ganger tidligere tatt opp muligheten for å bygge vei fra Fagerlia til Grova. Argumenter har vært at hytteeiere i Fagerlia lettere skal kunne benytte Funnsjøen og treningsanlegget i Grova. Det har blitt godkjent opparbeidelse av lysløype fra Fagerlia Grova, med vilkår blant annet om at lys kun skal være påslått i vintersesongen (ikke sen høst). En helårsvei vil kreve vesentlige terrenginngrep, og kunne fungere som et hinder for rein. Senere vil det kunne komme et press på utbygging av hytter langs veien. En slik utvikling vil gi store negative konsekvenser for reindriften.

Side 5 av 7 I tidligere brev fra Reindriftsforvaltningen (datert 24. august 2004) ble det godtatt at det bygges vei mellom Fagerlia Grova. Det ble satt vilkår om oppføring av reinskilt på begge sider og at den ikke skal være til hinder for reindriften. Vi kan ut fra dette akseptere at det bygges vei mellom Fagerlia og Grova. Vegtrasen må utformes slik at reinen lett kan krysse veibanen. Det forventes at kommunen har nær kontakt med reinbeitedistriktet når veien detaljplanlegges. Saanti sijte/ Essand rbd I konsekvensutredningen er ikke Saanti sijtes kritiske faktorer utredet. Konsekvensutredningen burde ha utredet planens virkning opp i mot Saanti sijtes kalvingsområder og flytte- og drivingsleier. Fylkesmannen vil påpeke at det mangler en helhetlig konsekvensutredning for Saanti sijte. Bjørnecioen: Forslag til fritidsbebyggelse på Bjørneggen består av to separate felt hvor kommunen vurderer å tillate til sammen fem tomter. Områdene er vist som F8 i forslag til arealplan. Bjørneggen ligger i område som av Saanti sijte blir brukt til kalvingsland om våren, og området er også viktig høstbeite for reindrifta. Ca. 350 meter øst for område F8 går det ei flytte- og drivingslei som brukes i vår- og høstflyttingen. Flytte- og drivingsleia er vist som hensynssone reindrift i arealplanen. Reindriftsavdelingen vurderer området som et særverdiområde for reindriften i Saanti sijte. Det er planlagt å bygge ny NTT-hytte rett ved F8. I denne planen er det ett aktivitetsområde rett øst for F8, mellom F8 og flytteleia. Aktivitetsområdet vil kanalisere ferdsel inn mot flytteleia, og en realisering av F8 vil sannsynligvis gi økt ferdsel. Reindriftens flyttleier er spesielt viktige for at reindriften skal kunne bruke de ulike beiteområdene optimalt og har et særskilt vern i reindriftslovens 22. Det er ikke tidligere avsatt områder til fritidsbebyggelse i Stordalen og omegn i Meråkers arealplan. Fylkesmannen ønsker ikke at det åpnes for ny fritidsbebyggelse i reindriftens særverdiområder, og særlig ikke i dette området som tidligere er lite utbygd med fritidsbebyggelse. Utbygging av små fragmenterte områder er heller ikke heldig da dette fører til en mer uoversiktlig arealforvaltning, særlig i forhold til virkningene opp i mot reindrifta. Fylkesmannen fremmer innsigelse til F8, Bjørneggen i forslag til kommuneplanens arealdel 2014-2024 for Meråker kommune. Innsigelsen begrunnes med at hyttebygging i dette området vil øke ferdselen inn mot flyttlei og kalvingsområde for rein. En utbygging må også ses i sammenheng med NTT-hytte og planlagt aktivitetsområde i tilknytning til denne. Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunalavdelingen vil berømme kommunen for en grundig ROS-analyse som er gjort som en del av konsekvensutredningen for planen. Det er god sammenheng mellom denne og bestemmelsene for planen, jfr. blant annet planbestemmelsene pkt. 1.2. Det er gjort et systematisk arbeid og grundige vurderinger. Alt i alt er Kommunalavdelingen godt fornøyd med planen i et samfunnssikkerhets og beredskapsperspektiv. Vi vil likevel peke på ett forbedringspunkt; transport av farlig gods gjennom kommunen er ikke diskutert utførlig i konsekvensanalysen. E14 og Meråkerbanen (når denne er åpen) bør vurderes i forhold til dette.

Side 6 av 7 Kommunalavdelingen til plankart og planbestemmelser: Til planbestemmelsene: 1.1: Det må presiseres at arealbruken i kommuneplanens arealdel gjelder foran tidligere vedtatt reguleringsplan dersom ikke annet framgår av bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, jf. blant annet pkt. 2.2 Pkt. 1.2: Gjeldende forskrifter kan endres i perioden kommuneplanen gjelder, og bør derfor ikke nevenes med egennavn. Dette kan eventuelt gjøres i retningslinjene. Pkt. 1.3: Dette er en sakbehandlingsregel som må endres eller tas ut. Pkt. 2.1: Det må presiseres hva som ligger i «mindre vesentlige utvidelser». Dette kan gjøres i retningslinjene. Pkt. 2.7: Se til pkt. 1.2; gjeldende lover kan endres, og kommuneplanen bør derfor kun ha et kubikkrav for når det det kreves reguleringsplan og driftsplan for uttak av maser. Pkt. 2.9: Det bør presiseres når og hvordan utredningene skal foregå. Skal det gjennomføres en konsekvensutredning, bør dette presiseres. Pkt. 3.1: Bestemmelsen må tas ut. Det kan ikke med bindende virkning i kommuneplanens arealdel bestemmes at et areal ikke kan vinterbrøytes. Pkt. 4: Bør ta ut bestemmelsen. Lover gjelder uavhengig av hva som framgår av kommuneplanens arealdel. Dersom kommunen ønsker å henvise til hvilke lover som gjelder, bør dette gjøres i retningslinjene. I så fall må navnene på lovene korrigeres. Pkt. 4.1: Det bør tas inn i første setning at dette gjelder sone 1. Kommunen kan ikke ha bestemmelser om spredt bebyggelse i et rent LNFR-område, og bestemmelsen fra avsnitt to og utover må flyttes til pkt. 4.2. I tredje avsnitt bør det presiseres at slik bebyggelse kan utvides innen rammene for spredt bebyggelse. I femte avsnitt bør «eiendom» endres til «tomt» for å presisere at det ikke er snakk om bebyggelsen. Kommunen må ta ut det som står om fradeling til uendret bruk, da dette er bestemmelser som går utenfor plan- og bygningsloven, og som kommunen ikke kan begrense i kommuneplanens arealdel. Det er ingen høydebegrensninger i bestemmelsen, noe som gjør at det kan bygges med inntil 8 meter gesimshøyde og 9 meter mønehøyde, jf. pbl. 29-4. Kommunen bør ha et bevisst standpunkt til dette. I siste kulepunkt må kommunen ta ut «kan» for å klargjøre når gjenoppføring er tillatt. Pkt. 4.3: Kommunen bør vurdere å endre bestemmelsen slik at anleggelse av nye skiløypetraseer innenfor det aktuelle området krever reguleringsplan. Pkt. 5: Bestemmelsen må endres. Det er uklart hva som ligger i begrepet «inngrep og utbygging», og det uklart hva som er å anse som «mindre ikke-fiskeførende vassdrag» og hvordan grensen settes da.

Side 7 av 7 Til plankartet: Kommunen bør ta ut «Illustrasjon reindrift» fra kartet, og heller lage et eget temakart. Symbolene er ikke rettslig bindende, og det kan oppstå tvil om symbolenes rekkevidde i senere byggesaker. Kommunen bør vurdere å ta ut «for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag», og heller kalle formålet for «LNFR». Det kan tenkes flere tiltak innenfor formålet som ikke har noen tilknytning til gårdsdrift. Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Eirik Bøe Sletten Kommunaldirektør Rådgiver Kommunalavdelingen Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Aino Holst Oksdøl 74 16 82 00 Miljøvernavdelingen: Øystein Lorentsen 74 16 80 67 Kommunalavdelingen.: Camilla Støre 74 16 80 56 Reindriftsavdelingen: Elsemari Iversen 74 13 80 55 Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 MOLDE